Forske på data fra Skatteetaten?

  • Skriv ut

Er du forsker og trenger data fra Skatteetaten? Send oss en søknad i dag.

Med forsker mener vi normalt personer som har en stilling med forskertittel, eller personer som har en vitenskapelig stilling ved forskningsinstitusjoner. Reglene for datautlevering gjelder også studenter på doktorgradsnivå eller ph.d.-gradsnivå, under rettledning av en tilsatt med forskerkompetanse ved en forskningsinstitusjon.

Masterstudenter som skal skrive oppgave om skatt, kan søke om tilgang til opplysninger fra Skatteetaten. Søknader fra masterstudenter skal normalt gå via studentens veileder.

Hovedregelen ved utlevering av data til masterstudenter, er at opplysningene kun utleveres i anonymisert form. Dette innebærer at identifisering ikke er mulig når alle hjelpemidler som med rimelighet kan tenkes anvendt tas i betraktning. Å anonymisere et datasett med mange variabler er svært ressurskrevende, og i noen tilfeller lar det seg ikke gjøre. Masterstudenter bør derfor enten søke om tilfeldige utvalg, og helst datasett med et begrenset utvalg av variabler og kategorier for at anonymisering skal være gjennomførbart.

Om Skatteetaten kan prioritere utlevering av data til masterstudenter, er avhengig av omfanget av forespørselen og intern kapasitet hos etaten. Masterstudenter må derfor påregne god tid for å få utlevert data. Søknad om data som ikke kan anonymiseres med rimelig ressursbruk blir normalt avslått.

For andre søkere vil Skattedirektoratet vurdere om søkeren har nådd et visst faglig minstenivå. Dersom du er tilknyttet andre institusjoner eller forsker utenfor institusjoner, vil Skattedirektoratet vurdere søknaden konkret før utlevering.

Hvilke opplysninger må søknaden inneholde?

Søknaden og dokumentasjon må utformes skriftlig, og inneholde opplysninger om

  • Hvem som skal ha tilgang til opplysningene
  • Hvor søkeren holder til og eventuelt hvilken forskningsinstitusjon
  • Hva opplysningene skal brukes til og den forskningsmessige hensikten med bruken av materialet
  • Søkernes forskningmessige kompetanse (CV)
  • Spesifisering av hvilke opplysninger det søkes tilgang til
  • Hvor lenge prosjektet skal vare
  • Nødvendige godkjenninger, for eksempel fra personvernombud
  • Prosjektbeskrivelse, der blant annet metode, plan for gjennomføring, formål og fremgangsmåte fremkommer.

Søknaden sendes til forskning@skatteetaten.no.

Identifiserbare versus anonyme data

Data kan bearbeides på mange forskjellige måter. Eksempler på dette er pseudonymisering, avidentifisering, aggregering og anonymisering.

Skatteetaten forenkler hvordan vi definerer data, og skiller i utgangspunktet mellom:

  • Direkte identifiserbare data.
  • Indirekte identifiserbare data.
  • Anonyme data.

Direkte identifiserbare data er opplysninger som direkte identifiserer den, de og/eller det opplysningen gjelder. Eksempler på dette er fødselsnummer og organisasjonsnummer.

Indirekte identifiserbare data er opplysninger som kan indirekte identifisere den, de og/eller det opplysningen gjelder. Et eksempel på dette er data som ikke inneholder fødselsnummer og/eller organisasjonsnummer, men indirekte identifisering er mulig.

Anonyme data innebærer at identifisering, direkte eller indirekte, ikke er mulig når alle hjelpemidler som med rimelighet kan tenkes anvendt, tas i betraktni. Datatilsynets veileder om anonymisering av personopplysninger inneholder eksempler på hva anonymisering kan innebære i praksis. Veilederen kan også være relevant for andre data enn personopplysninger.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.