Nye regler for beskatning av andeler i verdipapirfond

  • Skriv ut

Fra og med inntektsåret 2016 gjelder det nye regler for beskatning av andeler i verdipapirfond. Forskjellen mellom aksjefond og obligasjonsfond (rentefond) oppheves slik at alle fond regnes som verdipapirfond.

Skattleggingen skal tilpasses sammensetningen av aksjer og andre verdipapirer i fondet. Utgangspunktet er at inntekter som en andelseier har fra et rentefond (renter/salg) skattlegges med en sats på 25 %. Inntekter fra rene aksjefond (aksjefondsutbytte/salg) gis det fradrag for skjerming før inntekten har en effektiv skattesats på 28,75 %. Når man har inntekter fra kombinasjonsfond (fond som inneholder både aksjer og andre verdipapirer) skal inntekten ved beskatningen splittes i en renteinntektsdel og en aksjeinntektsdel.

Utdelingsbeskatning:

Om utdelinger skal skattlegges som renteinntekt eller aksjeutbytte avhenger av fondets aksjeandel ved inntektsårets begynnelse.

  • Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mer enn 80 % skal alle utdelinger fra fondet skattlegges som aksjeutbytte med 28,75 %.
  • Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mindre enn 20 % skal alle utdelinger fra fondet skattlegges som renteinntekt med 25 %.
  • Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mellom 20 % og 80 % splittes utdelingen i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som renteinntekt.

Eksempel:

Du har 200 andeler i et kombinasjonsfond som ved inntektsårets begynnelse har investert 70 % i aksjer og 30 % i andre verdipapirer. Fondet utdeler renteavkastning til andelseierne med kroner 10 per andel.

Du mottar kroner 2 000 fra fondet.

Kroner 1400 skattlegges som aksjeutbytte.
Kroner 600 skattlegges som renter.

Aksjeutbytte kan reduseres med opparbeidet skjermingsfradrag.

Skattlegging ved salg og annen realisasjon:

De nye reglene innebærer at fritaksmetoden og aksjonærmodellen kun får anvendelse for den delen av realisasjonsgevinsten som anses å ha tilknytning til aksjeandelen i fondet. For å finne aksjeandelen skal man legge til grunn gjennomsnittet av aksjeandelen i kjøpsåret (ervervsåret) og salgsåret.

Eksempel 1:

Du kjøper 100 andeler for kroner 200 000 i år 1.
Fondet har ved inngangen til år 1 investert 40 % i aksjer og 60 % i rentepapirer.
I år 2 selger du alle andelene for kroner 220 000.
Ved inngangen til år 2 har fondet investert 50 % i aksjer og 50 % i rentepapirer.

Du har en gevinst på kroner 20 000.
Gjennomsnittlig aksjeandel er 45 % (40 + 50)/2.

Kroner 9 000 beskattes som aksjegevinst (effektiv skattesats er 28,75 %).
Kroner 11 000 beskattes som gevinst (skattesats er 25 %).

Aksjegevinsten kan reduseres med eventuell ubenyttet skjermingsfradrag fra år 1.

Eksempel 2 (særlig om gevinstberegning når aksjeandelen i fondet er over 80 % ):

Du kjøper 100 andeler for kroner 200 000 i 2016.
Fondet har 1.1. 2016 investert 85 % i aksjer og 15 % i rentepapirer.
I 2017 selger du alle andelene for kroner 220 000.
1.1.2017 har fondet investert 95 % i aksjer og 5 % i rentepapirer.

Du har en gevinst på kroner 20 000.
Gjennomsnittlig aksjeandel er 100 % (100 + 100)/2.

Kroner 20 000 beskattes som aksjegevinst (effektiv skattesats er 28,75 %).

Aksjegevinsten kan reduseres med eventuell ubenyttet skjermingsfradrag fra 2016.

Eksempel 3 (særlig om gevinstberegning for erverv gjort i perioden 7. oktober 2015 – 31.12.2015):

Du kjøpte 100 andeler for kroner 200 000 i november 2015. 
Fondet har 1.1. 2016 investert 85 % i aksjer og 15 % i rentepapirer.
I 2016 selger du alle andelene for kr 220 000.

Du har en gevinst på kr 20 000. 
Gjennomsnittlig aksjeandel er 92,5 % (85 % + 100)/2.

Kroner 18 500 beskattes som aksjegevinst (effektiv skattesats er 28,75 %).

Kroner 1 500 beskattes som gevinst (skattesats er 25 %).

Aksjegevinsten kan reduseres med eventuell ubenyttet skjermingsfradrag fra 2015.

Eksempel 4 (særlig om beregning av gevinst/tap der andelseier er et aksjeselskap):

Et aksjeselskap kjøpte 100 andeler for kr 200 000 i 2013. Fondet hadde 1.1.2013 investert 5 % i aksjer og 95 % rentepapirer. I 2016 selger aksjeselskapet alle andelene for kr 220 000. Fondet har 1.1. 2016 investert 18 % i aksjer og 82 % i rentepapirer.

Selskapet har en gevinst på kr 20 000.

Gjennomsnittlig aksjeandel er 50 % (100 % + 0)/2.

Kroner 10 000 er unntatt fra beskatning grunnet fritaksmetoden.
Kroner 10 000 beskattes som gevinst (skattesats er 25 %).

Eksempel 5 (salg etter at to fond har fusjonert):

A Kjøper 100 andeler i fond XX i 2007 for kroner 100 000. Aksjeandelen i fondet 1.1.2007 er 5 %. Andelseier har da et skjermingsgrunnlag på kroner 100 000. 

I juni 2017 fusjoneres fond XX inn i fond YY. A blir etter fusjonen eier av 120 andeler i fondet YY.

A selger 60 av  sine andeler i YY i  november 2017 for kroner 55 000.

A selger resterende 60 andeler  i YY i 2018 for kroner 35 000.

1.1. 2017 har fondet en aksjeandel på 81 %.

1.1.2018 har fondet en aksjeandel på 40 %. 

Beregning av gevinst/tap for salg i 2017:

A har en gevinst på kroner 5 000.

Gjennomsnittlig aksjeandel er 100 % (100 + 100)/2.

Kroner 5 000 beskattes som aksjegevinst (effektiv skattesats er 28,75 %). 

Aksjegevinsten kan reduseres med eventuell ubenyttet skjermingsfradrag fra 2016. Skjermingsgrunnlaget vil hele tiden være (inngangsverdi på kr 50 000 + ubenyttet skjerming fra tidligere år). 

Beregning av gevinst/tap for salg i 2018:

A har et totalt tap på salg av dette ervervet på kr 15 000. 

Gjennomsnittlig aksjeandel er 70 % (100 + 40)/2. 

Kroner 10 500 fradragsføres som aksjetap (effektiv fradragssats er 28,75 %). 

Kroner 4 500 fradragsføres som kapitaltap (effektiv fradragssats er 25 %). 

Ved tap faller eventuell ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år bort.

 

Skjermingsfradrag:

Skjermingsfradraget reduserer skatten på aksjeinntekter fra verdipapirfond. Skjermingsfradrag er lik skjermingsgrunnlag ganget med en årlig fastsatt skjermingsrente. Skjermingsrenten finner du her.

Skjermingsgrunnlag:

Skjermingsgrunnlaget består av inngangsverdi + ubenyttet skjermingsfradrag for tidligere år.

Hva blir skjermingsgrunnlaget for andeler i verdipapirfond anskaffet før 7. oktober 2015:

Du kjøpte 100 andeler i et rent obligasjonsfond for kroner 100 000. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 0.

Du kjøpte 100 andeler i et rent aksjefond for kroner 100 000. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 100 000.

Du kjøpte 100 andeler i et kombinasjonsfond for kroner 100 000. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 100 000. (Med kombinasjonsfond menes her et verdipapirfond som har investert i minst en aksje).

 

Hva blir skjermingsgrunnlaget for andeler anskaffet i perioden 7. oktober 2015 – 31. desember 2015:

Skjermingsgrunnlaget utgjør faktisk aksjeandel i verdipapirfondet 1. januar 2016.

Eksempel:

Du kjøper 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2015. Fondet har 1.1 2016 investert 90 % i aksjer og 10 % i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 90 000.

 

Hva blir skjermingsgrunnlaget for andeler anskaffet fra og med 2016:

Dette beregnes ut fra aksjeandelen ved inntektsårets begynnelse.

Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mer enn 80 % blir skjermingsgrunnlaget lik inngangsverdien.

Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mindre enn 20 % blir skjermingsgrunnlaget lik kroner 0.

Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mellom 20 % og 80 % blir skjermingsgrunnlaget lik aksjeandelen.

Eksempel 1:

Du kjøper 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2016. Fondet har 1.1 2016 investert 90 % i aksjer og 10 % i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 100 000.

Eksempel 2:

Du kjøper 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2016. Fondet har 1.1 2016 investert 10 % i aksjer og 90 % i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 0.

Eksempel 3:

Du kjøper 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2016. Fondet har 1.1 2016 investert 50 % i aksjer og 50 % i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 50 000.

For mer informasjon om beskatning av aksjeinntekter, se artikkel om aksjonærmodellen.

Skattemeldingen

Dersom du eier andeler i norske verdipapirfond, så vil de skattepliktige beløpene normalt bli forhåndsutfylt i skattemeldingen.

Eier du andeler i utenlandske verdipapirfond som ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen, må du selv beregne og føre opp skattepliktig beløp i skattemeldingen.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.