Kommunal eiendomsskatt

  • Skriv ut

Kommuner kan vedta å innføre eiendomsskatt. Kommunene kan velge å bruke boligverdi (formuesgrunnlag) fastsatt av Skatteetaten som grunnbeløp for utregning av eiendomsskatten. I 2016 brukes verdier fra 2014. Det vil si boligverdien per 31.desember 2014.

Beregn boligverdien for 2014.

Skatteetaten fastsetter boligverdi som et anslag på boligens markedsverdi, beregnet ut fra boligens areal, byggeår, boligtype, beliggenhet og opplysninger om omsatte boliger i kommunen. Det blir fastsatt boligverdi for egen bolig, utleiebolig og bolig som benyttes som fritidsbolig. Andre eiendommer takserer kommunen selv. Dette gjelder også boliger der Skatteetaten mangler opplysninger.
Spørsmål om eiendomsskatt rettes til kommunen.

Les spørsmål og svar om kommunal eiendomsskatt

Klage

Klager på eiendomsskatt sendes skriftlig til kommunen. Dette kan gjelde bruk av differensierte skattesatser, tilordning av bunnfradrag og fritak for nybygde boliger. Boligeiere må også rette eventuelle spørsmål eller søknader om nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt til kommunen. Dersom boligverdien er feil kan Skatteetaten kontaktes.

Boligverdien er feil

Dersom du mener boligverdien er feil, må du først kontrollere opplysningene Skatteetaten har om din bolig:

  • P-ROM (areal)
  • Byggeår
  • Boligtype

Disse opplysningene finner du under "Grunnlag for likningsverdi" på side 2 i selvangivelsen for 2014. Likningsverdien utgjør 25 prosent av boligverdien for primærbolig, og 60 prosent av boligverdien for sekundærbolig (for 2015 er det 70 prosent).

Dersom P-ROM (areal), byggeår eller boligtype er feil, må du sende en klage til Skatteetaten.

Boligopplysningene er riktige, men boligverdien er feil

Boligverdien er Skatteetatens anslag på markedsverdi og fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris som beregnes av Statistisk sentralbyrå (SSB). Kvadratmeterprisen skal gi uttrykk for en estimert markedsverdi pr. kvadratmeter og bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger, samt boligtype, P-ROM (areal), geografisk beliggenhet og alder. Det tas også hensyn til om boligen ligger i et område som er tett eller spredt bebygget.

Det betyr at den anslåtte kvadratmeterprisen blir et gjennomsnitt i ditt område. Dersom boligen din for eksempel ligger ved sjøen og er nylig oppusset kan boligverdien være for lav, mens hvis boligen for eksempel ligger mindre sentralt i området kan boligverdien være for høy.

Når kan jeg klage på boligverdien?

Skatteloven sier det er ligningsverdien man kan klage på for å endre boligverdien, og bare hvis ligningsverdien for boligen du eier og bor i (primærboligen) er mer enn 30 prosent av markedsverdien.

For primærboligen skal ligningsverdien utgjøre

  • maks 30 prosent av markedsverdien.

For sekundærboliger, som er boliger du eier men ikke er registrert bosatt i, skal ligningsverdien utgjøre:

  • maks 84 prosent (2015-sats) av markedsverdien

og du kan klage dersom den er høyere enn dette.

Eksempel:

Skatteetatens boligverdi for boligen du eier og bor i er 2 millioner kroner, men du kan dokumentere at markedsverdien er 1,4 millioner kroner.

  • Skatteetatens fastsatte ligningsverdi finner du på selvangivelsen for 2014. I dette eksempelet er den 500 000 kr
  • Ligningsverdi i prosent av dokumentert markedsverdi: 500 000 / 1400000 * 100 = 35,7 prosent.

Dermed kan du klage siden ligningsverdien for din primærbolig overstiger 30 prosent av markedsverdien.

Hvordan kan jeg klage?

Du kan kreve å få satt ned likningsverdien ved å klage på likningen. Du må kunne dokumentere markedsverdi, enten ved takst, verdivurdering fra megler, eller observerbar omsetningsverdi.

Ved endring av markedsverdi, kan aktuell dokumentasjon være:

  • takst
  • prisvurdering av megler

Alternativ dokumentasjon kan være kjøpekontrakt eller lignende der salgssummen framgår. Markedsverdien kan også dokumenteres ved å fremlegge salgssummen for en tilnærmet lik bolig i samme område. Dokumentasjonen vil da typisk bestå av prospekter mv. som viser at det dreier seg om tilnærmet like boliger, og pristall hentet fra Finn.no eller lignende.

Dokumentasjonen eller grunnlaget må skrive seg fra tiden etter 1. juli i inntektsåret, for at det skal kunne ha virkning ved neste likning.

Dokumentasjonen sendes inn sammen med klagen. Hvis man endrer markedsverdien i selvangivelsen skal dokumentasjon ikke sendes inn sammen med selvangivelsen, men kun på forespørsel fra Skatteetaten.

Utvidet klagefrist første år

Klagefristen for likningsverdi i selvangivelsen for 2014 er utvidet i 2016. Fristen er seks uker etter du mottar eiendomsskatteseddel om eiendomsskatt fra kommunen. Denne fristen for å klage på ligningsverdien gjelder kun det første året eiendomsskatten skrives ut basert på Skatteetatens boligverdier.

Hvis jeg får likningsverdien redusert, må jeg da klage på nytt hvert år?

Selv om likningsverdien er satt ned fordi den overstiger maksimalgrensen, skal i utgangspunktet likningsverdien beregnes etter boligsjablonen også for de påfølgende inntektsår.

For å unngå at du må kreve nedsettelse av likningsverdien på nytt hvert år, gis det ved likningen i de fem påfølgende inntektsår et forholdsmessig fradrag i boligverdien. Boligverdien reduseres da med like mange prosentpoeng som du kunne dokumentere at likningsverdien oversteg maksimalgrensen med det første året.

Et eksempel:

Boligverdi fra skatteetaten: 2 000 000 kr
Likningsverdi:500 000 kr
Du dokumenterer ny markedsverdi:1 400 000 kr
Nedsatt likningsverdi første år: 420 000 kr
Reduksjon likningsverdi  år 1 (500 000-420 000): 80 000 kr
Reduksjon i prosent (80 000*100/500 000):16%

I de påfølgende 5 årene vil likningsverdien i dette eksemplet automatisk bli redusert med 16%. Det betyr at dersom likningsverdien i år 2 normalt ville vært kr 530 000 uten nedsettelse, vil likningsverdi år 2 bli nedsatt med (530 000*16%) = kr 84 800 til kr 445 200,-.
Dette skjer automatisk. Du skal ikke oppgi den samme markedsverdien i selvangivelsen de påfølgende 5 årene.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.