Slik klager du på formuesverdien for bolig

  • Skriv ut

Boligens formuesverdi er lik boligens areal ganger kvadratmeterpris basert på statistikk over omsatte boliger. I skatteloven er det imidlertid fastsatt grenser for hvor høy boligens formuesverdi (formuesverdi) bør være i forhold til dokumentert markedsverdi.

Dersom formuesverdien overstiger nærmere angitte prosentsatser, kan boligeieren kreve formuesverdien nedsatt. Skatteetaten retter ikke denne verdien av eget tiltak.

Grensene for hvor høy formuesverdien kan være i forhold til reell markedsverdi, er forskjellig for henholdsvis primær- og sekundærbolig. Med primærbolig menes den boligen hvor du var fast bosatt ved utgangen av inntektsåret. Det vil som regel være der hvor du har folkeregistrert adresse per 31/12. Er du eier av andre boliger, regnes disse som sekundærboliger, typisk utleieboliger og pendlerboliger mv.

I eiendomsskattesaker hvor kommunen bruker Skatteetatens boligverdier, må det tas hensyn til de maksgrensene som gjaldt det inntektsåret som boligverdien knytter seg til.

Eksempel: for eiendomsskatt utskrevet i 2017, er boligverdien hentet fra fastsettingen (likningen) av inntektsåret 2015. Det er maksgrensene gjeldende for inntektsåret 2015 som skal legges til grunn ved eventuell klage på boligverdi brukt i eiendomsskattevedtak i 2017.

Hva må til for å få satt ned formuesverdien?

Dersom du kan dokumentere at formuesverdien for din primærbolig overstiger 30 prosent av boligens markedsverdi, har du krav på å få formuesverdien satt ned.

For sekundærboliger har du, for inntektsåret 2016, krav på å få satt ned formuesverdien dersom du kan dokumentere at den overstiger 96 prosent av boligens markedsverdi. (For boligverdi knyttet til inntektsåret 2015 ligger tilsvarende maksgrense på 84 prosent av boligens markedsverdi. Denne satsen er relevant for sekundærboliger som får utskrevet eiendomsskatt i 2017).

Grunnlaget for nedsettelsen (takst o.l.) må skrive seg fra tiden etter 1. juli i det inntektsåret boligverdien knytter seg til.

Eksempel: For endring av formuesverdi ved innlevering av skattemeldingen for inntektsåret 2016, må det kunne dokumenteres en markedsverdi på boligen fra tiden etter 1. juli 2016. Dersom kravet om nedsettelse av boligverdi knytter seg til et eiendomsskattevedtak fra inntektsåret 2017, må skattyter som utgangspunkt kunne fremlegge dokumentasjon på boligens markedsverdi fra tiden etter 1. juli 2015).


Med dokumentasjon menes blant annet:

  • takst som er gitt av kvalifisert takstmann (du får ikke fradrag for honorar til takstmann)
  • verdivurdering fra eiendomsmegler som har kjennskap til distriktet
  • observerbar markedsverdi (det den aktuelle boligen eller tilnærmet lik bolig i samme område er solgt for)

Ytterligere dokumentasjonen skal du bare sende inn hvis vi ber om det.

Når kan du kreve formuesverdien satt ned?

1. Ved endring av skattekort
Om du mener at den estimerte formuesverdien er feil og at dette har betydning for skattetrekket for inntektsåret 2017, kan du endre og bestille nytt skattekort. Oppgi den formuesverdien du mener er riktig. Formuesverdien for primærboliger skal ikke utgjøre mer enn 30 prosent av boligens markedsverdi. Formuesverdien for sekundærboliger skal for inntektsåret 2017 ikke overstige boligens markedsverdi. Du må kunne dokumentere markedsverdien ved forespørsel fra Skatteetaten.

2. Ved endring av skattemeldingen
Du kan kreve nedsettelse av formuesverdien ved levering av skattemeldingen. Ved nedsettelsen må du oppgi boligens markedsverdi. For primærbolig skal påstand om ny formuesverdi utgjøre 30 prosent av dokumentert markedsverdi. For sekundærbolig skal formuesverdien utgjøre 96 prosent (2016) av markedsverdien (tilsvarende grenser for inntektsåret 2015 og 2017 utgjør henholdsvis 84 og 100 prosent av boligens markedsverdi).

3. Ved klage på fastsettingen av formues- og inntektsskatt
Du kan også kreve formuesverdien satt ned ved å klage på skatteoppgjøret. Dette må du gjøre innen 6 uker etter at skatteoppgjøret ble sendt ut.

4. Ved klage over boligverdi brukt i kommunal eiendomsskatt
Du kan også kreve formuesverdien satt ned ved å klage over eiendomsskattegrunnlaget når kommunen bruker boligverdi som grunnlag for utskrivingen av eiendomsskatt. Dersom klagen over eiendomsskattekravet kun gjelder boligverdien, skal klagen rettes til skatteetaten.

Ved bruk av Skatteetatens boligverdier i eiendomsskattesaker, er det boligverdien fastsatt ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt året før eiendomsskatteåret som er lagt til grunn.

Eksempel: Eiendomsskatt utskrevet i 2017 er basert på boligverdi lagt til grunn i 2016 ved likningen av inntektsåret 2015.

En klage på boligverdi i et eiendomsskattevedtak, vil bli behandlet på samme måte som en klage på formuesverdien gjennom ordinær klage på skatteoppgjøret.

For å fortelle deg hvordan du skal klage på eiendomsskatt, må vi først vite hvordan kommunen har beregnet eiendomsskatten på boligen din. 

For å vite hvordan du går frem for å klage på eiendomsskatten, kan du se vår klageveiviser.

Hvis jeg får formuesverdien redusert, må jeg da klage på nytt hvert år?

For å unngå at du må kreve nedsettelse av formuesverdien på nytt hvert år, gis det ved fastsettelsen i de fem påfølgende inntektsår et forholdsmessig fradrag i kvadratmetersatsen. Kvadratmetersatsen reduseres da med like mange prosentpoeng som du kunne dokumentere at formuesverdien oversteg maksimalgrensen med.

Et eksempel: Kan du dokumentere at formuesverdien utgjør 40 prosent av primærboligens markedsverdi, og formuesverdien derfor blir satt ned til 30 prosent av markedsverdien, skal kvadratmetersatsen for boligen automatisk reduseres med 25 prosent de neste 5 årene.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.