Rettledning til utenlandske arbeidstakere

  • Skriv ut

For deg som er utenlandsk arbeidstaker i Norge og som skal levere skattemelding (selvangivelse)

Levering av skattemeldingen (selvangivelsen)

Skattemeldingen leverer du enten elektronisk på skatteetaten.no eller på papir. Fristen for å levere skattemeldingen er 30. april 2017 for lønnstakere og pensjonister.

Oversikt over poster om utenlandsk arbeidstaker. Oversikt over alle postene i skattemeldingen finner du på skatteetaten.no/finnpost. 

 Se også skatteetaten.no/skattemeldingen.

For deg som har fått en forhåndsutfylt skattemelding for 2016

Om forhåndsutfylt skattemelding

Skattemeldingen Se, endre eller levere skattemeldingen er forhåndsutfylt med opplysninger som Skatteetaten har fått fra arbeidsgivere, banker, forsikringsselskap mv.

Sjekk at alt er riktig, og at alle dine inntekter og fradrag er kommet med.

Når du har skattepliktig inntekt og formue som ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen, må du selv føre disse inn slik at de blir tatt med. Du må også kontrollere at de forhåndsutfylte opplysningene er fullstendige og korrekte.

Hvis du skal rette forhåndsutfylte beløp, skal inntekts- og fradragsbeløp føres i den første rettekolonnen, formues- og gjeldsbeløp i den andre.

Er det ikke en egen post i den forhåndsutfylte skattemeldingen for beløpet du skal føre inn, oppgir du beløpet i feltet «Beløp som ikke er forhåndsutfylt, føres her». Oppgi nummeret på posten. Finner du ikke postnummeret kan du skrive hva beløpet gjelder. Nye eller endrede fradrags- og gjeldsbeløp fører du opp med minustegn, inntekts- og formuesbeløp føres uten fortegn. Beløpene oppgis i hele kroner.

 

For deg som ikke har fått en forhåndsutfylt skattemelding for 2016

Personer som ikke får tilsendt en forhåndsutfylt skattemelding, skal fylle ut og levere «Skattemelding (selvangivelse) for personer som ikke har mottatt forhåndsutfylt skattemelding for 2016» (RF-1281).

Lønnstakere og pensjonister må levere denne skattemeldingen som vedlegg via skjema for e-kontakt  eller på papir. Fristen er 30. april 2017.

Utsatt leveringsfrist

Du kan søke Skatteetaten om utsatt leveringsfrist dersom du har særlige grunner, for eksempel sykdom eller reisefravær, som gjør det svært vanskelig for deg å levere skattemeldingen innen fristen. Du kan søke om utsatt frist elektronisk. Du kan også sende en skriftlig søknad med begrunnelse og opplysninger om fødselsnummer/d.-nummer, navn og din adresse.

Skatteplikten til Norge bestemmer hvilke skattefradrag du har krav på og hvor mye skatt du skal betale

Når blir du skattepliktig i Norge? 

Omfanget av skatteplikten er avhengig av hvor lenge du oppholder deg i Norge i en 12-månedersperiode eller en 36-månedersperiode. Dette bestemmer hvilke fradrag du har krav på og hvor mye skatt du skal betale. I omtale av skatteplikten vil du møte to begreper – «begrenset skatteplikt» og «skattepliktig som bosatt». 

Begrenset skatteplikt

Du er begrenset skattepliktig i Norge hvis du er i Norge i en eller flere perioder som ikke overstiger 183 dager i løpet av 12 måneder, eller 270 dager i løpet av 36 måneder. Alle hele eller deler av kalenderdøgn med opphold i Norge tas med i beregningen av antall dager.

Det betyr at du bare er skattepliktig for visse inntekter og formue med tilknytning til Norge. Dette gjelder blant annet lønn for arbeid som er utført i Norge, inntekt av virksomhet som drives i Norge og formue i og inntekt av fast eiendom i Norge.

Du er også begrenset skattepliktig i Norge om du arbeider eller driver næringsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Skatteplikten kan være begrenset som følge av bestemmelser i de skatteavtalene Norge har inngått med andre land. Er du bosatt i et annet EU/EØS-land og begrenset skattepliktig til Norge, kan du ha en utvidet fradragsrett når minst 90 prosent av din inntekt av arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet beskattes i Norge, se «Utvidet fradragsrett for personer fra EU/EØS med begrenset skatteplikt».

Skattepliktig som bosatt

Du blir skattepliktig som bosatt i Norge hvis du oppholder deg i Norge i mer enn 183 dager i løpet av 12 måneder, eller mer enn 270 dager i løpet av 36 måneder. Du blir skattepliktig som bosatt fra det inntektsåret oppholdet overstiger 183 eller 270 dager over en periode på henholdsvis 12 eller 36 måneder.

Når du er skattepliktig som bosatt i Norge, er du skattepliktig i Norge for all inntekt og formue uansett om den er opptjent eller befinner seg i Norge eller utlandet. All inntekt og formue må oppgis i skattemeldingen.

Skatteplikten kan være begrenset som følge av bestemmelser i de skatteavtalene Norge har inngått med andre land.

Hvordan fyller jeg ut postene i skattemeldingen RF-1030 eller RF-1281

Nedenfor finner du en veiledning til utfyllingen av de mest aktuelle postene i skattemeldingen. Du finner mer informasjon på skatteetaten.no/finnpost. Alle beløp skal oppgis i norske kroner (NOK).

Post 1.5.5. Tilleggsopplysninger om personer som kommer fra utlandet

I post 1.5.5 fyller du ut tilleggsopplysninger for personopplysninger. posten gjelder alle utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende.

Opplysninger om inntekt, formue og fradrag i skattemeldingen

Utfylling av postene om lønn mv. skal bygge på de opplysningene arbeidsgiveren din har innrapportert til Skatteetaten i a-meldingen. Hva som er rapportert inn på deg kan du selv sjekke i innsynstjenesten Mine inntekter og arbeidsforhold - innsyn i hva som er rapportert inn. Du skal ha mottatt en sammenstilling fra din arbeidsgiver over innrapporterte inntekter, fradrag og trekk innen 01.02.2017. Har du ikke mottatt en slik oppgave, må du likevel oppgi disse inntektene. Du må også ta kontakt med din arbeidsgiver og be om en slik sammenstilling. 

Post 2.1.1 Lønn, godtgjørelser, naturalytelser mv.

Her skal du føre lønn, honorar, sluttvederlag, feriepenger og andre ytelser fra arbeidsgiver, for eksempel fordel ved fri bruk av bil, hel eller delvis fri bolig, fritt arbeidstøy mv. Her fører du også lønn mv. som du har mottatt etter at du forlot Norge.

Naturalytelser som skattepliktig del av ulykkesforsikring og yrkesskadeforsikring, og skattepliktig fordel av fri bolig i arbeidsforhold føres også her.

Fordel ved fri kost, kr 87 per dag, er skattepliktig.

For sokkelarbeidere er fri kost skattefri for arbeidstakere med skattepliktig lønnsinntekt under kr 600 000.

Smusstillegg føres her etter fradrag av 1/3 av beløpet, maksimalt kr 2 415.

Andre skattepliktige ytelser som ikke skal føres i andre poster, skal du også føre her.

Fordel ved fri bil skal fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny inntil kr 293 200 og 20 prosent av overskytende listepris. Fordelen beregnes med utgangspunkt i 75 prosent av bilens listepris i følgende tilfeller:

• for biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret
• for skattytere som godtgjør at yrkes kjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret
For el-biler gjelder særlige regler.

Ved fri bil i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig etter hvor lenge du har hatt fri bil.

Post 2.1.2 Inntekt som gir rett til særskilt fradrag for sjøfolk

Inntekt som gir rett til særskilt fradrag for sjøfolk, vil vanligvis være forhåndsutfylt i skattemeldingen. Hvis ikke skal du føre inntekten her. Særskilt fradrag for sjøfolk føres i post 3.2.13.

Post 2.1.4 Overskudd på utgiftsgodtgjørelse

Utgiftsgodtgjørelse er en ytelse som skal dekke dine kostnader i forbindelse med arbeid, oppdrag eller verv, for eksempel kost-, reise- og bilkostnader. Godtgjørelse som dekker dine private kostnader er vanligvis fullt ut skattepliktig, for eksempel godtgjørelse for kostnader til reiser mellom hjem og fast arbeidssted.

Hvis du lønnes på nettolønnsavtale skal skattepliktig overskudd beregnes etter følgende satser:

  • Hotell: kr 639 pr. døgn. Kr 568 hvis du har frokost inkludert i losji.
  • Pensjonat: kr 307 pr. døgn. Satsen gjelder både for gifte og enslige.
  • Hus/leilighet: kr 200 pr. døgn for enslige pendlere, gifte med familien i utlandet og samboende med egne/felles barn i utlandet.
  • Brakke/hybel/campingvogn: kr 200 pr. døgn for både gifte og enslige.
  • Bor du i brakke uten kokemuligheter er fradragssatsen kr 307. Kokemulighet skal forstås slik at hvis minst ett av måltidene pr. dag, for eksempel frokost eller aftens kan lages på brakken, gis det kun fradrag etter laveste sats.

Nærmere om behandlingen av utgiftsgodtgjørelser, blant annet mer om brutto- og nettometoden, se «Arbeidsgivers dekning av utgifter til kost, losji og besøksreiser ved pendling fra utlandet».

Post 2.8.5 Inntekt av fast eiendom

Inntekt av fast eiendom i Norge er alltid skattepliktig i Norge og skal oppgis i skattemeldingen.

Fast eiendom i utlandet er i utgangspunktet skattepliktig når du er skattepliktig som bosatt i Norge. Ligger den faste eiendommen i et land som Norge har en skatteavtale med og som anvender fordelingsmetoden for å unngå dobbeltbeskatning, skal inntekten av den faste eiendommen ikke beskattes i Norge. Eiendommens formuesverdi må likevel oppgis. For beregning av formuesverdi for fast eiendom i utlandet se post 4.6.1.

Når inntekt av fast eiendom i utlandet er skattepliktig i Norge, skal inntekten fastsettes etter norske regler. Egen bruk av bolig/fritidsbolig i utlandet er skattefri på samme måte som når boligen/fritidsboligen ligger i Norge. For mer informasjon, se post 2.8.5 Inntekt av fast eiendom i utlandet.

Aksjer og andeler i fond

Postene 3.1.5,  3.1.6,  3.1.7,  3.1.8,  3.1.9 og 3.1.10 

Er du ikke skattepliktig som bosatt i Norge, skal utbytte på/gevinst ved salg av norske og utenlandske aksjer og andeler i fond ikke føres i skattemeldingen. Står det et forhåndsutfylt beløp i en av disse postene, skal du stryke beløpet.

Er du skattepliktig som bosatt i Norge, er utbytte på/gevinst ved salg av norske og utenlandske aksjer og andeler i fond skattepliktig i Norge.

Utbytte og avkastning av andeler i fond som ikke er forhåndsutfylt i post 3.1.5 og post 3.1.6, skal du føre i post 3.1.7.

Gevinst ved salg og annen realisasjon av norske og utenlandske aksjer og andeler i fond fører du i post 3.1.8, post 3.1.9 eller post 3.1.10.

For mer informasjon, se skatteetaten.no/aksjer.

Kreditfradrag

Er du skattepliktig i Norge for utbytte fra et utenlandsk selskap, kan du kreve fradrag (kreditfradrag) i den norske skatten for kildeskatt som er trukket ved utbetalingen (begrenset til den satsen som følger av skatteavtalen). Du må dokumentere betalt skatt og fylle ut skjemaet «Fradrag for skatt betalt i utlandet av person – kreditfradrag» (RF-1147) og krysse av i post 1.5.6. For mer informasjon se Rettledning til RF-1147 Fradrag for skatt betalt i utlandet av person - kreditfradrag

Fradragsposter

Post 3.2.1 Minstefradrag i egen inntekt

Minstefradraget er et standardfradrag i lønn, pensjon og lignende inntekt. Minstefradraget beregnes automatisk og du skal ikke sette det opp i skattemeldingen.

Minstefradraget skal utgjøre 43 prosent av lønnsinntekten. Minstefradraget skal minimum settes til kr 31 800 og maksimum til kr 91 450 for en person som oppholder seg i Norge i hele inntektsåret.

Har du vært bosatt i Norge bare en del av året?

Minstefradragets øvre grense (kr 91 450) og nedre grense (kr 31 800) vil avkortes tilsvarende det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret du har vært bosatt her. Minstefradraget skal likevel ikke være lavere enn kr 4 000.

Slik beregner vi minstefradraget ved opphold i Norge i mindre enn 12 måneder 

  Tabell for minstefradrag:

Mnd. i Norge

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

Min

4 000

5 300

7 950

10 600

13 250

15 900

18 550

21 200

23 850

26 500

29 150

31 800

Max

7 621

15 242

22 863

30 483

38 104

45 725

53 346

60 967

68 588

76 208

83 829

91 450

 

Post 3.2.7 Fradrag for merkostnader til kost og losji ved opphold utenfor hjemmet

Pendler du mellom bolig i hjemlandet og bolig i Norge, kan du ha krav på fradrag, se temaet «Fradrag for merkostnader ved pendling til hjemmet i utlandet». Se også skatteetaten.no/pendler

Merkostnader til kost er avhengig av hvordan du har bodd. Det gis vanligvis fradrag ut fra 240 fraværsdøgn per år.

Utgifter til losji (boutgifter) må dokumenteres.

Krever du fradrag for merkostnader ved å pendle til ditt hjem i utlandet, kan du ikke kreve fradrag for merkostnader ved å pendle mellom boliger i Norge.

Du kan ikke kreve dette fradraget samtidig med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, se post 3.3.7 og under «Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker».

Post 3.2.8 Fradrag for reise mellom hjem og fast arbeidssted

Du får fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser) ut fra en beregnet reiseavstand i kilometer. Reiseavstanden beregnes som hovedregel med utgangspunkt i korteste strekning mellom hjem og fast arbeidssted langs bilvei eller med rutegående transportmiddel, bortsett fra fly.

Fradrag gis med kr 1,50 per km. Er den samlede reiseavstanden over 50 000 km, medregnet besøksreiser (se post 3.2.9), er satsen i utgangspunktet kr 0,70 per km for det antall kilometer som overstiger 50 000 km. Fradraget er begrenset til den delen av beløpet som overstiger kr 22 000 (egenandelen).

I praksis vil det si at om du reiser fem dager i uken tur-retur hjem og fast arbeidssted, og den daglige avstanden overstiger 64 km (tur-retur), kan du ha krav på reisefradrag. Ved kortere reiseavstand, kan du også ha krav på fradrag hvis du:
• har hatt flere reiser i året enn 230 (tur-retur) eller
• har krav på fradrag for besøksreiser ved opphold utenfor hjemmet (pendleropphold), se post 3.2.9

Om begrensning av det årlige avstandsfradraget, se temaet "Fradrag for merkostnader ved pendling til hjem i utlandet".

Du kan ikke kreve dette fradraget samtidig med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, se post 3.3.7 og temaet «Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker».
Skatteetaten.no/reisefradrag og skatteetaten.no/arbeidsreiser.

Post 3.2.9 Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet 

Pendler du mellom bolig i hjemlandet og bolig i Norge, kan du ha krav på fradrag, se temaet «Fradrag for merkostnader ved pendling til hjem i utlandet».

For reiser innenfor EØS-området gis fradraget etter de samme reglene og satsene som ved arbeidsreiser, se post 3.2.8, med ett unntak: Har du brukt fly ved besøksreisen, kan du i stedet for avstandsfradrag (kr 1,50/kr 0,70 per km) kreve fradrag for kostnader til flybillett. I tillegg kan du kreve avstandsfradrag for resten av reisen. Kostnadene må kunne dokumenteres. For reiser til hjem utenfor EØS-området gjelder i utgangspunktet ikke reglene om avstandsfradrag. I stedet gis det fradrag for dokumenterte kostnader, se temaet «Fradrag for merkostnader ved pendling til hjem i utlandet».

Fradraget for besøksreiser er begrenset til den delen av beløpet som overstiger kr 22 000.

Fradrag for besøksreiser og arbeidsreiser ses under ett. Om begrensning av det årlige avstandsradraget, se temaet "Fradrag for merkostnader ved pendling til hjem i utlandet".

Det må legges ved en oppstilling over antall kilometer/reiser mellom hjem og arbeidssted i Norge.

Du kan ikke kreve dette fradraget samtidig med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, se post 3.3.7 og temaet «Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker». Se også skatteetaten.no/pendler

Post 3.2.10 Fradrag for kostnader til pass og stell av barn (foreldrefradrag)

Har du barn som er 11 år eller yngre (født 2005 eller senere), kan du kreve foreldrefradrag for kostnader til pass og stell av barn som bor hjemme (kostnader til dagmamma, barnehage, skolefritidsordning o.l.).

Fradraget er begrenset til kr 25 000 for ett barn, og fradragsgrensen økes med kr 15 000 for hvert ytterligere barn.

Post 3.2.12 Fradragsberettiget premie til utenlandsk pensjonsordning (EØS) i arbeidsforhold

Fra og med inntektsåret 2015 kan det gis fradrag for innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger etablert i en EØS-stat. 

Post 3.2.13 Særskilt fradrag for sjøfolk

Det særskilte fradraget for sjøfolk er 30 prosent av skattepliktig inntekt om bord, maksimalt kr 80 000. Fradraget kan kreves av personer som har arbeid om bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse, og som har arbeidet om bord i minst 130 dager i inntektsåret. Omfattes arbeidsforholdet av en tariffavtale som forutsetter minst 130 dager om bord i løpet av året, er vilkåret oppfylt selv om arbeidet om bord har vart mindre enn 130 dager.

Krever du særskilt fradrag for sjøfolk, må du fylle ut skjemaet «Informasjon vedrørende særskilt fradrag for sjøfolk» og legge det ved skattemeldingen.

Du har krav på særskilt fradrag for sjøfolk når du arbeider om bord på fartøy som driver forsynings-, beredskaps- eller håndteringstjenester, seismiske eller geologiske undersøkelser og annen sammenlignbar virksomhet, samt konstruksjons-, rørleggings- eller vedlikeholdsaktivitet på kontinentalsokkelen.

Du har ikke krav på særskilt fradrag for sjøfolk når du arbeider om bord på fartøy som driver undersøkelse, leteboring, utvinning, utnyttelse eller rørledningstransport på kontinentalsokkelen.

Postene 3.3.1/3.3.2 Gjeldsrenter i Norge og i utlandet

Er du skattepliktig som bosatt i Norge, har du krav på fradrag for gjeldsrenter. Har du fast eiendom eller virksomhet i utlandet som ikke kan beskattes i Norge som følge av en skatteavtale, skal rentefradraget begrenses. Har du bare fast eiendom eller virksomhet i utlandet som ikke kan beskattes i Norge og ingen skattepliktig formue i Norge, vil rentefradraget i praksis falle bort.

Det er særskilte regler hvis du eier bolig eller fritidsbolig i et annet EØS-land, og inntekt og gevinst er skattefri i Norge etter skatteavtalen med det landet boligen eller fritidsboligen ligger. Da får du likevel fullt fradrag for gjeldsrenter. For inntektsåret 2016 gjelder dette hvis du har bolig eller fritidsbolig i Belgia, talia og Kroatia. Har du fått fradrag for gjeldsrentene i det landet der boligen eller fritidsboligen ligger, får du ikke fradrag for dette beløpet i Norge. Du må derfor opplyse om hvilke fradrag du har krevd i det landet der boligen eller fritidsboligen ligger.

Renter på lån i utlandet skal dokumenteres.

Er du ikke skattepliktig som bosatt i Norge, har du i utgangpunktet bare krav på fradrag for gjeldsrenter som er knyttet til fast eiendom i Norge eller næringsvirksomhet som er skattepliktig i Norge.
Er du bosatt i et EØS-land og begrenset skattepliktig til Norge, kan du også få fradrag for gjeldsrenter etter de samme reglene som en person som er bosatt i Norge. Dette gjelder bare når minst 90 prosent av din samlede inntekt er skattepliktig i Norge. Har du fast eiendom eller virksomhet i utlandet som ikke kan beskattes i Norge som følge av en skatteavtale, skal rentefradraget begrenses. Innenfor EU/EØS gjelder dette når du har fast eiendom eller virksomhet i Belgia, Italia eller Kroatia. Har du fast eiendom i et av disse landene og ingen skattepliktig formue i Norge, vil rentefradraget i praksis falle bort.

Det er særskilte regler hvis du eier bolig eller fritidsbolig i et annet EØS-land, og inntekt og gevinst er skattefri i Norge etter skatteavtalen med det landet boligen eller fritidsboligen ligger. Da får du likevel fullt fradrag for gjeldsrenter. For inntektsåret 2016 gjelder dette hvis du har bolig eller fritidsbolig i Belgia, Italia og Kroatia. Har du fått fradrag for gjeldsrentene i det landet der boligen eller fritidsboligen ligger, får du ikke fradrag for dette beløpet i Norge. Du må derfor opplyse om hvilke fradrag du har krevd i det landet der boligen eller fritidsboligen ligger.

Du må legge fram tilstrekkelige opplysninger om dine inntekter utenfor Norge til at det kan vurderes om minst 90 prosent av inntektene er skattepliktige i Norge. Krever du fradrag for gjeldsrenter, skal du beskattes for renteinntekter mv. fra norske kilder.

Krever du fradrag etter disse reglene, kan du ikke kreve standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker.

Post 3.3.7 Andre fradrag

Spesifiser hva du krever fradrag for. Posten skal blant annet brukes til:

Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker

Utenlandske arbeidstakere som er begrenset skattepliktige i Norge for lønnsinntekt, kan kreve standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker. Utenlandske arbeidstakere som oppholder seg i Norge så lenge at de blir skattepliktig som bosatt, kan kreve standard fradrag for utenlandsk arbeidstaker ved fastsettingen for de to første inntektsårene de skattlegges som bosatte i Norge.

Fradraget er 10 prosent av brutto arbeidsinntekt og høyst kr 40 000. Ved bruk av standardfradrag faller en rekke andre fradrag bort.

For mer informasjon, se temaet «Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker».

Har din ektefelle også krav på standardfradrag, må dere begge eller ingen av dere kreve standardfradrag.

Postene 3.1.8/3.1.9/3.1.10 Tap ved salg av aksjer og andeler i fond mv. 

Er du ikke skattepliktig som bosatt i Norge, kan du ikke kreve fradrag for tap ved salg av aksjer og andeler i fond mv. Står det et forhåndsutfylt beløp i en av disse postene, skal du stryke beløpet.

Er du skattepliktig som bosatt i Norge, kan du kreve fradrag for tap ved salg av aksjer og andeler i fond mv. For mer informasjon, se skatteetaten.no/finnpost og skattetaten.no/aksjer.

Formue og gjeld

Er du ikke skattepliktig som bosatt i Norge, er du bare skattepliktig for formue i fast eiendom i Norge og eiendeler i næringsvirksomhet som drives i Norge. Er skattemeldingen forhåndsutfylt med annen formue enn fast eiendom i Norge, skal du stryke beløpene.

Er du skattepliktig som bosatt i Norge, er du skattepliktig i Norge for formue både i Norge og i utlandet. Beskatningsretten kan være begrenset etter en eventuell skatteavtale.

Det er formuen og gjelden per 31.12.2016 som skal oppgis.

Post 4.1.1 Innskudd i norsk bank

Er du skattepliktig som bosatt i Norge, er innskudd i norske banker skattepliktig.

Post 4.1.4/4.1.5/4.1.7/4.1.8 Aksjer og andeler i fond

Er du skattepliktig som bosatt i Norge, er formue i aksjer og andeler i fond skattepliktig.

Post 4.1.9 Innskudd i utenlandsk bank

Er du skattepliktig som bosatt i Norge, er innskudd i utenlandsk bank skattepliktig. Du skal føre innskudd i utenlandske banker her.

Innskuddene spesifiseres i skjemaet «Bankinnskudd i utlandet» (RF-1231), som skal leveres sammen med skattemeldingen.

Post 4.3.2 Fast eiendom i Norge

Her fører du formuesverdien av bolig i Norge. Fritidsbolig i Norge føres i post 4.3.3 og annen fast eiendom i Norge i post 4.3.5.

Post 4.6.1 Fast eiendom i utlandet

Er du skattepliktig som bosatt i Norge, skal du føre formuesverdien av fast eiendom i utlandet her. Formuesverdi for fast eiendom i utlandet skal fastsettes etter norske regler. Bolig- og fritidseiendommer i utlandet formuesverdsettes etter de reglene som gjelder for fritidseiendommer i Norge.

For eiendommer som ikke tidligere har fått fastsatt en formuesverdi etter norske regler settes formuesverdien til maksimalt 30 prosent av markedsverdi i utlandet. Eventuell formuesverdi fastsatt av utenlandske skattemyndigheter skal ikke legges til grunn.

Post 4.6.2 Annen skattepliktig formue i utlandet

Er du skattepliktig som bosatt i Norge, skal du føre all annen formue i utlandet enn utenlandske bankinnskudd og fast eiendom her, når formuen er skattepliktig i Norge:
• utenlandske aksjer og andre verdipapirer
• andeler i utenlandske aksjefond
• andeler i utenlandske obligasjons-/pengemarkedsfond
• utestående fordringer på utenlandske debitorer
• utenlandske selskapsandeler som ikke er næringsinntekt
• verdien av kapitalforsikringer i utenlandske selskaper
• annen formue i utlandet

-------

Ulike tema:

Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker
Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker er et fradrag du kan velge istedenfor en del andre fradrag du har krav på.

Personer som oppholder seg i Norge så lenge at de blir skattepliktig som bosatt her, kan velge mellom standardfradrag og fradrag for de faktiske kostnader som inngår i standardfradraget. De mest aktuelle fradragene som faller bort når standardfradraget brukes, er: 

• fradrag for faktiske kostnader av den art som inngår i minstefradraget
• fradrag for arbeidsreise
• merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, herunder kost, losji og besøksreiser. Dette gjelder også fradrag for pendlerkostnader ved pendling fra et hjem i utlandet
• gjeldsrenter, herunder fradrag for tillagt fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold
• foreldrefradrag
• innbetaling til individuell pensjonsavtale (IPS) etter skatteloven
• tap ved realisasjon av aksjer
• underskudd i virksomhet

Personer som er lønnsmottakere og oppholder seg i Norge uten å bli skattepliktig som bosatt her, kan velge mellom standardfradrag og fradrag for kostnader knyttet til den lønnsinntekt som beskattes i Norge. De fradragene som faller bort når standardfradraget brukes, er:
• fradrag for faktiske kostnader av den art som inngår i minstefradraget
• fradrag for arbeidsreise
• merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, herunder kost, losji og besøksreiser. Dette gjelder også fradrag for pendlerkostnader ved pendling fra et hjem i utlandet.
• gjeldsrenter på lån knyttet til fast eiendom i Norge (som ikke dekkes av inntekt av den faste eiendommen)

 

Om bruk av standardfradrag når arbeidsgiver dekker utgifter til kost, losji og besøksreiser ved pendling fra utlandet, se under temaet «Arbeidsgivers dekning av utgifter til kost, losji og besøksreiser ved pendling fra utlandet»

Personer som oppholder seg/er bosatt i Norge hele inntektsåret, vil i tillegg til standardfradraget ha krav på fullt minstefradrag og personfradrag. Personer som bor i Norge en del av inntektsåret, vil i tillegg til standardfradraget ha krav på forholdsmessige minstefradrag og personfradrag etter hvor lenge de har vært bosatt i Norge. Personer som er lønnstakere, men ikke skattepliktig som bosatt, vil i tillegg til standardfradraget ha krav på forholdsmessige minstefradrag og personfradrag etter hvor lenge de har hatt skattepliktig inntekt i Norge..

Det er mulig å få følgende fradrag i tillegg til standardfradraget dersom vilkårene er oppfylt:
• fradragsberettiget tilskudd til norsk offentlig eller privat pensjonsordning i arbeidsforhold
• fradragsberettiget fagforeningskontingent
• særskilt fradrag for sjøfolk
Listen er ikke uttømmende.

Statsborgere i et EU/EØS-land kan også ha krav på fradrag for tilskudd til en pensjonsordning i et annetEU/EØS-land.

Se skatteetaten.no/fradrag.

Fradrag for merkostnader ved pendling til hjem i utlandet
Må du på grunn av arbeidet bo utenfor ditt hjem i utlandet og besøker dette hjemmet regelmessig, kan du ha krav på fradrag for merutgifter til kost og losji i Norge samt reiseutgifter ved besøk i hjemmet i utlandet. Dette kalles «pendlerutgifter».

Du kan kreve pendlerfradrag når du oppfyller vilkårene for å regnes som pendler. Se skatteetaten.no/pendler.

Familiependler 

Har du felles hjem med barn og/eller ektefelle som bor i hjemlandet, regnes du som skattemessig pendler når hjemmet ligger i utlandet. Du må kunne legge fram vigsels- eller fødselsattest som bekrefter familieforholdet. I tillegg må du kunne legge fram dokumentasjon på felles bostedsadresse i hjemlandet. Det kreves normalt også at du har tre til fire hjemreiser med overnatting i året.

Enslig (ugift) pendler

Du regnes som enslig pendler når du ikke er familiependler. Er du samboer, regnes du som enslig i denne sammenhengen. Bor du i tillegg sammen med egne barn, regnes du derimot som familiependler.

Er du enslig stilles det andre krav for at du kan regnes som skattemessige pendler. Enslige regnes som bosatt der de har «selvstendig bolig». Har du selvstendig bolig i Norge, blir du regnet som bosatt i Norge og får ikke fradrag for utgifter ved besøk til hjemlandet.

Boligen i Norge regnes som selvstendig når:
• du disponerer den for minst 12 måneder og har tilgang til den alle dager i uken
• bruksarealet av boligens primærdel (eller boarealet) er minst 30 kvm
• bor det flere personer i boligen, er kravet ytterligere 20 kvm for hver beboer over 15 år
• den har innlagt vann og avløp

Du kan kreve fradrag for pendlerutgifter når du pendler til ditt hjem i utlandet og følgende krav er oppfylt:
• du har ikke selvstendig bolig i Norge
• du har selvstendig bolig i hjemlandet, eller er under 22 år ved utgangen av inntektsåret og pendler til dine foreldre.
• du reiser hjem hver tredje uke. Sjeldnere hjemreiser kan godtas når særlige grunner tilsier det, for eksempel ved sykdom eller dårlig økonomi
• Du må i tillegg dokumentere din bostedsadresse i utlandet

Er du under 22 år ved utgangen av inntektsåret og pendler til foreldrehjemmet, må du kunne dokumentere familietilknytningen med fødselsattest. I tillegg må du kunne legge fram dokumentasjon på felles bostedsadresse i utlandet og kunne sannsynliggjøre antall reiser mellom bosted i hjemlandet og bosted i Norge. Normalt vil det være tilstrekkelig at du reiser hjem hver sjette uke.

Du kan også regnes som pendler selv om boligen i Norge regnes som selvstendig. Kravene er da at:
• du har vært registrert som bosatt på samme sted (kommune) i hjemlandet i tre år
• du ikke leier ut boligen i hjemlandet
• boligen i Norge ikke er større enn halvparten av boligen i hjemlandet

Hvilke fradrag kan du kreve som pendler?

Har du selv betalt kostnadene, og ikke krever standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, kan du kreve fradrag for:
• Besøksreiser til hjemmet. Reglene om reisefradrag er forskjellige avhengig av om du reiser til et hjem innenfor eller utenfor EØS-området, se nedenfor
• Det du har betalt for losji (leiekostnader). Du må kunne legge fram kvitteringer for beløpene
• Merutgifter til kost etter standardsatser som hvert år fastsettes av Skatteetaten
For 2016 er satsen kr 200 per døgn. Er det ikke mulig å koke mat der du bor, er satsen kr 307 per døgn.

Har din arbeidsgiver dekket deler av kostnadene, kan du bare kreve fradrag for de kostnadene du selv har dekket. Har du for eksempel fri bolig i Norge som er dekket av arbeidsgiver, kan du kreve fradrag for kost og besøksreiser som beskrevet ovenfor.

Har din arbeidsgiver dekket pendlerutgifter, er fordelen ved dette skattefri, forutsatt at du ville hatt krav på fradrag for utgiftene dersom du hadde dekket dem selv. Det samme gjelder mottatt godtgjørelse som ikke overstiger satsene for fradrag. Bare et eventuelt overskudd på godtgjørelse skal skattlegges som lønn.

Har din arbeidsgiver dekket alle kostnadene til kost, enten etter regning eller ved fri kost, og du mottar dette skattefritt, skal du skattlegges for «kostbesparelse i hjemmet». For 2016 er satsen for dette kr 87 per døgn. Det er tatt hensyn til kostbesparelse i fradragssatsene.

Fradraget for reise mellom hjem og arbeidssted og fradrag for besøksreiser til hjem innenfor EØS-området, beregnes etter en sats per km. Antall km fastsettes etter korteste reisestrekning av vei og distanse med rutegående transportmiddel bortsett fra fly,mellom bolig i Norge og boligen i hjemlandet. Du må kunne dokumentere/sannsynliggjøre antall turer. For 2016 er satsen kr 1,50 per km for inntil 50 000 km per år. For antall kilometer som overstiger 50 000 km er satsen kr 0,70 per km. Du kan i tillegg kreve fradrag for faktiske kostnader til bompenger og ferge for den delen av beløpet som overstiger kr 3 300 for hele året. For fergestrekningen kan du velge å kreve avstandsfradrag i stedet for faktiske kostnader.

Du får ikke avstandsfradrag for den delen av total årlig reisestrekning som til sammen overstiger 75 000 kilometer. Krever du avstandsfradrag etter kilometersats, kan du dermed ikke få høyere årlig fradrag enn kr 92 500 ((50 000 km x kr 1.50) + (25 000 km x kr 0,70)) - 22 000 (bunnfradrag). Maksimalt faktisk avstandsfradrag blir dermed kr 70 500. Faktiske kostnader til bom og ferge kan du kreve i tillegg.

Krever du i stedet fradrag for faktiske kostnader til flyreise og i tillegg krever avstandsfradrag for deler av reisen, er det bare den delen av reisen som det kreves avstandsfradrag for som inngår i begrensningen på 75 000 kilometer.

Reiser du til hjem utenfor EØS-området gjelder ikke reglene om avstandsfradrag. I stedet kan du få fradrag for dokumenterte kostnader hvis du bruker andre transportmidler enn privatbil. Kan du dokumentere bruk av privatbil til hjemreisene, kan du likevel kreve fradrag for utgiftene etter kilometersatsene som nevnt ovenfor. Begrensningen til 75 000 kilometer gjelder også her.

Krever du standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, kan du ikke kreve ytterligere fradrag. Om forholdet til standardfradraget, se under temaet «Arbeidsgivers dekning av utgifter til kost, losji og besøksreiser ved pendling fra utlandet».

Arbeidsgivers dekning av utgifter til kost, losji og besøksreiser ved pendling fra utlandet

Oppfyller du vilkårene for å regnes som pendler til et hjem i utlandet og har krav på standardfradrag, må du velge om du vil beskattes etter «nettometoden» eller «bruttometoden» når din arbeidsgiver har dekket pendlerutgifter. Du kan velge fritt mellom disse, uavhengig av hvilken metode din arbeidsgiver har brukt ved utbetaling av godtgjørelsene.

Bruttometoden:
Alle ytelser fra arbeidsgiver til dekning av kost, losji og besøksreiser til hjemmet skal tas med i brutto skattepliktig inntekt. Du kan velge mellom 10 prosent standardfradrag og fradrag for de faktiske kostnadene, herunder merkostnader i postene 3.2.7 og 3.2.9.

Nettometoden:
Ytelser fra arbeidsgiver til dekning av kost, losji og besøksreiser til hjemmet skal ikke tas med i skattepliktig inntekt, bare et eventuelt overskudd. Du kan kreve fradrag for faktiske kostnader som du selv har dekket. Når du velger nettometoden, kan du ikke kreve 10 prosent standardfradrag.

Hvis du oppfyller vilkårene for å regnes som pendler og har krav på standardfradrag, kan du velge mellom brutto- og nettometoden. Dette innebærer at du må velge enten å kreve standardfradrag og beskattes for alle ytelser fra arbeidsgiver til dekning av kost, losji og besøksreiser til hjemmet, eller ikke å kreve standardfradrag og i stedet få nettometoden på ytelsene fra arbeidsgiver.

Er det gunstigere for deg å få standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker enn fradrag for kostnadene, kan du velge å bli skattlagt for fordelen ved at arbeidsgiver har dekket kostnadene. Da må du forhøye inntekten du oppgir i skattemeldingen med denne fordelen.

Pendling mellom utlandet og norsk kontinentalsokkel
Er du bosatt i utlandet, kan du velge mellom brutto- og nettometoden.

Utvidet fradragsrett for personer fra EU/EØS med begrenset skatteplikt

Personlige og familiemessige fradrag

Er du bosatt i et annet EU/EØS-land og begrenset skattepliktig til Norge, kan du ha en utvidet fradragsrett når minst 90 prosent av din inntekt av arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet beskattes i Norge. Den utvidede fradragsretten omfatter de fleste ordinære fradrag. Omfattes du av reglene om utvidet fradragsrett, har du blant annet rett til fulle årsfradrag for fradrag som ellers begrenses i forhold til hvor lenge du oppholder deg i Norge i inntektsåret. Du kan også ha rett på blant annet foreldrefradrag for pass og stell av barn.

Er du gift, skal din ektefelles inntekt tas med i vurderingen av om dere betaler skatt i Norge av minst 90 prosent av inntektene deres. Har du felles barn med samboer skal samboers inntekt tas med når du krever foreldrefradrag.

Du må dokumentere at betingelsene for å få fradrag etter reglene for bosatte skattytere er oppfylt. Du må legge fram tilstrekkelige opplysninger om dine (og ektefellens) inntekter utenfor Norge til at det kan vurderes om minst 90 prosent av inntektene ved arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet er skattepliktige i Norge. Er du samboer og krever foreldrefradrag, må du også opplyse om samboers inntekt.

Fradrag for gjeldsrenter

Er du bosatt i et EØS-land og begrenset skattepliktig til Norge, kan du også få fradrag for gjeldsrenter etter de samme reglene som en person som er bosatt i Norge. Dette gjelder bare når minst 90 prosent av din samlede inntekt er skattepliktig i Norge. Har du fast eiendom eller virksomhet i utlandet som ikke kan beskattes i Norge som følge av en skatteavtale, skal rentefradraget begrenses. Innenfor EU/EØS gjelder dette når du har fast eiendom eller virksomhet i Belgia, Italia eller Kroatia. Har du fast eiendom i et av disse landene og ingen skattepliktig formue i Norge, vil rentefradraget i praksis falle bort.

Det er særskilte regler hvis du eier bolig eller fritidsbolig i et annet EØS-land, og inntekt og gevinst er skattefri i Norge etter skatteavtalen med det landet boligen eller fritidsboligen ligger. Da får du likevel fullt fradrag for gjeldsrenter. For inntektsåret 2016 gjelder dette hvis du har bolig eller fritidsbolig i Belgia, Italia og Kroatia. Har du fått fradrag for gjeldsrentene i det landet der boligen eller fritidsboligen ligger, får du ikke fradrag for dette beløpet i Norge. Du må derfor opplyse om hvilke fradrag du har krevd i det landet der boligen eller fritidsboligen ligger.

Du må legge fram tilstrekkelige opplysninger om dine inntekter utenfor Norge til at det kan vurderes om minst 90 prosent av inntektene er skattepliktige i Norge. Utenlandske renter må dokumenteres.

Krever du fradrag etter disse reglene, kan du ikke kreve standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker.

Krever du fradrag for gjeldsrenter, skal du i visse tilfeller beskattes for renteinntekter mv. fra norske kilder.

Unngå dobbeltbeskatning

Begrenset skattepliktig

Er du begrenset skattepliktig i Norge, er det skattemyndighetene i ditt hjemland som skal sørge for at inntekt som er skattepliktig i Norge, ikke blir dobbeltbeskattet.

Skattepliktig som bosatt

Er du skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett, men bosatt i ditt hjemland etter skatteavtalen, er det skattemyndighetene i ditt hjemland som skal sørge for at inntekt som er skattepliktig i Norge, ikke blir dobbeltbeskattet.

Er du bosatt i Norge både etter intern rett og skatteavtalen, skal norske skattemyndigheter sørge for at inntekt som kan beskattes i utlandet etter en skatteavtale, ikke blir dobbeltbeskattet.

Trygdeavgift

Du er i utgangspunktet omfattet av den norske folketrygden når du arbeider i Norge. Arbeidstakere skal betale norsk trygdeavgift med 8,2 prosent av inntekt opptjent i Norge. Næringsdrivende skal betale norsk trygdeavgift med 11,4 prosent av beregnet personinntekt. Nedre grense for å beregne trygdeavgift er kr 49 650.

Arbeidstakere og næringsdrivende på den norske delen av kontinentalsokkelen er i utgangspunktet pliktige medlemmer i folketrygden på lik linje med arbeidstakere/næringsdrivende på land i Norge.

Personer som ikke er medlem av folketrygden må dokumentere dette. Er du EØS-borger og medlem i trygdeordningen i et annet EØS-land, må du levere blankett A1 som utstedes av trygdemyndighetene i hjemlandet til norske trygdemyndigheter (NAV). Slik dokumentasjon må bekreftes av NAV før skattemyndighetene kan legge det til grunn. Er du medlem av trygdeordningen i hjemlandet etter en trygdeavtale mellom Norge og ditt hjemland, må du legge fram tilsvarende dokumentasjon for NAV som skal bekrefte blanketten/dokumentasjonen. Du kan også få bekreftelse fra NAV om at du ikke er medlem.

Dersom du tidligere har levert A1 eller tilsvarende dokumentasjon til NAV , må du gjøre oppmerksom på dette i post 5.0.

Informasjon om trygd i Norge finner du på nav.no.

Elektronisk tilgang til din skattemelding mv. - slik logger du inn

Har du norsk fødselsnummer eller D-nummer kan du få elektronisk tilgang til skattemeldingen mv. Følgende innloggingsalternativer gir deg elektronisk tilgang til skattemeldingen din på skatteetaten.no:

1. ID-porten/MinID
Har du registrert deg som bruker i ID-porten/MinID og oppgitt mobilnummer og e-postadresse, får du engangskoder umiddelbart på SMS.

Du må ha følgende for å registrere deg:

• Fødselsnummer/D-nummer
• Mobilnr. og/eller e-postadresse
• PIN-koder (skatteetaten.no/pin)

2. BankID
3. Buypass
4. Commfides
5. BankID på mobil

Etter å ha valgt innloggingsalternativ følger du veiledningen du får underveis.

 

 

 


Nyttige lenker på denne siden:

http://www.sua.no/

http://www.skatteetaten.no/no/Person/Skattekort-og-forskuddsskatt/Utenlandsk-arbeidstaker/Skatt-i-Norge---litt-om-skattesystemet/

http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/tema-og-fradrag/Jobb-og-utdanning/Pendler/er-jeg-pendler/

http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/Fradragsveileder/

http://www.skatteetaten.no/no/Om-skatteetaten/Kontakt-oss/Sosiale-medier/

https://www.altinn.no/no/Skjema-og-tjenester/Etater/A-ordningen/Mine-inntekter-og-arbeidsforhold---bestilling/

http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/Praktisk-om-selvangivelsen/Slik-endrer-du-kontonummer-for-utbetalt-tilgodebelop/

Beregn skatten din http://www.skatteetaten.no/no/Person/Skattekort-og-forskuddsskatt/skatteberegning/

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.