Nærmere om vilkår og beregning av skattebegrensning ved liten skatteevne

  • Skriv ut

Reglene er beskrevet nærmere i  Skatte-ABC 2016/17.

Skjønnsmessig vurdering

Skatteetaten foretar en skjønnsmessig helhetsvurdering av skattepliktiges økonomiske stilling for å fastslå om skattepliktige har så lav inntekt at skattebegrensning kan gis. Med lav inntekt menes at inntekten ikke er tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for skattepliktige selv og dem han eller hun har plikt til å forsørge. Ved totalvurderingen legges det vekt på hva skattepliktige selv eller andre personer i husstanden har i disponibel inntekt og formue utenom primærbolig Det tas også hensyn til arv, gaver, gevinster og andre typer tilfeldige inntekter. Derimot ses det bort fra sosiale stønader. Det tas heller ikke hensyn til tilbakebetalt skatt eller restskatt.

Det skjer en streng vurdering. Sivilombudsmannen uttalte i Utv. 1997 side 253 at det synes naturlig å gi inntektsgrensen i § 17-1 en viss veiledende betydning for vurderingen av skattebegrensning etter § 17-4. Hvis det reelle bildet er at skattepliktige over tid ikke har mer til disposisjon enn grupper som omfattes av § 17-1, taler gode grunner for skattebegrensning.

Beregningsgrunnlag og maksimal skatt

Ved vurderingen skal man finne et beregningsgrunnlag. Det tas utgangspunkt i post 3.6. Det gjøres tillegg for:

  • særfradrag
  • skjermingsfradrag
  • skattefrie fordeler som barnebidrag, arv, gaver, barnetrygd, stipendier, lotterigevinst mv.
  • skattefrie gevinster og andre inntekter, f.eks. skattefrie leieinntekter i fritaksbehandlet bolig
  • kostnader som det er gitt fradrag for ved den skattemessige fastsettingen, men som ikke er påkrevd for nødvendig underhold.

Listen er ikke uttømmende.

Hvis beregningsgrunnlaget er under eller lik beløpsgrensen blir skatt og trygdeavgift null. For det som overstiger beløpsgrensen skal maksimal skatt være 55 % av det overstigende. Beløpsgrensen (inntektsåret 2016) etter § 17-1 er kr 139 400 for enslige og kr 256 300 for ektepar og meldepliktige samboere.

Unntak som ikke gir rett til skattebegrensning

Det gis vanligvis ikke skattebegrensning for skattepliktige som:

  • har hatt rett til studielån i Lånekassen for en større del av året
  • har fått fastsatt inntekt og formue ved skjønn
  • har forbigående inntektsnedgang (ikke varer mer enn 2-3 år). Dette kan være aktuelt når skattepliktige mottar arbeidsavklaringspenger som i seg selv er tidsbegrenset
  • har hatt lavere inntekt grunnet deltidsarbeid (f.eks. på grunn av utdanning), kortvarig opphold i riket og lignende
  • frivillig har gitt avkall på inntektsmulighet

Ektefeller, samboere, husstandsfellesskap

Det skal også tas hensyn til inntekt hos ektefelle. Ektefellers inntekt ses under ett uansett om den skattemessige fastsetting er særskilt eller felles. Tilsvarende gjelder for registrerte partnere og meldepliktige samboere. Ektefellers inntekt skal også ses under ett for det året ekteskapet inngås, selv om fastsettingen skjer hver for seg. Ektefeller som er separert, vurderes som enslige fra og med separasjonsåret. Skattenedsettelsen fordeles forholdsmessig på hver ektefelles andel av skatten før nedsettelsen. Inntekt til barn som liknes sammen med skattepliktige, legges til inntekten. Det samme gjelder andre husstandsmedlemmers inntekt ut over det som anses å gå med til deres eget underhold.

Mener du etter dette å ha krav på skattebegrensning, setter du fram kravet i post 5.0

(Tilleggsopplysninger) i skattemeldingen. Oppfyller du vilkårene for både skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt, skattebegrensning ved liten skatteevne og skattefradrag for pensjonsinntekt i samme inntektsår, får du skatten fastsatt etter den bestemmelsen som gir lavest skatt.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.