Skattebetalingsloven ble endret 1. januar 2016, da Skatteetaten overtok alle innkrevingsoppgaver fra Tolletaten. Skattebetalingshåndboken er ikke oppdatert med disse endringene. Vi tar sikte på å oppdatere håndboka i løpet av 2016.

1. Lovens virkeområde

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven kapittel 1. Lovens virkeområde

§ 1-1. Virkeområde Til oversikt


(1) Loven gjelder betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav.

(2) Med skatte- og avgiftskrav menes:

  1. skatt på formue og inntekt og tonnasjeskatt etter skatteloven (formues- og inntektsskatt), skatt på formue og inntekt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskatt) og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunder forskuddstrekk, forskuddsskatt og restskatt etter kapitlene 5 til 7 i loven her, samt krav på skatt fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter ligningsloven § 9‑5 nr. 8

  2. skatt på inntekt etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. (artistskatt)

  3. skatt på formue og inntekt etter lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatt), herunder terminskatt og restskatt etter nevnte lov

  4. arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunder krav fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter ligningsloven § 9‑5 nr. 8

  5. arveavgift etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver

  6. merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven

  7. særavgifter omfattet av lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter

  8. særavgifter omfattet av lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter

  9. toll omfattet av tolloven.

(3) Med mindre annet er særskilt bestemt gjelder reglene om skatte- og avgiftskrav tilsvarende så langt de passer for:

  1. renter etter kapittel 11, omkostninger og gebyrer fastsatt i medhold av ligningsloven og lover som nevnt i annet ledd bokstavene a til i

  2. forsinkelsesavgift, tilleggsskatt, tilleggsavgift og tilleggstoll fastsatt i medhold av ligningsloven eller lover som nevnt i annet ledd bokstavene a til i

  3. tvangsmulkt etter § 5‑16, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 43, merverdiavgiftsloven § 21‑1 og ligningsloven § 10‑6

  4. ansvarsbeløp etter ligningsloven § 10‑7.

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) kap. 7 og kap. 27 s. 164–166 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) s. 14.

  • Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 – lovendringer s. 153. (Tatt inn henvisning til summarisk fellesoppgjør i annet ledd bokstav a og d, samt tvangsmulkt etter merverdiavgiftsloven tatt inn i tredje ledd bokstav c.)

  • Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer kap. 29. (Oppretting og oppdatering av lovtekst – forsinkelsesavgift etter tredje ledd bokstav b.)

  • Ot.prp. nr. 95 (2008–2009) Om lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv. kap. 11. (Oppretting av feil og klargjøring av lovtekst, endring av annet ledd bokstav i.)

  • Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) s. 85. (Endring av henvisningen til merverdiavgiftsloven i annet ledd bokstav f.)

  • Prp. nr. 126 LS (2009–2010) Om endringar i skatte- og avgiftsreglane m.v. (Henvisning til ny mva-lov i tredje ledd bokstav c). Innst. 351 L (2009–2010)

Generelt om § 1-1

Bestemmelsen angir lovens generelle virkeområde og hvilke krav loven gjelder for. Ifølge forarbeidene gjelder loven i utgangspunktet alle de skatte- og avgiftskrav som hører under Finansdepartementets ansvarsområde, og hvor innkrevingsansvaret tilligger skatteoppkreverne, skattekontorene eller tollregionene. Dette er krav som Stortinget, med hjemmel i Grunnloven § 75 a, vedtar hver høst i forbindelse med neste års statsbudsjett.

Av krav som ikke er omfattet av loven kan nevnes eiendomsskatt, kommunale avgifter og gebyrer som f.eks. vann- og kloakkavgifter og feieavgift. Innkrevingen av disse skatte- og avgiftstypene reguleres ikke av loven da det er kommunene som har eiendomsretten til disse, og fordi skattebetalingslovens bestemmelser på mange områder ikke er treffende. Det forekommer imidlertid mange henvisninger til skattebetalingsloven fra de nevnte avgifters hjemmelslover.

Kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner m.v. etter lov 12. desember 2003 nr. 108, er heller ikke omfattet av loven.

Statens innkrevingssentral (SI) har innkrevingsansvaret for en rekke offentlige krav som hører under andre fagdepartementer enn Finansdepartementet. Heller ikke disse kravene skal i utgangspunktet reguleres av skattebetalingsloven. Imidlertid hender det at Statens innkrevingssentral bistår med innkrevingen av krav som hører under skattebetalingsloven. Som følge av dette er Finansdepartementet i § 2‑7 gitt fullmakt til i forskrift å bestemme at Statens innkrevingssentral skal innkreve nærmere bestemte krav.

Dokumentavgiften er heller ikke omfattet av skattebetalingsloven ettersom innkrevingsansvaret er lagt til Statens Kartverk, som administrativt ikke hører under Finansdepartementet.

Endelig er heller ikke privatrettslige krav som innkreves av skattekontoret, skatteoppkreveren eller tollregionen omfattet av loven. Som eksempel på slike krav kan nevnes ulike miljøgebyrer som toll- og avgiftsetaten innkrever etter avtale med returselskaper.

§ 1-1 første ledd

Bestemmelsen slår fast at loven gjelder betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav.

§ 1-1 annet ledd – Skatte- og avgiftskrav

Annet ledd regulerer hvilke krav som skal regnes som skatte- og avgiftskrav etter loven. De egentlige skatte- og avgiftskravene fremgår av bokstav a til i. Bestemmelsen er uttømmende.

§ 1-1 annet ledd bokstav a – Formues- og inntektsskatt mv.

Loven gjelder for skatt på formue, inntekt og tonnasjeskatt etter skatteloven. Før ikrafttredelsen av ny skattebetalingslov skjedde innkrevingen av disse kravene etter skattebetalingsloven av 1952. Uttrykket «formues- og inntektsskatt» brukes senere i loven og i håndboken som kortbegrep for formues- og inntektsskatt etter skatteloven, og omfatter da også tonnasjeskatt.

Loven gjelder videre for formues- og inntektsskatt til Svalbard. Dette gjelder både skatt fastsatt ved lønnstrekk og skatt fastsatt ved ligning, jf. svalbardskatteloven §§ 3‑1 og 3‑2. Som en følge av ny skattebetalingslov ble svalbardskatteloven § 5‑1 endret, slik at den gir skattebetalingsloven kapittel 4, 6 og 7 om forskudd på skatt og avregning tilsvarende anvendelse for skattytere til Svalbard som skattlegges ved ligning. Denne ordningen er en videreføring av tidligere rettstilstand. De øvrige bestemmelsene i loven gjelder direkte for formues- og inntektsskatt til Svalbard. Det skal ikke betales forskuddstrekk etter skattebetalingsloven av inntekter til Svalbard. I stedet har svalbardskatteloven egne bestemmelser om lønnstrekk av ytelser som normalt er gjenstand for forskuddstrekk, jf. svalbardskatteloven § 5‑2, jf. § 3‑2.

Bokstav a omfatter også inntektsskatt betalt av personer bosatt på Jan Mayen. Etter Jan Mayen-skatteloven § 1 skal personer som oppholder seg på Jan Mayen betale skatt av inntekt vunnet ved arbeid etter bestemmelsene om lønnstrekk i svalbardskatteloven. Jan Mayen er i motsetning til Svalbard, ikke et eget beskatningsområde eller særskilt skattedistrikt, og plikten til å betale skatt følger derfor av skatteloven kap. 2. Jan Mayen-skatteloven regulerer kun på hvilken måte skatten skal betales. I forarbeidene har departementet lagt til grunn at det ikke er nødvendig å nevne særskilt i den nye skattebetalingsloven at loven også omfatter inntektsskatt betalt av personer på Jan Mayen.

Endelig omfatter loven trygdeavgift etter folketrygdloven kap. 23. Denne henvisningen innebærer at trygdeavgift betales og innkreves sammen med formues- og inntektsskatt.

Ifølge Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) s. 153 er passusen om summarisk fellesoppgjør inntatt som en begrepsmessig presisering for å unngå tvil om skattebetalingslovens rekkevidde. Det er skatteoppkreveren som innkrever krav fastsatt etter summarisk fellesoppgjør.

§ 1-1 annet ledd bokstav b til e

Artistskatt
Ifølge bokstav b omfatter loven artistskatt fastsatt med hjemmel i artistskatteloven. Den nye skattebetalingsloven har erstattet enkelte regler som tidligere fremgikk av artistskatteloven, herunder artistskatteloven § 9, som regulerte betaling og innkreving av skatt. Det har også blitt foretatt enkelte endringer i artistskatteloven §§ 10 til 12, både av strukturell og innholdsmessig art.

Petroleumsskatt
Ifølge bokstav c gjelder loven for petroleumsskatt etter petroleumsskatteloven. Skattebetalingsloven medfører ingen endring i forhold til reglene om utskriving av forhåndsskatt og avregning av petroleumsskatt. Disse reglene vil fortsatt følge av petroleumsskatteloven med tilhørende forskrifter, mens skattebetalingsloven kun regulerer betaling og innkreving av petroleumsskatt.

Arbeidsgiveravgift
Ifølge bokstav d gjelder loven for arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kap. 23.

Arveavgift
Ifølge bokstav e omfattes arveavgift etter arveavgiftsloven. Skattebetalingsloven gjelder dermed også for betaling og innkreving av arveavgift, og erstatter bestemmelsene i arveavgiftsloven kap. VII som tidligere regulerte dette.

§ 1-1 annet ledd bokstav f – Merverdiavgift

Ifølge bokstav f gjelder loven for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven.

Skattebetalingsloven av 1952 hadde ingen tilsvarende bestemmelse om anvendelse for merverdiavgift. Imidlertid hadde skattefogdkontorene hjemmel til å tvangsinnfordre innenlands merverdiavgift etter den gamle skattebetalingslovens regler, jf. den nå opphevede embetsverksloven § 5. Merverdiavgiftsloven inneholdt tidligere enkelte betalings- og innkrevingsregler i kap. IX som ble opphevet ved ikrafttredelse av gjeldende skattebetalingslov.

Innkrevingsbestemmelsene i tolloven av 1966 lå til grunn for innkreving av merverdiavgift ved innførsel gjennom en henvisning fra merverdiavgiftsloven av 1969 kap. XVI om innførsel.

§ 1-1 annet ledd bokstav g og h – Særavgifter

Etter bokstav g og h gjelder loven for særavgifter som innkreves av toll- og avgiftsetaten. Skattebetalingsloven gjelder således alle særavgiftene unntatt dokumentavgift. Særavgifter brukes som en fellesbetegnelse på en rekke ulike avgifter. Som eksempel kan nevnes avgift på sukker, avgift på alkohol, forbruksavgift på elektrisk kraft i medhold av særavgiftsloven og årsavgift for motorkjøretøy, engangsavgift for motorvogner og vektårsavgift i medhold av motorkjøretøy- og båtavgiftsloven. Hvilke avgifter som defineres som særavgifter følger ikke direkte av særavgiftslovgivningen, men av Stortingets årlige avgiftsvedtak. I Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) s. 165 er det vist til at det synes uhensiktsmessig å nevne de enkelte særavgiftene særskilt i § 1‑1 på grunn av mengden og behovet for oppdatering av loven. I 2011 var det totalt 21 særavgifter, jf. Prop. nr. 1 (2011–2012).

Særavgiftslovgivningen har tradisjonelt inneholdt relativt få regler om betaling og innkreving og store deler av regelverket har vært gitt i forskrift. Ved ikrafttredelse av skattebetalingsloven ble imidlertid en rekke regler i forskriftsverket opphevet.

§ 1-1 annet ledd bokstav i – Toll

Ifølge bokstav i gjelder loven også for toll omfattet av tolloven. Inn- og utførselsprosedyrer, tollforvaltningen og adgangen til å etterberegne toll og ilegge tilleggstoll fremgår av tolloven. Tolltariffen har bestemmelser om tollsatser for ulike varetyper.

De betalings- og innkrevingsbestemmelsene som tidligere stod i tolloven og tilhørende forskrifter ble opphevet og erstattet med reglene i dagens skattebetalingslov og skattebetalingsforskrift.

§ 1-1 tredje ledd – Krav som loven gjelder tilsvarende for

Ifølge tredje ledd gjelder lovens regler om skatte- og avgiftskrav tilsvarende så langt de passer for en del andre krav, dersom ikke annet er bestemt.

Bestemmelsen omfatter krav som oppstår i tilknytning til de skatte- og avgiftskrav som følger av annet ledd, eller som har nær sammenheng med slike krav uten at de kan kalles skatte- og avgiftskrav i egentlig forstand. Bestemmelsen innebærer at også slike krav kan tvangsinnfordres etter reglene i kap. 14, og nedsettes etter reglene i kap. 15. Enkelte steder i loven er det gitt særlige regler for slike krav, f.eks. i §§ 2‑6 om innkrevingsmyndighetene, 10‑51 om forfall og 12‑1 femte ledd om foreldelse.

§ 1-1 tredje ledd bokstav a – Renter, omkostninger og gebyrer

Det følger av bokstav a at loven gjelder for renter som omhandlet i kap. 11 i loven. Loven gjelder også for omkostninger og gebyrer fastsatt i medhold av ligningsloven, og lover som nevnt i annet ledd bokstavene a til i. I tillegg vil bl.a. saksomkostninger i forbindelse med rettslig skjønn etter arveavgiftsloven § 42, gebyr etter ligningsloven § 10‑8, og ekspedisjonsgebyr etter tolloven § 4‑3 omfattes.

§ 1-1 tredje ledd bokstav b – Forsinkelsesavgift, tilleggsskatt, tilleggsavgift og tilleggstoll

Etter bokstav b gjelder loven for forsinkelsesavgift, tilleggsskatt, tilleggsavgift og tilleggstoll fastsatt i medhold av ligningsloven eller lover som nevnt i annet ledd bokstav a til i. Eksempler på slike krav er forsinkelsesavgift etter ligningsloven § 10‑1, tilleggsskatt etter ligningsloven kap. 10 og tilleggsavgift etter folketrygdloven § 24‑4 tredje ledd, arveavgiftsloven § 44, merverdiavgiftsloven § 21‑3, særavgiftsloven § 3 og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 3, samt tilleggstoll etter tolloven § 16‑10, og forhøyet særavgift etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 4.

§ 1-1 tredje ledd bokstav c – Tvangsmulkt

Det følger av bokstav c at loven gjelder for tvangsmulkt etter henholdsvis § 5‑16, arveavgiftsloven § 43, merverdiavgiftsloven § 21‑1 og ligningsloven § 10‑6.

§ 1-1 tredje ledd bokstav d – Ansvarsbeløp

Ifølge bokstav d gjelder loven også for ansvarsbeløp etter ligningsloven § 10‑7. Ligningsloven § 10‑7 regulerer oppdragsgivers ansvar for oppdragstakers skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk når oppdragsgiver unnlater å oppfylle sin opplysningsplikt etter ligningsloven § 6‑10.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.