Skattebetalingsloven ble endret 1. januar 2016, da Skatteetaten overtok alle innkrevingsoppgaver fra Tolletaten. Skattebetalingshåndboken er ikke oppdatert med disse endringene. Vi tar sikte på å oppdatere håndboka i løpet av 2016.

11. Renter

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven kapittel 11. Renter

§ 11-1. Renter ved forsinket betaling Til oversikt


(1) Det skal beregnes rente av skatte- og avgiftskrav som ikke betales innen forfallstidspunktet etter kapittel 10. Renten beregnes på grunnlag av kravet tillagt eventuell rente etter §§ 11‑2 eller 11‑5. Renten løper fra forfallstidspunktet fram til betaling skjer. For krav etter § 10‑52 løper renten fra forfallstidspunktet for det skatte- eller avgiftskravet som ansvarskravet skal dekke, fram til betaling skjer.

(2) Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 2 annet ledd gjelder tilsvarende.

(3) Reglene om fremskyndet forfall i § 10‑20 fjerde ledd og § 10‑21 annet ledd er uten betydning for renteberegningen etter første ledd.

Forarbeider og forskrifter

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) pkt. 15.3 og kap. 27 s. 185–186 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) kap. 15.

  • Ot.prp. nr. 1 (2005–2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 – lovendringer kap. 24 og kap. 30 s. 161. (Innføring av nytt annet ledd.)

  • Prop.126 LS (2009‑2010) Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv. – Kap. 11 Presiseringar og opprettingar i lovtekst – Kap. 11.6 Endringar i skattebetalingslova – Innst.351 L (2009‑2010), Lovvedtak 78 (2009‑2010).

  • Prop.1 LS (2010‑2011) Skatter og avgifter 2011 – Kap. 15 Flere skatteoppgjørspuljer og nye frist- og rentebestemmelser – Innst.4 L (2010‑2011), Lovvedtak 19 (2010‑2011).

Forskrifter

  • Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til gjennomføring og utfylling mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) §§ 11‑1‑1 til 11‑1‑6.

Generelt om § 11-1

Bestemmelsen hjemler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å ilegge forsinkelsesrenter der skatte- eller avgiftskravet ikke blir betalt innen forfallstidspunktene som følger av lovens kap. 10. De generelle regler om renter ved forsinket betaling gitt i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) er begrenset til pengekrav på formuerettens område, og kommer dermed ikke direkte til anvendelse på offentligrettslige krav. På skattebetalingsområdet anvendes likevel forsinkelsesrenteloven på enkelte forhold, bl.a. når det gjelder rentesatsen.

Forsinkelsesrenter beregnes av innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsen viderefører blant annet skattebetalingsloven av 1952 § 31 nr. 1 første punktum og § 49 nr. 3 tredje punktum, merverdiavgiftsloven av 1969 § 36 første ledd og forskrift 12. desember 1975 nr. 2 fastsatt i medhold av merverdiavgiftsloven av 1969, arveavgiftsloven § 22 første ledd, særavgiftsforskriften § 6‑4 og reglene om rente ved forsinket betaling gitt med hjemmel i petroleumsskatteloven § 7 nr. 5 og 6. Ved ny skattebetalingslov var det et ønske om å samordne rentereglene for de ulike skatte- og avgiftskravene. På grunn av ulikheter ved de forskjellige kravene har det imidlertid vært behov for visse særregler for noen av kravstypene.

Rentesats
Rentesatsen er regulert i § 11‑6. For forsinkelsesrenter skal rentesatsen tilsvare satsen fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum. Rentesatsen er nærmere beskrevet i pkt. 11‑6.

Forsinkelsesrenter beregnes fra og med dagen etter forfallsdato til og med den dagen betaling skjer. Dette omtales som renteperioden, se nedenfor.

Det beregnes ikke forsinkelsesrenter for krav på årsavgift jf. skattebetalingsforskriften § 11‑1‑1. I stedet for forsinkelsesrenter, sanksjoneres mislighold ved at årsavgiften forhøyes med et tillegg, fastsatt i Stortingets avgiftsvedtak.

§ 11-1 første ledd – Renteperiode, beregningsgrunnlag mv.

Bestemmelsen gir regler om forsinkelsesrente for alle kravene som omfattes av loven. Avgjørende for om det skal beregnes forsinkelsesrente er forfallstidspunktet for det enkelte skatte- og avgiftskrav i skattebetalingsloven kap. 10.

Renteperiode
Forsinkelsesrenter løper fra forfallstidspunktet og fram til betaling skjer. Rentene beregnes fra og med dagen etter forfallsdato til og med den dag innbetalingen foretas. Sluttidspunktet for renteberegningen kan bero på en frivillig betaling av kravet eller at kravet dekkes opp ved motregning eller tvangsinnfordring. Når et skatte- eller avgiftskrav nedsettes (minkes), frafalles forsinkelsesrenten for den delen av kravet som er nedsatt. Dette følger av skattebetalingsforskriften § 11‑1‑6 første ledd, som bestemmer at det skal foretas ny forsinkelsesrenteberegning på grunnlag av den endrede skatt eller avgift ved nedsettelser (minkinger). De forsinkelsesrentene som er beregnet for den delen av skatte- og avgiftskravet som er bortfalt, skal altså frafalles. I tilfeller der et skatte- eller avgiftskrav blir avskrevet, f.eks. som følge av en delvis ettergivelse av kravet, vil påløpte forsinkelsesrenter knyttet til den delen av kravet som er avskrevet, også måtte frafalles.

Dersom kravet har vært endret flere ganger, vil renteberegningen foretas på grunnlag av det til enhver tid gjeldende kravet, men slik at grunnlaget likevel ikke kan være høyere enn det endelige kravet. For den del av kravet som har eksistert i hele perioden fra opprinnelig forfallsdag og fram til forfallsdag for det endelige kravet, vil det løpe renter fra opprinnelig forfallsdag og inntil betaling skjer. Det skal bare beregnes renter for perioder hvor det har foreligget en betalingsplikt for hele eller deler av det endelige kravet.

I skattebetalingsforskriften § 11‑1‑3 er det en særregel når det gjelder starttidspunktet for påløp av forsinkelsesrente ved for sen betaling fra privat arbeidsgiver, samt veldedig eller allmennyttig organisasjon eller institusjon, når disse gir oppgjør for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift etter skattebetalingsforskriften § 10‑10‑3 tredje ledd. Forsinkelsesrente skal da først beregnes fra det ordinære forfallstidspunktet som følger av skattebetalingsloven § 10‑10, jf. § 5‑11.

Beregningsgrunnlag
Renten beregnes på grunnlag av kravet, tillagt eventuell rente etter §§ 11‑2 og 11‑5. Dersom f.eks. et ubetalt skatte- eller avgiftskrav har vært endret og det ble beregnet renter etter § 11‑2 på økningen, vil det løpe forsinkelsesrenter både på hovedstolen og på renten etter § 11‑2 fram til kravene betales. Det vil også løpe renter etter § 11‑1 på eventuell ilagt tilleggsskatt, tilleggsavgift og tilleggstoll på kravet, som ikke er betalt til forfall. Se mer om dette i pkt. 11‑1.3.8. Ved beregning av forsinkelsesrenter skal beløpet avrundes ned til nærmeste hele krone, jf. skattebetalingsforskriften § 10‑4‑4. Se mer om avrunding i pkt. 10‑4.7.

Forsinkelsesrenter på innenlands merverdiavgiftskrav

For innenlands merverdiavgift er utgangspunktet for renteberegningen forfallstidspunktene som følger av §§ 10‑30 og 10‑53. Forfallstidspunktet i § 10‑30 er knyttet til plikten til å levere omsetningsoppgave til avgiftsmyndighetene. Oppgaveplikten er regulert i merverdiavgiftsloven kap. 15. Merverdiavgiftsoppgaver gis terminvis og som en hovedregel omfatter en termin to kalendermåneder. 1. termin omfatter januar og februar, 2. termin omfatter mars og april, 3. termin omfatter mai og juni, 4. termin juli og august, 5. termin september og oktober og 6. termin omfatter november og desember. Omsetningsoppgaver skal være kommet fram til avgiftsmyndighetene innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver termin, jf. merverdiavgiftsloven § 15‑8. Dette medfører f.eks. at forfall for 1. termin vil være 10. april. Fristen for 3. termin er likevel 31. august. I noen tilfeller skal det leveres årsterminer. Dette er tilfellet for næringsdrivende i jordbruk med binæringer og skogbruk, samt visse registrerte næringsdrivende med liten omsetning. For førstnevnte gruppe forfaller kravet til betaling 3 måneder og 10 dager etter kalenderårets utløp, det vil si 10. april. Merverdiavgift for årsoppgavepliktige med liten omsetning forfaller til betaling 2 måneder og 10 dager etter kalenderårets utløp, det vil si 10. mars.

Skjønn pga. manglende omsetningsoppgave
Når en avgiftspliktig ikke leverer omsetningsoppgave i henhold til ovennevnte frister, kan avgiftsmyndighetene fastsette et merverdiavgiftskrav ved skjønn, jf. merverdiavgiftsloven § 18‑1 første ledd bokstav a). Før ny skattebetalingslov var forfall for slike skjønnsfastsatte krav 10 dager etter utløpet av den måned da melding om vedtaket ble postlagt. Denne regelen er ikke videreført i ny lov. Hvor det ikke er levert omsetningsoppgave og det fattes et førstegangsvedtak er det gitt en egen forfallsbestemmelse i skattebetalingsforskriften § 10‑30‑1. Ifølge denne bestemmelsen vil hovedregelen om forfall i § 10‑30 komme til anvendelse i disse tilfellene. Dette innebærer at forsinkelsesrenter etter § 11‑1 vil løpe på avgiftskravet fra den dag det skulle vært levert omsetningsoppgave for terminen og kravet skulle vært betalt i henhold til oppgaven. Skjønnsvedtaket kan inneholde tilleggsavgift som også skal renteberegnes etter § 11‑1. Se pkt. 11‑1.3.6 om dette.

Vedtak om økning og egenretting
Hvor skattekontoret treffer et endringsvedtak som medfører økning av avgiften, forfaller økningen samt renter etter § 11‑2, til betaling tre uker etter at melding om vedtaket er sendt, jf. § 10‑53 første ledd første punktum. Forsinkelsesrenter regnes altså i disse tilfeller fra tre uker etter vedtaket om økning blir truffet og melding om dette sendes avgiftspliktige. I tilfeller der avgiftspliktige selv øker skyldig avgiftsbeløp ved en endringsoppgave (tilleggsoppgave eller korreksjonsoppgave) i forhold til en tidligere levert oppgave, regnes forfallsfristen fra tre uker etter at melding om endringen er kommet fram til avgiftsmyndighetene, dvs. skattekontoret. Det vil påløpe forsinkelsesrenter dersom den avgiftspliktige ikke innbetaler økningen innen forfall. Se omtale i avsnittet over om særregelen i skattebetalingsforskriften § 10‑30‑1 ved førstegangsvedtak i tilfeller hvor avgiftspliktige ikke har levert omsetningsoppgave.

Forsinkelsesrenter på skattekrav

For skattekravene er utgangspunktet for renteberegningen forfallstidspunktene som følger av §§ 10‑10 til 10‑22. Forsinkelsesrentene løper fram til betaling skjer. Ved for sent innbetalt forskuddsskatt kan skatteoppkreveren utsette renteberegningen til etter skatteavregningen, jf. skattebetalingsforskriften § 11‑1‑2 første ledd. Dette har sammenheng med at forsinkelsesrenter på forskuddsskatt som anses som overskytende etter skatteavregningen (forskuddsskatt som ikke er nødvendig til å dekke opp utliknet skatt), skal frafalles og tilbakebetales skattyter dersom beløpet har vært innbetalt.

Vedtak om økning
Når skattemyndighetene treffer et endringsvedtak som medfører økning av skatten, forfaller økningen samt renter etter § 11‑2, til betaling tre uker etter at melding om den nye skatteavregningen er sendt, jf. § 10‑53 annet ledd. Forsinkelsesrenter regnes altså i disse tilfeller fra tre uker etter at melding om ny skatteavregning er sendt skattyter. Dette gjelder bare dersom denne forfallsfristen er senere enn det ordinære forfallstidspunktet for kravet. Ved økning i restskatt for personlige skattytere forfaller økningen tidligst sammen med forfallsfristen for annen termin. For eksempel vil en restskatt på kr 10 000 for en personlig skattyter som er omfattet av juniavregningen ha følgende ordinære forfall: kr 5 000 forfaller 20. august og kr 5 000 forfaller 24. september. Den 10. juli foretas en endringsavregning som øker restskatten med kr 20 000. Økningen i restskatt på kr 20 000, sammen med kr 5 000 av ordinær restskatt, forfaller til betaling 24. september.

Retting av avregningsoppgjør
Hvor skatteoppkrever reduserer forskudd på skatt som skal komme med i avregningen uten at skatten endres, forfaller økningen på tilsvarende måte som nevnt over. Økningen vil i et slikt tilfelle enten komme til uttrykk ved at restskatten økes eller ved at tilgodeskatten reduseres. Dersom man i sistnevnte tilfelle har utbetalt tilgodeskatten til skattyter, vil økningen presenteres som et tilbakesøkingskrav på for mye utbetalt tilgodeskatt, jf. § 1‑3 første ledd.
Arbeidsgiver korrigerer forskuddstrekket med ny terminoppgave
Forfallsregelen i § 10‑53 gjelder ikke når arbeidsgiver innberetter en økning i forskuddstrekket. Dette er ingen endring av det trekket som er foretatt, men en retting av innberetningen (deklarasjonen). Det er en økning i hva som innberettes som trukket forskuddstrekk, men er ikke en økning av trukket forskuddstrekk. Verken § 10‑53 eller § 11‑2 vil dermed kunne få anvendelse når arbeidsgiver korrigerer feil innberettet forskuddstrekk. Forsinkelsesrenter løper derfor fra opprinnelig terminforfall også på forskuddstrekk som fremkommer på en korrigert terminoppgave. Et krav på forskuddstrekk er ikke noe som oppstår som følge av en deklarasjon, deklarasjonen er i så måte kun et bevis på hva arbeidsgiver faktisk har gjort. Dersom det viser seg at arbeidsgiver har trukket for lite, vil det løpe forsinkelsesrenter på trekkansvarskravet fra det opprinnelige forfallstidspunktet etter § 10‑10. Tilsvarende regler gjelder for utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreveren. Dersom arbeidsgiver kommer med en ny oppgjørsliste for utleggstrekk, som viser et høyere utleggstrekk enn opprinnelig oppgjørsliste, vil ikke den nye oppgaven påvirke tidspunktet for når forsinkelsesrenter begynner å løpe på noen del av utleggstrekket. Forsinkelsesrenter vil også for det høyere trekket, som fremgår av ny oppgjørsliste, løpe fra ordinært forfall for terminen.

Forenklet oppgjørsordning
I skattebetalingsforskriften § 11‑1‑3 er det bestemt at når en privat arbeidsgiver, veldedig eller allmennyttig organisasjon eller institusjon benytter den forenklede oppgjørsordningen med innbetaling av forskuddstrekket senest første virkedag etter lønnsutbetalingen, skal det ikke løpe forsinkelsesrenter før fra det ordinære terminforfallet etter § 10‑10.

Forsinkelsesrenter på arbeidsgiveravgiftskrav

Utgangspunktet for renteberegningen er forfallstidspunktet i § 10‑10, og rentene løper fram til betaling skjer. Forfallstidspunktet i § 10‑10 er knyttet til plikten til å levere terminoppgave til skatteoppkrever, og oppgaveplikten er regulert i folketrygdloven § 24‑3. Dette gjelder også dersom den avgiftspliktige ikke leverer terminoppgave slik at arbeidsgiveravgiften må fastsettes (førstegangsfastsettelse), jf. skattebetalingsforskriften § 10‑10‑5.

Vedtak om økning og egenretting
Hvor skattekontoret treffer et endringsvedtak som medfører økning av avgiften, forfaller økningen samt renter etter § 11‑2, til betaling tre uker etter at melding om vedtaket er sendt, jf. § 10‑53 første ledd første punktum. Forsinkelsesrenter regnes altså i disse tilfeller fra tre uker etter vedtaket om økning blir truffet og melding om dette sendes avgiftspliktige. I tilfeller der avgiftspliktige selv øker skyldig avgiftsbeløp ved en endringsoppgave i forhold til en tidligere levert oppgave, regnes forfallsfristen fra tre uker etter at melding om endringen er kommet fram til skatteoppkrever.

Forsinkelsesrenter på arveavgiftskrav

For arveavgift er utgangspunktet for renteberegningen forfallstidspunktene som følger av § 10‑31. Forsinkelsesrentene løper fram til betaling skjer. Grunnlaget for renteberegningen er det fastsatte arveavgiftskravet.

Vedtak om økning
Hvor arveavgiftsmyndighetene treffer et endringsvedtak som medfører økning av avgiften, forfaller økningen samt renter etter § 11‑2, til betaling tre uker etter at melding om vedtaket er sendt, jf. § 10‑53 første ledd første punktum. Forsinkelsesrenter regnes altså i disse tilfeller fra tre uker etter vedtaket om økning blir truffet og melding om dette sendes avgiftspliktige. Grunnlaget for renteberegningen er det fastsatte arveavgiftskravet tillagt renter etter § 11‑2.

Forsinkelsesrenter på innenlands særavgifter

Forfallstidspunktet for innenlands særavgifter følger av § 10‑40. I henhold til første ledd første punktum forfaller innenlands særavgifter til betaling samtidig med at avgiftsplikten oppstår. I første ledd bokstav a til og med d, samt i skattebetalingsforskriften er det gjort unntak fra hovedregelen. I annet ledd er det videre gjort unntak for innenlands særavgifter i de tilfeller virksomheten er registrert som særavgiftspliktig virksomhet. Det er gjort nærmere rede for forfallsbestemmelsen i pkt. 10‑40.

Ikke levert særavgiftsoppgave innen fristen
Når en registrert avgiftspliktig leverer en særavgiftsoppgave, men hvor denne er forsinket innlevert i forhold til oppgavefristen, reguleres forfall av skattebetalingsforskriften § 10‑40‑3. I henhold til § 10‑40‑3 skal hovedregelen om forfall i skattebetalingsloven § 10‑40 annet ledd da gjelde tilsvarende. Dette innebærer at forsinkelsesrenter etter § 11‑1 vil løpe på avgiftskravet fra den dag det skulle vært levert særavgiftsoppgave, også der oppgaven leveres etter oppgavefristen. Regler om tidspunkt for pliktig oppgavelevering er gitt i særavgiftsforskriften § 6‑1, og er kommentert nærmere i pkt. 10‑40.5

Vedtak om økning og egenretting
Hvor tollregionen treffer et endringsvedtak som medfører økning av avgiften, forfaller økningen samt renter etter § 11‑2 til betaling tre uker etter at melding om vedtaket er sendt, jf. § 10‑53 første ledd første punktum. Forsinkelsesrenter regnes fra tre uker etter vedtaket om økning blir truffet og melding om dette sendes avgiftspliktige. I tilfeller der avgiftspliktige selv øker skyldig avgiftsbeløp ved en endringsoppgave (tilleggsoppgave eller korreksjonsoppgave), regnes forfallsfristen fra tre uker etter at melding om endringen er kommet fram til tollregionen, jf. § 10‑53 første ledd tredje punktum. Det vil påløpe forsinkelsesrenter dersom den avgiftspliktige ikke innbetaler økningen innen tre uker etter at meldingen om endringen kommer fram til tollregionen.

Forsinkelsesrenter på krav som oppstår ved innførsel

For krav på toll, merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel, er utgangspunktet for renteberegning forfallstidspunktet i § 10‑41 første ledd. Renter løper fram til betaling skjer.

Når tollregionen treffer et endringsvedtak som medfører økning av toll- og avgiftskravet, forfaller økningen samt renter etter § 11‑2, til betaling tre uker etter at vedtaket om økning ble truffet og melding om dette er sendt avgiftspliktige, jf. § 10‑53 første ledd.

Forsinkelsesrenter på ansvarskrav

Etter § 11‑1 første ledd fjerde punktum skal renter av ansvarskrav som omhandlet i § 10‑52 beregnes fra opprinnelig forfall for skatte- eller avgiftskravet. Dette har sammenheng med at det for disse kravene ikke treffes noe særskilt vedtak, men man gjør i stedet kravet gjeldende mot den ansvarlige som et ansvarskrav. Den omstendighet at man retter kravet mot ansvarssubjektet vil ikke endre kravets størrelse. Forsinkelsesrenten løper fram til betaling skjer.

Unntak fra § 11-1 første ledd fjerde punktum gjelder likevel for ansvarskrav etter § 16-50. For slike krav vil fristen i § 10-52 også være ordinær forfallsfrist, se kommentar om dette unntaket under § 10-52.

Forsinkelsesrenter på tilleggsskatt, tilleggsavgift, tilleggstoll, tvangsmulkt m.m.

Skattebetalingsloven § 10‑51 gir regler om forfallsfrist for «Andre skatte- og avgiftskrav». I henhold til § 10‑51 forfaller disse typer skatte- og avgiftskrav til betaling tre uker etter at melding om kravet er sendt. Denne regelen omfatter blant annet tilleggsavgift og tilleggsskatt etter ligningsloven §§ 10‑1 og 10‑2. Med hensyn til tilleggsskatt får ikke dette selvstendig betydning for disse kravene fordi disse kravene vil inngå som en del av restskatten og dermed følge forfallsbestemmelsene for restskatt. Videre omfatter bestemmelsen tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21‑3 første ledd, arveavgiftsloven § 44, særavgiftsloven § 3, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 3, tilleggstoll etter tolloven § 16‑10 samt daglig løpende tvangsmulkt på merverdiavgift for å etterkomme plikten til å gi opplysninger eller kontrolloppgaver etter merverdiavgiftsloven § 21‑1 første ledd. Dersom disse særlige skatte- og avgiftskravene ikke betales til forfall, løper det forsinkelsesrenter etter § 11‑1 på kravene fra de forfaller og fram til kravet blir betalt.

I skattebetalingsforskriften § 10‑51‑1 er det bestemt at forhøyet utgående avgift etter merverdiavgiftsloven § 21‑2 første ledd og tvangsmulkt etter arveavgiftsloven § 43 og skattebetalingsloven § 5‑16 forfaller til betaling tre uker etter at melding om kravet er sendt.

§ 11-1 annet ledd – Forhold på fordringshaverens side

I henhold til annet ledd gjelder forsinkelsesrenteloven § 2 annet ledd tilsvarende som begrensning for når det skal svares forsinkelsesrenter etter skattebetalingsloven. Forsinkelsesrenteloven § 2 annet ledd bestemmer at det ikke skal svares forsinkelsesrente dersom forsinkelsen er fremkalt ved forhold på fordringshaverens side. Dersom f.eks. skatte- og avgiftsmyndighetene ikke har oppgitt korrekt kontonummer eller KID-nummer slik at skyldner dermed ikke får innbetalt kravet rettidig, skal det ikke kreves renter etter § 11‑1 på grunn av den forsinkelsen feilen måtte medføre. Forsinkelsen skyldes da forhold som skatte- og avgiftsmyndighetene er nærmest til å bære ansvaret for. Paragraf 11‑1 annet ledd har en direkte henvisning til forsinkelsesrenteloven § 2 annet ledd for at det skal komme tydelig fram at innholdet i reglene er det samme.

Bestemmelsen har sitt motstykke i § 11‑3 annet ledd, som gir uttrykk for en tilsvarende regel der forsinkelse av tilbakebetaling skyldes forhold på skatte- eller avgiftspliktiges side.

§ 11-1 tredje ledd – Fremskyndet forfall

Tredje ledd bestemmer at reglene om fremskyndet forfall i § 10‑20 fjerde ledd og § 10‑21 annet ledd er uten betydning for perioden det skal beregnes forsinkelsesrenter for. Regelen viderefører tidligere praksis. Fremskyndet forfall omfatter de tilfeller der en termin av forskuddsskatt eller restskatt ikke blir betalt ved forfall, slik at gjenstående terminer anses forfalt til betaling samtidig. Paragraf 11‑1 tredje ledd innebærer at forsinkelsesrenter i slike tilfeller likevel først skal beregnes fra den enkelte termins ordinære forfallstid.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.