Skattebetalingsloven ble endret 1. januar 2016, da Skatteetaten overtok alle innkrevingsoppgaver fra Tolletaten. Skattebetalingshåndboken er ikke oppdatert med disse endringene. Vi tar sikte på å oppdatere håndboka i løpet av 2016.

11. Renter

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven kapittel 11. Renter

§ 11-2. Renter ved vedtak om endring, egenretting, arveavgift betalt etter forfall mv. Til oversikt


(1) Det skal beregnes rente av økning i skatt og avgift som fastsettes ved vedtak om endring mv. eller som skyldes at den skatte- og avgiftspliktige selv endrer en tidligere levert oppgave. Det skal ikke beregnes rente ved summarisk endring etter ligningsloven § 9–9.

(2) Renten er beregnet fra forfallstidspunktet for kravene etter §§ 10–1 til 10–41, fram til det treffes vedtak om endring mv. eller ny endret oppgave kom fram til skatte- og avgiftsmyndighetene, med de unntak som følger av tredje til syvende ledd.

(3) Av økningen i skatt etter ny avregning, jf. § 7‑2, beregnes renten fra 1. januar i året etter ligningsåret.

(4) Av petroleumsskatt etter ny avregning, jf. § 7‑2, beregnes renten fra 1. januar i året etter inntektsåret.

(5) Av for mye utbetalt refusjon etter merverdiavgiftsloven § 10‑1 og for mye utbetalt avgift etter merverdiavgiftsloven § 11‑5 beregnes renten fra beløpet ble utbetalt og fram til det treffes vedtak om endring mv.

(6) Dersom arveavgift i medhold av § 10‑31 fjerde ledd blir betalt senere enn den forfallstid som følger av § 10‑31 første og annet ledd, skal det betales rente av avgiftsbeløpet for tiden fra ordinært forfall og fram til endelig avgiftsfastsettelse skjer.

(7) Er det foretatt innbetalinger til dekning av skatte- og avgiftskravet før det er truffet vedtak om endring mv. eller før melding om egenretting av tidligere levert oppgave er kommet fram til skatte- og avgiftsmyndighetene, beregnes renten fram til betalingstidspunktet.

Forarbeider og forskrifter

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) pkt. 15.4 og kap. 27 s. 186 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) pkt. 15.1.4.

  • Ot.prp. nr. 1 (2005–2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 – lovendringer kap. 24 og kap. 30 s. 161. (Innføring av nytt annet ledd.)

  • Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 – lovendringer pkt. 23.12. (Nytt sjette ledd.)

  • Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer pkt. 33.7 og s. 233–234. (Presisering ang. egenretting.)

  • Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift kap. 22 s. 85. (Endring i femte ledd.)

Forskrifter

  • Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) §§ 11‑2‑1 til 11‑2‑6.

Generelt om § 11-2

Bestemmelsen hjemler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å beregne renter av skatte- og avgiftskrav som oppstår ved vedtak om endring, egenretting mv. Renter etter § 11‑2 beregnes bare av økningen i skatt eller avgift. Renter ved egenretting er aktuelt der avgiftspliktige selv endrer tidligere levert oppgave, og dette skjer etter ordinær oppgavefrist og forfall for betaling. Dette er særlig aktuelt for merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og innenlands særavgift for registrerte avgiftspliktige, hvor egenretting kan skje ved en endringsoppgave (tilleggsoppgave eller korreksjonsoppgave) fra den avgiftspliktige.

Renter etter § 11‑2 er ment å kompensere for den likviditetsfordel skatte- eller avgiftspliktige har hatt ved at det ikke er innbetalt en korrekt og tilstrekkelig stor skatt eller avgift til opprinnelig forfall. Sagt på en annen måte skal renten dekke det avsavnstapet skatte- og avgiftsmyndighetene har lidt ved at korrekt skatte- eller avgiftsbeløp ikke ble innberettet innen fristen og betalt innen forfall.

Det beregnes ikke renter etter § 11‑2 ved endring av årsavgift for motorvogn, jf. skattebetalingsforskriften § 11‑2‑6.

Reglene før ikrafttredelsen av ny lov
Før ikrafttredelsen av skattebetalingsloven var det forskjellige renteregler ved økning av ulike skatte- og avgiftskrav. Som eksempel kan nevnes ligningsloven § 9‑10 som hjemlet renteberegning av økning i inntekts- og formuesskatt i de tilfeller det ble ilagt tilleggsskatt. Rentesatsen var sju prosent av økningen pr. hele kalenderår fra utløpet av ligningsåret til det år da vedtaket om økning ble fattet. Denne regelen gjaldt tilsvarende for arbeidsgiveravgift ved endringsvedtak med hjemmel i folketrygdloven § 24‑4 tredje ledd, jf. henvisningen i folketrygdloven § 24‑4 tredje ledd. Regelen i ligningsloven § 9‑10 kan fortsatt gis anvendelse i endringssaker på skatteområdet som gjelder inntektsåret 2006 og tidligere år, jf. skattebetalingsforskriften § 19‑2‑4. Den vil da, når vilkårene for anvendelse av bestemmelsen ellers er oppfylt, gi hjemmel for renter som påløper pr. hele kalenderår fra utløpet av ligningsåret for det enkelte inntektsåret og til og med kalenderåret 2008. For tidsperioder fra og med 1. januar 2009 vil renter på skatteområdet kun være hjemlet i skattebetalingsloven § 11‑2. For arveavgift bestemte arveavgiftsloven § 22 første ledd annet punktum at det skulle svares rente dersom forsinket fastsettelse av kravet medførte at fastsettelsen skjedde etter ordinær forfallstid. Tilsvarende skulle det beregnes renter etter den samme regelen der avgiften ble fastsatt ved skjønn etter arveavgiftsloven § 30A fordi det ikke var innkommet melding eller meldingen var mangelfull. Dette forutsatte at den avgiftspliktige eller testamentsfullbyrderen hadde forsømt sin opplysningsplikt etter arveavgiftsloven kap. VI. Renten etter arveavgiftsloven skulle beregnes med den til enhver tid gjeldende rentesats fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven. Etter den tidligere merverdiavgiftsloven § 37 første ledd skulle et vedtak om forhøyelse (økning) i medhold av bestemmelsene i tidligere lov kap. XIII og XIV inkludere renter av økningen i avgift fra den tid økningen skulle vært betalt etter de ordinære forfallsfrister og fram til 10. dag etter utløpet av den måned melding om vedtaket ble postlagt. Dersom innbetalingen var skjedd før vedtak ble truffet, ble renter beregnet fram til 10. dag etter utløpet av innbetalingsmåneden. Renteberegningen for merverdiavgift etter denne bestemmelsen ble foretatt gjennom et vedtak fattet av fastsettingsmyndigheten (tidl. fylkesskattekontoret). Rentesatsen var tre prosentpoeng over den gjeldende rentesats fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven. Satsen var altså for innenlands merverdiavgift lik for forsinkelsesrenter og renter ved forhøyelser. Tilsvarende gjaldt i praksis ved etterberegning av særavgifter der rente ved om- eller etterberegning løp med samme sats fra tidspunktet for ordinært forfall og fram til betaling. Ved vedtak om økning av krav på toll og merverdiavgift ved innførsel, fantes det ikke tidligere hjemmel for å ilegge renter på økningen.

Objektiv regel
Ved skattebetalingsloven av 2005 ble renteberegningen ved forhøyelser samordnet. Det innebar at de spesielle vilkår knyttet til anvendelse av for eksempel renter etter ligningsloven § 9‑10 ble fjernet, samt at de tidligere forhøyede satser for enkelte krav også bortfalt, for eksempel for merverdiavgift. Rentene skulle bare gjenspeile kredittkostnaden uavhengig av kravtype. Skattebetalingsloven § 11‑2 gir således en objektiv regel om renter ved vedtak om endring av skatte- og avgiftsplikten. I forarbeidene til skattebetalingsloven ble det drøftet om det burde opprettes en objektiv eller subjektiv renteregel ved vedtak om økning i skatt eller avgift. Administrative hensyn talte for en objektiv renteregel ved endringsvedtak, slik at renter også beregnes når den skatte- eller avgiftspliktige ikke kan bebreides. Sanksjonselementet innbygget i enkelte forhøyede rentesatser ble således tatt bort. Det kan som følge av denne omleggingen forekomme tilfeller av feilaktig innberetning i spekulativ øyemed med kun renter etter § 11‑2 som kostnad ved senere korrekt fastsettelse. Først når det blir foretatt korrekt fastsettelse, og det forhøyede kravet ikke betales ved det nye forfallet, vil den høyere rentesatsen som gjelder ved forsinket betaling komme til anvendelse. Som bakgrunn for valget av den lavere rentesats for renter etter § 11‑2 ligger det imidlertid en forutsetning om at tilfeller med spekulasjonsmotiv vil være få. Risikoen for at slike tilfeller vil kunne avdekkes og behandles særskilt vil dessuten være forholdsvis stor. Oppdages slike tilfeller, vil den skatte- eller avgiftspliktige kunne bli ilagt tilleggsskatt, tilleggavgift eller tilleggstoll. I de mest alvorlige tilfellene vil vedkommende også risikere straffesanksjoner. Riktig og rettidig deklarering fra den skatte- eller avgiftspliktiges side ivaretas derfor gjennom disse sanksjonsreglene og ikke gjennom rentereglene.

Unntak: Når det gjelder førstegangsfastsettelse av arveavgift etter ordinært forfall i skattebetalingsloven § 10‑31, er ikke § 11‑2 en objektiv regel. Det skal ikke betales rente i disse tilfellene i den utstrekning forsinket innbetaling skyldes forhold på avgiftsmyndighetens side, jf. skattebetalingsforskriften § 11‑2‑5. Se nærmere omtale under § 11‑2 sjette ledd nedenfor.

Forfallstidspunktet for rentekravet følger av § 10‑53 første ledd.

Eksempel: Et eksempel på en renteberegning etter § 11‑2 er at en merverdiavgiftspliktig leverer en omsetningsoppgave (hovedoppgave) med kr 50 000 å betale i merverdiavgift. Senere oppdager avgiftsmyndighetene at det var innberettet for lite avgiftspliktig omsetning på omsetningsoppgaven, og det fattes vedtak om at skyldig merverdiavgift skal økes med kr 20 000. I et slikt tilfelle skal det beregnes renter etter § 11‑2 for økningen.

Rentesats
Rentesatsen er regulert i § 11‑6 annet ledd. Rentesatsen for rente etter § 11‑2 tilsvarer den pengepolitiske styringsrenten fastsatt av Norges Bank pr. 1. januar det aktuelle året, tillagt ett prosentpoeng. Rentesatser er nærmere omtalt under § 11‑6.

Særlig om arveavgift
For arveavgift er renter etter § 11‑2 aktuelt i to ulike situasjoner. For det første kommer bestemmelsen til anvendelse på førstegangsfastsettelse etter ordinært forfall i § 10‑31. Denne situasjonen er regulert nærmere i sjette ledd og blir kommentert under denne bestemmelsen. For det andre kommer bestemmelsen til anvendelse på endringsvedtak som medfører økning i arveavgift. Dette reguleres under første ledd og gjelder tilsvarende som for de andre skatte- og avgiftskravene.

§ 11-2 første ledd – Rente ved vedtak om endring, egenretting mv.

Bestemmelsen hjemler adgangen til å renteberegne økning i skatt og avgift som fremkommer ved endringsvedtak fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Tilsvarende renteberegning kan skje der skatte- eller avgiftspliktige selv retter tidligere innlevert oppgave som medfører en økning av skatten eller avgiften. Sistnevnte er særlig aktuelt for merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og innenlands særavgift for registrerte avgiftspliktige, hvor avgiftspliktige selv kan rette en tidligere innlevert oppgave ved endringsoppgave (tilleggsoppgave eller korreksjonsoppgave). Generelt omfatter bestemmelsen også tilfeller der det skjer en økning i skatte- og avgiftsforpliktelsen uten at det er et vilkår om at det tidligere er fastsatt et krav. Eksempler på dette vil bli gitt nedenfor.

Når det treffes «vedtak om endring mv.» som innebærer en økning i skatte- eller avgiftsforpliktelsen, gjøres kravet normalt gjeldende overfor den skatte- eller avgiftspliktige på et senere tidspunkt enn om kravet hadde vært fastsatt eller deklarert korrekt på ordinær måte i henhold til de ordinære frister. Forfall for økningen av skatte- eller avgiftskravet forskyves til et senere tidspunkt ved et endringsvedtak, jf. § 10‑53.

Renter etter § 11‑2 er ment å kompensere for den likviditetsfordel («kreditt») som skatte- eller avgiftspliktige har hatt ved at tilstrekkelig skatt eller avgift ikke er betalt innen de ordinære frister, og skal således dekke det avsavnstapet skatte- og avgiftsmyndighetene har hatt i den mellomliggende perioden. Se ovenfor om anvendelse av tidligere ligningsloven § 9‑10 for perioder forut for 1. januar 2009.

Beregningsgrunnlaget
Beregningsgrunnlaget for renter etter § 11‑2 er økningen i beregnet skatt eller avgift. Økningen kan f.eks. skje ved ny egendeklarering, nytt fastsettingsvedtak eller ny skatteavregning sammenholdt med det sist foregående vedtak gjennom egendeklarering, vedtak (førstegangsvedtak) eller sist foretatte skatteavregning. Ordlyden begrenser imidlertid ikke beregningsgrunnlagene til kun de som er nevnt, jf. ovenfor.

For merverdiavgift og arbeidsgiveravgift fremkommer i prinsippet avgiftsforpliktelsen først og fremst gjennom egendeklarering fra den avgiftspliktige. Økningen kan enten ha grunnlag i at den avgiftspliktige tidligere har deklarert gjennom innlevert oppgave eller ved at det første grunnlaget kan bero på et såkalt førstegangsvedtak fra vedkommende myndighetsorgan. Det kan ha vært flere forutgående endringer gjennom endret egendeklarering eller ved tidligere endringsvedtak. Beregningsgrunnlaget for aktuell renteberegning vil da forholde seg til det sist foregående grunnlaget.

For skattekrav vil grunnlaget normalt være knyttet til en skatteavregning. Det skal beregnes rente etter § 11‑2 av økning i skatt fremkommet gjennom ny avregning etter § 7‑2. Renter etter tidligere ligningsloven § 9‑10 og rentetillegg etter § 11‑5 skal ikke være med i grunnlaget.

Ved ny avregning uten endring (økning) i utlignet skatt, jf. skattebetalingsforskriften § 7‑2‑1, skal det ikke kreves rente etter § 11‑2.

Eksempel: Ved ordinær avregning høst 2011 utgjør utliknet skatt kr 100 000 og godskrevet forskudd på skatt utgjør kr 120 000. Overskytende forskudd på skatt kr 20 000 ble utbetalt skattyter. Et halvt år senere viser det seg at skattyter egentlig bare skulle vært godskrevet kr 90 000 i forskudd. Det foretas en ny avregning som resulterer i at skattyter får en restskatt før § 11‑5 renter på kr 10 000. I tillegg skal man tilbakesøke kr 20 000 i for mye utbetalt forskudd på skatt. Det skjer altså en økning av hovedstol skattekrav på kr 30 000, men det skal ikke beregnes § 11‑2 renter på denne økningen.

Beregningsgrunnlaget for toll- og avgiftskrav ved manglende eller for sen deklarering m.m.
Hvor tollskyldner f. eks. bringer en vare inn i Norge uten å deklarere varen, ikke overholder de frister som er satt for deklarering eller tar en vare ut av lager uten tillatelse, er grunnlaget for avgiftsberegningen en økning av avgiftsforpliktelsen. Kravene skal da fastsettes ved et endringsvedtak.

Oppstår tollskyld ved smuglingen av varen i strid med tolloven § 3‑1, og blir tollskyldner tatt i en kontroll, skal det beregnes rente etter § 11‑2 i tidsperioden fra opprinnelig forfall (smuglingen) etter § 10‑41 og fram til endringsvedtak fattes.

Unntak for økt skatt ved summarisk endring
Bestemmelsen i § 11‑2 første ledd annet punktum om at det ikke skal beregnes rente ved økt skatt som følge av summarisk endring etter ligningsloven § 9‑9, anses overflødig. Dette skyldes at slik summarisk endring tas med ved ordinær ligning, og dermed ikke anses som økt skatt etter endring.

Unntak for ulike tillegg og renter
I skattebetalingsforskriften § 11‑2‑1 er det bestemt at tilleggsskatt, tilleggsavgift, tilleggstoll og forsinkelsesavgift samt for mye utbetalt rentegodtgjørelse etter skattebetalingsloven §§ 11‑3 og 11‑4 ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget.

Skattebetalingsforskriften § 11‑2‑6 gjør dessuten unntak for rente på årsavgift på motorvogn.

Særregulering
Skattebetalingsforskriften §§ 10‑10‑5 og 10‑30‑1 oppstiller en særregel om forfall for arbeidsgiveravgift og merverdiavgift i tilfeller der avgiftspliktige ikke har levert oppgave innen de ordinære oppgavefristene eller der avgift må fastsettes av skattekontoret ved såkalt førstegangsvedtak (skjønn) for terminen på grunn av at pliktig oppgave mangler. I disse tilfellene kommer forfallsbestemmelsene i §§ 10‑10 og 10‑30 til anvendelse. Det innebærer at det vil løpe forsinkelsesrenter etter § 11‑1 fra den dag det skulle vært levert oppgave i henhold til ordinær forfallsfrist og kravet til samme frist skulle vært betalt i henhold til oppgaven. For registrerte særavgiftspliktige hvor den særavgiftspliktige leverer særavgiftsoppgave, men forsinket i forhold til oppgavefristen, fremgår det av skattebetalingsforskriften § 10‑40‑3 at det skal beregnes § 11‑1 rente fra oppgavefristen.

§ 11-2 annet ledd – Hovedregel om renteperioden

Renteperioden
Rente beregnes i tidsperioden fra opprinnelig forfall etter reglene i kap. 10 – §§ 10‑1 til 10‑41 – og fram til endringsvedtak fattes. Dette gjelder likevel bare dersom fristen for betaling av økningen kommer senere enn det ordinære forfallstidspunktet for kravet, jf. § 10‑53 første ledd annet punktum. Er det foretatt innbetalinger før endringsvedtaket fattes, beregnes rente fram til betalingstidspunktet, jf. § 11‑2 syvende ledd. Renteperioden ved økning av skatt etter ny avregning er særskilt regulert i § 11‑2 tredje ledd, se nedenfor.

Renten skal beregnes fram til det treffes vedtak om endring. Der en egenretting fra skatte- eller avgiftspliktige legges til grunn uten at det treffes et vedtak, f.eks. en endringsoppgave som medfører økt merverdiavgift, beregnes renten fram til den nye endrede oppgaven kom fram til skatte- eller avgiftsmyndighetene. Det gjelder imidlertid visse unntak fra disse hovedreglene. Unntakene følger av tredje til syvende ledd i § 11‑2 og kommenteres nedenfor. Det vises ellers til særregelen i skattebetalingsforskriften § 19‑2‑2 for tilfeller med ny avregning for inntektsåret 2007 og tidligere år. Dersom det mangler kunnskap om faktisk vedtakstidspunkt, legges etter nevnte bestemmelse til grunn at vedtak ble fattet 14 dager før ny avregning ble foretatt.

Merverdiavgift
For merverdiavgift beregnes rente etter § 11‑2 i tidsperioden fra opprinnelig forfall etter § 10‑30 og fram til endringsvedtak fattes. Er det foretatt innbetalinger før endringsvedtaket fattes, beregnes renten kun fram til betalingstidspunktet, jf. § 11‑2 syvende ledd.

Eksempel ved endringsvedtak: Omsetningsoppgave for merverdiavgift 1. termin 2010 leveres innen oppgavefristen og betales innen forfallsfristen 10. april 2010. 1. august 2010 treffer avgiftsmyndighetene et endringsvedtak som medfører økt skyldig merverdiavgift. Renter av økningen beregnes fra opprinnelig forfall 10. april 2010 og fram til endringsvedtaket fattes. Økningen forfaller til betaling tre uker etter at melding om endringsvedtaket er sendt, jf. § 10‑53 første ledd første punktum.

Eksempel ved egenretting: Omsetningsoppgave for merverdiavgift 1. termin 2010 leveres innen oppgavefristen og betales innen forfallsfristen 10. april 2010. Avgiftspliktige blir senere klar over at det er innrapportert for lite omsetning og skyldig merverdiavgift, og sender inn endringsoppgave 1. august. Renter av økningen beregnes fra opprinnelig forfall 10. april 2010 og fram til melding om avgiftspliktiges egenretting (dvs. endringsoppgaven) kom fram til avgiftsmyndighetene. Økningen i merverdiavgift forfaller til betaling tre uker etter at melding om egenrettingen kom fram til avgiftsmyndighetene, jf. § 10‑53 første ledd siste punktum.

Arveavgift
For arveavgift beregnes rente etter § 11‑2 i tidsperioden fra opprinnelig forfall etter § 10‑31 og fram til endringsvedtak fattes. Er det foretatt innbetalinger før endringsvedtaket fattes, beregnes rente fram til betalingstidspunktet, jf. § 11‑2 syvende ledd.

Eksempel: Avgiftspliktig gave ytes 1. januar 2010. Avgift forfaller til betaling 1. april 2010, og blir betalt innen forfall. Den 15. september 2010 fattes det et endringsvedtak der arveavgiften økes. Rente av økningen beregnes fra opprinnelig forfall, altså 1. april 2010 og fram til endringsvedtaket fattes. Økningen forfaller til betaling tre uker etter at melding om endringsvedtaket er sendt, jf. § 10‑53 første ledd første punktum.

Innenlands særavgifter
For innenlands særavgifter beregnes rente etter § 11‑2 i tidsperioden fra opprinnelig forfall etter § 10‑40 og fram til endringsvedtak fattes. Er det foretatt innbetalinger før endringsvedtaket fattes, beregnes rente fram til betalingstidspunktet, jf. § 11‑2 syvende ledd. For endringsvedtak og egenrettinger av særavgiftsoppgaver, gjelder tilsvarende system som er skissert i eksemplene om merverdiavgiftsoppgaver ovenfor.

Toll, merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel
For toll, merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel beregnes rente etter § 11‑2 i tidsperioden fra opprinnelig forfall etter § 10‑41 og fram til endringsvedtak fattes. Økningen forfaller til betaling tre uker etter at melding om endringsvedtaket er sendt, jf. § 10‑53 første ledd første punktum. Er det foretatt innbetalinger før endringsvedtaket fattes, beregnes rente fram til betalingstidspunktet, jf. § 11‑2 syvende ledd.

§ 11-2 tredje ledd – Særregel ved økning av skatt etter ny avregning

Tredje ledd regulerer starttidspunktet for renteberegningen etter § 11‑2 for økning i skatt etter ny avregning. Ved økning i skatt etter ny avregning skal renter beregnes fra 1. januar i året etter ligningsåret. Bestemmelsen er en delvis videreføring av ligningsloven § 9‑10. Endringssaker for skatt hvor vedtak foreligger innen utløpet av ligningsåret, vil da aldri medføre renter etter § 11‑2.

Spesielt om renter ved flere etterfølgende endringsvedtak for skatt eller avgift knyttet til en termin eller et år

Flere etterfølgende endringer – økninger

Utgangspunktet ved flere endringer av ett skatte- eller avgiftskrav, enten som endringsvedtak eller egenrettinger, er at renter som følge av den siste endringen skal beregnes ut fra sist foregående endring. Sagt på en annen måte skal renteberegningen etter § 11‑2, ved en økning i forhold til foregående oppgave, egenretting eller vedtak, skje på grunnlag av økningen. Dette fremkommer av § 11‑2‑3 første ledd i skattebetalingsforskriften. Det skal således ikke skje noen gjenoppvekking av tidligere renteberegninger som er bortfalt.

Eksempel: En merverdiavgiftspliktig leverer en omsetningsoppgave med kr 100 000 å betale for 2. termin 2010 innen oppgavefristen. Oppgaven blir tatt til følge. Den 1. august sender avgiftspliktige inn en endringsoppgave for 2. termin som medfører økt avgift. Total avgift å betale er nå kr 150 000. Også denne oppgaven blir tatt til følge. Renter etter § 11‑2 av økningen på kr 50 000 beregnes fra forfallstidspunktet for 2. termin, 10. juni 2010 og fram til melding om egenretting kom fram til skattekontoret 1. august 2010. 1. november 2010 treffer skattekontoret et endringsvedtak med bakgrunn i et avholdt bokettersyn, hvor skyldig merverdiavgift økes med kr 40 000. Renter etter § 11‑2 av økningen på kr 40 000 beregnes fra forfall for terminen, 10. juni 2010, og fram til endringsvedtaket treffes, det vil si 1. november 2010.

Flere endringer – en nedsettelse etterfølges av en økning

Ved nedsettelse (minking) av skatt eller avgift frafalles tidligere beregnede renter etter §§ 11‑1 og 11‑2 på det beløpet som nedsettes. Er slike renter innbetalt, skal de tilbakebetales. Dersom skatte- eller avgiftskravet har vært innbetalt, vil det i tillegg ved tilbakebetaling av den skatt eller avgift som er betalt for mye, beregnes en rentegodtgjørelse til skatte- eller avgiftspliktige etter § 11‑4 fra betaling fant sted og fram til forfallstidspunktet for tilgodebeløpet i § 10‑60, dvs. tre uker etter at vedtaket som medførte tilbakebetaling ble truffet. Dersom den for mye innbetalte skatten eller avgiften utbetales etter fristen i § 10‑60, vil det i tillegg bli beregnet en rentegodtgjørelse for forsinket tilbakebetaling etter § 11‑3.

Ved en senere økning kunne det vært et alternativ at det tidligere skatte- eller avgiftskravet, med påløpte renter, ble gjenoppvekket. Dette gjøres ikke etter ny lov. I stedet skal det beregnes renter etter § 11‑2 for hele perioden. Skatte- eller avgiftspliktige blir således ikke belastet med forsinkelsesrente etter § 11‑1 (på økningen) i en periode hvor vedkommende ikke hadde innbetalt tilstrekkelig skatt eller avgift. Forsinkelsesrente etter § 11‑1 vil først bli beregnet fra tre uker etter at melding om økningsvedtaket er sendt dersom kravet ikke er betalt innen dette tidspunktet.

Tidligere utbetalte rentegodtgjørelser etter §§ 11‑3 og 11‑4 skal heller ikke kreves tilbakebetalt av skatte- eller avgiftsmyndighetene. Som nevnt blir det imidlertid beregnet rente etter § 11‑2 i denne perioden. En særregel for tilfellet med etterfølgende økning etter en nedsettelse er regulert i skattebetalingsforskriften § 11‑2‑3 annet ledd. Bestemmelsen sier at skatte- og avgiftskrav som tidligere har vært innbetalt en periode, og som det er ytt rente for etter skattebetalingsloven § 11‑4 ved en minking, skal renteberegnes etter § 11‑2 med samme sats som etter § 11‑4 for den perioden kravet har vært innbetalt. Regelen er ment å gi en kompensasjon til skatte- eller avgiftspliktige på ett prosentpoeng da rentesatsen etter § 11‑2 er ett prosentpoeng høyere enn rentesatsen etter § 11‑4. Skatte- eller avgiftspliktige skal således ikke måtte betale en høyere rentesats enn satsen etter § 11‑4 i den perioden beløpet har vært innbetalt og hvor skatte- eller avgiftspliktige har mottatt rentegodtgjørelse etter § 11‑4.

Eksempel: En merverdiavgiftspliktig leverer en omsetningsoppgave med kr 100 000 å betale for 2. termin 2010 innen oppgavefristen. Avgiften betales til forfall 10. juni, og oppgaven blir tatt til følge av avgiftsmyndighetene. Den 1. august sender avgiftspliktige inn en endringsoppgave for 2. termin som reduserer merverdiavgiftskravet med kr 50 000. Også denne oppgaven blir godkjent av avgiftsmyndighetene. Skattekontoret skal da utbetale kr 50 000 med tillegg av rentegodtgjørelse etter § 11‑4 så snart som mulig og senest tre uker etter at skattekontoret har godkjent tilgodebeløpet til utbetaling, jf. § 10‑60 annet ledd. Beløpet utbetales 20. august 2010. Ved et bokettersyn blir det senere oppdaget at korrekt merverdiavgiftskrav for 2. termin 2010 er kr 120 000. 1. november 2010 treffes det således et økningsvedtak på kr 70 000. Økningen i avgift samt renter etter § 11‑2 forfaller til betaling tre uker etter at melding om vedtaket er sendt den avgiftspliktige, jf. § 10‑53. Skattekontoret beregner renter etter § 11‑2 fra forfallstidspunktet for 2. termin, 10. juni 2010 og fram til 1. november 2010 når vedtaket om økning ble truffet. I henhold til særregelen for renteberegning ved flere endringer i samme termin i skattebetalingsforskriften § 11‑2‑3, skal rentesatsen for renter etter § 11‑2 tilsvare satsen for renter etter § 11‑4 i den perioden et skatte- eller avgiftskrav har vært innbetalt. I perioden fra 10. juni 2010 og til 20. august skal således rentene etter § 11‑2 for økningen i merverdiavgift renteberegnes med samme sats som etter § 11‑4.

§ 11-2 fjerde ledd – Særregel om petroleumsskatt etter ny avregning

Fjerde ledd regulerer utgangspunktet for renteberegning av petroleumsskatt etter ny avregning. Renter etter § 11‑2 skal i slike tilfeller beregnes fra 1. januar i året etter inntektsåret. Til sammenligning skal renteberegningen ved økning av annen skatt etter ny avregning beregnes fra 1. januar i året etter ligningsåret, se pkt. 11‑2.6.

Bestemmelsen avløser de særlige regler om renteberegningen som tidligere fulgte av petroleumsskatteloven § 7 nr. 5, med tilhørende forskrift 5. september 1980 nr. 4 om utskriving, betaling og avregning av terminskatt m.v. § 7 nr. 2.

§ 11-2 femte ledd – Særregel om for mye utbetalt merverdiavgift til gode

Merverdiavgift til gode som er utbetalt i henhold til en hovedoppgave etter merverdiavgiftsloven § 11‑5 (også kalt restitusjonsoppgave), kan ved senere undersøkelser hos avgiftspliktige vise seg å gi uttrykk for at tilgodekravet var for høyt. Årsaken kan enten være at utgående avgift er oppgitt for lavt, eller at inngående avgift er oppgitt for høyt. Når det treffes et endringsvedtak som medfører krav om tilbakebetaling fra avgiftspliktige av deler av det tidligere utbetalte beløpet, skal det beregnes renter etter § 11‑2 på økningen av merverdiavgiftskravet. Renter beregnes fra utbetalingstidspunktet og fram til tidspunktet for økningsvedtaket. Dersom økningen i merverdiavgift beror på en egenretting fra avgiftspliktige, som godkjennes av avgiftsmyndighetene, løper rentene etter § 11‑2 fra beløpet ble utbetalt og fram til melding om egenretting av tidligere levert oppgave kom fram til skatte- eller avgiftsmyndighetene.

Eksempel på anvendelse av særregelen i § 11‑2 femte ledd: Skattekontoret utbetaler merverdiavgift til gode med kr 30 000 til avgiftspliktige i henhold til rettidig innlevert omsetningsoppgave for 1. termin 2010 som viser merverdiavgift til gode med kr 30 000. To måneder etter utbetalingen treffer skattekontoret et endringsvedtak som medfører en økning av avgiften med kr 10 000. I henhold til dette vedtaket skulle det bare vært utbetalt kr 20 000 til avgiftspliktige for 1. termin 2010, og økningen i avgift på kr 10 000 skal renteberegnes etter § 11‑2. Økningen på kr 10 000 som er blitt utbetalt vil i tillegg bli krevd tilbakebetalt fra avgiftspliktige.

Refusjon for utenlandske næringsdrivende
Merverdiavgiftsloven § 10‑1 har regler om refusjon av merverdiavgift for utenlandske næringsdrivende som ikke er registrert i Norge. Tilbakesøking av for mye utbetalt refusjon reguleres av skattebetalingsloven § 1‑3. I § 11‑2 femte ledd presiseres det at regelen for renteberegning av for mye utbetalt merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11‑5, gjelder tilsvarende når tidligere utbetalt refusjon av merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 10‑1 kreves tilbake. Dette innebærer at rente skal beregnes fra refusjonsbeløpet som kreves tilbake ble utbetalt til den avgiftspliktige. Denne presiseringen av § 11‑2 femte ledd er beskrevet i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 33.7.4.

Særregel om endring av merverdiavgift til gode før utbetaling etter en restitusjonskontroll

Skattebetalingsforskriften § 11‑2‑4 regulerer et særtilfelle for beregning av renter på merverdiavgift etter § 11‑2. Bestemmelsen omfatter de tilfeller der merverdiavgiftspliktige innleverer en hovedoppgave til avgiftsmyndighetene som viser avgift til gode, jf. merverdiavgiftsloven § 11‑5. Før tilgodebeløpet utbetales, gjennomfører avgiftsmyndighetene en restitusjonskontroll hvor det kontrolleres at det fremsatte tilgodekravet er korrekt. I tilfeller der kontrollen viser at tilgodebeløpet på omsetningsoppgaven er for høyt, treffes det et vedtak om økning av merverdiavgift. Økningsvedtaket kan enten resultere i at tilgodekravet på merverdiavgift reduseres eller at avgiftspliktige faktisk blir skyldig et merverdiavgiftskrav for terminen. Et eksempel på sistnevnte er at avgiftspliktige innleverer en hovedoppgave med et tilgodekrav på kr 20 000. Tilgodeoppgaven tas ut til restitusjonskontroll av skattekontoret. Kontrollen viser at vedkommende ikke har krav på tilgodebeløpet, men skulle betale kr 20 000 i merverdiavgift for terminen. Det treffes dermed et økningsvedtak på kr 40 000. Bestemmelsen i skattebetalingsforskriften § 11‑2‑4 medfører at det bare skal beregnes renter etter § 11‑2 på det merverdiavgiftskravet som skal betales i henhold til fastsettelsesvedtaket. I henhold til eksempelet skal det således beregnes renter etter § 11‑2 av kr 20 000 og ikke av kr 40 000. Regelen er begrunnet i at tilgodekravet som fulgte av omsetningsoppgaven aldri er blitt utbetalt til avgiftspliktige og avgiftsmyndighetene har således ikke lidt et likviditetstap. Merverdiavgiftskravet som gjenstår å betale fra avgiftspliktige skal imidlertid rentebelastes etter § 11‑2.

§ 11-2 sjette ledd – Særregel for arveavgift ved førstegangsvedtak etter ordinært forfall i § 10-31

Dersom avgiftspliktige ikke overholder meldeplikten i arveavgiftsloven eller førstegangsfastsettelsen av arveavgiftskravet av ulike grunner ikke kan skje, slik at forfallstidspunktene i § 10‑31 første ledd ikke kan overholdes, skal det beregnes rente etter § 11‑2 fra opprinnelig (ordinært) forfall og fram til avgiftsvedtak fattes. I skattebetalingsforskriften § 11‑2‑5 er det imidlertid bestemt at det ikke skal beregnes § 11‑2 rente for perioder etter ordinært forfall som skyldes forhold på avgiftsmyndighetens side.

Rente beregnes i tidsperioden fra opprinnelig forfall etter § 10‑31 og fram til vedtaksdato, med fradrag for skattekontorets saksbehandlingstid. Antall rentedager (renteperioden) må likevel ses i sammenheng med det antall dager meldingen er levert for sent, jf arveavgiftsloven § 25. Denne forsinkelsen skyldes ikke forhold på avgiftsmyndighetenes side. Det skal ikke beregnes rente for en lengre periode enn det antall dager meldingen er for sent levert. Dersom hovedregelen om renter fra forfall til vedtak gir kortest renteperiode, legges likevel denne perioden til grunn.

Hva som er opprinnelig forfall avhenger av om det foreligger en avgiftspliktig gave eller arv. Er det foretatt innbetalinger før vedtaket fattes, beregnes rente fram til betalingstidspunktet, jf. § 11‑2 syvende ledd. Grunnlaget for renteberegningen er fastsatt arveavgift.

Eksempel: Gave ytes 1. januar 2011 og arveavgift forfaller til betaling 1. april 2011, dvs. tre måneder etter at gaven ble gitt. Avgiftsmyndighetene mottar gavemelding 1. oktober 2011 og arveavgiftsvedtak fattes og meddeles den avgiftspliktige 1. februar 2012. Avgiftsmyndigheten har vurdert at perioden 1. oktober 2011 til 1. februar 2012 skyldes forhold på avgiftsmyndighetens side. Rente etter § 11‑2 skal dermed i dette tilfelle beregnes fra 1. april 2011 til 1. oktober 2011. Dersom arveavgiften ble innbetalt 1. september 2011 skal renter kun beregnes fram til dette tidspunktet. Arveavgiften og rente etter § 11‑2 forfaller til betaling en måned etter vedtaket ble meddelt avgiftspliktige, det vil si 1. mars 2012, jf. § 10‑31 fjerde ledd. Dersom betaling ikke skjer innen dette tidspunktet vil det løpe forsinkelsesrenter etter § 11‑1 på kravet.

Denne regelen er spesiell for arveavgift, og en konsekvens av regelen i § 10‑31 fjerde ledd om utsatt betalingsfrist. Regelen presiserer at det kan bli tale om renter etter § 11‑2 ikke bare ved endringsvedtak, men også ved et førstegangsvedtak.

§ 11-2 syvende ledd – Innbetalinger foretatt før endringsvedtak blir truffet

Syvende ledd begrenser perioden det skal beregnes § 11‑2 renter for, når økningen i skatt eller avgift som følger av endringsvedtaket eller egenrettingen helt eller for en del betales før endringsvedtaket treffes, eller før melding om egenretting er kommet fram til skatte- eller avgiftsmyndighetene. I slike tilfeller skal renten kun beregnes fram til betalingstidspunktet. Slik betaling kan f.eks. skje som en følge av et varsel om økt skatt eller avgift i en bokettersynsrapport.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.