Skattebetalingsloven ble endret 1. januar 2016, da Skatteetaten overtok alle innkrevingsoppgaver fra Tolletaten. Skattebetalingshåndboken er ikke oppdatert med disse endringene. Vi tar sikte på å oppdatere håndboka i løpet av 2016.

14. Tvangsfullbyrdelse og sikkerhetsstillelse

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven kapittel 14. Tvangsfullbyrdelse og sikkerhetsstillelse

Kreditt og sikkerhetsstillelse – merverdiavgift, særavgifter og toll Til oversikt


§ 14-20. Tollkreditt og dagsoppgjørsordningen

Skatteetaten overtok alle innkrevingsoppgaver, herunder kredittadministrasjonen, fra Tolletaten 1. januar 2016. Skattebetalingshåndboka er ikke oppdatert med den nye oppgavefordelingen. Les mer om tollkreditt på skatteetaten.no/tollkreditt

(1) Tollregionen kan innvilge kreditt for toll og merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel.

(2) Speditører som forestår fortolling på vegne av andre, kan innvilges kreditt for fortollinger som foretas i løpet av samme dag (dagsoppgjør).

(3) Tollregionen kan stille vilkår om sikkerhet før kreditt innvilges, eller senere.

(4) For bruk av tollkreditt skal det betales en særskilt godtgjørelse til statskassen. Departementet gir forskrift om gebyrets størrelse.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder om vilkår for kreditt, opphør av kreditt og vilkår for sikkerhetsstillelse.

Forarbeider og forskrifter

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) pkt. 18.5 og kap. 27 s. 194–195 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) pkt. 18.1.5.

Forskrifter

  • Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) §§ 14‑20‑1 til 14‑20‑14.

Generelt om § 14-20 – Tollkreditt og dagsoppgjør

Toll og avgifter som oppstår ved innførsel skal som utgangspunkt betales kontant. Fra dette utgangspunktet har man gjort flere unntak.

Tollkreditt
Næringsdrivende kan få tillatelse til å inneha tollkreditt, hvilket innebærer at toll og avgifter betales den 18. i måneden etter at varene er innført, jf. skattebetalingsloven § 10‑41 annet ledd. Den skatte- og avgiftspliktige slipper da å betale toll og avgifter for hver enkelt vare på deklarasjonstidspunktet.

For å få tillatelse til å inneha tollkreditt, er det et vilkår at vedkommende er kredittverdig. Toll- og avgiftsetaten foretar en kredittvurdering i den forbindelse.

Ordningen kan bare benyttes for de deklarasjoner som utveksles via det elektroniske TVINN-systemet.

Innvilget kreditt er rentefri, men det påløper et fast gebyr per innførselsdeklarasjon, som belastes tollkredittkontoen. Det kan settes beløpsgrenser for den kreditt som innvilges.

Dagsoppgjør
Videre har man gjort et unntak for speditører som kan få tillatelse til å inneha dagsoppgjør. Dagsoppgjør innebærer at man foretar samlet oppgjør for de deklarasjoner som er innlevert i løpet av en dag og som ellers skal betales kontant samme dag. Innbetalingen skal skje ukrevet til toll- og avgiftsetaten senest innen en nærmere fastsatt frist første virkedag etter fortolling. Dersom varene blir fortollet på en fredag skal innbetalingen finne sted innen en nærmere fastsatt frist på mandag. Det vises forøvrig til forfallsbestemmelsen i skattebetalingsloven § 10‑41 tredje ledd. Opprinnelig skulle dagsoppgjøret alltid betales kontant ved oppmøte. Tollregionen kan også tillate betaling over bank. Kun et fåtall kunder betaler nå ved oppmøte.

For å få tillatelse til å inneha dagsoppgjør er det et vilkår at vedkommende er kredittverdig. Toll- og avgiftsetaten foretar en kredittvurdering i den forbindelse.

Ordningene med tollkreditt og dagsoppgjør innebærer forenklinger i prosedyrene ved innførsel og er ressursbesparende både for den toll- og avgiftspliktige og for toll- og avgiftsetaten.

Skattebetalingsloven § 14‑20 og skattebetalingsforskriften §§ 14‑20‑1 til 14‑20‑6 har bestemmelser om tollkreditt og erstatter hhv. tolloven av 1966 § 35 og tollovforskriften pkt. 5.5. Regler om dagsoppgjør var tidligere ikke regulert i lov eller forskrift. Disse fremgår nå av skattebetalingsloven § 14‑20 og skattebetalingsforskriften §§ 14‑20‑10 til 14‑20‑14. Reglene bygger på lang forvaltningspraksis.

§ 14-20 første ledd – Søknad, innvilgelse og bruk av tollkreditt

Bestemmelsen angir hjemmelen for tollregionen til å innvilge kreditt for toll, merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel. Denne bestemmelsen viderefører tolloven av 1966 § 35. Av skattebetalingsforskriften § 14‑20‑1 første ledd, fremgår det at kreditt også kan innvilges der avgifter oppstår i forbindelse med utførsel.

Tollkredittordningen omfatter ikke bare toll, men også andre avgifter som toll- og avgiftsetaten innkrever. Beløpsmessig viktigst er i så måte innførselsmerverdiavgiften. Videre innkreves særavgifter som oppstår i medhold av særavgiftsloven. Det vises i den forbindelse til skattebetalingsloven § 1‑1. Med «krav» menes også renter og omkostninger, jf. skattebetalingsloven § 1‑1 tredje ledd bokstav a. Tilsvarende vil gjelde for avgifter som oppkreves på vegne av andre offentlige etater, slik som forskningsavgift, matproduksjonsavgift, eksportavgift på fisk og avgift/gebyr på såvarer, planter og plantedeler ved innførsel. Det vises i den forbindelse til skattebetalingsloven § 1‑2 som angir at det kan gis bestemmelser om at loven skal gjelde også for andre offentlige krav. I skattebetalingsforskriften § 1‑2‑1 første ledd fremkommer de nevnte avgiftene.

Vareførsel i eget navn
Tollkreditt kan bare tilstås foretak som innfører og/eller utfører varer i eget navn. Tollkreditt kan ikke tilstås representanter for importøren som f.eks. kommisjonærer eller speditører. Speditørene er henvist til eventuelt å søke om tillatelse til å inneha dagsoppgjør. Se nærmere omtale av disse bestemmelsene nedenfor.

Søknadsblankett
For å få innvilget tollkreditt må det søkes på fastsatt blankett til tollregionen der søkeren er registrert som næringsdrivende. Blanketten finnes både i papirversjon og er elektronisk tilgjengelig på www.toll.no. Da det ikke er tilrettelagt for bruk av elektronisk signatur, kan søknaden ikke innleveres elektronisk. Søknaden kan fremsettes på telefaks for å påskynde behandlingen av søknaden, men må ettersendes med original underskrift. I søknaden skal det bl.a. angis kredittbehovet for en to måneders periode, jf. § 14‑20‑1 annet ledd.

Registreringsplikt
Det fremgår av skattebetalingsforskriften § 14‑20‑1 tredje ledd at det er et vilkår for å få innvilget tollkreditt at foretaket er registrert i Foretaksregisteret og registrert for merverdiavgift.

Hensynet bak denne regelen er bl.a. at foretaket skal kunne la seg identifisere. Det vises i den forbindelse også til §§ 14‑20‑1 annet ledd og 14‑20‑10 annet ledd hvor det heter at foretaket i søknaden skal gi visse opplysninger slik at tollregionen kan identifisere søkeren. Det vil være mulig å identifisere foretaket dersom det er registrert i et offentlig register. Registreringen bringer også ansvarsforholdene på det rene. Det fremgår av foretaksregisterlovens kap. II hvilke foretak som er registreringsberettiget og hvilke foretak som er registreringspliktige.

Dispensasjon fra registreringsplikten
Videre heter det i § 14‑20‑1 tredje ledd annet punktum at tollregionen kan dispensere fra kravet om registrering når særlige omstendigheter tilsier det og det stilles sikkerhet etter § 14‑20‑4, med mindre det er ubetenkelig å innvilge kreditt uten sikkerhetsstillelse.

Dispensasjonsadgangen er tolket strengt. Det kan tenkes tilfeller hvor foretaket ikke er registrert i Foretaksregisteret. Tollregionen må i slike tilfeller foreta en skjønnsmessig vurdering av om det skal dispenseres. I denne vurderingen må det bl.a. ses på hvorvidt foretaket kan identifiseres på annen måte – f.eks. om det er registrert i Enhetsregisteret.

Videre må følgende momenter tas med i vurderingen av om det skal dispenseres: Det må vurderes om det foreligger forhold som gjør det særlig tyngende for foretaket ikke å få innvilget tollkreditt. Det må også vurderes om det er en vesentlig større ulempe for foretaket ikke å få innvilget tollkreditt enn det er for toll- og avgiftsetaten mht. økt risiko for tap. Videre må det ses hen til hvorvidt søkeren har et stort transaksjonsvolum, størrelsen på foretaket/foretakene, hvorvidt en underavdeling har selvstendig regnskapsføring i forhold til morselskapet osv.

Dersom tollregionen skulle komme til at det foreligger slike «særlige omstendigheter» som nevnt, kan det dispenseres mot at det stilles sikkerhet, med mindre det er ubetenkelig å innvilge kreditt uten sikkerhetsstillelse.

Når det gjelder vurderingstemaet knyttet til om det er ubetenkelig å innvilge kreditt uten sikkerhetsstillelse, skal det i slike tilfeller svært mye til for å unnlate krav om sikkerhet. Denne muligheten skal kun anses som en sikkerhetsventil i spesielle tilfeller. Et typisk eksempel på tilfeller hvor dette kan anses ubetenkelig, er når man står overfor stat og kommune.

Tollregionen kan kredittvurdere foretaket, herunder foretakets ledelse/tillitsmenn, ifm. søknaden og så lenge kreditt er aktuelt. Dette fremgår av skattebetalingsforskriften § 14‑20‑1 femte ledd og § 14‑20‑2 femte ledd. Kredittvurdering er særskilt omtalt i pkt. 14‑20.7.

Kredittgrense
Det følger av § 14‑20‑2 annet ledd i skattebetalingsforskriften at deklarasjoner kan avvises dersom den fastsatte kredittgrensen overskrides. I dag fastsettes det en kredittgrense på bakgrunn av foretakets kredittbehov. Dette fordi ingen skal ha ubegrenset kreditt. Deklarasjoner som medfører en overskridelse av kredittgrensen avvises i dag i Tollvesenets IT-system TVINN.

Straff
Det følger av skattebetalingsforskriften § 14‑20‑2 tredje ledd, at tollkreditten ikke må benyttes i strid med kredittvilkårene, herunder ved innførsel av varer til, eller utførsel av varer fra, andre enn den som er innvilget slik kreditt.

Overtredelse av denne bestemmelsen er straffbar etter skattebetalingsloven § 18‑2 annet ledd hvor det heter at den som på annen måte enn nevnt i § 18‑1 eller denne paragrafs første ledd forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser i denne loven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter dersom forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse. Medvirkning straffes på samme måte. Se nærmere omtale av straffebestemmelsen i pkt. 18‑2.3. Handlingen kan antagelig også straffes etter tolloven § 16‑5.

I en dom fra Oslo byrett av 16. mai 2001 ble tre personer dømt for å ha forledet toll- og avgiftsetaten til å yte selskapet A og B tollkreditt for varepartier som i realiteten ble importert av selskapet C. De angjeldende personene var riktignok ikke tiltalt etter tolloven av 1966 § 35, jf. tollovforskriften pkt. 5.5.1 femte ledd, men etter bedrageribestemmelsene i straffeloven § 271, jf. 270 første ledd nr. 1. Det er mulig at retten anså dette for et konkurrensspørsmål. Uansett slår dommen fast at bortlåning av tollkreditt kan medføre straff. Etter anke ble byrettens dom opprettholdt overfor tre av personene.

Plikt til å melde fra om endringer i foretaket
Det er videre et vilkår at endringer i foretakets navn, adresse, styresammensetning eller forhold som det er opplyst om i søknaden, omgående skal meldes til tollregionen. Dette fremgår av skattebetalingsforskriften § 14‑20‑2 fjerde ledd.

Nektelse av kreditt
I medhold av skattebetalingsforskriften § 14‑20‑1 fjerde ledd, kan kreditt nektes innvilget bl.a. i de tilfeller som er nevnt i § 14‑20‑3. De tilfellene som er nevnt her gjelder bl.a. der foretaket har disponert over en vare i strid med lovgivningen, det er tidligere disponert over en tollkreditt i strid med lovverket, foretaket mangler styreformann eller revisor, årsoppgjør og revisjonsinnberetning er ikke sendt inn i samsvar med fristen, aksjekapital er ikke innbetalt eller foretaket anses ikke kredittverdig. For øvrig vises det til nærmere omtale av dette i pkt. 14‑20.6 der tilsvarende regler knyttet til tilbakekallelse av kreditt omtales.

Når det gjelder regler om sikkerhetsstillelse, vises det til pkt. 14‑20.5 Kredittvurdering er omtalt i pkt. 14‑20.7.

§ 14-20 annet ledd – Søknad, innvilgelse og bruk av dagsoppgjør

Bestemmelsen angir hjemmelen for tollregionen til å innvilge tillatelse til å inneha dagsoppgjør. Bestemmelser om dette fulgte tidligere av forvaltningspraksis. Før lovens ikrafttredelse ble dette administrert som en form for kontantoppgjørsordning. Nå ser man på dette som en kredittordning. Ordningen omfatter kun speditører.

Søknadsblankett
For å få innvilget dagsoppgjør må det søkes på fastsatt blankett til tollregionen der søkeren er registrert som næringsdrivende. For underavdelinger av foretaket fremsettes søknaden for tollregionen der underavdelingen har forretningssted. Blanketten finnes både i papirversjon og er elektronisk tilgjengelig på www.toll.no. Da det ikke er tilrettelagt for bruk av elektronisk signatur, kan søknaden ikke innleveres elektronisk. Søknaden kan fremsettes på telefaks for å påskynde behandlingen av søknaden, men må ettersendes med original underskrift. I søknaden skal det bl.a. angis forventet kredittbehov for en periode på fire dager, jf. § 14‑20‑10 annet ledd.

Registreringsplikt
Det fremgår av skattebetalingsforskriften § 14‑20‑10 tredje ledd at det er et vilkår for å få innvilget dagsoppgjør at foretaket er registrert i Foretaksregisteret og registrert for merverdiavgift. Tollregionen kan dispensere fra kravet om registrering. Dette vil som hovedregel kun gjelde mht. registrering i Foretaksregisteret og f.eks. være knyttet til en praktisk håndtering av speditørforetakets underavdelinger. Normalt vil det bli stilt krav til registrering i Enhetsregisteret og at søknaden fremsettes av hovedforetaket. Vilkårene for å dispensere fra registrering i Foretaksregisteret er lempeligere for dagsoppgjørsordningen enn for tollkredittordningen. Dette er først og fremst fordi kredittrisikoen er vesentlig lavere ved dagsoppgjør enn ved tollkreditt pga. vesentlig kortere kredittid.

Tollregionen kan kredittvurdere speditøren, herunder foretakets ledelse/tillitsmenn både ifm. søknaden og deretter så lenge kreditt er aktuelt. Dette fremgår av skattebetalingsforskriften § 14‑20‑10 femte ledd og § 14‑20‑11 fjerde ledd. Kredittvurdering er særskilt omtalt i pkt. 14‑20.7.

Kredittgrense
Det følger av § 14‑20‑11 første ledd i skattebetalingsforskriften at deklarasjoner kan avvises dersom en fastsatt kredittgrense overskrides. Kredittgrense fastsettes på bakgrunn av foretakets kredittbehov. Dette fordi ingen skal ha ubegrenset kreditt.

Straff
Innvilget tillatelse til dagsoppgjør må ikke benyttes i strid med de vilkår som er stilt, jf. skattebetalingsforskriften § 14‑20‑11 andre ledd, f.eks. feil ifm. deklarering, forsinket betaling osv. Brytes vilkårene vil dette kunne være straffbart i medhold av skattebetalingsloven § 18‑2 annet ledd. Se nærmere omtale av dette i pkt. 14‑20.3 og omtale av straffebestemmelsene i skattebetalingsloven kap. 18.

Plikt til å melde fra om endringer i foretaket
Det er videre et vilkår at endringer i foretakets navn, adresse, styresammensetning eller forhold som det er opplyst om i søknaden, omgående skal meldes til tollregionen. Dette fremgår av skattebetalingsforskriften § 14‑20‑11 tredje ledd.

Nektelse av kreditt
I medhold av skattebetalingsforskriften § 14‑20‑10 fjerde ledd, kan kreditt nektes innvilget bl.a. i de tilfeller som er nevnt i § 14‑20‑12. De tilfellene som er nevnt her gjelder bl.a. der foretaket har disponert over en vare i strid med lovgivningen, tillatelse til dagsoppgjør er tidligere benyttes i strid med lovverket, foretaket mangler styreformann eller revisor, årsoppgjør og revisjonsinnberetning er ikke sendt inn i samsvar med fristen, aksjekapital er ikke innbetalt eller foretaket anses ikke kredittverdig. For øvrig vises det til nærmere omtale av dette i pkt. 14‑20.6.

Når det gjelder regler om sikkerhetsstillelse, vises det til pkt. 14‑20.5. Kredittvurdering er omtalt i pkt. 14‑20.7.

§ 14-20 tredje ledd – Vilkår om sikkerhetsstillelse for tollkreditt og dagsoppgjør

Bestemmelsen sier at det kan stilles vilkår om sikkerhetsstillelse før kreditt innvilges. Videre at det på et senere tidspunkt kan stilles krav om sikkerhetsstillelse for å opprettholde en kreditt eller ifm. gjenåpning av stengt kreditt. Bestemmelsen er felles for tollkredittordningen og dagsoppgjørsordningen.

Kredittverdighet
Hvorvidt det skal avkreves sikkerhet; helt eller delvis, avhenger av foretakets kredittbehov sammenholdt med dets kredittverdighet. Kredittverdighet kan ses på som den tillit toll- og avgiftsetaten har til foretaket. Tillit vurderes ut fra betalingsevne, betalingsvilje, overholdelse av skatte‑, toll- og avgiftsregelverket samt etatens inndrivelsesmuligheter. Kredittvurdering omtales mer inngående i pkt. 14‑20.7.

I skattebetalingsforskriften § 14‑20‑4 er det gitt bestemmelser om sikkerhetsstillelse for tollkreditt. Tilsvarende bestemmelser er gitt i § 14‑20‑13 når det gjelder dagsoppgjør.

Garantiens størrelse
Dersom kredittverdigheten tilsier et krav om sikkerhet, skal størrelsen på en garanti for tollkreditten minimum tilsvare summen av de to månedene med høyest avgiftsbelastning i løpet av de siste 12 måneder, uavhengig av om de to månedene med høyest belastning kommer etter hverandre eller ikke.

Når det gjelder sikkerhetsstillelsens størrelse på dagsoppgjøret, skal den fastsettes ut fra tidligere deklarert beløp under dagsoppgjøret og skal som utgangspunkt dekke fire dagers deklarert beløp.

Standardgaranti
Det er forskriftsfestet krav om bruk av standard garantitekst utarbeidet av Toll- og avgiftsdirektoratet. Krav om standard garantitekst sikrer ensartet praksis og utelukker private garantifabrikasjoner som vil være egnet til å svekke toll- og avgiftsetatens kreditorposisjon. Når sikkerhet kreves, fremgår det av annet ledd i de respektive bestemmelsene hvorledes dette skal skje.

Garantitype
Skattebetalingsforskriften § 14‑20‑4 annet ledd og § 14‑20‑13 annet ledd har ensartede regler knyttet til den type sikkerhetsstillelse som skal kreves. Det fremgår her at i de tilfeller sikkerhet skal kreves, skal dette være en selvskyldnerkausjon fra bank, forsikringsselskap eller annet finansforetak som er gitt tillatelse til å drive virksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn i Norge eller en annen stat som omfattes av EØS. Også annet kredittselskap kan godkjennes av Toll- og avgiftsdirektoratet.

Utenlandske garantister
Når en finansinstitusjon fra EU/EØS stiller sikkerhet for en tollkredittkunde, er dette å anse som grenseoverskridende finansieringsvirksomhet. Dette utløser en meldeplikt til tilsynsmyndigheten i finansinstitusjonens hjemland som tilsvarer det norske Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet). Tilsynsmyndigheten i finansinstitusjonens hjemland skal melde fra til Finanstilsynet om at finansinstitusjonen driver med grenseoverskridende virksomhet i Norge, jf. forskrift 7. juli 1994 nr. 717 om grenseoverskridende tjenesteyting av utenlandske banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområde m.m. Forskriften er gitt med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven § 1‑4 nr. 4 og gjennomfører rådsdirektiv 2006/48/EF.

På Finanstilsynets hjemmeside www.finanstilsynet.no, finnes en oversikt over hvilke finansinstitusjoner eller filialer som har meldt om grenseoverskridende finansieringsvirksomhet i Norge. Tollregionene skal først og fremst benytte Finanstilsynets hjemmeside for å avklare om finansinstitusjonen har meldt om slik grenseoverskridende virksomhet. Hvis dette ikke er tilfelle, tas det kontakt med tollkredittkunden slik at denne via den utenlandske banken, kan be om en erklæring fra garantiutsteders hjemland som attesterer at utsteder er en kredittinstitusjon etter den nevnte forskriften. Det vil være i strid med EØS-avtalen ikke å akseptere en slik erklæring selv om meldeplikten til det norske Finanstilsynet ikke er overholdt.

I skattebetalingsforskriften §§ 14‑20‑4 annet ledd i.f. og 14‑20‑13 annet ledd, er Toll- og avgiftsdirektoratets kompetanse angitt. Disse bestemmelsene gjør det mulig å godta garantier fra institusjoner utenfor EU/EØS-området. Toll- og avgiftsdirektoratet har ønsket at det skal angis klare bestemmelser på hvilke typer garantier som kan godtas. Dette vil gjøre reglene enklere å praktisere.

Tilbakekallelse av tollkreditt og tillatelse til dagsoppgjør

Skattebetalingsforskriften § 14‑20‑3 omhandler tilbakekallelse av tollkreditt. Tilsvarende bestemmelser følger av § 14‑20‑12 for så vidt gjelder tilbakekallelse av tillatelse til dagsoppgjør.

Forhåndsvarsel
Det følger av § 14‑20‑3 første ledd at innvilget tollkreditt omgående kan stoppes og tilbakekalles uten varsel i de tilfellene som er nevnt i bokstav a–f. Tilsvarende bestemmelser følger av § 14‑20‑12 første ledd for så vidt gjelder dagsoppgjør. Selv om forskriften hjemler tilbakekallelse uten varsel, er det praksis for å vurdere dette opp mot forvaltningsloven § 16 og kun unnlate varsel dersom dette utløser en fare for ytterligere belastning av tollkredittkontoen og/eller manglende betaling.

Grunnlag for tilbakekallelse
I det følgende omtales tilfellene som er nevnt under § 14‑20‑3 første ledd bokstav a–f (tollkreditt) og § 14‑20‑12 første ledd bokstav a–f (dagsoppgjør):

Bokstav a
Bokstav a. Rettsstridig adferd knyttet til vareførselen sier noe om den generelle tillit til foretaket. Det gir grunn til å ta kredittforholdet opp til vurdering. Grovt uaktsomt eller forsettlig brudd på lovgivningen vil klart peke i retning av at kredittforholdet må avbrytes. Rettsstridig adferd, som f.eks. smugling, hos foretakets ledelse/tillitsmenn vil også kunne føre til at kredittforholdet avbrytes. Er foretakets kredittverdighet i tillegg redusert, vil dette påvirke beslutningen. Dersom nevnte adferd er knyttet til innehaver av enkeltpersonforetak eller ansvarlig selskap, er det enda større grunn til å sette dette i sammenheng med foretakets kredittforhold.

Med «ledelse/tillitsmenn» forstås først og fremst daglig leder, styrets leder og styremedlemmer. I tillegg kan prokuristen vurderes.

Bokstav b
Bokstav b. Det å disponere over en gitt tillatelse til tollkreditt/dagsoppgjør i strid med regelverket, vil omfatte bortlåning, men også andre typer urettmessig disposisjon av tillatelsen. Det vises for øvrig til det som er sagt i pkt. 14‑20.3 i tilknytning til forskriften § 14‑20‑2 tredje ledd.

Disponering «i strid med skattebetalingsloven med forskrifter eller meddelt tillatelse», vil også omfatte Toll- og avgiftsdirektoratets utfyllende bestemmelser.

Med «meddelt tillatelse» siktes det mer konkret til kredittvilkår som følger av andre meddelelser enn skattebetalingsloven med forskrifter, f.eks. de vilkår som fremgår av innvilgelsesbrevet, sml. § 14‑20‑2 tredje ledd og formuleringen «i strid med kredittvilkårene» omtalt i pkt. 14‑20.3 for så vidt angår tollkreditt.

«Mislighold av forfallsbestemmelsene» er hjemmelen for å stenge tollkreditten ved betalingsmislighold. Hovedregelen er at kreditten stoppes uten forhåndsvarsel og uten ytterligere vurdering utover at betaling har uteblitt. Se nærmere om dette under tilknytning til omtale av kredittvurdering i pkt. 14‑20.7.

Bokstav c
Bokstav c. Dette er hjemmelen for å si opp tollkreditten pga. misligholdt opplysningsplikt. Plikten er knyttet til å melde fra om endringer i foretakets navn, adresse og styresammensetning. Videre er plikten knyttet til endring i andre forhold som er opplyst i kredittsøknaden. Dersom vi eksempelvis står overfor en fusjon, vil det overtakende selskapet være ansvarlig for at vilkårene for tollkreditt overholdes. Det overtakende selskap plikter å gi slike opplysninger som fremgår av skattebetalingsforskriften § 14‑20‑2 fjerde ledd. Dersom slike opplysninger ikke gis, kan dette medføre at tillatelsen kan tilbakekalles.

Bokstav d
Bokstav d. Det følger av aksjelovgivningen de krav som ligger på foretaket knyttet til å ha styreformann og revisor. Mangler gjør at foretaket står i fare for å bli tvangsoppløst. Manglende styreformann/revisor kan være et signal på manglende styring, dårlig økonomi mv.

Bokstav e
Bokstav e. Også i tilfeller der årsoppgjør og revisjonsinnberetning ikke sendes i samsvar med regelverket, står foretaket i fare for å bli tvangsoppløst. Det vises i den forbindelse til aksjeloven § 16‑15 og allmennaksjeloven § 16‑15. Aksjeloven § 3‑1 og allmennaksjeloven § 3‑1 stiller mistekrav til aksjekapitalens størrelse.

Bokstav f
Bokstav f. Der foretaket ikke lenger anses kredittverdig. Begrepet «kredittverdig» er nærmere forklart i pkt. 14‑20.7.

Kredittvurdering

Tidligere praksis med kredittvurdering og kredittovervåking er nå fastslått i skattebetalingsforskriften. Nå er det også presisert i forskriften at det er adgang til å kredittvurdere foretakets ledelse/tillitsmenn. Slik utvidet kredittvurdering benyttes i praksis ifm. søknad fra nyetablerte foretak og bare unntaksvis for andre foretak. Der det er begrenset med historikk for foretaket, er det særlig relevant å vurdere den tillit toll- og avgiftsetaten kan ha til at ledelsen/tillitsmennene vil drive foretaket i tråd med relevant regelverk. En utvidet kredittvurdering kan også ses i sammenheng med ledelsens ansvar etter aksjelovgivningen.

Begrepet kredittverdig
Begrepet kredittverdig er beskrevet nærmere i skattebetalingsforskriften § 14‑20‑3 annet ledd for tollkreditten og § 14‑20‑12 annet ledd for dagsoppgjøret. Bestemmelsen gir ytre rammer for hva tollregionen kan legge vekt på i sin vurdering av om foretaket er å anse som kredittverdig. Kredittverdighet er beskrevet som en vurdering ut ifra den generelle tillit tollregionen har til foretaket. Egendeklarasjonssystemet bygger nettopp på et tillitsforhold mellom toll- og avgiftsetaten og den toll- og avgiftspliktige. Svekket tillit vil naturlig måtte tas med i en vurdering i forhold til risiko for at betaling av utestående forpliktesler ikke skal skje i rett tid. I vurderingen av om foretaket har tilstrekkelig tillit, henviser nevnte bestemmelse i skattebetalingsforskriften til følgende fire
Kriterier
kriterier: Betalingsvilje, betalingsevne, overholdelse av pliktene etter skatte-, toll- og avgiftsregelverket, og inndrivelsesmuligheter.

Når det gjelder betalingsvilje er det først og fremst toll- og avgiftsetatens egen betalingserfaring med foretaket som er avgjørende. Foretakets betalingserfaring overfor andre offentlige kreditorer tillegges også betydelig vekt. For eksempel vil restanser overfor skattekontoret være et viktig moment for å nekte å innvilge tollkreditt eller dagsoppgjør, og tas med i vurderingen når et kredittforhold vurderes endret. For så vidt gjelder andre kreditorers betalingserfaring vil opplysningene være relevante som et moment i en skjønnsmessig totalvurdering.

Hva angår betalingsevne kan foretakets økonomiske situasjon analyseres ved hjelp av en kredittvurdering hvor man ser på regnskapstallene. Foretakets økonomi vurderes i forhold til lønnsomhet, soliditet og likviditet.

Videre må det undersøkes om foretaket overholder de plikter som fremgår av skatte‑, toll- og avgiftsregelverket. Det kan f.eks. tenkes at foretaket selv ikke overholder sine forpliktelser knyttet til angjeldende tillatelse. I forbindelse med søknad vil det også være relevant å se på foretak som ledelsen tidligere har drevet. Det kan også være relevant å se på overtredelser knyttet til noen i ledelsen som privatpersoner; et typisk eksempel vil være smugling. Her må det foretas en skjønnsmessig vurdering av om dette er å anse som et relevant moment.

Til slutt vil det måtte legges vekt på tollregionens inndrivelsesmuligheter. Dette fordi der inndrivelsesmulighetene er dårlige, vil kredittrisikoen være stor. Å kreve inn penger fra foretak med hjemting/verneting i

Utenlandske foretak
utlandet vil være svært ressurskrevende. Dette fordi en ved innkrevingen må forholde seg til utenlandsk rett og fordi det særskilte vern offentligrettslige krav i dag har etter nasjonal lovgivning, ikke er anvendbart. Som eksempel på slik særskilt vern kan nevnes tvangsgrunnlag i lov, særskilt lovbestemt prioritet ved konkurs og utvidet beslagsrett etter dekningsloven. Det som er sagt her gjelder selv om toll- og avgiftsetaten skulle ha en bistandsavtale med det enkelte land. Dessuten vil tidsaspektet ha betydning ved vurderingen av toll- og avgiftsetatens innfordringsmuligheter i utlandet generelt.

Hvis man er innenfor EU/EØS-området så gjelder det full etableringsfrihet. Dvs. at det f.eks. ikke kan stilles strengere krav for å innvilge et NUF-selskap som er opprettet innenfor EU/EØS-området, eller et SE selskap som er opprettet i medhold av SE-loven, tollkreditt enn for norske selskap. Tollregionen må legge til grunn visse objektive kriterier og ikke diskriminere alene fordi det er en norsk avdeling av et utenlandsk foretak. Det er imidlertid anledning til å stille krav om sikkerhet for å redusere risiko for tap dersom krav ikke betales i rett tid. Det vises i den anledning til artikkel 189–200 i Tollkodeksen (EØF 2913/92).

I Centros-dommen avsagt av EF-domstolen 9. mars 1999, hadde den danske Erhvervs- og Selskabsstyrelsen nektet registrering av en filial i det danske foretaksregisteret fordi filialen ikke oppfylte de krav til innskutt selskapskapital som fulgte av dansk rett. EU-domstolen kom til at registrering ikke kunne nektes. I relasjon til spørsmålet om Erhvervs- og Selskabsstyrelsen kunne ha ivaretatt hensynet til selskapskreditorene på en mindre inngripende måte, legger domstolen til grunn at mindre inngripende tiltak kunne vært iverksatt f.eks. ved at «offentlige kreditorer i henhold til lovgivningen faar mulighed for at kraeve, at de noedvendige garantier stilles». Etter EØS-avtalen gjelder den rettsoppfatning som denne dommen gir uttykk for også i Norge, jf. ODA art. 3 nr. 2.

§ 14-20 fjerde ledd – Godtgjørelse til statskassen ved bruk av tollkreditt

Bestemmelsen angir at det ved bruk av tollkreditt skal betales en særskilt godtgjørelse til statskassen. Gebyrets størrelse fastsettes av departementet i forskrift. Det følger av § 14‑20‑5 i skattebetalingsforskriften at det skal betales en godtgjørelse til staskassen på 47 kroner for hver innførselsdeklarasjon som blir belastet foretakets tollkredittkonto. Videre heter det i forskriften at godtgjørelsen forfaller til betaling samtidig med tollkreditten.

Etter endring av skattebetalingsforskriften § 14-20-5 (i kraft 1.1.2013), ble godtgjørelsen til statskassen satt til 100 kroner per måned som tollkreditten er benyttet ved innførsel av varer.

§ 14-20 femte ledd – Hjemmel for å gi forskrifter og utfyllende bestemmelser

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om vilkår for kreditt, opphør av kreditt, vilkår for sikkerhetsstillelsen og om godtgjørelse til statskassen. Slike nærmere regler er gitt i skattebetalingsforskriften §§ 14‑20‑1 til 14‑20‑14.

Av skattebetalingsforskriften § 14‑20‑6 følger det at Toll- og avgiftsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser til presisering, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om tollkreditt. Tilsvarende bestemmelse er gitt i § 14‑20‑14 når det gjelder dagsoppgjør.

Toll- og avgiftsdirektoratet har behov for å ha bestemmelser som til enhver tid tilkjennegir hvilke vurderinger tollregionene skal foreta f.eks. ved krav om sikkerhetsstillelse. Videre fastsettes kriterier for tollregionenes vurderinger knyttet til kredittrisiko og inndrivelsesmuligheter for ulike norske og utenlandske foretak mv.

§ 14-21. Sikkerhetsstillelse for særavgiftene

Skatteetaten overtok alle innkrevingsoppgaver, herunder myndigheten til å stille krav om sikkerhet for særavgiftene mv, fra Tolletaten 1. januar 2016.
Skattebetalingshåndboka er ikke oppdatert med den nye oppgavefordelingen.

(1) Tollregionen skal ved registrering av avgiftspliktige kreve at det stilles sikkerhet for skyldig engangsavgift på motorvogn. De nærmere kravene til sikkerheten, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av tollregionen ved registreringen, og kan senere endres.

(2) Tollregionen kan kreve at virksomheter som er registrert som avgiftspliktige etter særavgiftsloven, stiller sikkerhet for fremtidig skyldig avgift. Krav om sikkerhetsstillelse kan stilles ved registrering av virksomheten eller senere. De nærmere kravene til sikkerhet, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av tollregionen i det enkelte tilfellet.

(3) Departementet kan i forskrift sette nærmere vilkår for sikkerhetsstillelsen og angi hvilke momenter som skal vektlegges ved vurderingen av om sikkerhet skal kreves.

Forarbeider og forskrifter

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) pkt. 18.5 og kap. 27 s. 195. og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) pkt. 18.1.5.

Forskrifter

  • Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) §§ 14‑21‑1 og 14‑21‑2.

  • Forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner §§ 7‑1–7‑4.

  • Forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter §§ 5‑1–5‑6.

Generelt om § 14-21

Skattebetalingsloven § 14‑21 første ledd inneholder regler om sikkerhetsstillelse for engangsavgift for motorvogn og annet ledd innholder regler om sikkerhetsstillelse for særavgiftene for øvrig. Skattebetalingsloven viderefører regelverket som tidligere var hjemlet i hhv. forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner (engangsavgiftsforskriften) kap. syv og av forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften) § 6‑7.

For engangsavgift på motorvogn skal tollregionen kreve sikkerhetsstillelse, mens det for de øvrige særavgifter er en «kan-regel».

Det er tollregionen som i hvert enkelt tilfelle avgjør hvorvidt en registrert særavgiftspliktig virksomhet skal stille sikkerhet. Tollregionen fastsetter også de nærmere krav til sikkerheten, herunder sikkerhetens omfang, både for engangsavgiften og for de øvrige særavgiftene. For engangsavgiften har Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeidet retningslinjer for beregning og fastsettelse av sikkerhetens størrelse. For øvrige særavgifter er det gitt nærmere presiseringer av § 14‑21 annet ledd og skattebetalingsforskriften § 14‑21‑2 i Toll- og avgiftsdirektoratets årlige rundskriv om den enkelte avgift.

Kort om registrering av den avgiftspliktige

For engangsavgiften kan virksomheter søke om å bli registrert avgiftspliktig. Fordelen virksomheten oppnår er at avgiften forfaller til betaling den 18. i måneden etter at avgiftsplikten oppstod, jf. § 10‑40. Virksomheten innvilges således en kreditt. Alternativet er kontant betaling før registrering av kjøretøy i det sentrale motorvognregisteret.

En slik registreringsadgang gjelder også de virksomheter som importerer særavgiftspliktige varer som nevnt i særavgiftsforskriften § 5‑2. Alternativet til å være registrert, er å betale særavgiftene ved innførsel. For enkelte særavgiftspliktige foreligger en registreringsplikt, jf. særavgiftsforskriften § 5‑1. Dette gjelder f.eks. de fleste produsenter av avgiftspliktige varer, virksomheter som produserer eller innfører teknisk etanol med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent og virksomhet som driver deponi eller forbrenningsanlegg for sluttbehandling av avfall.

For engangsavgiften er vilkårene for registrering av virksomheter, samt toll- og avgiftsetatens adgang til å nekte eller tilbakekalle registrering, gitt i engangsavgiftsforskriften kap. syv. For de øvrig særavgiftspliktige fremgår reglene om registrering av særavgiftsforskriften kap. fem del I.

For avgiftspliktige med kreditt for engangsavgift, oppstilles det i utgangspunkter et vilkår om at virksomheten er registrert i Foretaksregisteret, jf. engangsavgiftsforkriften § 7‑1 annet ledd. Det kan etter bestemmelsens annet punktum dispenseres fra kravet om registrering, dersom det foreligger særlige omstendigheter som tilsier dispensasjon. En søknad om dispensasjon som kun er begrunnet ut ifra praktiske hensyn alene kan ikke gi grunnlag for dispensasjon fra registreringsplikten i Foretaksregisteret. Tilsvarende vil i praksis også kreves for de øvrige særavgiftspliktige virksomheter.

Virksomheten skal registreres i den tollregion hvor virksomheten har sitt forretningssted, jf. engangsavgiftsforskriften § 7‑1 tredje ledd og særavgiftsforskriften § 5‑4. Dersom virksomheten har forretningssted (underenheter) i flere tollregioner, skal virksomheten registreres i den tollregion hvor de selvstendig juridiske underavdelingene har sitt forretningssted. Hvor virksomheten har flere underenheter, må engangsavgiftspliktige virksomheter registreres i den tollregion som samsvarer med adressen som hovedvirksomheten er registrert med i Foretaksregisteret, og for de øvrige særavgiftspliktige i regionen hvor virksomheten har hovedkontor.

§ 14-21 første ledd – Sikkerhet for skyldig engangsavgift

For å bli registrert som avgiftspliktig virksomhet for engangsavgift på motorvogn og oppnå kreditt, er det et vilkår at det blir stilt sikkerhet, jf. skattebetalingsloven § 14‑21 første ledd.

Garantitype
Sikkerheten skal stilles i form av selvskyldnerkausjon fra bank, forsikringsselskap eller annet finansforetak som er gitt tillatelse til å drive virksomhet i, og er underlagt myndighetstilsyn i Norge eller en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), jf. skattebetalingsforskriften § 14‑21‑1 første ledd. Annet kredittselskap kan godkjennes av Toll- og avgiftsdirektoratet. Toll- og avgiftsdirektoratet har utarbeidet en
Standardgaranti
standard garantitekst som skal benyttes. Dersom den avgiftspliktige er en bank, et forsikringsselskap eller et finansforetak, skal det ikke avkreves garanti, jf. skattebetalingsforskriften § 14‑21‑1 tredje ledd. Institusjonen må imidlertid fremsette søknad om å bli registrert som avgiftspliktig virksomhet på vanlig måte.

Garantiens størrelse
Beregning av garantibeløpet foretas i utgangspunktet på bakgrunn av de opplysninger virksomheten oppgir i søknaden. Dersom virksomheten er registrert med flere underenheter som ikke er egne juridiske subjekter, må beregningsgrunnlaget for garantiens størrelse ta utgangspunkt i de totale avgiftsbelastninger som er ventet registrert for samtlige underenheter i løpet av en måned.

Sikkerheten skal til enhver tid dekke avgiftskravet for en måned, jf. skattebetalingsforskriften § 14‑21‑1 annet ledd. Tidligere ble den måned med høyest utkreditering siste tolv måneder lagt til grunn ved beregning av garantibeløpet. Som en følge av at finanskrisen førte til omsetningsnedgang i bilbransjen, og for å imøtekomme bransjens behov for reduserte garantibeløp, ble det besluttet å endre beregningsmåten for garantiene. Endringen, som trådte i kraft fra og med 27. mars 2009, innebærer at beregningen heretter bygger på høyeste månedsbelastning siste seks måneder.

Kredittgrense
Det fastsettes alltid en kredittgrense tilsvarende garantiens størrelse. Kredittgrensen må ikke overskrides uten tollregionens samtykke. Belastningene på kreditten er ofte forskjellig fra måned til måned. Kravene til sikkerhet kan derfor endres dersom virksomhetens belastninger forandres, jf. § 14‑21 første ledd annet punktum. Kredittgrensen vil endres i takt med garantiens størrelse.

Dersom omstendighetene eller opplysninger tilsier at garantibeløpet i tråd med den standardiserte beregningsmåte ikke er tilstrekkelig, er det i skattebetalingsforskriften § 14‑21‑1 annet ledd tredje punktum hjemmel for å stille krav om ytterligere sikkerhet for registrerte virksomheter. I praksis vil dette tilsi krav om garanti tilsvarende to måneders belastning av kreditten.

Fellegaranti
Som en praktisk løsning er det siden oppstarten av ordningen i 2001 gitt en mulighet for generalimportører og deres forhandlernett til å søke om å benytte en fellesgaranti som sikkerhet for engangsavgift kreditt. En fellesgaranti innebærer at en tredjemann stiller sikkerhet i form av en selvskyldnerkausjon fra finansinstitusjon for en gruppe forhandlere. Tilgang av forhandlere til forhandlerlisten skal skriftlig meddeles den tollregionen hvor generalimportøren er hjemmehørende. Det skal fremgå av erklæringen at garantisten har akseptert at nevnte forhandler skal omfattes av fellesgarantien. Fordelen for toll- og avgiftsetaten med fellesgarantier er at risikoen for tap er mindre. Samtidig ligger forhandlerens gevinst i at det åpnes for at garantibeløpet kan settes noe lavere enn det summen av samtlige forhandleres avgiftsomsetning skulle tilsi. Dersom virksomheten er under en fellesgarantiordning, skal det også beregnes en kredittgrense. I dette tilfellet vil beregnet avgiftsomsetning være grunnlaget for fastsettelse av kredittgrense. For øvrig gjelder tilsvarende regler som for andre virksomheter med kreditt.

§ 14-21 annet ledd – Sikkerhet for avgiftspliktige etter særavgiftsloven

Tollregionen kan kreve at virksomheter som er registrert som avgiftspliktig etter særavgiftsloven, stiller sikkerhet for fremtidig skyldig avgift. Kravet kan stilles både ved registrering eller ved en senere anledning. Det er opp til tollregionene å fastsette de nærmere krav til sikkerhet, herunder sikkerhetens omfang, jf. siste punktum i bestemmelsen.

Vurderingskriteriene for når sikkerhet skal kreves, fremgår av skattebetalingsforskriften § 14‑21‑2. I hovedsak skal sikkerhet kreves dersom virksomheten gjentatte ganger har betalt for sent i henhold til skattebetalingsloven § 10‑40 eller ved annen overtredelse av avgiftsbestemmelsene, der virksomheten har uoppgjorte restanser med hensyn til skatter, avgifter eller toll, eller der virksomheten, styret eller ledelsen ikke kan anses kredittverdig.

Kredittverdighet
Ved kredittverdighetsvurderingen vil toll- og avgiftsetaten benytte seg av egne erfaringer etaten har med virksomheten, opplysninger knyttet til betaling av andre avgifter og skatt samt de opplysninger som kan fremskaffes gjennom kredittopplysningsselskaper. I første rekke stilles det krav til rettidig betaling samt økonomisk soliditet og likviditet. Dersom virksomheten er registrert med betalingsanmerkinger eller dersom etatens inndrivelsesmuligheter er svake, anses virksomheten i utgangspunktet ikke som kredittverdig.

Garantiens størrelse
Der sikkerhet kreves, skal den til enhver tid dekke avgiftskravet for to terminer med utgangspunkt i de to terminene som har høyest avgiftsbelastning siste 12 måneder.

Dersom omstendighetene eller opplysninger tilsier at garantibeløpet i tråd med den standardiserte beregningsmåte ikke er tilstrekkelig, er det for registrerte avgiftspliktig etter særavgiftsloven hjemmel for å stille krav om ytterligere sikkerhet for registrerte virksomheter, jf. skattebetalingsforskriften § 14‑21‑1 annet ledd tredje punktum.

Garantitype
Sikkerheten skal stilles i form av selvskyldnerkausjon fra bank, forsikringsselskap eller tilsvarende annet finansforetak, jf. skattebetalingsforskriften § 14‑21‑2 tredje ledd, jf. § 14‑20‑4 annet ledd.

Krav om kortere terminer
For å sikre rettidig betaling, kan det i tillegg vurderes å stille krav om kortere terminer. Som det fremgår av særavgiftsforskriften § 6‑1 fjerde ledd, er vurderingstemaet knyttet til sannsynligheten for at betaling ikke vil skje rettidig.

Kort om adgangen til å nekte eller trekke tilbake tillatelse

Tollregionen kan nekte eller trekke tilbake tillatelsen til å være registrert avgiftspliktig virksomhet. For engangsavgiften er hjemmelen engangsavgiftsforskriften § 7‑2 og for øvrige særavgiftspliktige er hjemmelen særavgiftsforskriften § 5‑6.

Etter begge bestemmelser er vurderingstemaet for det første om virksomheten, styret eller ledelsen ikke anses kredittverdig. Vurderingen blir i hovedsak tilsvarende som omtalt under pkt. 14‑21.5. Videre ses det på om virksomheten har uoppgjorte restanser med hensyn til skatter, avgifter eller toll eller har overtrådt regelverket om særavgifter, toll eller merverdiavgift. Tillatelsen kan også trekkes tilbake dersom virksomhetens karakter endres. Dette gjelder både ved endring av selskapsform og av vedtektsfestet formål. Siden virksomheter som søker om å bli registrert med engangsavgift kreditt skal stille sikkerhet, praktiseres vilkårene for å nekte registrering noe mer lempelig for disse virksomhetene enn overfor øvrige særavgiftspliktige virksomheter. For sistnevnte er det sentrale vurderingstemaet ved søknaden, hvorvidt sikkerhet skal avkreves eller ikke.

For engangsavgiften oppstilles det som nevnt vilkår om at tilstrekkelig sikkerhet etter skattebetalingsforskriften § 14‑21‑1 stilles og at bestemmelsene i engangsavgiftsforskriften § 7‑3 annet ledd til og med § 7‑4 overholdes. Disse bestemmelsene knytter seg til en del plikter virksomheten har. Blant annet å melde fra til tollregionen om adresseendring, om opphør og stans av drift og om at tilsendt månedlig avgiftsspesifikasjon ikke stemmer overens med virksomhetens egen oversikt. Vedtak blir å treffe etter en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak, hvor ett eller flere av de nevnte vilkår kan begrunne at søknad avslås eller at tillatelsen trekkes tilbake.

Adgangen til å trekke tilbake tillatelsen for registrerte virksomheter må ses i sammenheng med at tollregionen i skattebetalingsforkriften §§ 14‑21‑1 annet ledd tredje punktum og § 14‑21‑2 fjerde ledd tredje punktum, kan kreve ytterligere sikkerhet.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.