Skattebetalingsloven ble endret 1. januar 2016, da Skatteetaten overtok alle innkrevingsoppgaver fra Tolletaten. Skattebetalingshåndboken er ikke oppdatert med disse endringene. Vi tar sikte på å oppdatere håndboka i løpet av 2016.

15. Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse – lempning

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven kapittel 15. Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse – lempning

§ 15-1. Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av hensyn til skyldneren Til oversikt


(1) Når noen på grunn av dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker er midlertidig ute av stand til å innfri sine skatte- og avgiftsforpliktelser, og det vil være uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen, kan det gis utsettelse med betalingen. Er betalingsevnen varig svekket, kan skatte- og avgiftskravet settes ned eller frafalles. For skatte- og avgiftskrav som nevnt i § 1‑1 annet ledd bokstav a kan endelig avgjørelse om å sette ned eller frafalle skatte- eller avgiftskravet først treffes når ligning er foretatt.

(2) Avgjørelser som nevnt i første ledd treffes av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet fastsetter nærmere regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse.

(3) I skattesaker treffes avgjørelser etter første ledd av skatteutvalget etter innstilling fra skatteoppkreveren. I saker som gjelder ettergivelse av skatt for mer enn kr 200 000, blir likevel avgjørelsen å treffe av departementet etter forslag fra skatteutvalget. Det skal være ett skatteutvalg for hvert skattekontor. Departementet kan gi forskrift om oppnevning og organisering av skatteutvalgene. For skattytere som utelukkende skal betale statsskatt, kan departementet bestemme at avgjørelse som nevnt i dette ledd kan legges til andre organer.

Forarbeider og forskrifter

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) pkt. 19.2 og kap. 27 s. 195–196, og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) pkt. 19.1.2.

  • Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer pkt. 29.5. (Tilpasning pga. ROS i tredje ledd slik at det skal være ett skatteutvalg per skattekontor.)

Forskrifter

  • Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) §§ 15‑1‑1 til 15‑1‑4.

Generelt om § 15-1

Begrepet lempning er en fellesbetegnelse for betalingsutsettelse og nedsettelse av kravet. Disse tiltakene kan i visse tilfeller kombineres. Betalingsutsettelse er en fellesbetegnelse for midlertidig betalingsfritak og betalingsavtaler.

Tidligere ble begrepet billighet brukt, dette er nå erstattet med rimelighet. Begrepsendringen er ikke ment å innebære en oppmykning av regelen eller en endring av begrepets innhold, det er kun en språklig endring.

Tidligere var lempning på grunn av omstendigheter knyttet til skyldnerens personlige forhold regulert i flere lover. Bestemmelsen i skattebetalingsloven § 15‑1 første ledd erstatter nå disse bestemmelsene som lovhjemmel for lempning av hensyn til skyldneren. Bestemmelsens annet og tredje ledd angir hvem som er kompetent myndighet i saker om lempning etter første ledd. Avgjørelsesmyndigheten er lagt til innkrevingsmyndighetene.

Bestemmelsen i § 15‑1 gjelder for alle skatte- og avgiftskrav som er omfattet av skattebetalingsloven, jf. §§ 1‑1 annet ledd og 1‑1 tredje ledd. Videre kommer § 15‑1 også til anvendelse på ansvarsbeløp etter kap. 16, jf. § 16‑1 annet ledd annet punktum, og andre offentlige krav nevnt i skattebetalingsforskriften § 1‑2‑1 første ledd.

Tilbakesøkingskrav er etter § 1‑3 å anse som skatte- og avgiftskrav og kan dermed lempes etter § 15‑1.

En endelig avgjørelse om å sette ned eller frafalle skatte- og avgiftskrav som nevnt i § 1‑1 annet ledd bokstav b kan først treffes når ligning er foretatt, jf. § 15‑1 første ledd tredje punktum. Det er først når skatten er utlignet at man har en fullstendig oversikt over kravets størrelse.

Når det gjelder utsettelse med betaling av utskrevet forskuddsskatt vises det til ligningsloven § 9‑12 annet ledd, annet og tredje punktum.

For lempning av erstatningskrav, se pkt. 15‑2.2.

Sikkerhetsventil
Skatte- og avgiftskrav skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinnfordring. Lempning av hensyn til skyldneren er en sikkerhetsventil for å hindre at innfordringen av skyldig beløp får sterkt urimelig utslag. Bestemmelsen skal først og fremst ivareta hensynet til skyldneren ved plutselige og upåregnelige endringer i livssituasjonen. Det er derfor bare i unntakstilfeller at skatte- og avgiftskrav kan settes ned eller frafalles eller at betalingsutsettelse kan innvilges. Praksis på området er streng. En liberal lempningspraksis vil kunne svekke den alminnelige betalingsmoral, og kan gi uheldige signaler til skyldnere som oppfyller sine forpliktelser. At private kreditorer gis fordeler på bekostning av det offentlig må også unngås. Har skyldneren betydelig gjeld til andre kreditorer, må det vurderes om lempning av skatte- og avgiftsgjelden vil komme skyldneren selv til gode. Dersom lempning vil innebære økt dekningsgrunnlag for de øvrige kreditorene, er hensikten bak lempningsreglene ikke oppnådd.

Retningslinjer
Skattedirektoratet har med hjemmel i § 15‑1 annet ledd annet punktum gitt utfyllende retningslinjer for lempning av hensyn til skyldneren i Skattedirektoratets melding av 8. februar 2012 nr. 3 «Lempning av skatter og avgifter av hensyn til skyldneren» (SKD 3/12). Meldingen behandler bl.a. myndighetsgrenser, vilkår for lempning, særlige forhold med hensyn til skatte- og avgiftskravets art og saksbehandlingsregler.

Toll- og avgiftsdirektoratet har med tilsvarende hjemmel gitt retningslinjer om lempning av toll- og avgiftskrav av hensyn til skyldneren. Retningslinjenes innhold er i all hovedsak tilsvarende ovennevnte melding fra Skattedirektoratet.

Avgrensninger

Lempning av hensyn til skyldneren må avgrenses mot lempning av hensyn til det offentlige som kreditor etter § 15‑2. Hensynene bak de to lempningsgrunnlagene er forskjellige, dermed er også vilkårene ulike.

Forhold ved fastsettelsen
Søknader som utelukkende er begrunnet ved urimelige forhold ved fastsettelsen av kravet skal behandles av fastsettingsmyndighetene. Begrunnelsen for dette er at fastsettingsmyndighetene har de beste faglige forutsetninger for å avgjøre om regelverket har fått utilsiktede virkninger.

Søknader som er begrunnet både med rimelighetsgrunner og forhold ved fastsettelsen skal i utgangspunktet behandles av den myndighet som mottar søknaden. I tilfeller hvor søker anfører at kravet bygger på en feilaktig skjønnsfastsetting og det er begrunnet tvil knyttet til om fastsettelsen er riktig, skal fastsettingsmyndighetene kontaktes for en vurdering, før søknaden eventuelt tas opp til behandling. Feilaktig skjønn bør i størst mulig grad repareres ved endring av ligning, ikke ved lempning. Lempning skal ikke benyttes til å overprøve lovligheten av en ligning eller en fastsettelse av avgift eller toll.

For toll- og avgiftskrav er det gitt særskilt hjemmel til å nedsette eller frafalle kravet når det av grunner knyttet til fastsettelsen vil virke særlig urimelig å fastholde hele kravet, jf. motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 3 fjerde ledd, særavgiftsloven § 4 tredje punktum og Stortingets årlige avgiftsvedtak. For toll er det gitt bestemmelser i tolloven kap. 9. Dersom det i en søknad om lempning av toll- og avgiftskrav også påberopes forhold ved fastsettelsen, blir søknaden først å behandle av fastsettingsmyndighetene.

Gjeldsordning
Lempning av hensyn til skyldneren må videre avgrenses mot gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Personer med alvorlige gjeldsproblemer og flere kreditorer bør henvises til å søke om gjeldsordning. Anstrengt økonomi som følge av høy gjeldsbelastning gir i seg selv ikke grunnlag for lempning av hensyn til skyldneren. I dag omfattes skatte- og avgiftskrav fullt ut av gjeldsordningsloven. Vilkårene for å få gjeldsordning fremgår av gjeldsordningsloven kap. 1.

§ 15-1 første ledd – Vilkår for lempning av hensyn til skyldner

Vilkårene for lempning

Av § 15‑1 første ledd første punktum fremgår det at når noen på grunn av dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker er midlertidig ute av stand til å innfri sine skatte- og avgiftsforpliktelser, og det vil være uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen, kan det gis utsettelse med betalingen. Dersom vedkommende er varig ute av stand til å innfri sine forpliktelser, kan skatte- eller avgiftskravet settes ned. Nedsettelse og utsettelse er to ulike lempningsmåter.

Tre grunnvilkår
Det er tre grunnvilkår som alle må være oppfylt for at lempning kan innvilges. For det første må det foreligge en tilstrekkelig rimelighetsårsak, jf. «dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker». For det andre må det være en tilstrekkelig rimelighetsvirkning, jf. «uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen». For det tredje må det være årsakssammenheng mellom rimelighetsårsaken og rimelighetsvirkningen, jf. «på grunn av».

Selv om alle vilkårene er oppfylt, kan det foreligge forhold som gjør at lempningsadgangen ikke bør benyttes, jf. «kan», som angir at avgjørelsen er opp til innkrevingsmyndighetenes skjønn. Grunnvilkårene skal prøves først, hvoretter eventuelle andre hensyn trekkes inn under «kan»-skjønnet. Det innebærer at dersom søknaden avslås på grunn av hensynet til den alminnelige betalingsmoral, skal det fremgå av vedtaket hvordan de tre kumulative grunnvilkårene er vurdert, og hvorvidt de er oppfylt.

Dersom alle vilkårene i § 15‑1 er oppfylt må det vurderes om skyldners betalingsevne er midlertidig eller varig svekket. Varigheten av den svekkede betalingsevnen vil være avgjørende for beslutningen av om det skal innvilges betalingsavtale, midlertidig betalingsfritak eller ettergivelse. Se punkt 15‑1.5.

Rimelighetsårsak
Loven nevner eksplisitt noen rimelighetsårsaker, deriblant dødsfall og særlig alvorlig sykdom. Det er ikke et krav at rimelighetsårsaken må ligge hos søkeren, også familiemedlemmers forhold som er av en slik art at de oppfyller kravet til rimelighetsårsak, kan omfattes.

Med «dødsfall» siktes det først og fremst til skyldnerens død. En eventuell lempning retter seg i så fall mot dødsboet eller arvingene. Andre dødsfall enn skyldnerens er som hovedregel ikke tilstrekkelig rimelighetsgrunn til å ettergi overfor skyldneren. Det kan likevel tenkes å foreligge særlige forhold, f.eks. dødsfall i nær familie (ektefelle, foreldre eller barn), som har gjort skyldneren ute av stand til å ivareta sine forpliktelser for en viss periode. I slike tilfeller kan en betalingsutsettelse være aktuell.

Hva som anses som «særlig alvorlig sykdom» må baseres på et sykdomsbegrep som er vitenskapelig og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Også psykiske lidelser, alkoholisme og andre former for rusmisbruk omfattes. Det må trekkes en grense mot sosiale eller økonomiske problemer. For å kunne vurdere om en sykdom er særlig alvorlig, må sykdommen dokumenteres.

Dokumentasjon
På grunnlag av dokumenterte opplysninger må det foretas en konkret vurdering av om sykdommen er av en slik art at den kan karakteriseres som særlig alvorlig.

I praksis er innvilget uførepensjon ansett å være tilstrekkelig for at kravet til rimelighetsårsak er oppfylt. Vilkårene for å få innvilget uførepensjon står i folketrygdloven kapittel 12. For å få innvilget uførepensjon kreves det «varig sykdom, skade eller lyte», jf. folketrygdloven § 12‑6. For at sykdommen skal være «varig», kreves det at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er gjennomført og at arbeidsevnen, til tross for dette, fremdeles er nedsatt, se folketrygdloven § 12‑5 første ledd.

Lovens oppregning av rimelighetsårsaker er ikke uttømmende, jf. «lignende årsaker». Ordlyden tilsier at det kun er årsaker knyttet til skyldnerens personlige forhold som begrenser hans mulighet til å forbedre sin økonomiske situasjon som er relevante.

Det er flere omstendigheter som kan tillegges vekt ved vurderingen av om tilstrekkelig rimelighetsårsak foreligger. Sykdom som i seg selv ikke tilfredsstiller kravet til «særlig alvorlig sykdom» kan være et forhold som kan tillegges vekt i vurderingen. For eksempel rusmisbruk, langvarig fengselsopphold, dødsfall i familien, høy alder, langtids arbeidsledighet, langvarig mottaker av sosialstøtte eller at skyldneren er i en rehabiliteringssituasjon. Det skal bemerkes at høy alder i seg selv ikke oppfyller kravet til rimelighetsårsak, men i kombinasjon med andre forhold kan kravet være oppfylt. Vanligvis vil ingen av de nevnte omstendigheter alene oppfylle kravet til rimelighetsårsak, men ved en kombinasjon av flere forhold kan kravet være oppfylt. Skyldners totalsituasjon skal vurderes blant annet med hensyn til rehabilitering og mulighetene for å komme tilbake i arbeid. I særlige tilfeller kan langvarige økonomiske problemer være et moment i vurderingen, men dette oppfyller ikke i seg selv vilkåret om «særlig alvorlig sykdom». Det er viktig å skille mellom skyldnere som ikke har betalingsvilje og skyldnere som ikke har betalingsevne. Studier eller avtjening av militærtjeneste oppfyller ikke kravet til rimelighetsårsak.

Dersom skyldneren er en juridisk person, f.eks. et AS, vil rimelighetsårsaker knyttet til en fysisk person som regel ikke være relevante. Det forutsettes at selskapet innretter driften av sin virksomhet på en slik måte at gjeldende regelverk følges. I en mindre bedrift kan det imidlertid tenkes at sykdom, dødsfall eller andre lignende omstendigheter medfører problemer av en så alvorlig art at det vil virke uforholdsmessig tyngende å gjøre kravet gjeldende.

Rimelighetsårsaken må være oppfylt på søknadstidspunktet. I tilfeller der det er nær sammenheng mellom rimelighetsårsaken og den manglende håndteringen av kravene, og hvor søknaden først fremsettes når rimelighetsårsaken ikke lenger er tilstede, er i utgangspunktet ikke vilkåret oppfylt. Innkrevingsmyndighetene må eventuelt vurdere søknaden i medhold av skattebetalingsloven § 15‑2.

Rimelighetsvirkning
Med rimelighetsvirkning menes at betaling eller innfordring av skatte- og avgiftskravet vil være sterkt urimelig, jf. «uforholdsmessig tyngende». Et utgangspunkt for vurderingen er dekningsloven § 2‑7. Bestemmelsen fastslår at en skyldner har krav på å få beholde det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren selv og skyldnerens husstand. Har skyldneren løpende kapitalinntekter eller andre inntekter må det tas hensyn til disse i vurderingen. En del av denne vurderingen går ut på å se om det er rom for utleggstrekk. For mer informasjon om utleggstrekk, se pkt. 14‑4.

En isolert økonomisk vurdering vil imidlertid ikke alltid gi svar på om fortsatt innfordring vil være «uforholdsmessig tyngende». Der skyldner befinner seg i en svært vanskelig livssituasjon kan rimelighetsvirkning foreligge, selv om skyldner med henvisning til dekningsloven § 2‑7 vil være i stand til å betjene kravet.

Der skyldneren uten vanskelighet vil kunne innfri kravet i løpet av kort tid, skal andre hensyn enn de økonomiske ikke tillegges vekt. I slike tilfeller vil rimelighetsvirkning ikke foreligge.

Der skyldneren opprettholder samme inntektsnivå etter at rimelighetsårsaken inntrådte, vil det normalt ikke være uforholdsmessig tyngende å fastholde skatte- og avgiftskravet. Det kan likevel være tilfeller hvor skyldneren opprettholder samme inntektsnivå, men får økte utgifter som følge av rimelighetsårsaken. I slike tilfeller kan kravet til rimelighetsvirkning allikevel være oppfylt.

I tilfeller hvor skyldners mulighet til å forbedre sin økonomiske situasjon er begrenset, for eksempel ved høy alder, kan dette tas med i vurderingen av om det er uforholdsmessig tyngende å fastholde kravet.

Formue i bolig kan stå i en særstilling. Har boligen en friverdi kan det i utgangspunktet kreves at boligen belånes dersom det er mulig. I spesielle tilfeller kan det imidlertid være rimelig at skyldneren får lempet skatte- og avgiftskravet slik at vedkommende kan beholde boligen. Dette kan være tilfelle for enker/enkemenn som ser seg nødt til å overta ansvaret for avdødes gjeld for å kunne beholde boligen. Dersom den gjenlevende ektefellen bare har en beskjeden inntekt og ikke har mulighet til å ta opp lån, kan det være rimelig å lempe kravet. Et annet eksempel kan være en skatte- og avgiftspliktig med svak økonomi som har et sterkt behov for å beholde spesialtilpasset bolig.

Det skal i utgangspunktet mye til for at et krav er uforholdsmessig tyngende når det er fullt ut sikret ved pant eller kravet er betalt. I helt spesielle tilfeller kan lempning av skatte- og avgiftskravet innvilges selv om det skyldige beløpet er sikret ved pant eller er innbetalt. For eksempel der en tredjeperson har stilt sikkerhet for eller dekket kravet, eller hvor skyldner har foretatt en betaling med lånte midler. Forutsetningen er at betalingen har skjedd nylig og i sammenheng med søknaden.

Det følger av praksis at kravet til rimelighetsvirkning for renter og omkostninger er litt lempeligere enn ved vurdering av hovedstolen.

Årsakssammenheng
Kravet til årsakssammenheng innebærer et krav om at rimelighetsvirkningen må være en følge av at rimelighetsårsaken inntrådte. For eksempel kan det som følge av særlig alvorlig sykdom være uforholdsmessig tyngende å fastholde skatte- og avgiftskravet fordi skyldneren har mistet mye av sitt inntektsgrunnlag.

Der skyldner opprettholder samme inntekts‑/utgiftsnivå etter at rimelighetsårsaken inntrådte, vil normalt ikke kravet til årsakssammenheng være oppfylt. I unntakstilfeller kan årsakssammenheng foreligge selv om betalingsevnen ikke er redusert. For eksempel vil lempning ikke være utelukket for unge uføretrygdede som hadde en svært lav inntekt før rimelighetsårsaken inntrådte. I disse tilfellene vil årsakssammenhengen ofte være oppfylt fordi sykdommen har medført at skyldneren ikke får den inntektsutviklingen man antar vedkommende ellers ville ha fått.

Skjønnsmessig vurdering
Selv om alle vilkårene er oppfylt, kan det foreligge forhold som gjør at lempningsadgangen ikke bør benyttes, jf. «kan». Spørsmålet om lempning må avgjøres etter en helhetsvurdering av det foreliggende rimelighetsgrunnlaget og eventuelle klanderverdige forhold på søkerens hånd. Lempningen må ikke virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral.

Momenter ved denne vurderingen kan være i hvilken grad skyldneren for øvrig har oppfylt sine forpliktelser etter gjeldende regelverk, f.eks. ligningsloven, skattebetalingsloven, merverdiavgiftsloven, tolloven og regnskapsloven. Videre vil illojal boforringelse, kreditorbegunstigelse eller andre tilsvarende forhold på skyldnerens hånd tale mot lempning. Også det at skyldneren tidligere har vist manglende betalingsvilje og stadig opparbeidet seg ny skatte- og avgiftsgjeld kan tale mot at lempning innvilges.

Det er viktig å kartlegge hvorfor søker ikke har oppfylt sine forpliktelser etter gjeldende regelverk. Den manglende oppfyllelsen av forpliktelsen kan skyldes formildende omstendigheter, som for eksempel sykdom.

De klanderverdige forholdene skal imidlertid vurderes opp mot andre forhold som kan gjøre det mindre støtende å akseptere lempning. I de tilfeller hvor de klanderverdige forholdene ligger langt tilbake i tid, er knyttet til skyldnerens tidligere virksomhet, og skyldneren ikke har opparbeidet seg nevneverdig ny skatte- og avgiftsgjeld i ettertid, vil en godtakelse være mindre støtende. Det er vanskelig å gi en generell angivelse av hvor gamle de klanderverdige forhold må være for at de skal anses for å ligge langt tilbake i tid, men i normaltilfellene vil vilkåret være oppfylt der handlingene/unnlatelsene er mer enn 10 år gamle. Alvorlighetsgraden må imidlertid tas med i vurderingen. Er forholdene yngre enn 5 år vil de i utgangspunktet ikke kunne anses for å ligge langt tilbake i tid. Der de klanderverdige forhold er avdekket ved et nylig avholdt bokettersyn eller annen kontroll, vil lempning av krav relatert til bokettersynet/kontrollen som hovedregel være støtende selv om de aktuelle forhold ligger langt tilbake i tid.

Det bør tale til søkers fordel at han nå er à jour med løpende skatte- og avgiftsforpliktelser.

Skatte- og avgiftskravets alder og sammensetning kan også være momenter ved vurderingen av om lempning skal innvilges. Har det pågått aktiv innfordring mot skyldneren i mange år uten at det har gitt resultater, og renter og omkostninger utgjør en større del av kravet, kan det i visse tilfeller være mindre støtende å lempe kravet.

Det kan tenkes at spesielle omstendigheter rundt innfordringshistorikken kan ha betydning for lempningsvurderingen. For eksempel kan innfordringsmyndighetenes passivitet tillegges vekt ved vurderingen. Slike og lignende forhold må veies mot klanderverdige forhold hos skyldneren, og det må foretas en konkret vurdering ved avgjørelsen av om lempning er egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoralen.

Dersom søkeren har betydelig gjeld til andre kreditorer, skal det vurderes om lempning av skattegjelden vil komme søkeren selv til gode. Dersom lempningen vil innebære et økt dekningsgrunnlag for de øvrige kreditorene, er hensikten bak lempningsreglene ikke oppnådd. Skyldnere med alvorlige gjeldsproblemer bør som hovedregel oppfordres til å søke om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Der økt dekning for øvrige kreditorer kun fremstår som en teoretisk mulighet, kan det være aktuelt å lempe. Forutsetningen for lempning i disse tilfellene er at en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven ikke fremstår som en hensiktsmessig løsning på gjeldsproblemene. For eksempel kan sykdommen være av en så alvorlig karakter at en gjeldsordning, som løper over flere år, fremstår som en lite heldig løsning og en unødvendig belastning for skyldner.

Vurdering av betalingsevnen

Midlertidig svekket betalingsevne

Ofte kan skyldneren på grunn av alvorlig sykdom eller andre lignende årsaker ha vanskeligheter med å oppfylle sine skatte- og avgiftsforpliktelser i en kortere periode. Mange søknader om lempning kan derfor løses tilfredsstillende av midlertidige tiltak. Skyldnerens likviditetsproblemer kan i slike tilfeller avhjelpes ved et midlertidig betalingsfritak eller en betalingsavtale Det er kun i de tilfeller hvor betalingsevnen er varig svekket at det er aktuelt med helt eller delvis ettergivelse, jf. pkt. 15‑1.5.2.

Langtids sykmelding, arbeidsledighet eller arbeidsavklaring
Eksempler på hva som ligger i begrepet midlertidig ute av stand til å betale skatte- og avgiftsforpliktelser kan være at skyldneren er langtids sykmeldt, langtids arbeidsledig, eller er under arbeidsavklaring. (Arbeidsavklaringspenger er en ny form for ytelse som erstatter attføringsstønad, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.) At betalingsevnen kun er midlertidig svekket innebærer at det er utsikter til bedring av skyldnerens arbeidsevne og hans økonomiske situasjon. Forhold som fører til at skyldneren er midlertidig ute av stand til å betale må dokumenteres for at utsettelse skal være aktuelt.

I tilfeller hvor rimelighetsårsaken knytter seg til dødsfall eller alvorlig sykdom i nær familie, vil skyldner som hovedregel kun være midlertidig ute av stand til å dekke kravet.

Betalingsutsettelse
Dersom skyldner er midlertidig ute av stand til å betale kravet, og de øvrige vilkårene for lempning er oppfylt, kan det gis betalingsutsettelse i form av et midlertidig betalingsfritak eller en betalingsavtale. Hvilken løsning som velges beror på en konkret vurdering, og må stå til det aktuelle rimelighetsgrunnlaget.

Med betalingsutsettelse menes at kravet til rettidig betaling fravikes. Det innrømmes en utsettelse med betalingen, normalt i form av en betalingsavtale, men i noen tilfeller vil et midlertidig betalingsfritak være mest hensiktsmessig. Det er ikke noen absolutt begrensning når det gjelder varigheten av betalingsavtaler.

Betalingsavtale
Avdragstiden følger av, og må fastsettes i tråd med, rimelighetsgrunnlaget. Jo alvorligere sykdommen eller rimelighetsårsaken er, jo lenger avdragsperiode kan godtas.
Midlertidig betalingsfritak
Midlertidig betalingsfritak bør ikke gis for mer enn ett år av gangen. Innkrevingsmyndighetene må da foreta en ny vurdering av om vilkårene er oppfylt ved utløpet av perioden.

Dersom betalingsutsettelse gis, må spørsmålet om renter vurderes særskilt. I utgangspunktet bør rentefritak gis i hele eller deler av avdragstiden. Hensynene til oppfyllelsespress og reaksjon mot forsinket betaling gjør seg ikke like sterkt gjeldende for den innrømmede avdragstiden. Dersom skyldner ikke overholder betalingsavtalen, skal renter beregnes for tiden etter betaling skulle skjedd, med mindre innkrevingsmyndighetene etter en ny vurdering forlenger avtalen.

Varig svekket betalingsevne

Etter § 15‑1 første ledd annet punktum kan skatte- og avgiftskrav bare settes ned eller frafalles hvis skyldneren er varig ute av stand til å innfri sine skatte- og avgiftsforpliktelser. Forarbeidene gir ikke noen retningslinjer på hva som ligger i ordet «varig». Det antas at den manglende betalingsevnen ikke må være av midlertidig karakter, og at det ikke er utsikt til bedring av skyldnerens inntekts- og arbeidsevne.

Uførepensjon
Et eksempel på varig svekket betalingsevne kan være at skyldner mottar uførepensjon. Uførepensjon er ment å sikre inntekt til livsopphold dersom en har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. En person som mottar uførepensjon har vært gjennom en nøye medisinsk utredning og er blitt erklært varig ute av stand til å arbeide.

Andre eksempler
Det kan tenkes andre tilfeller hvor betalingsevnen er varig svekket. For eksempel vil høy alder kombinert med sykdom kunne gjøre at skyldners økonomiske situasjon ikke antas å bli bedre. Et annet eksempel kan være svært høy alder kombinert med langvarig arbeidsledighet hvor sannsynligheten for å komme ut i arbeid er svært liten

Etter § 15‑1 må betalingsevnen være «varig svekket» i forhold til hva den var før rimelighetsårsaken inntrådte for at kravet skal kunne ettergis helt eller delvis. Begrepet «svekket» kan i denne sammenheng ikke forstås slik at det er en absolutt forutsetning for ettergivelse at det er skjedd en reduksjon av betalingsevnen. I unntakstilfeller kan det være aktuelt med ettergivelse selv om betalingsevnen ikke er redusert. Det gjelder situasjoner hvor skyldner i utgangspunktet hadde svært lav eller ingen inntekt, og hvor skyldner på grunn av rimelighetsårsaken ikke har mulighet til å bedre betalingsevnen sin. Lempningsbestemmelsens formål og forarbeider utelukker ikke ettergivelse i slike tilfeller.

Ettergivelse
Er betalingsevnen varig svekket og de øvrige vilkårene oppfylt, kan skatte- og avgiftskrav ettergis helt eller delvis. Dette må bero på en konkret vurdering, og tiltaket må stå i forhold til det aktuelle rimelighetsgrunnlaget. Dette innebærer at rimelighetsårsakens alvorlighetsgrad og varighet, samt rimelighetsvirkningen, vil ha betydning for beløpet som lempes. Ved nedsettelse av skatt og avgift skal samtidig spørsmål om lempning av tilhørende renter og omkostninger avgjøres.

Avgjørelseskompetansen

Skatteoppkreverne og skattekontorene er innkrevingsmyndighet for skatte- og avgiftskrav nevnt i §§ 2‑1 til 2‑3. I skattesaker har imidlertid lovgiver gjort et unntak. I slike saker tilligger kompetansen etter § 15‑1 første ledd skatteutvalget og Finansdepartementet, jf. § 15‑1 tredje ledd. Tollregionene er innkrevingsmyndighet for skatte- og avgiftskrav nevnt i §§ 2‑4 og 2‑5.

Der skattekontorene og skatteoppkreverne er innkrevingsmyndighet er Skattedirektoratet gitt myndighet til å fastsette nærmere regler om disse innkrevingsmyndighetenes kompetanse, jf. § 15‑1 annet ledd annet punktum. Direktoratet har i SKD 3/12 «Lempning av skatter og avgifter av hensyn til skyldneren» gitt nærmere retningslinjer om lempning etter § 15‑1.

Beløpsgrensen følger størrelsen på det beløp som søkes lempet (omsøkt beløp), uavhengig av størrelsen på søkers samlede restanse. Beløpet på søknadstidspunktet er avgjørende.

Skatteoppkrevers fullmakt
Skatteoppkrever har fullmakt til å lempe renter og omkostninger av skatt og arbeidsgiveravgift med inntil kr 50 000. Skatteoppkreverens avgjørelse kan påklages til skattekontoret.

Skatteutvalgets fullmakt
Skatteutvalget har fullmakt i skattesaker. Dette er saker om inntekts- og formuesskatt, inkludert trygdeavgift og renter av slike krav. Skatteutvalget kan ettergi og innvilge betalingsutsettelse for hovedstol inntil kr 200 000 med tilhørende renter og omkostninger. Skatteutvalget kan også lempe renter og omkostninger med inntil kr 100 000 i saker hvor det ikke søkes om ettergivelse av hovedstol.

Skattekontorets fullmakt
Merverdiavgift og arveavgift innkreves av skattekontoret, jf. § 2‑2. Videre er skattekontoret innkrevingsmyndighet for krav etter § 2‑3. I saker hvor skattekontoret har innkrevingsansvaret, har Skattedirektoratet i SKD 3/12 delegert fullmakt til å treffe avgjørelse etter § 15‑1 første ledd til skattekontoret. Skattekontoret er gitt full kompetanse, dvs. uansett beløpets størrelse, til å avgjøre søknader om lempning. Skattekontoret er således første instans ved behandling av søknader om lempning av hensyn til skyldneren i saker de har innkrevingsansvaret for. Avgjørelser fattet av skattekontoret kan påklages, og klagen skal behandles av Skattedirektoratet, som er klageorgan i slike saker.

Tollregionenes fullmakt
Hvor tollregionene er innkrevingsmyndighet, jf. §§ 1‑2, 2‑4 og 2‑5 er Toll- og avgiftsdirektoratet med hjemmel i annet ledd gitt fullmakt til å fastsette nærmere regler for tollregionenes kompetanse. Slike interne retningslinjer er gitt som en rutinebeskrivelse. Rutinebeskrivelsene er innholdsmessig i all hovedsak sammenfallende med SKD 3/12. Tollregionene er i særskilt fullmakt delegert myndighet til å avslå søknader om lempning av hensyn til skyldneren når det må anses klart at vilkårene ikke foreligger. Videre er tollregionene gitt fullmakt til å treffe vedtak om midlertidig betalingsfritak av inntil et års varighet samt inngå betalingsavtaler av inntil 24 måneders varighet for samlet krav inntil kr 500 000. Hvor kravets størrelse eller avtalens varighet overskrider videredelegert fullmakt, og hvor tollregionen innstiller på å godta den fremlagte søknad, behandles saken av Toll- og avgiftsdirektoratet. Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak kan påklages til Finansdepartementet.

Saksbehandling

I mange av

Veiledning
sakene hvor søknad om lempning avslås, vil det være vanskelig å se for seg en endelig løsning i form av en fremtidig nedbetaling av kravet. I disse tilfellene skal innkrevingsmyndighetene veilede skyldneren med hensyn til andre mulige løsninger. Veiledningen kan for eksempel omhandle informasjon om gjeldsordningsinstituttet, en anbefaling om å klage på fastsettelsen eller om muligheten til å få ettergitt skatte- og avgiftskrav i medhold av skattebetalingsloven § 15‑2.

Der søknaden omhandler forhold knyttet til fastsettelsen av kravet, kan det være aktuelt å opplyse om muligheten til å få endret likning eller avgiftsfastsettelsen ved henvendelse/klage til fastsettingsmyndighetene eller informere om bestemmelsene om ettergivelse i ligningsloven § 9‑12, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 3 fjerde ledd, tolloven kapittel 9 og § 11‑4 annet ledd, særavgiftsloven § 4 tredje punktum og Stortingets årlige avgiftsvedtak.

I de sakene hvor skatteoppkrever eller skattekontoret finner det lite sannsynlig at den fremsatte søknad vil resultere i lempning, bør skyldner veiledes med tanke på andre mulige løsninger før saken tas opp til behandling. Veiledningen kan for eksempel innebære en anbefaling om å søke lempning på et annet grunnlag, anbefaling om å klage på fastsettelsen eller informasjon om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Dersom skyldner ønsker å opprettholde den fremsatte søknad, skal den alltid tas opp til behandling.

Utsatt iverksettelse
Utsatt iverksettelse gjelder generelt, med unntak for vedtak som treffes under avregningen og vedtak om årsavgift for motorvogn, jf. skattebetalingsloven § 3‑3 fjerde ledd. Det er kun i de saker hvor det er tydelig at det søkes om utsatt iverksettelse av kravet, enten ved at det vises til forvaltningsloven § 42 eller at det på annen måte tydelig fremgår at vedkommende ber om en utsettelse av betalingen i påvente av klagebehandling av skatte- og avgiftskravet, at saken skal vurderes etter forvaltningsloven § 42. Dersom utsatt iverksettelse blir akseptert, innebærer dette at innfordringen stoppes. I slike saker må man være oppmerksom på foreldelsesfristene for de ulike kravene. For mer om utsatt iverksettelse, se pkt. 3‑3.7 og pkt. 10‑1.2.

Klageadgang
Vedtak fattet av skatteutvalgene kan ikke påklages, jf. § 3‑3 nr. 1 annet punktum. Unntaket fra klageadgangen er gjort eksplisitt fordi lovgiver mente at det ikke er naturlig å innføre klageadgang etter forvaltningsloven for lempningsavgjørelser fattet av skatteutvalgene siden de er politiske organer. Øvrige saker kan påklages til det overordnet organ. Klagen skal sendes til det organet som har fattet vedtaket. Se pkt. 3‑3.3.

Dokumentasjon
Søkeren skal i utgangspunktet sende en skriftlig søknad. For å bidra til en raskest mulig behandling bør følgende informasjon vedlegges:

  • søkerens navn, fødselsnummer, stilling, yrke og sivilstand

  • antall forsørgede og deres alder

  • dokumentasjon av husstandens samlede inntekt for de to siste årene, formue og gjeld (kopi av selvangivelse), eventuelt regnskap og revisjonsrapport for regnskapspliktige

  • dokumentasjon på husstandens utgifter til bolig

  • opplysninger om skyldnerens øvrige kreditorer

  • dokumentasjon av rimelighetsårsak, f.eks. legeerklæring, erklæring fra NAV, sosialkontor mv

  • opplysninger om hvordan en eventuell betalingsavtale kan gjennomføres

Dersom søkeren henvender seg muntlig, skal det utformes en skriftlig redegjørelse som søkeren undertegner.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.