Skattebetalingsloven ble endret 1. januar 2016, da Skatteetaten overtok alle innkrevingsoppgaver fra Tolletaten. Skattebetalingshåndboken er ikke oppdatert med disse endringene. Vi tar sikte på å oppdatere håndboka i løpet av 2016.

16. Ansvarsregler

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven kapittel 16. Ansvarsregler

Ansvar for særavgifter Til oversikt


§ 16-40. Ansvar for erverver av motorkjøretøy og båter

Ved overdragelse av motorkjøretøy og båter og tilhenger til motorkjøretøy og båter er erverver ansvarlig for siste termin av særavgifter etter lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøy og båter § 6 første ledd, og for slike særavgifter påløpt etter utløpet av siste termin fram til overdragelsestidspunktet.

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) kap. 20, kap. 27 s. 198 kap. 28 s. 202 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) pkt. 20.1.1 og 20.1.2.

Generelt om § 16-40

Det er den registrerte eieren som er ansvarlig for avgifter vedrørende motorkjøretøy, tilhengere og båter, jf. motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 6 første ledd. Etter skattebetalingsloven § 16‑40 er erververen solidarisk ansvarlig for avgiftene. Bestemmelsen er en videreføring av motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 6 annet ledd. Det følger av § 16‑1 annet ledd jf. § 1‑1 tredje ledd at ansvaret også omfatter tilleggsavgift, gebyr og renter.

§ 16-40 – Nærmere om ansvarskravet

Erververen har etter § 16‑40 kun ansvaret for særavgifter etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven som har påløpt siste termin og som påløper fra utløpet av siste termin og fram til overdragelsestidspunktet. Avgift påløpt før dette tidspunktet er erververen ikke ansvarlig for.

Erververens ansvar er

Objektivt ansvar
objektivt. Dette medfører at det ikke er betinget av noen forsømmelse fra erververens side. Bestemmelsen forutsetter videre at en overdragelse har funnet sted. Den som kun låner en bil, er f.eks. ikke ansvarlig for avgiftene.

Erververens ansvar for påløpte avgifter innebærer at erververen er

Personlig ansvarlig
personlig ansvarlig for kravet og at tvangsinnfordring kan iverksettes dersom innbetaling ikke skjer.

Ansvarsbestemmelsen må ses i sammenheng med toll- og avgiftsetatens stansningsrett, hjemlet i skattebetalingsloven § 14‑11. Bestemmelsen om stansning utøves gjennom at kjøretøyet nektes på- eller omregistrert eller at kjøretøyet avskiltes, og er således knyttet til bruken av kjøretøyet. Stansningsretten kan også utøves for avgifter erverver ikke er ansvarlig for etter skattebetalingsloven § 16‑40. Tvangsinnfordring kan imidlertid ikke iverksettes for avgifter eldre enn det som fremgår av skattebetalingsloven § 16‑40. Det henvises til ytterligere omtale av stansningsretten i pkt. 14‑11.

§ 16-41. Ansvar for bruker av motorkjøretøy

Den som ved urettmessig bruk av merket mineralolje og avgiftsfri biodiesel har disposisjonsrett over motorkjøretøy, er ansvarlig for avgift ved slik bruk, jf. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4, når han har fordel av den urettmessige bruken.

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) kap. 20 og kap. 27 s. 198 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) pkt. pkt. 20.1.1 og 20.1.2.

  • Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer kap. 14 og s. 122. (Endring med virkning fra 1. januar 2010 som følge av innføring av avgift på biodiesel.)

§ 16-41 – Generelt og om ansvarskravet

I henhold til § 1 i Stortingets avgiftsvedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), skal det betales avgift ved innførsel og innenlands produksjon av mineralolje. I særavgiftsforskriften kap. 3‑11 er det gitt nærmere regler om hva som omfattes av avgiftsplikten mv. Når oljen er merket i samsvar med særavgiftsforskriften kap. 3‑11, er det imidlertid gjort unntak for avgiften. Merket avgift kan benyttes som angitt i Stortingets avgiftsvedtak. Annen bruk anses som urettmessig.

Ved urettmessig bruk av merket olje og avgiftsfri biodiesel ilegges registrert eier av kjøretøyet en avgift, jf. særavgiftsloven § 4 første punktum og særavgiftsforskriften § 3‑11‑8 fjerde ledd. I henhold til skattebetalingsloven § 16‑41 kan også den som ved urettmessig bruk har disposisjonsrett over motorkjøretøyet bli ansvarlig. Det stilles dog krav om at brukeren har fordel av den urettmessige bruken for å bli stilt ansvarlig for avgiften.

Bestemmelsen viderefører særavgiftsloven § 4 annet og tredje ledd og særavgiftsforskriften § 6‑9 første ledd.

§ 16-42. Ansvar ved avgiftsfri levering av varer og tjenester

Departementet kan i forskrift bestemme at mottakeren av avgiftsfrie varer og tjenester som ellers er avgiftspliktige etter lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, er ansvarlig for avgiften dersom vedkommende ikke oppfyller vilkårene for avgiftsfrihet. I slike tilfeller er også leverandøren ansvarlig for avgiften dersom han visste eller burde ha visst at vilkårene for avgiftsfritak ikke var oppfylt.

Forarbeider og forskrifter

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) kap. 20 og kap. 27 s. 198 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) pkt. 20.1.1 og 20.1.2.

Forskrifter

  • Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) § 16‑42‑1.

Generelt om § 16-42

I utgangspunktet er det alltid den registrerte avgiftspliktige virksomheten som er ansvarlig for innbetaling av avgift. Det følger av skattebetalingsloven § 16‑42 at dersom mottaker av avgiftsfrie varer og tjenester ikke oppfyller vilkårene for avgiftsfrihet, kan Finansdepartementet i forskrift bestemme at vedkommende er ansvarlig. Slik forskriftsbestemmelse er gitt i skattebetalingsforskriften § 16‑42‑1. Bestemmelsen åpner for at det i særlige tilfeller kan oppstå avgiftsplikt etter at varene eller tjenestene er levert.

Forskriftsbestemmelsen gir særlige regler om ansvar for innbetaling av enkelte særavgifter. Første ledd regulerer CO2-avgift på naturgass og LPG som er levert med redusert sats til industri og bergverk eller avgiftsfri mot erklæring til bruk i kraftintensive prosesser eller veksthusnæringen etter særavgiftsforskriften kap. 3‑6, forbruksavgift på elektrisk kraft som er levert avgiftsfri eller med redusert sats mot fremlagt dokumentasjon fra bruker, jf. særavgiftsforskriften kap. 3‑12. Videre reguleres CO2-avgift på gass og LPG og CO2-avgift og svovelavgift på mineralolje, grunnavgift på mineralolje og avgift på smøreolje som er levert avgiftsfritt mot erklæring el. til skip i utenriks fart, fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann og innretninger på kontinentalsokkelen mv., jf. særavgiftsforskriften §§ 4‑4‑1, 4‑4‑2 og 4‑4‑3, samt avgiftsfri biodiesel levert i medhold av særavgiftsforskriften § 3‑11‑7.

Ansvaret kan etter første ledd rettes mot mottakeren av kraften, gassen eller oljen i de tilfeller grunnlaget for avgiftsfri levering i ettertid ikke oppfylles. Tilsvarende er leverandøren ansvarlig for avgiften dersom han visste eller burde ha visst at vilkårene for avgiftsfritak ikke var oppfylt, basert på den erklæring eller dokumentasjon mottakeren er pliktig å fremlegge.

Skattebetalingsforskriften § 16‑42‑1 annet ledd gjelder levering av avgiftsfri teknisk etanol etter særavgiftsforskriften kap. 3‑3. I likhet med første ledd, er brukerne av avgiftsfri etanol ansvarlig for innbetaling av avgiften dersom de ikke oppfyller vilkårene for fritak.

Skattebetalingsforskriften § 16‑42‑1 viderefører i hovedsak særavgiftsforskriften § 6‑9 annet og tredje ledd.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.