10. Forfall

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven 10. Forfall

§ 10-4. Forskrifter


Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapitlet, og herunder bestemme at skatte- og avgiftskrav som er lavere enn en nærmere fastsatt beløpsgrense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Forarbeider og forskrifter

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) kap. 14 og kap. 27 s. 181 flg. og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) kap. 14.

Forskrifter

  • Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) §§ 10‑4‑1 til 10‑4‑4.

Generelt om forskriftshjemmelen

Bestemmelsen gir departementet adgang til i forskrift å gi regler til utfylling og gjennomføring av de enkelte bestemmelsene i kapitlet, herunder bestemme at skatte- og avgiftskrav som er lavere enn en nærmere fastsatt beløpsgrense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Generelt om beløpsgrenser

Før samordningen av regelverket for de ulike skatte- og avgiftskrav ved skattebetalingsloven av 2005, ga en rekke lovbestemmelser i skatte- og avgiftslovgivningen Finansdepartementet myndighet til i forskrift å bestemme beløpsgrenser ved inn- og utbetalinger. Det er rent praktiske hensyn som tilsier slike beløpsgrenser. Både skatte- og avgiftspliktige og innkrevingsmyndighetene bør spares for arbeidet med å betale og håndtere bagatellmessige beløp, da kostnadene ved dette ofte vil kunne overstige beløpets størrelse. Fastsetting av slike beløpsgrenser er avveid mot ulempen for skatte- og avgiftspliktige som ikke vil få tilbakebetalt beløp under beløpsgrensene, og provenytapet for det offentlige.

Bestemmelsen gir departementet en generell hjemmel til å fastsette slike beløpsgrenser i forskrift. Regler om beløpsgrenser for betaling og tilbakebetaling av skatte- og avgiftskrav og renter, samt regler om avrunding er gitt i skattebetalingsforskriften §§ 10‑4‑1 til 10‑4‑4.

Beløpsgrense for betaling og tilbakebetaling av skatte- og avgiftskrav

Skattebetalingsforskriften § 10‑4‑1 første ledd bestemmer at skyldige skatte- og avgiftskrav, samt tilgodebeløp under kr 100 bortfaller.

Bestemmelsen omfatter hovedstol av skatte- og avgiftskrav. Eventuelle gebyrer legges til hovedstolen før vurdering mot beløpsgrensen. Det samme gjelder eventuelle renter etter § 11‑5. Normalt vil også renter etter § 11‑2 og § 11‑4 vurderes sammen med hovedstol i forhold til denne grensen, da slike renter til vanlig skal beregnes og legges til økningen eller minkingen av kravet (hovedstolen) før presentasjon av krav overfor, eller utbetaling til, den skatte- og avgiftspliktige. Det forekommer imidlertid (gjerne av systemmessige grunner) at hovedstol og renter etter § 11‑2 eller § 11‑4 ikke blir behandlet under ett. Denne situasjonen reguleres av forskriften § 10‑4‑2 annet punktum. Forsinkelsesrenter etter §§ 11‑1 og 11‑3 skal vurderes særskilt, og er omhandlet i forskriften § 10‑4‑2 første punktum. Forskriften § 10‑4‑2 er nærmere omtalt i pkt. 10‑4.5.

Beløpsgrensene gjelder for hvert skatte- og avgiftskrav. For skatt og avgift som kreves betalt i terminer, for eksempel forskuddsskatt og restskatt, gjelder beløpsgrensen pr. termin, jf. skattebetalingsforskriften § 10‑4‑1 annet ledd. Tilsvarende gjelder beløpsgrensen for den enkelte avgiftsspesifikasjon eller -deklarasjon. For speditøren som er gitt tillatelse til forenklet tollbehandling for varer med verdi til og med kr 1 000 til privatpersoner, jf. tollforskriften § 4‑20‑5, gjelder reglene om beløpsgrenser ved betaling i forhold til deklarasjonen for samlefortollingen. Dersom det fattes et vedtak om tilbakebetaling for en av varepostene i samlefortollingen, vurderes beløpsgrensen ved tilbakebetaling opp mot den aktuelle vareposten. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for krav som er kommet under beløpsgrensen som en følge av delinnbetalinger, motregning mv.

Regelen i skattebetalingsforskriften § 10‑4‑1 gjelder bare for skatte- og avgiftskrav. I den grad det for eksempel foreligger en ren feilinnbetaling, skal beløpet i sin helhet tilbakebetales, da en slik innbetaling ikke vil være et skatte- og avgiftskrav etter skattebetalingsloven. Dersom et skatte- og avgiftskrav feilaktig fastsettes, vil imidlertid beløpsgrensen komme til anvendelse for det tilgodebeløp som skal utbetales skyldner etter en omgjøring av vedtaket.

Beløpsgrense på kr 100
Hovedregelen er en felles beløpsgrense på kr 100, jf. skattebetalingsforskriften § 10‑4‑1 første ledd første punktum. Beløpsgrensen medfører en harmonisering i forhold til tidligere beløpsgrenser. Det gjelder imidlertid noen
Unntak
unntak fra hovedregelen. Disse er presisert i forskriften § 10‑4‑1 første ledd bokstavene a til e. For unntakene må det skilles mellom skyldners betaling av et krav, og skatte- og avgiftsmyndighetenes tilbakebetaling av krav.

For sjømenn som er skattepliktig etter skatteloven § 2‑3 første ledd videreføres en generell beløpsgrense på kr 2 000, jf. skattebetalingsforskriften § 10‑4‑1 første ledd bokstav a.

Ved betaling av krav på toll, kredittgebyr for benyttelse av tollkreditt, merverdiavgift og særavgifter som kreves opp ved innførsel, jf. skattebetalingsloven § 10‑41, er beløpsgrensen kr 50, jf. forskriften § 10‑4‑1 første ledd bokstav b. Denne beløpsgrensen gjelder kun ved betaling. Tilbakebetaling av krav på toll, merverdiavgift og særavgifter følger hovedregelen om en beløpsgrense på kr 100. Ved betaling av krav på alkoholholdig drikk og tobakk gjelder imidlertid ikke noen beløpsgrense. Også her gjelder likevel 100-kroners grensen ved tilbakebetaling fra tollmyndighetene.

For betaling av vektårsavgift med døgnsats etter bestemmelsene om korttidsbruk av tilhenger, jf. forskrift 29. juni 2000 nr. 688 om vektårsavgift § 7, er det ingen nedre beløpsgrense, jf. bokstav c. Ved tilbakebetaling er grensen kr 100.

For engangsavgift på motorvogner er beløpsgrensen kr 200 både ved betaling og tilbakebetaling, jf. bokstav d.

Tilleggsavgift for forsinket betaling av årsavgift med redusert sats har en beløpsgrense på kr 50 ved betaling og tilbakebetaling, jf. bokstav e.

Beløpsgrensene i § 10‑4‑1 gjelder også for tilbakesøkingskrav etter loven § 1‑3 for beløp som tidligere er utbetalt til skyldner, jf. § 10‑53 om skatte- og avgiftskrav ved vedtak om endring mv. og egenretting.

Lovens formulering «…ikke skal betales eller tilbakebetales» i § 10‑4 er likevel ikke til hinder for at småbeløpene inngår i den nye skatte- eller avgiftsberegningen ved endringssaker.

Beløpsgrense for renter og rentegodtgjørelse

Det følger av skattebetalingsforskriften § 10‑4‑2 første punktum at forsinkelsesrenter på mindre enn kr 50 bortfaller.

3
Forsinkelsesrenter etter § 11‑1 eller § 11‑3 som er under kr 50 skal altså ikke betales eller bli utbetalt. Bestemmelsen viderefører for så vidt gjelder forsinkelsesrenter etter § 11‑1, tidligere forskrift til skattebetalingsloven av 1952. På toll- og avgiftsetatens område videreføres tilsvarende bestemmelser slik disse tidligere fremgikk av de ulike forskriftene på etatens område.

Beløpsgrensene gjelder for hvert skatte- og avgiftskrav isolert. Det er således ikke adgang til å samle rentekrav under beløpsgrensen og fakturere disse samlet. For skatt og avgift som beregnes pr. termin, f.eks. forskuddsskatt, gjelder beløpsgrensen for renter pr. termin. Det samme gjelder for restskatt som er delt opp i betaling i to terminer. Tilsvarende gjelder beløpsgrensen for renter på den enkelte avgiftsspesifikasjon eller deklarasjon, jf. skattebetalingsforskriften § 10‑4‑1 annet ledd.

Beløpsgrensene for krav på hovedstol eller renter skal i utgangspunktet vurderes i forhold til det kravet utgjør når det oppstår. Delvis innbetaling, slik at gjenstående beløp kommer under beløpsgrensen, gir ikke den skatte- og avgiftspliktige rett til å få frafalt gjenstående beløp. Det er likevel gitt innkrevingsmyndigheten adgang til å frafalle gjenstående restbeløp inntil kr 50 i medhold av forskriften § 10‑4‑3, se pkt. 10‑4.6 nedenfor.

4
For renter og rentegodtgjørelse etter § 11‑2 og § 11‑4, som i særlige tilfeller måtte oppstå som egne krav adskilt fra hovedstol, gjelder det også en beløpsgrense på kr 50 for betaling og utbetaling. Dette fremgår av skattebetalingsforskriften § 10‑4‑2 annet punktum, som sier at første punktum skal gjelde tilsvarende. Renter etter § 11‑2 og § 11‑4 vil normalt vurderes etter beløpsgrensen i forskriften § 10‑4‑1, da slike renter i de fleste tilfeller beregnes og legges til økning eller minking av kravet (hovedstolen) før presentasjon av krav overfor, eller utbetaling til, den skatte- og avgiftspliktige. Beløpsgrensen i § 10‑4‑2 annet punktum vil dermed komme til anvendelse hvor det unntaksvis forekommer at hovedstol og renter splittes i to transaksjoner.

Beløpsgrense for bortskriving eller inntektsføring av små gjenstående restbeløp

Det følger av skattebetalingsforskriften § 10‑4‑3 at restbeløp under kr 50 kan frafalles og at skatte- og avgiftspliktige heller ikke har krav på å få utbetalt restbeløp under kr 50.

Bestemmelsen er begrunnet i de samme hensyn som de øvrige bestemmelsene om beløpsgrenser, nemlig å unngå transaksjonskostnader med bagatellmessige beløp. Paragraf 10‑4‑3 er en «kan-regel». Beslutningen om frafall av små gjenstående restbeløp er underlagt innkrevingsmyndighetenes skjønn. I enkelte typetilfeller gjør ikke hensynene bak regelen seg gjeldende fullt ut. Blant annet for restbeløp som måtte oppstå for registrerte virksomheter, kunder med tollkreditt osv. Restbeløp for slike virksomheter vil normalt ikke bli frafalt, men i stedet bli overført til neste måneds krav.

Bestemmelsen fastslår videre at slike beløp henholdsvis kan utgiftsføres eller inntektsføres i regnskapet.

Slike restbeløp, som f.eks. kan oppstå der en mottatt innbetaling ikke dekker kravet fullt ut eller hvor det skjer en mindre korrigering av et tidligere innbetalt krav, vil ikke fanges opp av reglene om beløpsgrenser etter § 10‑4‑1, siden grensene der gjelder krav eller tilgodebeløp idet de oppstår eller fastsettes.

Avrundingsregel

Ved beregning av skatte- og avgiftskrav avrundes beløpet ned til nærmeste hele krone. Tilsvarende gjelder ved beregning av forsinkelsesrenter. Dette følger av skattebetalingsforskriften § 10‑4‑4. Bestemmelsen medfører at skatte- og avgiftsregnskapene ikke vil inneholde ørebeløp. Ved endring i utskrevet forskudd på skatt etter §§ 10‑20‑2, 10‑20‑3 og 10‑20‑4 skal hver termin av den endrede skatten være i hele kroner.

Ved utregning av arbeidsgiveravgift avrundes beløpet ned til nærmeste hele krone pr. sone.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.