11. Renter

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven 11. Renter

§ 11-4. Rentegodtgjørelse ved utbetaling etter vedtak om endring mv. og egenretting


(1) Ved utbetaling av for mye betalt skatt eller avgift som følge av vedtak om endring mv. eller ved egenretting av tidligere levert oppgave, skal det ytes rentegodtgjørelse fra betaling fant sted fram til forfallstidspunktet i § 10‑60.

(2) Ved tilbakebetaling etter ny avregning beregnes renten fra det ferdige skatteoppgjøret etter ordinær avregning ble sendt skattyter. I saker om kildeskatt på utbytte beregnes renten fra det ferdige skatteoppgjøret etter ordinær avregning ble sendt selskapet som har trukket kildeskatten.

(3) Ved utbetaling av merverdiavgift som tidligere ikke er innbetalt, ytes renter fra tre uker etter fristen for innlevering av oppgave for vedkommende termin, jf. merverdiavgiftsloven § 15‑8.

(4) Ved utbetaling i andre tilfeller enn omhandlet i første ledd kan det ytes rentegodtgjørelse når særlige forhold tilsier det. Departementet kan i forskrift bestemme at rentegodtgjørelse skal ytes i andre tilfeller selv om det ikke foreligger særlige forhold.

(5) Ved utbetaling av for mye betalt petroleumsskatt etter ny avregning, jf. § 7‑2, skal det beregnes renter fra 1. januar i året etter inntektsåret frem til forfallstidspunktet i § 10‑60.

Forarbeider og forskrifter

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) pkt. 15.5 og kap. 27 s. 186 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) pkt. 15.1.5.

  • Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer pkt. 33.7 og s. 233–234. (Presisering ang. egenretting. Begrepsendring fra tilbakebetaling til utbetaling. Nytt tredje ledd.)

  • Prop.126 LS (2009‑2010) Endringar i skatte- og avgiftsreglar – Kap. 11.6 Endringar i skattebetalingslova(LOV 2010‑06‑25 nr 40)

  • Prop.1 LS (2010‑2011) Skatter og avgifter 2011 – Kap. 15 Flere skatteoppgjørspuljer og nye frist- og rentebestemmelser – Innst.4 L (2010‑2011), Lovvedtak 19 (2010‑2011).

Forskrifter

  • Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) §§ 11‑4‑1 til 11‑4‑8.

Generelt om § 11-4

Formålet med rentegodtgjørelse etter § 11‑4 er at det offentlige skal yte en rentekompensasjon til den skatte- eller avgiftspliktige når denne har betalt for mye skatt eller avgift, som det offentlige i en periode har disponert. Godtgjøring av rente etter § 11‑4 skal dekke likviditetstapet for skatte- eller avgiftspliktige i perioden fra skatten eller avgiften ble betalt og fram til tilbakebetaling skjer. Rente etter § 11‑4 erstatter i hovedsak den løpende rentegodtgjørelsen som på skatteområdet ble kalt «venterente» etter de tidligere regler. Bestemmelsen omfatter ikke rentegodtgjørelse og rentetillegg for perioden fram til den ordinære skatteavregningen, da dette er særskilt regulert i skattebetalingsloven § 11‑5. Også for øvrige krav på skatteetatens område erstatter § 11‑4 tidligere regler om godtgjøring av renter ved tilbakebetaling.

For utbetalinger av skatte- og avgiftskrav innenfor toll- og avgiftsetatens område fantes det tidligere ikke hjemmel for tilbakebetalingsrente.

Paragraf 11‑4 benytter begrepet «utbetaling» av skatt eller avgift. Begrepet erstattet begrepet «tilbakebetaling» som opprinnelig ble brukt, og kom inn i loven ved endringslov av 14. desember 2007 nr. 110. Endringen ble gjort for å presisere at bestemmelsen gjelder for alle utbetalinger, også der utbetalingen ikke er en tilbakebetaling fra skatte- eller avgiftsmyndighetene, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 33.7.2. «Utbetaling» skal således dekke de rene utbetalingstilfellene og utbetalinger som innebærer tilbakebetaling av tidligere innbetalt beløp. Utbetaling vil også omfatte motregning. Det må imidlertid trekkes en grense mot tilfeller der det som utbetales ikke er utbetaling av skatt eller avgift. Rene feilinnbetalinger som senere utbetales/betales tilbake av skatte- og avgiftsmyndighetene vil f.eks. ikke anses som skatte- eller avgiftskrav, og skattebetalingslovens renteregler vil ikke komme til anvendelse.

Det ytes ikke renter ved tilbakebetaling av årsavgift, herunder tilleggsavgift ved forsinket betaling, jf. skattebetalingsforskriften § 11‑4‑6.

§ 11-4 første ledd – Hovedregelen

Skattebetalingsloven § 11‑4 gir regler om rentegodtgjørelse til skatte- eller avgiftspliktige ved utbetaling av skatt eller avgift etter vedtak om endring eller egenretting, som medfører nedsettelse («minking»). Rentegodtgjørelse skal altså ytes i de tilfeller der utbetaling skyldes at det etter de materielle reglene for fastsetting av skatt eller avgift er innbetalt for mye skatt eller avgift. I noen tilfeller kan f.eks. årsaken til at det er innbetalt for mye skatt eller avgift være at skatte- og avgiftsmyndighetene har anvendt regelverket uriktig. I andre tilfeller kan det skyldes at skatte- eller avgiftspliktige har gjort feil ved innrapporteringen, f.eks. at en merverdiavgiftspliktig har tatt med for mye avgiftspliktig omsetning eller ikke har tatt med alt som gir grunnlag for fradrag av inngående merverdiavgift på hovedoppgaven. Skattebetalingsloven § 11‑4 første ledd gir ikke grunnlag for å yte rentegodtgjørelse etter § 11‑4 i de tilfeller utbetalingen har et annet grunnlag enn endringsvedtak eller egenretting, f.eks. fritak, nedsettelse, lempning eller refusjon. I slike tilfeller er det ikke betalt for mye skatt eller avgift etter de ordinære materielle skatte- og avgiftsreglene, men myndighetene har på bakgrunn av etterfølgende omstendigheter eller etter en skjønnsmessig vurdering avgjort at tilbakebetaling skal finne sted. Det er gitt egne regler om renter ved særskilt refusjon av særavgifter. Dette omtales i pkt. 11‑6.6.

Renteperiode
Renten beregnes i tidsperioden fra betaling (av det nedsatte beløp) fant sted og fram til fristen for tilbakebetaling etter § 10‑60. For tilbakebetaling av overskytende forskudd på skatt etter skatteavregning vises til § 11‑4 annet ledd når det gjelder regulering av utgangspunktet for renteperioden, se nedenfor. Første ledd regulerer fullt ut renteperioden ved tilbaketaling av restskatt.

For tilgodebeløp som følge av endringsvedtak er forfallstidspunktet så snart som mulig og senest tre uker etter at vedtaket som medførte utbetaling ble truffet. Forfallsfristen for tilgodebeløp som følge av at den skatte- eller avgiftspliktige selv endrer en tidligere levert oppgave, er tre uker etter at skatte og avgiftsmyndighetene har godkjent beløpet til utbetaling, men tilgodebeløpet skal utbetales så snart som mulig. Selv om skatte- og avgiftsmyndighetene utbetaler beløpet før treukersfristen, skal renter beregnes fram til tre uker etter vedtaket ble truffet eller endringsoppgaven ble godkjent.

Beregningsgrunnlag
Grunnlaget for renteberegning etter § 11‑4 er differansen mellom beregnet skatt eller avgift i endringsvedtaket og i sist foregående vedtak (enten dette er et førstegangsvedtak eller et annet endringsvedtak). I tillegg skal det ytes rentegodtgjørelse på tidligere beregnede og innbetalte renter etter §§ 11‑1, 11‑2 og 11‑5 på det nedsatte beløp, samt nedsatt andel av innbetalt tilleggsskatt, tilleggsavgift, tilleggstoll og forsinkelsesavgift. Dette følger av skattebetalingsforskriften § 11‑4‑1 første ledd. I henhold til annet ledd i samme bestemmelse skal det senest innbetalte beløpet regnes som tilbakebetalt først. Videre skal utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreveren regnes som innbetalt første dag i den oppgjørsperiode trekket skjer.

Tidligere beregnede renter etter §§ 11‑1, 11‑2 og 11‑5 på det nedsatte beløp som ikke er innbetalt, frafalles.

Innbetaling uten motpost
Der en skatte- eller avgiftspliktig innbetaler et beløp, men det ikke er registrert et skatte- eller avgiftskrav på vedkommende, f.eks. at det er skjedd en ren feilinnbetaling, vil rentespørsmålet måtte vurderes opp mot forsinkelsesrenteloven. Slike innbetalinger vil ikke ha en motpost i skatte- eller avgiftsregnskapet og innbetalingen anses ikke å være innbetaling av skatt eller avgift. Se nærmere omtale av feilinnbetalinger i pkt. 11‑4.2.

Eksempel på merverdiavgift ved egenretting: Oppgavefrist og forfall for merverdiavgift 1. termin 2011 er 10. april 2011. Avgiftspliktige leverer omsetningsoppgave og betaler skyldig avgift i henhold til oppgaven innen forfallsfristen. Den 15. september 2011 innleverer avgiftspliktige en endringsoppgave hvor skyldig merverdiavgift for 1. termin reduseres. Oppgaven godkjennes av avgiftsmyndighetene. Det nedsatte beløp med tillegg av renter etter § 11‑4 skal utbetales avgiftspliktige. Rente etter § 11‑4 av nedsettelsen beregnes fra innbetaling og fram til tre uker etter at avgiftsmyndighetene har godkjent beløpet til utbetaling.

Dersom merverdiavgift for 1. termin ikke var blitt innbetalt til forfall i henhold til opprinnelig omsetningsoppgave, ville det ha påløpt forsinkelsesrenter etter § 11‑1 på kravet. Forutsatt at påløpte forsinkelsesrenter betales før en senere nedsettelse (minking) av merverdiavgiftskravet, ville avgiftspliktige ha et krav på tilbakebetaling av innbetalte forsinkelsesrenter knyttet til den nedsatte avgiften. I tillegg ville avgiftspliktige ha krav på renter etter § 11‑4 av innbetalte forsinkelsesrenter knyttet til nedsatt avgift.

Eksempel på arveavgift: Gave ytes 1. januar 2011. Arveavgift forfaller til betaling, og blir betalt inn 1. april 2011. Den 15. september 2011 fattes det et endringsvedtak der avgiften nedsettes. Rente etter § 11‑4 av nedsettelsen beregnes fra innbetaling og fram til tre uker etter endringsvedtaket.

Eksempel på arveavgift ved manglende gavemelding: Gave ytes 1. januar 2011 og avgift forfaller til betaling 1. april 2011. Gaven innberettes ikke til avgiftsmyndighetene og skattekontoret blir først klar over gaven på et senere tidspunkt. Førstegangsvedtak fattes først 1. september 2011, og det beregnes rente etter § 11‑2 av avgiftsbeløpet fra ordinært forfall til endelig avgiftsfastsettelse skjer, jf. § 11‑2 sjette ledd. Arveavgift og renter etter § 11‑2 samt påløpte forsinkelsesrenter etter § 11‑1 blir innbetalt 1. november 2011. Avgiftspliktige klager på fastsettelsen og 1. april 2012 fattes et endringsvedtak der avgiften settes ned. Renter etter § 11‑4 skal beregnes på det nedsatte beløpet, samt på for mye innbetalte renter etter §§ 11‑1 og 11‑2. Renter etter § 11‑4 beregnes fra 1. november 2011 (innbetalingsdato) og fram til tre uker etter at endringsvedtaket ble fattet, det vil si tre uker etter 1. april 2012.

Spesielt om renteberegning ved flere endringer i samme termin eller år

Utgangspunktet ved flere endringer av et skatte- eller avgiftskrav, enten som endringsvedtak eller etter egenrettinger, er at renter som følge av den siste endringen skal beregnes ut fra sist foregående endring. Sagt på annen måte skal renteberegningen etter § 11‑4, ved en nedsettelse i forhold til foregående oppgave, egenretting eller vedtak, skje på grunnlag av nedsettelsen. Dette fremkommer av § 11‑4‑4 første ledd i skattebetalingsforskriften. Tidligere beregnede renter etter § 11‑1 og 11‑2 bortfaller i den utstrekning kravet ikke fastholdes, jf. annet ledd.

Eksempel: En merverdiavgiftspliktig leverer en omsetningsoppgave med kr 100 000 å betale for 2. termin 2011 innen oppgavefristen. Oppgaven blir tatt til følge. Den 1. august sender avgiftspliktige inn en endringsoppgave for 2. termin som medfører nedsatt avgift. Total avgift å betale er nå kr 80 000. Også denne oppgaven blir tatt til følge. Renter etter § 11‑4 av nedsettelsen på kr 20 000 beregnes fra forfallstidspunktet for 2. termin, 10. juni 2011, og fram til melding om egenretting ble godkjent av skattekontoret 5. august 2011. 1. november 2011 sender avgiftspliktige ytterligere en endringsoppgave som viser nedsatt avgift med kr 30 000. Oppgaven blir godtatt av skattekontoret. Renter etter § 11‑4 av nedsettelsen beregnes fra forfall for terminen, 10. juni 2011, og fram til melding om egenretting kom fremfram, det vil si 1. november 2011.

Unntak ved tilbakebetaling til skattyter av forskuddstrekk og forskuddsskatt før ordinær skatteavregning

Av skattebetalingsforskriften § 11‑4‑7 fremgår at tilbakebetaling til skattyter av forskuddstrekk og forskuddsskatt før den ordinære skatteavregningen ikke gir skattyter rett til renter på de beløp som skattyter på denne måten får tilbakebetalt. Det er en forutsetning at slike forskuddsbeløp bare i rene unntakstilfeller skal kunne bli tilbakebetalt før avregning. Forskriften § 11‑4‑7 viser til lovens §§ 5‑3 og 6‑3 som i visse tilfeller gir adgang til å foreta slik tilbakebetaling. En grunnleggende forutsetning er bl.a. at de krediterte forskuddsbeløpene klart utgjør mer enn det som trengs for å dekke den skatt som vedkommende skattyter kan forvente utlignet ved ligningen samt at det foreligger oppfylt visse vilkår knyttet til skattyters situasjon. Det skal i disse tilfeller gjøres kjent for skattyter at slik tilbakebetaling ikke gir rett til rentegodtgjørelse etter § 11‑4. Det vises ellers til omtalen av §§ 5‑3 og 6‑3 som er gitt i pkt. 5‑3 og pkt. 6‑3.

§ 11-4 annet ledd – Tilbakebetaling etter ny skatteavregning

Bestemmelsen i § 11‑4 annet ledd regulerer kun tilbakebetaling av overskytende forskudd på skatt; ikke tilbakebetaling av restskatt, som følger hovedregelen i første ledd. Det er den reelle avsavnsperioden som skal rentegodtgjøres. For restskatt vil det være fra innbetalingen fant sted i tråd med ordlyden i første ledd. Det trenges dermed ingen særskilt regulering av dette for restskatt utover det som fremgår av første ledd.

Renter etter § 11‑4 annet ledd erstatter de tilgoderenter som etter skattebetalingsloven av 1952 § 31 nr. 2 med forskrift 26. februar 1999 nr. 272 om rentegodtgjørelse og rentetillegg av skatt m.v. ble kalt «venterenter». Nærværende § 11‑4 annet ledd med forskrift erstatter i første rekke § 2 annet ledd og § 4 i 1999-forskriften. Overgang til ny lov med forskrift på skatteområdet fra 1. januar 2009 innebærer at tidligere rente beregnet med en sats pr påbegynt måned nå er erstattet av løpende pro anno rente. I endringssaker for eldre inntektsår hvor rente skal beregnes både etter tidligere forskrift og etter ny, beregnes gammel rente fram til utløpet av 2008 og deretter rente etter det nye regelverket.

Ny avregning
Reglene i § 11‑4 annet ledd gjelder kun skattekrav som oppstår i forbindelse med ny skatteavregning for personlige eller upersonlige skattytere. Det forutsettes dermed at det fra tidligere foreligger ordinært skatteoppgjør for vedkommende inntektsår. Ny skatteavregning vil vanligvis ha sitt grunnlag i endringsvedtak på ligningssiden, men kan også skyldes endringer i de forskuddsbeløp som bringes i avregning mot utlignet skatt.

Fram til ordinært skatteoppgjør vil skattyter ha fått eller blitt belastet renter etter de renteregler som gjelder ved ordinært skatteoppgjør i medhold av bestemmelsen om renter ved skatteavregningen i § 11‑5 med forskrift, se nærmere omtale under denne bestemmelsen nedenfor. Avregningsrenter etter § 11‑5 er kun ment å godtgjøre renter for perioden fra inntektsåret og fram til det ordinære skatteoppgjøret.

Beregningsgrunnlaget
Anvendelse av § 11‑4 annet ledd forutsetter at skattyter har fått nedsatt sin skatteforpliktelse og at dette medfører en ny avregning hvor skattyter får penger til gode som skal rentegodtgjøres utover de renter som følger av § 11‑5. Endringer med ny avregning kan oppstå i flere omganger og rentegodtgjøring kan etter omstendighetene dekke lange tidsperioder etter at ordinært skatteoppgjør ble gitt for vedkommende inntektsår. Ved hver ny avregning vil så vel grunnlaget for renter etter § 11‑5 som etter enten § 11‑2 tredje ledd eller § 11‑4 annet ledd bli endret.

Løpende rente
Rente etter § 11‑4 annet ledd er i likhet med rente etter § 11‑2 en løpende pro anno rente som i prinsippet skal dekke en avsavnsperiode som oppstår i tidsrommet mellom det ordinære skatteoppgjøret i det opprinnelige ligningsåret og den endelige skatteavregningen med skatteoppgjør.

Utgangspunkt for renteperioden
Det er ulikt utgangspunkt for renteperioden etter § 11‑4 annet ledd sammenlignet med renter etter § 11‑2 tredje ledd. Etter § 11‑4 annet ledd beregnes renten med utgangspunkt i tidspunktet for det ordinære skatteoppgjøret. Til og med skatteoppgjøret for inntektsåret 2009 var dette tidspunktet bestemt ved når det ferdige skatteoppgjøret eller skattelisten ble kunngjort. Fra og med skatteoppgjøret for inntektsåret 2010 er det etter lovendring 10. desember 2010 nr. 69 ikke lenger krav til kunngjøring ved ferdigstilling av skatteoppgjørene. Utgangspunktet for renter etter § 11‑4 annet ledd er etter dette fastsatt til tidspunktet for når det ordinære skatteoppgjøret ble sendt ut til skattyter.

Dersom hele eller deler av det beløpet som står til utbetaling etter ny avregning, og med krav om rentegodtgjøring etter § 11‑4, tidligere har vært innbetalt som restskatt inklusive rentetillegg etter § 11‑5, skal renter av denne delen godtgjøres etter § 11‑4 første ledd. Det innebærer at renter etter § 11‑4 skal beregnes fra innbetalingstidspunktet for restskatten. Tilsvarende gjelder for de øvrige kravstyper som står til utbetaling, men som ikke har vært kreditert som forskuddsbeløp for vedkommende inntektsår. Det vises til kravstypene nevnt i skattebetalingsforskriften § 11‑4‑1.

Kildeskatt
Ved lovendring 10. desember 2010 nr. 69 ble det med bakgrunn i den særlige ordningen om skatt på utbytte fra norske selskaper til utenlandske aksjonærer gitt enkelte særbestemmelser til regulering av denne ordningen. Herunder fikk § 11‑4 annet ledd et nytt annet punktum hvor det tas hensyn til at det ordinære skatteoppgjøret under kildeskattordningen sendes til selskapet som har trukket kildeskatten, ikke den enkelte aksjonær som skattyter. Det kan til dette bemerkes at nytt skatteoppgjør etter endring normalt blir sendt den enkelte aksjonær som skattyter.

Avslutning av renteperioden
Renter etter § 11‑4 skal generelt beregnes fram til forfallstidspunktet for utbetalingen etter § 10‑60, jf. § 11‑4 første ledd.

§ 11-4 tredje ledd – Særregel om renter ved utbetaling av merverdiavgift som tidligere ikke er innbetalt

Tredje ledd er en særregel for innenlands merverdiavgift som sier noe om hvilket tidspunkt renter etter § 11‑4 skal beregnes fra for merverdiavgift som skal utbetales etter et endringsvedtak eller en egenretting i de tilfeller det tidligere ikke har vært innbetalt et avgiftsbeløp for terminen. Regelen kom inn ved endringslov av 14. desember 2007 nr. 110 og er kommentert i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 33.7.1.2. Dette er aktuelt når det f.eks. treffes et vedtak som minker merverdiavgiften slik at det blir et tilgodebeløp, eksempelvis at en nulloppgave endres til kr 20 000 til gode. Det skal da ytes renter etter § 11‑4 på det beløpet som skal utbetales i henhold til endringsvedtaket eller egenrettingen. Rentegodtgjørelsen skal ytes fra tre uker etter oppgavefristen for terminen, jf. merverdiavgiftsloven § 15‑8. Se pkt. 10‑30.3 og pkt. 10‑30.4 for beskrivelse av oppgavefristene. Da hovedregelen for rente etter § 11‑4 første ledd bestemmer at starttidspunktet for renteberegningen er tidspunktet da betaling fant sted, har det vært behov for en særregel for de tilfellene hvor det ikke tidligere er innbetalt et avgiftsbeløp for terminen. Tredje ledd har ingen særregler for sluttidspunktet for renteberegningen, så her vil hovedregelen i første ledd komme til anvendelse. Det innebærer at renten skal løpe til forfallstidspunktet for tilgodebeløpet i § 10‑60.

§ 11-4 fjerde ledd – Rentegodtgjørelse i andre tilfeller

Innkrevingsmyndigheten kan yte en rentegodtgjørelse til skatte- eller avgiftspliktige i andre særlige tilfeller enn det som følger av hovedregelen for venterenter i § 11‑4 første ledd. Det åpnes altså for en rentegodtgjørelse i tilfeller der tilbakebetalingskravet ikke har sitt grunnlag i et endringsvedtak eller egenretting. For eksempel kan det være aktuelt å yte en rentegodtgjørelse ved utbetaling etter refusjon, fritak, nedsettelse eller lempning av kravet. Dette fordrer imidlertid en konkret vurdering. Vurderingstemaet vil være om tilbakebetalingen skyldes forhold som det offentlige er nærmest til å bære ansvaret for.

Paragraf 11‑4 fjerde ledd annet punktum gir en forskriftshjemmel for departementet til å bestemme at det skal ytes rentegodtgjørelse også i andre tilfeller selv om det ikke foreligger særlige forhold. Forskriftshjemmelen er ikke benyttet pr. 1. april 2012 for krav som innkreves av skatteoppkreveren, skattekontoret eller tollregionene.

§ 11-4 femte ledd – Særregel om petroleumsskatt etter ny avregning

Femte ledd regulerer rentegodtgjørelse ved utbetaling av petroleumsskatt etter ny avregning. Renter etter § 11‑4 skal i slike tilfeller beregnes fra 1. januar i året etter inntektsåret fram til forfallstidspunktet i skattebetalingsloven § 10‑60.

Bestemmelsen avløste de særlige regler om renteberegningen som tidligere fulgte av petroleumsskatteloven § 7 nr. 5, med tilhørende forskrift 5. september 1980 nr. 4 om utskriving, betaling og avregning av terminskatt m.v. § 7 nr. 2.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.