11. Renter

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven 11. Renter

§ 11-6. Rentesatser


(1) Rentesatsen for rente etter §§ 11‑1 og 11‑3 skal tilsvare satsen fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd første punktum. Er det innvilget betalingsordning for arveavgift fordi arven eller gaven vesentlig omfatter næringsvirksomhet, skal renten være halvparten av satsen etter første punktum.

(2) Rentesatsen for rente etter § 11‑2 skal tilsvare den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar det aktuelle året tillagt ett prosentpoeng. Rentesatsen for rente etter § 11‑4 skal tilsvare den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar det aktuelle året.

(3) Endring i rentens størrelse får virkning fra tidspunktet endringen trer i kraft, også for skatte- og avgiftskrav hvor det løper rente før ikrafttredelsen.

Forarbeider og forskrifter

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) pkt. 15.5 og kap. 27 s. 186 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) pkt. 15.1.5.

Forskrifter

  • Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) § 11‑6‑1.

Generelt om § 11-6

Før ikrafttredelsen av skattebetalingsloven var rentesatsene for de ulike skatte- og avgiftskravene spredt i de ulike særlovene. Rentesatsene var også forskjellige for de ulike kravene. Ved ny skattebetalingslov gjennomføres det like rentesatser for de ulike skatte- og avgiftskravene for hver av rentetypene. Det gjelder imidlertid visse særregler for noen av skatte- og avgiftskravene. Ved lovendringen 10. desember 2010 med blant annet endringene i § 11‑5, ble også renter ved avregning tilnærmet regulert etter den rentemodell som gjelder for øvrige renter etter kapittel 11. Satsene for slike avregningsrenter er nå også gitt med utgangspunkt i Norges Banks styringsrente, slik bruk av denne i utgangspunktet finnes regulert i § 11‑6. Det er likevel fortsatt en særregulering i § 11‑5 ved at satsen for rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteavregningen skal reduseres med 28 prosent.

§ 11-6 første ledd – Sats for forsinket betaling og forsinket tilbakebetaling

I § 11‑6 første ledd gis det en generell sats for forsinkelsesrenter etter § 11‑1 og renter ved forsinket tilbakebetaling etter § 11‑3 for alle skatte- og avgiftskravene som omfattes av loven. Rentesatsen tilsvarer den til enhver tid gjeldende sats etter forsinkelsesrenteloven. Dette innebærer at rentesatsen ved forsinket betaling og tilbakebetaling endres i takt med endringer i den generelle satsen i forsinkelsesrenteloven. Rentesatsen for forsinkelsesrenten i forsinkelsesrenteloven fastsettes hvert halvår, med virkning fra 1. januar og fra 1. juli. Myndigheten til å fastsette forsinkelsesrenten er lagt til Finansdepartementet, mens Justisdepartementet har ansvaret for regelverket om forsinkelsesrenter, bl.a. forsinkelsesrenteloven. Forsinkelsesrentesatsen fastsettes i forskrift. Forsinkelsesrentesatsen skal være Norges Banks styringsrente, tillagt minst 7 prosentpoeng. Norge følger med dette opp EU-direktivet 2000/35/EF av 29. juni 2000 om bekjempelse av forsinket betaling ved handelstransaksjoner. Finansdepartementet har laget retningslinjer for fastsettelse av rentesats for forsinkelsesrente etter forsinkelsesloven. Disse er tilgjengelige på http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/Renter. I retningslinjene fremkommer det blant annet at det ikke nødvendigvis er slik at rentens nivå endres hvert halvår, selv om forsinkelsesrenten nå skal fastsettes hvert halvår. I dette ligger kun en plikt til å fatte nytt vedtak hvert halvår. Departementet vil således fastsette ny forskrift (endringsforskrift) hvert halvår, også dersom det ikke skjer noen endring av rentesatsen. Forsinkelsesrenten etter forsinkelsesrenteloven og skattebetalingsloven § 11‑6 første ledd er tilgjengelig på Lovdata, Finansdepartementets hjemmeside (www.regjeringen.no) og på www.skatteetaten.no og www.toll.no.

Når det gjelder forsinket tilbakebetaling innebærer bestemmelsen om rentesats etter forsinkelsesrenteloven for renter etter § 11‑3 en betydelig økning av rentesatsen for noen av skatte- og avgiftskravene. Dette gjelder blant annet for tilgodebeløp på skatt, hvor det tidligere ble ytt en venterente på 0,3 % per måned eller del derav.

§ 11-6 første ledd annet punktum – Særregel om rentesats ved avdragsordning for arveavgift knyttet til næringsvirksomhet

Bestemmelsen åpner for en redusert rentesats i avdragsordninger for arveavgift der arven eller gaven vesentlig omfatter næringsvirksomhet og mottakeren skal drive næringsvirksomheten videre. Regelen er en videreføring av forskrift av 18. juni 1997 nr. 608 (billighetsforskriften) § 3 annet ledd som bestemte at Skattedirektoratet etter søknad, kunne treffe avgjørelse om betalingsordning for arveavgift når arven eller gaven vesentlig omfattet næringsvirksomhet som mottakeren skulle drive videre. Der vilkårene for en slik avdragsordning var oppfylt, skulle det i avdragsperioden svares renter som tilsvarte en og en halv ganger normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold fastsatt i Stortingets årlige skattevedtak.

32
Regelen i § 11‑6 første ledd annet punktum om lav rentesats må holdes adskilt fra særregelen om rentefri avdragsordning for arv og gave av næringsvirksomhet, jf. § 10‑32. Denne regelen ble innført i arveavgiftsloven § 20A med virkning fra 2006 for å lette overdragelse av virksomhet, særlig ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Ved lov 12. desember 2008 nr. 100 ble avdragsperioden utvidet fra syv til tolv år. I de tilfeller hvor vilkårene for rentefri avdragsordning i § 10‑32 ikke er oppfylt, men de generelle vilkårene for en betalingsordning likevel er tilstede, kan bestemmelsen om redusert rentesats i § 11‑6 komme til anvendelse.

§ 11-6 annet ledd første punktum – Rentesats for rente etter § 11-2

Rentesatsen for rente etter § 11‑2 skal tilsvare den pengepolitiske styringsrenten pr. 1. januar i det aktuelle året pluss ett prosentpoeng. Rentesatsens størrelse er ment å kompensere for den kreditt skatte- eller avgiftspliktige har hatt ved at skatte- eller avgiftskravet ikke er betalt etter opprinnelig forfall. Fordelen for skatte- eller avgiftspliktige korresponderer med det likviditetstapet staten har hatt som følge av at skatten eller avgiften ikke ble korrekt fastsatt ved opprinnelig forfall.

Den pengepolitiske styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd i Norges Bank (foliorenten). Hovedstyret i Norges Bank fastsetter styringsrenten normalt hver sjette uke. Den pengepolitiske styringsrenten gir således uttrykk for renten i pengemarkedet. I forarbeidene er det fremhevet at rentesatsen bør ligge noe over foliorenten og rentesatsen etter § 11‑2 er derfor tillagt ett prosentpoeng. Det er styringsrenten pr. 1. januar i det aktuelle året som er avgjørende for rentesatsen. Av systemtekniske og beregningsmessige årsaker er det ikke ansett hensiktsmessig at rentesatsen ved endringsvedtak endres like ofte som foliorenten.

§ 11-6 annet ledd annet punktum – Rentesats for rente etter § 11-4 og § 11-5

Rentesatsen for rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av for mye betalt skatt eller avgift etter vedtak om endring skal tilsvare den pengepolitiske styringsrenten pr. 1. januar i det aktuelle året. Det er således et likt utgangspunkt som satsen for rente etter § 11‑2, men rentesatsen etter § 11‑4 er ett prosentpoeng lavere enn rentesatsen etter § 11‑2. Denne forskjellen i rentesatsen er blant annet begrunnet i forskjellen i risikoen for å få dekket kravet der det er staten i motsetning til den skatte- eller avgiftspliktige som skal utbetale et beløp. Videre bør satsen for renten etter § 11‑4 ikke være så høy at skatte- og avgiftskreditorene blir ansett som et økonomisk gunstig alternativ for kortsiktige pengeplasseringer. Skatte- og avgiftspliktige bør også få tilstrekkelig oppfordring til å fremlegge den informasjonen som etterspørres av skatte- og avgiftskreditorene før en utbetaling etter et endringsvedtak kan gjennomføres. Så lenge rentesatsen kun dekker skatte- og avgiftspliktiges avsavnstap, vil oppfordringen til å få gjennomført utbetalingen være langt større enn om det anses lønnsomt om utbetalingen kommer senere.

Som for rentesatsen etter § 11‑2 er det styringsrenten pr. 1. januar i det aktuelle året som er avgjørende for rentesatsen etter § 11‑4. Det anses hensiktsmessig ut fra systemtekniske og beregningsmessige årsaker, å ikke endre rentesatsen like hyppig som foliorenten.

Fra og med skatteoppgjørene for inntektsåret 2010 er satsene for rentetillegg og rentegodtgjørelse av restskatt og tilgodebeløp etter § 11‑5, bestemt ved henvisning til § 11‑6 annet ledd annet punktum. Styringsrenten for det aktuelle året, det vil si den som gjelder pr. 1. januar i ligningsåret, skal danne utgangspunktet for beregningen. Satsen skal imidlertid i henhold til § 11‑5 reduseres med 28 prosent, fordi det verken er skatteplikt eller fradragsrett for renter ved skatteavregningen, jf. skatteloven §§ 5‑60 og 6‑40 femte ledd bokstav b).

I skattebetalingsforskriften er det gitt regler om særlige rentesatser for refusjon av enkelte særavgifter. Det følger av skattebetalingsforskriften § 11‑6‑1 at renter ved refusjon av avgift etter § 11‑4‑5 beregnes med en fast prosentsats av refusjonsbeløpet for særavgifter etter særavgiftsforskriften §§ 4‑1‑1, 4‑2‑1 og 4‑3‑1.

For det første er det fast rentesats på refusjon av avgift på elektrisk kraft, CO2-avgift på mineralolje, grunnavgift på mineralolje mv., svovelavgift og avgift på smøreolje mv. på avgiftsbelagte produkter som leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner, tekniske og industrielle kulturminner og tekniske anlegg på museumssektoren i formidlingsøyemed, jf. særavgiftsforskriften §§ 4‑1‑1. Rentesatsen er 2,1 prosent av refusjonsbeløpet.

Videre så er det en fast rentesats på refusjon av CO2-avgift på mineralolje, naturgass og LPG og grunnavgift på mineralolje mv. for avgiftsbelagte produkter levert til bruk om bord i fiske- og fangstfartøy som er innført i Registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster, jf. særavgiftsforskriften § 4‑2‑1.

Til slutt er det fast rentesats for refusjon for innbetalt CO2 -avgift på naturgass og LPG og grunnavgift på mineralolje mv. på avgiftsbelagte produkter levert til bruk om bord i fartøy som i næringsøyemed driver godstransport i innenriks sjøfart, jf. særavgiftsforskriften § 4‑3‑1.

Rentesatsen etter §§ 4‑2‑1 og 4‑3‑1 er 0,7 prosent av refusjonsbeløpet. Bestemmelsen i § 11‑6‑1 er en videreføring av § 6‑5 annet punktum i særavgiftsforskriften.

§ 11-6 tredje ledd – Den til enhver tid gjeldende rentesats

Bestemmelsen presiserer at det er den til enhver tid gjeldende rentesats som kommer til anvendelse. Dette gjelder også når det har påløpt renter før satsen endres. Den tidligere rentesatsen skal da gjelde til den nye satsen trer i kraft. Den nye rentesatsen gjelder deretter.

Eksempel: Et merverdiavgiftskrav forfaller til betaling 10. april 2010. Kravet betales først 31. desember 2010. Det løper i dette tilfellet forsinkelsesrenter etter § 11‑1 fra 10. april 2010 til 31. desember 2010. Rentesatsen vil være ulik i perioden, ved at det benyttes en sats i perioden fra 10. april 2010 til og med 30. juni 2010 og en annen sats fra 1. juli 2010 til 31. desember 2010 (med mindre satsen ikke ble endret per 1. juli 2010).

Det vises også til omtale foran i punkt 11‑2.2 om overgangsregelen i skattebetalingsforskriften § 19‑2‑4, når det gjelder anvendelse av renteregler for tidsperioder før og etter ikrafttredelsen av skattebetalingsloven.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.