13. Motregning

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven 13. Motregning

§ 13-5. Klageadgang


Motregning etter § 13‑1 kan påklages etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5‑16. Motregningserklæringen kan ikke påklages senere enn én måned etter at den ble mottatt.

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) pkt. 17.1 flg. og kap. 27 s. 189 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) pkt. 17.1.6.

Generelt om § 13-5

Bestemmelsen innfører klageadgang etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5‑16 på all motregning etter skattebetalingsloven.

Dette er en endring for de kravene som tidligere har blitt motregnet etter de ulovfestede motregningsreglene, f.eks. når både hovedkrav og motkrav er merverdiavgift, eller ved motregning for skyldig arveavgift i tilgode merverdiavgift. Motregningen ble i disse tilfellene vurdert på samme måte når den ble utøvd av det offentlige som når den ble utøvd av en privat aktør. Beslutningen om motregning ble ikke ansett som et enkeltvedtak og det forelå således ikke klageadgang. Begrunnelsen for å gi videre klageadgang i ny skattebetalingslov, var knyttet til den utvidelse av motregningsadgangen som fant sted, jf. Ot.prp. nr. 83 s. 117.

For krav som tidligere ble motregnet med hjemmel i skattebetalingsloven av 1952 § 32 nr. 2 til 5, fastslo imidlertid skattebetalingsloven av 1952 § 40 a klageadgang etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. For motregning med hjemmel i skattebetalingsloven 1952 § 24 og § 32 nr. 2 første punktum var det fram til 2001 ikke ansett for å foreligge klageadgang. I en kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg av 13. september 2001 (inntatt i Rt. 2001 s. 1103) ble det imidlertid fastslått at også motregning etter disse bestemmelsene kunne påklages etter skattebetalingsloven § 40 a. Ved motregning av skyldig skatt i tilgode skatt og ved motregning av skyldig merverdiavgift i tilgode skatt, medfører således klageretten etter § 13‑5 ikke noen endring i forhold til tidligere rett.

Innholdet i klageretten
Ved motregning i forbindelse med skatte- og avgiftskrav vil motregningen som oftest være gjennomført når innsigelsene fra motparten kommer. Med klagerett tenker man derfor i disse tilfellene først og fremst på den adgangen skyldner har til å få prøvet gyldigheten av motregningen, ved at innkrevingsmyndigheten formelt plikter å behandle klagen i henhold til klagereglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Innkrevingsmyndigheten skal selv omgjøre en gjennomført motregning dersom dokumenterte opplysninger viser at motregningen bygger på feil rettslig eller faktisk grunnlag. Finner ikke innkrevingsmyndigheten grunnlag for å omgjøre, skal klagen, uten opphold, videresendes tingretten for behandling.

Innholdet i klageretten vil videre påvirkes av reglene om beslagsfrihet i § 13‑3. Ved motregning mellom samme type krav kommer reglene om beslagsfrihet i dekningsloven kap. 2 ikke til anvendelse. I slike tilfeller må en klage rette seg mot forhold som f.eks. motkravets eksistens, størrelse eller forfallstidspunkt, og ikke det forhold at det er motregnet i større utstrekning enn det som er tillatt etter dekningsloven § 2‑5.

Rettslig prøving av ligningsavgjørelse etter motregning
Motregningen av et skattekrav vil være en type «forføyning» som vil gi adgang til å få prøvet en ligningsavgjørelse, selv om seksmånedersfristen er utløpt, jf. § 17‑1 femte ledd og ligningsloven § 11‑1. Selv om seksmånedersfristen er utløpt kan altså skattyter likevel få prøvet ligningen dersom skattekravet senere innfordres gjennom motregning. Dette skjer ved at skattyter klager til tingretten over motregningen og anfører som grunn at ligningsavgjørelsen er uriktig. Fristen er tre måneder regnet fra motregningen ble gjennomført. Staten v/skatteoppkreveren vil være part i saken og skal sende tilsvar til tingretten. Skatteoppkreveren må, i et slikt tilfelle, ta kontakt med skattekontoret så snart en slik klage mottas, da det er skattekontoret som må utarbeide begrunnelsen for at ligningsavgjørelsen er gyldig.

Retten avgjør i disse sakene om motregningen skal opprettholdes eller ikke, men må i den forbindelse (prejudisielt) ta stilling til ligningsavgjørelsen. Saksbehandlingen for tingretten er i slike saker i hovedsak skriftlig, men retten kan beslutte muntlige forhandlinger med oppmøte og partsinnlegg av partene.

Overføring til behandling ved allmennprosess
I medhold av tvangsfullbyrdelsesloven § 6‑6 kan retten beslutte at klagen skal overføres til behandling ved allmennprosess. Dette innebærer at en av partene pålegges å reise søksmål for tingretten.

Prejudisiell avgjørelse av ligningsavgjørelsen
En mulighet er at påstanden i søksmålet er at motregningen oppheves med den begrunnelse at ligningen er ugyldig/uriktig. I slike tilfeller skal tingretten på samme måte som beskrevet ovenfor, avgjøre om tvangsinnfordringstiltaket (her motregningen) skal oppheves eller ikke. I denne forbindelse må retten prejudisielt ta stilling til om ligningen er gyldig/riktig eller ikke, men dette spørsmålet blir altså ikke endelig avgjort. Ligningsavgjørelsen vil kun bli prøvet når det gjelder spørsmålet om tvangsinnfordringstiltaket/motregningen skal opprettholdes. Også her er det Staten v/skatteoppkreveren som er part i saken.

Judisiell avgjørelse av ligningsavgjørelsen
En annen mulighet er at påstanden i søksmålet (eller en av påstandene) er at ligningen er ugyldig/uriktig. Retten skal da avgjøre det materielle forhold som klagen gjelder (om ligningen er gyldig/riktig eller ikke), jf. § 6‑6 tredje ledd, og treffer da en judisiell avgjørelse. Retten avgjør altså ikke bare om tvangsinnfordringstiltaket/motregningen skal opprettholdes eller ikke, men også ligningens gyldighet/riktighet. I slike tilfeller skal skattekontoret utøve partsstillingen og saken må umiddelbart oversendes dem.

Klagefrist
Annet punktum lovfester klagefristen til én måned etter mottak av motregningserklæringen. Dette er i samsvar med tidligere forvaltningspraksis. At erklæringen er mottatt betyr at den er kommet fram slik at parten har fått mulighet til å gjøre seg kjent med den, og er ikke betinget av at han har faktisk kjennskap til erklæringen. Dette bygger på en alminnelige avtalerettslig forståelse.

I de tilfeller der det ikke sendes motregningserklæring til skyldneren, f.eks. ved motregning i forbindelse med skatteavregningen og ved motregning av skyldig innenlands merverdiavgift i et krav på tilbakebetaling etter tilgodeoppgave, antas det at klagefristen begynner å løpe ved at skyldner underrettes om motregningen gjennom mottak av avregningsoppgjøret eller ved mottak av særskilt brev hvor det orienteres om gjennomført motregning.

98061
Forholdet mellom fristene i § 13‑5 og § 17‑1 femte ledd ble behandlet av Borgarting lagmannsrett i kjennelse av 6. juli 2010 (LB-2010‑98061). En skattyter klaget over motregningen. Klagegrunnlaget var selve ligningen. I likhet med tingretten kom lagmannsretten til at klagefristen på tre måneder i skattebetalingsloven § 17‑1 femte ledd kom til anvendelse i saken. Det ble lagt avgjørende vekt på lovens ordlyd og forarbeider. Det fremgår klart av § 13‑5 at klagefristen er én måned etter at erklæringen er mottatt når det gjelder innsigelser til selve motregningen (f.eks. motkravets eksistens, størrelse og forfallstidspunkt og omfang). Når det gjelder angrep på ligningen, gjelder en klagefrist på tre måneder etter § 17‑1 femte ledd.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.