13. Motregning

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven 13. Motregning

§ 13-6. Dekningsrekkefølge


Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om dekningsrekkefølgen ved motregning av skatte- og avgiftskrav.

Forarbeider og forskrifter

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) pkt. 17.1 flg. og kap. 27 s. 189 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) pkt. 17.1.7.

Forskrifter

  • Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) §§ 13‑6‑1 og 13‑6‑2.

Generelt om § 13-6

Bestemmelsen gir adgang til å regulere i forskrift i hvilken rekkefølge krav skal gis dekning, når flere krav ønskes motregnet med krav etter skattebetalingsloven. Dette er særlig aktuelt ved motregning i tilgode skatt ved skatteavregningen, hvor det ofte motregnes med flere forskjellige typer krav. Forskriftsfullmakten omfatter regler om rekkefølgen, både når skatte- og avgiftskrav er motkrav, og når de utgjør hovedkravet. Videre er regler om rekkefølgen i tilfeller hvor skatte- og avgiftskrav motregnes i andre hovedkrav ment å skulle omfattes av forskriftsfullmakten.

Gjennomføring av motregning/oppdekning i henhold til skattebetalingsloven 1952 § 24 var på skatteområdet forholdsvis detaljert regulert i særskilt bestemmelse om rekkefølge ved oppdekning av restanser i tilgodebeløp ved skatteavregningen i § 12 i avregningsforskriften av 7. oktober 2004 nr. 1317. For øvrige dekningsberettigede offentlige krav fra stat og/eller kommune har prioriteten vært bestemt ved prinsippet om «først i tid, best i rett» som har sedvanerettslig forankring.

Bakgrunnen for bestemmelsen i § 13‑6 er at den tidligere ordningen hadde enkelte uheldige virkninger, særlig ved motregning i tilgode skatt ved skatteavregningen. Den som hadde et motkrav ønsket ofte å sende sitt pålegg om motregning så tidlig som mulig. Dette medførte at motkrav ofte ble mottatt mange uker før det var aktuelt med utbetaling av hovedkravet. Motkravene kunne derfor være innfridd eller redusert på tidspunktet for utbetaling. Dette førte igjen til ordninger med oppdatering av motkrav kort tid før utbetaling/avregning. Oppdateringsordningene kompliserte imidlertid de maskinelle kjøringene i forbindelse med motregning og økte driftsutgiftene. Samtidig medførte de en økt fare for feil i motregningene.

Skattebetalingsforskriften § 13-6-1 – Dekningsrekkefølgen ved motregning i tilgode skatt

Skattebetalingsforskriften § 13‑6‑1 bestemmer dekningsrekkefølgen ved motregning i tilgode skatt. For skattekravene erstatter og viderefører i hovedsak bestemmelsen den tidligere reguleringen i forskrift 7. oktober 2004 nr. 1317 om gjennomføring av avregning § 12. For øvrige krav er forskriften ny og erstatter en dekningsrekkefølge som har vært basert på prinsippet «først i tid, best i rett», som har hatt sedvanerettslig forankring ved motregning.

Dekningsrekkefølgen mellom ulike kravstyper er i dag fullt ut regulert i forskriften, uavhengig av når motkrav måtte være meldt inn til dekning, så lenge det skjer tidsnok i det aktuelle motregningstilfellet. Dette samsvarer med det som gjaldt ved motregning «skatt mot skatt» før ny lov trådte i kraft. Et viktig hensyn bak å forskriftsregulere rekkefølgen for alle motkravene var å unngå at motkrav meldes inn unødig tidlig for å unngå dårlig prioritetsplassering ved gjennomføring av motregningen. Ved fastsatt rekkefølge forventes det at motregningserklæringer vil komme tettere i tid på aktuelt tidspunkt for effektuering av motregning, og vil dermed være basert på mer oppdaterte opplysninger om kravet. Med dette kan en unngå uheldige følger av manglende oppdateringer om endringer av motkravet før motregningstidspunktet. Motregningsrekkefølgen er i hovedsak basert på at krav knyttet til «det samme regnskap» som hovedkravet vil stå fremst i rekken, og at krav deretter er plassert i henhold til grad av nærhet til hovedkrav/hovedkravsdebitor og/eller til grad av privilegier det enkelte motkrav måtte være gitt i henhold til særskilt lovgivning.

Dekningsrekkefølgen ved motregning i tilgode skatt er angitt slik i forskriften:

  1. utskrevet forskuddsskatt for det år avregningen gjelder og annen forfalt forskuddsskatt,

  2. restskatt,

  3. ordinært forfalte terminer av utskrevet forskuddsskatt for det løpende inntektsåret,

  4. terminer av utskrevet forskuddsskatt for det løpende inntektsår med fremskyndet forfall,

  5. forskuddstrekk, artistskatt og lønnstrekk etter svalbardskatteloven,

  6. utleggstrekk,

  7. arbeidsgiveravgift,

  8. forsinkelsesrente og omkostninger vedrørende skatte- og avgiftskrav som nevnt i bokstav a til g foran,

  9. underholdsbidrag etter ekteskapsloven og barneloven,

  10. merverdiavgift og arveavgift,

  11. øvrige skatte- og avgiftskrav etter skattebetalingsloven § 1‑1,

  12. feilutbetalt trygdeytelse og feilutbetalt stønad,

  13. eiendomsskatt, avfallsgebyr, feieavgift, vann- og kloakkavgift, parkeringsgebyr og piggdekkgebyr,

  14. andre statlige krav etter skattebetalingsloven § 1‑2,

  15. forsinkelsesrente og omkostninger vedrørende krav som nevnt i bokstav i til n foran dekkes sammen med det krav de er knyttet til før dekning av neste krav i rekkefølgen.

Som tidligere gjennomføres motregning for renter og omkostninger først etter at alle hovedstoler innenfor henholdsvis «interne» og «eksterne» krav er dekket, se første ledd hhv. bokstavene h og o.

Etter skattebetalingsforskriften § 13‑6‑1 annet ledd første punktum vil fortsatt eldre krav dekkes foran yngre innenfor samme prioritet.

Gjennom skattebetalingsforskriften § 13‑6‑1 annet ledd annet punktum endres tidligere anvisning på forholdsmessig dekning der likt berettigede motkrav kreves dekket fra to eller flere innkrevingsmyndigheter. For praktiske formål syntes slik forholdsmessig dekning tungvint, og det ble derfor lagt opp til at en først dekker det ene, bestemt ved at «det minste» søkes oppgjort i sin helhet først.

Skattebetalingsforskriften § 13-6-2 – Dekningsrekkefølgen ved særskilt hjemmel til motregning i andre krav mot offentlige kreditorer

Skattebetalingsforskriften § 13‑6‑2 regulerer dekningsrekkefølgen ved motregning i andre krav mot det offentlige enn til gode skatt. Så langt hovedkrav og motkrav ligger hos samme innkrevingsmyndighet bestemmes det at motregning mellom disse skal foretas før andre krav kan kreves dekket. Bestemmelsen medfører f.eks. at et refusjonskrav (tilgodekrav) på innenlands merverdiavgift først kan benyttes til motregning av eventuelle krav på innenlands merverdiavgift staten har på den avgiftspliktige. Deretter kan resterende del av tilgodebeløpet benyttes til motregning av krav som tilligger en annen innkrevingsmyndighet, f.eks. skatt. Dette forutsetter selvfølgelig at vilkårene for motregning er oppfylt. Forskriftsbestemmelsen angir ett unntak fra at det må være samme innkrevingsmyndighet. Unntaket er innenlands merverdiavgift som innkreves av skattekontoret og merverdiavgift som oppstår ved innførsel som innkreves av tollregionene. Da begge kravene er merverdiavgift er det ansett som naturlig at eventuelle restanser av innførselsmerverdiavgift kan dekkes foran andre krav i eventuelle tilgodebeløp ved det ordinære merverdiavgiftsoppgjøret.

Reguleringen av dekningsrekkefølgen har som formål å gi en annen løsning enn prinsippet «først i tid, best i rett». Dette prinsippet medførte tidligere at motregningskrav ble sendt inn på et så tidlig tidspunkt at det medførte en del merarbeid ved at kravene forholdsvis ofte ble nedbetalt før motregningstidspunktet.

Skattebetalingsforskriften § 13‑6‑2 siste punktum bestemmer videre at «reglene om rekkefølge i § 13‑6‑1 gjelder tilsvarende så langt de passer». For motregning av skatte- og avgiftskrav som omfattes av loven, innebærer dette at rekkefølgen innbyrdes mellom disse kravene bestemmes av § 13‑6‑1.

Motregning etter ulovfestede regler

Bestemmelsene om motregning i lovens kap. 13 gir ikke en uttømmende regulering av motregningsadgangen for skatte- og avgiftskrav. Motregning etter de ulovfestede regler om motregning kan fortsatt foretas, dersom vilkårene for dette er oppfylt. Eksempelvis vil skyldig merverdiavgift kunne motregnes i krav den avgiftspliktige har på staten og som ikke er et skatte- eller avgiftskrav etter loven, blant annet direkte tilskudd, som består av produksjonstilskudd i jordbruket og regionalt miljøprogram (RMP), utbetalt av Statens landbruksforvaltning. Dersom motregning kan skje både etter loven og etter de ulovfestede regler bør imidlertid motregningen hjemles i, og gjennomføres etter lovens kap. 13.

Ikke klageadgang
For motregning som gjennomføres etter de ulovfestede regler vil ikke bestemmelsen i § 13‑5 om klageadgang til tingretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5‑16 gjelde. Paragraf 13‑5 regulerer kun motregning etter §131. Gjennomføring av motregning på ulovfestet grunnlag anses ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Motregningen kan dermed heller ikke påklages etter forvaltningslovens regler under henvisning til bestemmelsen i § 3‑1 første ledd som bestemmer at «forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i denne loven.»

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.