15. Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse – lempning

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven 15. Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse – lempning

§ 15-2. Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av hensyn til det offentlige som kreditor


(1) Fremsetter skyldneren et betalingstilbud, kan et skatte- og avgiftskrav settes ned, eller det kan gis utsettelse med betalingen. Det er et vilkår at skyldneren ikke er i stand til å innfri kravet på vanlig måte, og at betalingstilbudet antas å gi bedre dekning enn fortsatt innfordring. Betalingstilbudet må være det beste skyldneren kan tilby, og avgjørelsen må ikke virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral.

(2) Det kan settes ytterligere vilkår for å få innvilget en betalingsordning etter første ledd.

(3) Avgjørelser etter denne paragraf treffes av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet fastsetter nærmere regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse.

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) pkt. 19.3 og kap 27 s. 196 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) pkt. 19.1.3.

Generelt om § 15-2

Skatter og avgifter skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinnfordring. Lempning er et unntak fra denne hovedregelen. Med lempning av et krav menes at skatte- og avgiftsmyndighetene godtar annet enn full betaling av kravet ved forfall – enten ved at det innrømmes betalingsutsettelse eller ved at kravet settes ned. I visse tilfeller kan disse tiltakene kombineres. Ordningen bygger på en forutsetning om at staten, i likhet med andre kreditorer, må kunne lempe et krav dersom dette medfører bedrede dekningsutsikter.

Vilkårene for lempning av hensyn til det offentlige som kreditor fremgår av § 15‑2. Det må imidlertid understrekes at lempning etter denne bestemmelsen ikke er en rettighet for skyldneren. Det er hensynet til innkrevingsmyndighetenes dekningsutsikter som er avgjørende ved vurderingen av lempning etter § 15‑2, i motsetning til ved lempning etter § 15‑1, hvor det er hensynet til skyldner som er avgjørende.

Lempningen kan skje som ledd i avtale mellom innkrevingsmyndighetene og skyldner alene, eller som ledd i utenrettslig gjeldsordning. En ensidig nedsettelse kan avtales der skyldneren ikke har andre kreditorer, og ikke er en virksomhet i fortsatt drift. Der skyldneren har andre usikrede kreditorer, skal lempning som hovedregel skje som utenrettslig gjeldsordning.

Skatte- og avgiftskrav som kan søkes lempet er angitt i skattebetalingsloven § 1‑1 annet ledd. Det følger av forarbeidene at § 15‑2 også gjelder for krav etter § 1‑1 tredje ledd, jf. Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) s. 165. Dette innebærer at renter, omkostninger og gebyrer til kravene nevnt i § 1‑1 annet ledd kan lempes etter § 15‑2. Videre er forsinkelsesavgift, tilleggsskatt, tilleggsavgift og tilleggstoll omfattet. Innkrevingsmyndighetene hadde tidligere ikke hjemmel til å lempe krav etter § 1‑1 tredje ledd bokstav c og d. Dette er endret gjennom ny lov, hvor det er adgang til å lempe både tvangsmulkt etter ligningsloven § 10‑6, skattebetalingsloven § 5‑16, merverdiavgiftsloven § 21‑1 og arveavgiftsloven § 43, samt ansvarsbeløp etter ligningsloven § 10‑7.

Videre kommer § 15‑2 også til anvendelse på ansvarsbeløp etter kap. 16, jf. § 16‑1 annet ledd annet punktum, og andre offentlige krav nevnt i skattebetalingsforskriften § 1‑2‑1 første ledd.

Tilbakesøkingskrav er etter § 1‑3 å anse som skatte- og avgiftskrav, og kan dermed også lempes etter § 15‑2.

Søknad om ettergivelse av erstatningskrav avgjøres av Finansdepartementet etter forutgående innstillinger fra underordnede organer. Søknad om lempning av sivile krav i straffesaker avgjøres av Justis- og politidepartementet etter forutgående innstillinger fra underordnede organer, jf. forskrift om delegering av myndighet til å ettergi erstatningskrav, saksomkostninger og inndragninger 3. september 2010 nr. 1244. Søknad om ettergivelse av erstatningskrav fremsettes overfor innkrevingsmyndigheten for det opprinnelige kravet. Erstatningskrav er ikke krav som kan lempes etter skattebetalingsloven §§ 15‑1 og 15‑2, men regelverket om lempning av skatter og avgifter av hensyn til skyldneren vil være veiledende i disse sakene.

Avgrensninger

Lempning av innfordringshensyn må avgrenses mot andre hjemmelsgrunnlag for nedsettelse eller utsettelse med betaling av kravet. Dersom skyldneren kun påberoper seg spesielle forhold ved sin egen situasjon, skal saken vurderes etter reglene om lempning av hensyn til skyldner, jf. § 15‑1. Hensynene bak de to ulike lempningsgrunnlagene er forskjellige, dermed er også vilkårene ulike. De underliggende forhold må avklares før søknaden behandles etter reglene i § 15‑2. Søknader som fremmes på begge grunnlag bør så langt det lar seg gjøre vurderes etter begge lempningsgrunnlagene.

Lempning av innfordringshensyn må videre avgrenses mot gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. I dag omfattes skatte- og avgiftskrav fullt ut av gjeldsordningsloven. Personer med alvorlige gjeldsproblemer til flere kreditorer bør henvises til å søke gjeldsordning. Anstrengt økonomi som følge av høy gjeldsbelastning gir i seg selv ikke grunnlag for lempning på innfordringsmessig grunnlag. Vilkårene for å få gjeldsordning fremgår av gjeldsordningsloven kap. 1.

Gjeldsordning kan også komme i stand etter konkursloven. Gjeldsforhandling følger reglene i konkurslovens kap. V om frivillig gjeldsordning og kap. VI om tvangsakkord. Forslag om gjeldsordning etter konkursloven behandles på samme måte som utenrettslig gjeldsordning, se Skattedirektoratets melding «Lempning av skatter og avgifter av hensyn til det offentlige som kreditor» (SKD 9/11) pkt. 3.4 og Toll- og avgiftsdirektoratets utfyllende retningslinjer.

§ 15-2 første ledd – Vilkår for lempning av hensyn til det offentlige som kreditor

Bestemmelsen angir grunnvilkårene for å innvilge betalingsutsettelse eller betalingsnedsettelse av innfordringshensyn som er etablert gjennom praksis.

Betalingstilbud
Det er et vilkår at skyldneren fremsetter et betalingstilbud, jf. § 15‑2 første ledd første punktum. Søknader som ikke inneholder et betalingstilbud kan derfor avvises. Finansdepartementet har uttalt at også svært lave tilbud eller nulltilbud kan være aktuelt i særlige tilfeller. Et betalingstilbud kan bestå av tilbud om en engangsinnbetaling eller avdragsvis nedbetaling, normalt i like store månedlige avdrag. Tilbudet kan også være en kombinasjon av disse.

Ikke i stand til å innfri kravet på vanlig måte
Det er et vilkår at skyldneren ikke er i stand til å innfri kravet på vanlig måte, jf. § 15‑2 første ledd annet punktum. Det kreves at skyldneren utnytter sin mulighet fullt ut hva gjelder inntektsevne og opplåningsmulighet. Skatte- og avgiftsmyndighetene er ikke kredittinstitusjoner. I tilfeller der skyldneren har så stor formue at han med rimelighet kan betale skatter, toll og avgifter, men at realisasjon kan være forbundet med vanskeligheter, kan lempning ved betalingsutsettelse være aktuelt.

Tilbudet antas å gi bedre dekning enn fortsatt innfordring
Videre er det et vilkår at lempning medfører bedrede dekningsutsikter for skatte- og avgiftskravene. Det må foretas en konkret vurdering av mulighetene for å få dekket kravet på andre måter. Innfordringstiltak som f.eks. realisasjon av utlegg, motregning, utleggstrekk, konkurs mv. må vurderes. Krav som ville vært prioritert i tilfelle av konkurs, eller krav som er sikret ved pant, vil det aldri være aktuelt å ettergi.

Det må anslås hvilket beløp de aktuelle innfordringstiltak vil kunne gi i de kommende årene. Ved vurderingen må man se på om skyldner forventes å få en inntektsøkning de neste fem årene. Der det forventes at skyldner får en betydelig inntektsøkning eller forbedret betalingsevne noe fram i tid, skal forventet dekning likevel vurderes utover en femårsperiode. Det kan for eksempel være hvor skyldner sitter i fengsel, avtjener militærtjeneste eller studerer. I tilfeller hvor skyldner er innvilget uførepensjon eller alderspensjon anses det lite sannsynlig at skyldner vil få en betydelig inntektsøkning. Som hovedregel skal vurderingen av skyldners forventede økonomiske situasjon likevel ikke vurderes i et perspektiv som strekker seg ut over ti år. Dersom skyldner forventes å få en vesentlig reduksjon i utgifter eller på annen måte forbedre sin økonomiske situasjon må dette tas inn i vurderingen.

For nyere krav vil tvangsinnfordring ennå ikke vært forsøkt i særlig grad, og oppkrever vil ha lite kunnskap om hvilken dekning den fremtidige innfordringen vil medføre. For eldre restanser som har vært forsøkt innfordret over lengre tid vil utsiktene til fremtidig dekning ofte være bedre belyst.

Kommer innkrevingsmyndighetene til at videre innfordring gir bedre dekning enn tilbudet, skal det i utgangspunktet ikke lempes. Krav som ville vært prioritert i tilfelle av konkurs vil det ikke være aktuelt å nedsette. Det samme gjelder krav som er sikret ved pant.

Unntak fra vilkåret om at tilbudet må antas å gi bedre dekning enn fortsatt innfordring kan imidlertid tenkes. Dette kan være aktuelt for mindre krav der fortsatt innfordring i utgangspunktet vil gi full dekning, men hvor kostnadene ved innfordringen blir større enn selve kravet. I slike tilfeller kan det av prosessøkonomiske årsaker være hensiktsmessig å gjøre unntak fra dette vilkåret.

I tredje punktum er det oppstilt ytterligere to vilkår for lempning. Betalingstilbudet må være det beste skyldneren kan tilby, og avgjørelsen må ikke virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral.

Tilbudet må være det beste skylderen kan tilby
Lempning er som nevnt et unntak fra hovedregelen om at skatter og avgifter skal betales til fastsatt tid og med fastsatt beløp. Det kreves derfor at skyldneren anstrenger seg når det fremsettes et betalingstilbud. At tilbudet må være det beste skyldneren kan fremsette innebærer en vurdering av skyldnerens økonomi og fremtidige inntektsmuligheter. Det må vurderes om skyldneren er, eller i de nærmeste årene vil komme, i en slik situasjon at det er sannsynlig at han frivillig vil kunne tilby bedre dekning.

Ved avgjørelse av om tilbudet er det beste skyldneren kan tilby, må innkrevingsmyndighetene også se på hvilke lånemuligheter skyldneren har. Dersom skyldneren eier en fast eiendom og det er friverdi på eiendommen, må han benytte seg av denne muligheten når han fremsetter et betalingstilbud. I de tilfeller hvor skyldneren er avhengig av tredjemanns velvilje er det nærliggende å tro at tilbudet er det beste som kan tilbys.

Skyldnerens personlige forhold vil være en del av vurderingen av hans fremtidige inntektsmuligheter. For eksempel kan skyldneren på søknadstidspunktet være student eller syk, men det er sannsynlig at han om en viss tid vil være i lønnet arbeid. I disse tilfellene vil skyldner i relativt nær fremtid kunne gi et bedre tilbud.

Selv om innkrevingsmyndighetene i vurderingen ovenfor kommer til at tilbudet er det beste skyldneren kan fremsette, må det vurderes om tilbudet er realistisk. Dette gjelder særlig ved innvilgelse av betalingsavtaler. Tilbudet kan isolert sett være det beste skyldneren kan fremsette, men, det må foretas en vurdering av sannsynligheten for at skyldner kan betale det han skal etter avtalen, med de midler han har til rådighet. Dersom det er sannsynlig at tilbudet ikke kan gjennomføres, sett hen til skyldners økonomi, skal tilbudet avslås. Det er ikke innfordringsmessig tjenlig å bruke ressurser på å følge opp betalingsavtaler som ikke blir overholdt.

Skattebetalingsloven oppstiller ikke noe krav til dekningsgrad, men SKD 9/11 punkt 3.4.3 opprettholder utgangspunktet om minstedekning for utenrettslige gjeldsordninger. Det samme gjelder Toll- og avgiftsetatens utfyllende retningslinjer. I saker om ensidig nedsettelse oppstilles det ikke noe krav om minstedekning. I disse sakene er dekningsgraden for utenrettslige gjeldsordninger bare veiledende. Innkrevingsmyndighetene har for utenrettslige gjeldsordninger tidligere krevd at uprioriterte krav som hovedregel skal dekkes med minst 25 % dividende. For personlige skyldnere med eldre skatte- og avgiftskrav kan det unntaksvis samtykkes i en dividende på under 25 %. For virksomheter hvor kreditorfellesskapet bare eller i det vesentligste består av skatte- og avgiftskrav og virksomheten skal fortsette, skal uprioriterte krav dekkes med minst 50 % dividende. Hvor en virksomhet er avviklet, eller er under avvikling (likvidasjonsakkord), kan det i unntakstilfeller samtykkes i dividende under 25 %. Ved vurderingen legges det vekt på om skyldner har vært igjennom en konkursbehandling, om akkorden finansieres av tredjemann, hvorvidt det er snakk om et selskap med begrenset ansvar, gjeldens alder, fremtidige dekningsutsikter o.l.

Svært lavt tilbud
I særlige tilfeller vil skyldnerens vanskelige situasjon tilsi at det beste tilbudet han kan tilby er svært lavt. Unntaksvis har Finansdepartementet åpnet for at det kan godtas et nulloppgjør. Som et klart utgangspunkt skal et nulltilbud ikke aksepteres i tilfeller der det antas at skyldner kan få lempet kravene på annen måte. Unntaket tar sikte på å fange opp spesielle tilfeller hvor saken vanskelig kan løses på annen måte, og hvor full ettergivelse etter omstendighetene fremstår som rimelig. Som et utgangspunkt bør flere forhold virke sammen for at man skal kunne akseptere et slikt tilbud. For eksempel at videre innfordring gir ubetydelige innbetalinger, at skyldner ikke har lånemuligheter og at det gjelder skjønnsfastsatte krav som vanskelig kan endres. Andre momenter kan også være at støtende forhold ligger langt tilbake i tid, eller at det gjelder eldre krav som har vært forsøkt innfordret over flere år.

Ikke støtende eller egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral
Bestemmelsen oppstiller videre et vilkår om at en innvilgelse av tilbudet ikke må virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoralen. Selv om tilbudet oppfyller de andre vilkårene nevnt i bestemmelsen, kan det likevel foreligge forhold som gjør at lempning ikke bør innvilges. Det skal foretas en helhetsvurdering av om en innvilgelse av tilbudet vil virke støtende eller kunne svekke den alminnelige betalingsmoral. Det sentrale i en slik støtendevurdering vil være om det foreligger klanderverdige forhold på skyldnerens side. Sentrale momenter er f.eks. om den skatte- eller avgiftspliktige for øvrig har oppfylt sine forpliktelser etter gjeldende regelverk, herunder ligningsloven, skattebetalingsloven, merverdiavgiftsloven, tolloven og regnskapsloven.

Videre vil illojal boforringelse, kreditorbegunstigelse eller andre tilsvarende forhold på skyldnerens hånd tale mot lempning. Også det at skyldneren tidligere har vist manglende betalingsvilje og stadig opparbeidet seg ny skatte- og avgiftsgjeld kan tale mot lempning.

De klanderverdige forholdene skal imidlertid vurderes opp mot andre forhold som kan gjøre det mindre støtende å akseptere lempning. I de tilfeller hvor de klanderverdige forholdene ligger langt tilbake i tid, er knyttet til skyldnerens tidligere virksomhet, og skyldneren ikke har opparbeidet seg nevneverdig ny skatte- og avgiftsgjeld i ettertid, vil en godtakelse sjelden være støtende.

Det er vanskelig å gi en generell angivelse av hvor gamle klanderverdige forhold må være for at de skal anses for å ligge langt tilbake i tid, men i normaltilfellene vil vilkåret være oppfylt der handlingene/unnlatelsene er mer enn ti år gamle. Alvorlighetsgraden må imidlertid tas med i vurderingen. Er forholdene yngre enn fem år vil de i utgangspunktet ikke kunne anses for å ligge langt tilbake i tid. Der de klanderverdige forholdene er avdekket ved et nylig avholdt bokettersyn eller annen kontroll, vil lempning av krav relatert til bokettersynet/kontrollen som hovedregel være støtende selv om de aktuelle forhold ligger langt tilbake i tid.

Det må også ses hen til årsaken til at skyldneren ikke tidligere oppfylte sine forpliktelser. Dersom unnlatelsen skyldes sykdom eller lignende, vil lempning kunne være mindre støtende.

Skatte- eller avgiftskravets sammensetning vil også være av betydning ved støtendevurderingen. Dersom kravet i stor grad består av renter og omkostninger, er det mindre støtende å lempe kravet.

En nedsettelse av skatte- og avgiftsgjeld skal i utgangspunktet bare innvilges en gang. Skyldneren skal ikke benytte lempningsinstituttet som en enkel utvei for å bli kvitt sin skatte- og avgiftsgjeld. I de tilfeller hvor skyldneren har fått nedsatt skatte- og avgiftsrestanser tidligere, kan en ny innvilgelse innenfor en tiårsperiode i utgangspunktet være støtende, og egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoralen. I praksis er det kun i helt ekstraordinære tilfeller at det innvilges nedsettelse mer enn en gang.

§ 15-2 annet ledd – Adgang til å sette vilkår for betalingsordninger

Bestemmelsen gir innkrevingsmyndighetene adgang til å sette ytterligere vilkår for å få innvilget en betalingsordning. En adgang til å fastsette tilleggsvilkår vil legge til rette for mer konkrete vurderinger i den enkelte sak og vil bidra til en bedre løsning for det offentlige som kreditor. Søknader om lempning vil ofte ha svært ulik karakter, og behovet for tilleggsvilkår vil kunne variere fra sak til sak.

I praksis er adgangen til å sette ytterligere vilkår særlig benyttet ved innvilgelse av betalingsavtaler. Betalingsavtaler som inngås mellom skyldneren og innkrevingsmyndighetene innebærer at innkrevingsmyndighetene forplikter seg til å unnlate visse innfordringstiltak som ellers kunne vært iverksatt i avtaletiden, mot at skyldner overholder nærmere bestemte vilkår. I praksis stiller innkrevingsmyndighetene følgende vilkår til betalingsavtaler:

  • Som hovedregel skal kravet sikres. Skyldner skal gis anledning til å stille frivillig sikkerhet. Dersom det ikke stilles frivillig sikkerhet, bør kravet søkes sikret ved utlegg.

  • Betaling av løpende terminer av skatt og avgift og trekkansvar skal skje rettidig i avtaletiden.

  • Det skal opplyses om at avtalen er uten betydning for adgangen til motregning i skyldnerens eventuelle krav på det offentlige. Motregnet beløp anses som ekstraordinært avdrag under avtalen. Dette innebærer at motregning ikke får noen innvirkning på avviklingen av avtalen ut over å korte ned avdragstiden ved avtale om fullt oppgjør.

  • Ethvert mislighold leder til at avtalen bortfaller og at ordinær innfordring vil bli iverksatt.

Listen er ikke uttømmende. Det kan stilles ytterligere vilkår i den enkelte sak ved behov. I praksis stilles det også krav til betalingsavtalers lengde. For virksomhet i fortsatt drift bør en avdragsordning i utgangspunktet ikke strekke seg ut over ett år. I særlige tilfeller kan kravet om ett års avdragstid ved fortsatt drift fravikes, men ikke utover to år. I de øvrige tilfeller skal en avdragsordning ikke strekke seg ut over to år. Skattekontoret og Toll- og avgiftsdirektoratet kan likevel i særlige tilfeller fravike kravet til avdragsordningens lengde.

En betalingsavtale skal ikke endre forfallstidspunktet for de krav som omfattes av avtalen eller begrense retten til å kreve renter. I særlige tilfeller kan det imidlertid gis rentefritak i nedbetalingsperioden. Rentene frafalles først når avtalen er gjennomført og overholdt.

Avgjørelseskompetansen

Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet kan etter § 15‑2 tredje ledd annet punktum fastsette nærmere regler om innkrevingsmyndighetenes kompetanse.

Skattedirektoratet har i SKD 9/11 «Lempning av skatter og avgifter av hensyn til det offentlige som kreditor» gitt nærmere regler om avgjørelseskompetansen etter § 15‑2.

Skatteoppkreverens fullmakt
For skatt, arbeidsgiveravgift og trekkansvar med renter og omkostninger har skatteoppkreveren fullmakt til å gi betalingsavtale for inntil kr 300 000 av inntil 12 måneders varighet, jf. SKD 9/11 pkt. 2.1. Søknad kan avslås innenfor beløpsgrensen, uavhengig av betalingsavtalens omsøkte varighet. Videre har skatteoppkreveren fullmakt til å lempe renter og omkostninger inntil kr 50 000. Beløpsgrensen gjelder størrelsen på det beløp som søkes lempet (omsøkt beløp), uavhengig av størrelsen på skyldners samlede restanse.

Skattekontorets fullmakt
Skattekontoret har fullmakt til å lempe og avslå uavhengig av beløp, jf. SKD 9/11 pkt. 2.2. Skattekontoret kan videre gi betalingsavtaler av inntil 24 måneders varighet, men de kan i særlige tilfelle fravike begrensningen i betalingsavtalens varighet. Avslag kan gis uavhengig av betalingsavtalens varighet.

Tollregionenes fullmakt
Toll- og avgiftsdirektoratet har i fullmakt gitt nærmer regler om tollregionenes kompetanse til å lempe etter § 15‑2. For toll, innførselsmerverdiavgift, særavgifter, tilleggsavgift og tilleggstoll, renter og omkostninger samt andre offentlige krav som omfattes av skattebetalingsforskriften § 1‑2‑1 første ledd, har tollregionene fullmakt til å fatte avgjørelser om betalingsutsettelse og nedsettelse for samlet krav inntil kr 200 000. Ved betalingsavtaler av inntil 24 måneders varighet utvides beløpsgrensen til kr 500 000. Beløpsgrensen gjelder størrelsen på skyldnerens samlede toll- og avgiftskrav.

Saksbehandling

Ikke klageadgang
Forvaltningsloven kommer til anvendelse på saker etter skattebetalingsloven, jf. § 3‑1. Det er imidlertid gjort visse unntak fra forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Det følger av § 3‑3 første ledd siste punktum at vedtak etter § 15‑2 ikke kan påklages. Forarbeidene uttaler at lempning av innfordringshensyn skjer av hensyn til kreditorene. Dette innebærer at skyldnerens rettsikkerhet i liten grad reduseres dersom det ikke gis adgang til å klage over slike vedtak. Ressurshensyn taler også for at det ikke innføres klageadgang på avgjørelser om lempning av innfordringshensyn.

Unntak for begrunnelse
Det følger av skattebetalingsloven § 3‑3 første ledd at dersom de hovedhensyn som har vært avgjørende for innkrevingsmyndighetene antas å kunne svekke muligheten for fremtidig dekning av skatte- og avgiftskravet, kan begrunnelsen begrenses til å omfatte de regler lempningsvedtaket bygger på og de faktiske forhold som ligger til grunn for vedtaket, jf. forvaltningsloven § 25 første og annet ledd.

Bestemmelsen gir således unntak fra en mer utfyllende begrunnelse om hvilke vurderinger som er gjort og de forhold som er tillagt avgjørende vekt ved skjønnsutøvelsen, slik forvaltningsloven § 25 tredje ledd angir.

Generell veiledning
Dersom innkrevingsmyndighetene finner det lite sannsynlig at den fremsatte søknad vil resultere i lempning, bør skyldner før saken tas opp til behandling veiledes med hensyn til andre mulige løsninger. Veiledningen kan for eksempel innebære en anbefaling om å søke lempning på et annet grunnlag, anbefaling om å klage på fastsettelsen eller å gi informasjon om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Veiledningen kan også gå ut på en anbefaling om å justere det fremsatte tilbudet. Dersom skyldner ønsker å opprettholde den fremsatte søknad, skal den alltid tas opp til behandling.

Veiledning ved avslag
I mange av sakene hvor søknad om lempning avslås, vil det være vanskelig å se for seg en endelig løsning i form av en fremtidig nedbetaling av kravet. I disse tilfellene skal innkrevingsmyndighetene veilede skyldneren med hensyn til andre mulige løsninger, jf. lempning etter skattebetalingsloven § 15‑1, ligningsloven § 9‑12, merverdiavgiftsloven § 19‑3, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 3 fjerde ledd, særavgiftsloven § 4 tredje punktum og Stortingets årlige avgiftsvedtak og tolloven kap. 9. Der innkrevingsmyndighetene ser en realistisk mulighet for at saken kan finne sin løsning ved et forbedret tilbud fra skyldner, bør dette indikeres overfor skyldner.

Dokumentasjon
Søkeren skal i utgangspunktet sende en skriftlig søknad. For å bidra til en raskest mulig behandling bør følgende informasjon vedlegges:

  • søkerens navn, fødselsnummer, stilling, yrke og sivilstand

  • antall forsørgede og deres alder

  • dokumentasjon av husstandens samlede inntekt for de to siste årene, formue og gjeld (kopi av selvangivelse), eventuelt regnskap og revisjonsrapport for regnskapspliktige

  • dokumentasjon på husstandens utgifter til bolig

  • opplysning om hvorvidt fastsettelsen av det omsøkte kravet bygger på egne oppgaver, skjønn, endringsvedtak eller liknende.

  • oversikt over skyldnerens samlede skatte- og avgiftsgjeld, angitt med beløp, hvilke år restansene refererer seg til samt prioritet

  • oversikt over hvilke innfordringstiltak som har vært vurdert, hvilke som er gjennomført, resultatet av disse og videre innfordringsmuligheter

  • opplysninger om skyldnerens øvrige kreditorer

  • opplysninger om hvordan en eventuell betalingsavtale kan gjennomføres

  • opplysninger om hvordan tilbudet skal finansieres

Dersom søkeren henvender seg muntlig, skal det utformes en skriftlig redegjørelse som søkeren undertegner.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.