18. Straff

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven 18. Straff

§ 18-2. Straff ved brudd på opplysningsplikten mv.


(1) Den som forsettlig eller grovt uaktsomt bevirker eller søker å bevirke at innkrevingen av skatte- og avgiftskrav blir hindret eller vesentlig vanskeliggjort, ved å unnlate å gi opplysninger eller ved å gi uriktige opplysninger til fastsettings- eller innkrevingsmyndighetene, straffes med bøter. I gjentakelsestilfelle er straffen bøter eller fengsel inntil seks måneder.

(2) Den som på annen måte enn nevnt i § 18‑1 eller denne paragrafs første ledd forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser i denne loven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter dersom forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse. Medvirkning straffes på samme måte. Brudd på plikten til å betale skatte- og avgiftskrav ved forfall er likevel ikke straffbart.

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) kap. 22 og kap. 27 s. 199 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) kap. 22.

§ 18-2 første ledd – Brudd på opplysningsplikten

Bestemmelsen retterseg mot den som ikke gir, eller gir uriktige, opplysninger til fastsettings- eller innkrevingsmyndighetene, og dermed bevirker (forårsaker) eller søker å bevirke at innkreving av skatte- og avgiftskrav blir hindret eller vesentlig vanskeliggjort.

Bestemmelsen i skattebetalingsloven av 1952 § 50 nr. 1 bokstav a rammet brudd på plikten til å gi opplysninger til ligningsmyndigheten for å sikre en riktig utskriving av forskudd på skatt mv. Bestemmelsen er ikke videreført, men brudd på denne plikten vil kunne fanges opp av bestemmelsen i § 18‑2 annet ledd, se nedenfor. Med hensyn til brudd på skattyters opplysningsplikt i tilknytning til ligningen vises det til straffebestemmelsene i ligningsloven kap. 12.

Det er etter § 18‑2 første ledd straffbart å unnlate å gi de opplysninger som skal gis til fastsettingsmyndighetene eller innkrevingsmyndighetene. Slike opplysninger skal den oppgavepliktige gi dels uoppfordret, dels etter krav fra myndighetene. Bestemmelsen rammer både det å ikke gi opplysninger (fortielse), og det å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger. Dette gjelder uavhengig av om opplysningssvikten knytter seg til egne eller andres skatte- og avgiftsforpliktelser. Det er ingen forutsetning at avgiveren er pliktig til å gi opplysninger. Det er tilstrekkelig at feilaktige opplysninger faktisk er gitt. Begrensning i anvendelse av regelen vil i første rekke ligge i en vurdering av straffverdighet i forhold til de følger overtredelsen har eller måtte få og den skyld som måtte være utvist. Det vises til straffeloven § 283 med hensyn til straff for rettsstridige handlinger som er egnet til å hindre at formuesgoder kan tjene til dekning for fordringshaver.

Bestemmelsen rammer enhver som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til fastsettings- eller innkrevingsmyndighet. Kretsen av personer som kan tenkes å overtre vilkåret er således meget vid. Det er heller ingen begrensninger mht. hva slags opplysningsplikt som krenkes. Det kan være unnlatelse av å gi pliktig melding, oppgave eller deklarasjon, eller uriktige eller ufullstendige opplysninger gitt i melding, oppgave eller deklarasjon (lønns- og trekkoppgave, selvangivelse, opplysninger fra tredjeperson som er pålagt oppgaveplikt, blankett sendt skattepliktig for utfylling til bruk for forskuddsutskrivningen, merverdiavgiftsoppgave, tolldeklarasjon, særavgiftsoppgave mv). Også brudd på plikten til å levere oppgjørsblankett etter artistskatteloven § 11 omfattes av bestemmelsen.

Eksempler
Eksempler på tilfeller som rammes er at skyldneren unndrar formuesgoder fra tvangsinnfordring, eller påberoper seg dårligere betalingsevne enn han faktisk har for å få stanset eller utsatt innkrevingen. Det kan være at avgiveren gir uriktige deklarasjoner for å slippe å betale avgift, ev. betale lavere avgift. Dette kan ha som konsekvens at innkrevingen blir hindret eller vesentlig vanskeliggjort. Eksempelvis så kan det være at vedkommende fremlegger et EUR-1 sertifikat for å oppnå preferansetollbehandling. Det kan også være at avgiveren i ettertid uriktig fremlegger et EUR-1 sertifikat som medfører at han kan motta refusjon. Videre kan det dreie seg om opplysninger som pliktes gitt på forespørsel.

Opplysningsplikt
Straffansvar etter første ledd gjelder for det første dersom en ved brudd på opplysningsplikten faktisk oppnår å hindre eller vesentlig vanskeliggjøre innkrevingen. Lovens formulering «søker å bevirke» innebærer i tillegg at den virkning som ligger i at innkrevingen faktisk blir hindret eller vesentlig vanskeliggjort ikke behøver å inntre for at det skal foreligge en fullbyrdet overtredelse av bestemmelsen. Vilkåret er oppfylt ved at bruddet på opplysningsplikten var egnet til å oppnå at innkrevingen ville bli hindret eller vesentlig vanskeliggjort.

Skyldkrav
Etter § 18‑2 første ledd er det krav til utvist skyld i form av forsett eller grov uaktsomhet. Se pkt. 18‑1.3 for generell informasjon om skyldkrav.

Strafferamme
Overtredelser av skattebetalingsloven § 18‑2 første ledd straffes med bøter. I gjentagelsestilfeller kan overtredelsen straffes med bøter eller med fengsel i inntil seks måneder.

Påtale
Overtredelseav straffebestemmelsene i kap. 18 er undergitt ubetinget offentlige påtale. Det innebærer at påtalemyndigheten av eget initiativ kan forfølge saken og ev. reise straffesak uten at begjæring om påtale må være fremmet av fornærmede. I praksis vil likevel slike saker alltid innledes med at det foreligger en anmeldelse fra fornærmede. Det er naturlig å avgjøre hvem som er fornærmet ut i fra hvem som er innkrevingsmyndighet for det aktuelle kravet. Skatteoppkreveren er fornærmet når saken gjelder krav han er innkrevingsmyndighet for etter bestemmelsene i lovens kap. 2. Tilsvarende gjelder skattekontoret og tollregionen. Kompetansen til å inngi anmeldelse og påtalebegjæring til påtalemyndigheten for straffbare forhold på skattebetalingsområdet er nærmere regulert i instrukser. (Instruks for anmeldelser til påtalemyndigheten av overtredelser på skattebetalingsområdet av 9. mai 1997 og Instruks for skattefogdens innkrevingsarbeid og oppgaver overfor skatteoppkreverne av 7. januar 1999). Utgangspunktet er at det er skatteoppkreveren som er den alminnelige anmeldelsesmyndighet for de kravene de har oppkreveransvaret for. Når det gjelder toll- og avgiftsområdet er dette nærmere regulert i egen intern anmeldelsesveileder av 20. oktober 2006.

§ 18-2 annet ledd – Anvendelse av straff for andre overtredelser av skattebetalingsloven

Annet ledd første punktum er en generell bestemmelse som retter seg mot andre overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av skattebetalingsloven enn de som er nevnt i § 18‑1 og § 18‑2 første ledd.

Bestemmelsen i den tidligere skattebetalingsloven § 50 nr. 1 bokstav a er ikke direkte videreført i den nye loven, men handlingene som ble rammet av denne kan nå straffes etter bestemmelsen i § 18‑2 annet ledd første punktum. En konsekvens er imidlertid at forsettlige handlinger ikke lenger vil kunne straffes med fengsel, siden straffesanksjonen etter annet ledd er bot. Bestemmelsen vil bl.a. ramme brudd på plikten til å levere terminoppgave over foretatt trekk etter § 5‑11.

Anvendelsesområde
Anvendelsesområdet for bestemmelsen er utvidet til å gjelde alle skatte- og avgiftskrav etter skattebetalingsloven. Eksempelvis vil det å låne bort en tollkreditt innebære en overtredelse av skattebetalingsforskriften § 14‑20‑2 tredje ledd og dermed være en handling som er straffbar etter § 18‑2 annet ledd.

Betalingsmislighold
I tredje punktum er det presisert at forsømmelser som utelukkende består i at betalingen ikke er foretatt til forfall ikke medfører straffansvar. Etter ordlyden i den tidligere skattebetalingsloven § 52 kunne bestemmelsen også ramme betalingsmislighold av egen skatteforpliktelse. Den nye bestemmelsen gir uttrykk for det som har vært alminnelig antatt å følge av gjeldende rett. Det bemerkes at Finansdepartementet under lovarbeidet berørte det tilsvarende forhold til særavgiftsloven § 2 annet ledd, og forutsatte at bestemmelsen fortsatt ikke brukes på rent betalingsmislighold. En fant likevel at en revisjon av bestemmelsen burde utstå til en fremtidig gjennomgang av straffebestemmelsene på særavgiftsområdet. Ved lov 10. desember 2004 nr. 77 ble særavgiftsloven § 2 endret med ikrafttredelse 1. juli 2005. Endringen medførte at betalingsmislighold ble avkriminalisert før skattebetalingsloven trådte i kraft.

Medvirkningsansvar
Etter § 18‑2 annet ledd, annet punktum straffes medvirkning til overtredelse av bestemmelsen i annet ledd på samme måte. Høyesterett har i Rt. 1996 s. 391 lagt til grunn en vid forståelse av selve medvirkeransvaret. På side 397 uttaler retten at medvirkeransvaret «må også omfatte bistand – herunder rådgivning – som direkte gjelder grunnlaget for og innholdet av regnskap, selvangivelse eller opplysninger til ligningsmyndighetene selv om bistandsyteren ikke medvirker ved formidling av resultatet av bistanden til ligningsmyndighetene.». Uttalelsen gjaldt ligningsloven, men det samme må antas å gjelde for skattebetalingsloven § 18‑2. Hvis for eksempel en tredjemann medvirker til at hovedmann unnlater å gi opplysninger til fastsettings- eller innkrevingsmyndighetene omfattes dette av medvirkningsansvaret.

Skyldkrav
Som etter de øvrige bestemmelsene i kap. 18 rammes overtredelse av bestemmelsen når den er utøvet med forsett eller grov uaktsomhet.

Strafferamme
Overtredelser av skattebetalingsloven § 18‑2 annet ledd straffes med bøter dersom forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse.

Påtale
Se omtale av påtalespørsmålet i pkt. 18‑2.2.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.