2. Innkrevingsmyndigheter og betalingsmottakere

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven 2. Innkrevingsmyndigheter og betalingsmottakere

§ 2-6. Andre skatte- og avgiftskrav


(1) Krav som nevnt i § 1‑1 tredje ledd bokstav a og b skal, med mindre annet er bestemt, betales til og innkreves av den innkrevingsmyndighet som innkrever de skatte- eller avgiftskrav slike krav er knyttet til.

(2) Når skyldneren har fått melding om at kravet er overført til Statens innkrevingssentral til innkreving etter § 2‑7, skal betaling skje til Statens innkrevingssentral.

(3) Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av dette kapitlet, og gi regler om hvilket organ som innkrever krav som nevnt i § 1‑1 tredje ledd bokstav c og d.

Forarbeider og forskrifter

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) kap. 8 og kap. 27 s. 168 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) s. 14–16.

Forskrifter

  • Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) §§ 2‑6‑1og 2‑6‑2.

Generelt om § 2-6

Bestemmelsen angir betalingssted og rett innkrevingsmyndighet for kravstyper som nevnt i § 1‑1 tredje ledd bokstav a og b. Videre presiserer den at når innkreving er overført til Statens innkrevingssentral, skal betaling også gjøres til Statens innkrevingssentral. Bestemmelsen hjemler dessuten departementets adgang til ved forskrift å gi utfyllende regelverk til hensiktsmessig gjennomføring av kap. 2.

I skattebetalingsforskriften § 2‑6‑1 er det regulert hvem som er rett innkrevingsmyndighet for krav som nevnt i § 1‑1 tredje ledd bokstav c og d. Tvangsmulkt etter arveavgiftsloven § 43 og merverdiavgiftsloven § 21‑1 innkreves av skattekontoret, mens tvangsmulkt etter § 5‑16, ligningsloven § 10‑6, samt ansvarskrav etter ligningsloven § 10‑7 innkreves av den kommunale skatteoppkreveren.

§ 2-6 første ledd

Bestemmelsens første ledd har regler om hvem som innkrever krav som nevnt i § 1‑1 tredje ledd bokstav a og b, og hvor slike krav skal betales. Dette er krav som har tilknytning til de krav som følger av §§ 2‑1 til 2‑5, det vil si renter etter kap. 11, omkostninger, gebyrer, tilleggsskatt, tilleggsavgift og tilleggstoll. Slike krav skal innkreves av og betales til den innkrevingsmyndighet som innkrever de skatte- og avgiftskrav som slike krav er knyttet til. I dette ligger f.eks. at tilleggsskatt ilagt i medhold av ligningsloven, skal innkreves av det organet som innkrever det skattekravet som tilleggsskatten refererer seg til, det vil si den kommunale skatteoppkreveren.

§ 2-6 annet ledd

Bestemmelsens annet ledd regulerer riktig betalingsmottaker når innkreving av kravet er overført til Statens innkrevingssentral (SI). Etter ordlyden skal betalingen skje til Statens innkrevingssentral fra det tidspunkt den skatte- og avgiftspliktige har fått melding om at kravet er overført Statens innkrevingssentral til innkreving. Dette vil skje enten med melding fra det organet som har fastsatt og/eller innkrever kravet, eller ved betalingsvarsel fra Statens innkrevingssentral.

§ 2-6 tredje ledd

Bestemmelsens tredje ledd gir departementet myndighet til å gi regler i forskrift om hvem som skal innkreve krav som nevnt i loven § 1‑1 tredje ledd bokstav c og d, det vil si tvangsmulkt etter skattebetalingsloven § 5‑16, arveavgiftsloven § 43, merverdiavgiftsloven § 21‑1, ligningsloven § 10‑6 og ansvarsbeløp etter ligningsloven § 10‑7. Slike krav oppstår på selvstendig grunnlag og omfattes dermed ikke av bestemmelsen i første ledd. Slike bestemmelser er gitt i skattebetalingsforskriften § 2‑6‑1 som er omtalt i pkt. 2‑6.2. Bestemmelsen gir også departementet myndighet til å gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene i kap. 2.

I skattebetalingsforskriften § 2‑6‑2 er det også fastsatt hvem som er innkrevingsmyndighet for sakskostnader, erstatningskrav og regresskrav ved inntreden, tilkjent staten i forbindelse med rettslig prøving av saker på skatte- og avgiftsområdet. Forskriftsbestemmelsen vil kun få anvendelse for saker på skatteetatens område, og må avgrenses mot saker etter § 1‑2‑2 som er omtalt i pkt. 2‑7.2. Etter forskriften første ledd er skattekontoret innkrevingsmyndighet for sakskostnader og erstatningskrav mv. tilkjent staten på skatte- eller avgiftsområdet, ved dom eller i avtale. Sakskostnader i forbindelse med rettslig prøving av krav som skatteoppkreveren er innkrevingsmyndighet for etter § 2‑1, samt erstatningskrav og regresskrav ved inntreden til dekning av de krav som skatteoppkreveren er innkrevingsmyndighet for skal likevel innkreves av skatteoppkreveren, jf. annet ledd i forskriften.

Det følger videre av skattebetalingsforskriften § 1‑2‑3 at loven kap. 13 og 14 gjelder for skattekontoret og skatteoppkreveren ved innkreving av slike krav på sakskostnader og erstatning. Dette innebærer at skattekontoret og skatteoppkreveren kan motregne etter kap. 13 samt avholde utleggsforretning og nedlegge utleggstrekk etter loven kap. 14 for disse kravene.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.