3. Saksbehandling

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven 3. Saksbehandling

§ 3-3. Unntak fra forvaltningslovens regler om begrunnelse, klageadgang, utsatt iverksetting mv.


(1) Begrunnelse for vedtak etter § 15‑2 kan begrenses til å omfatte opplysninger som nevnt i forvaltningsloven § 25 første og annet ledd dersom begrunnelse etter forvaltningsloven § 25 tredje ledd antas å kunne svekke muligheten for fremtidig dekning av skatte- og avgiftskravet. Vedtak etter § 15‑1 tredje ledd første punktum og § 15‑2 kan ikke påklages.

(2) Forvaltningsloven §§ 16, 24 og 25 gjelder ikke for vedtak som treffes under avregningen.

(3) Forvaltningsloven kapittel IV til VI om enkeltvedtak gjelder ikke for vedtak etter § 16‑20.

(4) Forvaltningsloven § 42 gjelder ikke for vedtak som treffes under avregningen og vedtak om årsavgift for motorvogn.

(5) Klage over skattekontorets vedtak fremsettes for skattekontoret.

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) s. 43 og s. 169 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) kap. 9.

  • Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) s. 198 (Nytt femte ledd).

Generelt om § 3-3

Den største praktiske konsekvensen av at forvaltningsloven gis anvendelse på innkrevingsmyndighetenes virksomhet, er at reglene om enkeltvedtak også vil gjelde for de skatte- og avgiftskrav som tidligere ble regulert i skattebetalingsloven av 1952. Slike regler følger av forvaltningsloven kap. IV om saksforberedelse ved enkeltvedtak, kap. V om vedtaket og kap. IV om klage og omgjøring. Bestemmelsen presiserer enkelte unntak som gjelder fra utgangspunktet i § 3‑1 om at reglene i forvaltningsloven kommer til anvendelse ved behandling av skatte- og avgiftskrav. For øvrig vises det til kommentarene til § 3‑1 første ledd for sammenhengen mellom hovedreglene og unntakene.

§ 3-3 første ledd – Særlige regler for lempning etter §§ 15-1 og 15-2

Unntak fra krav til begrunnelse
Første ledd oppstiller enkelte særregler for behandlingen av saker om lempning etter §§ 15‑1 og 15‑2. For å unngå at muligheten for fremtidig dekning svekkes, kan begrunnelsen for et avslag på søknad om lempning av innfordringshensyn etter § 15‑2 begrenses til bare å omfatte opplysninger om de regler og faktiske forhold som vedtaket bygger på, jf. forvaltningsloven § 25 første og annet ledd. Bestemmelsen gir således unntak fra en mer utfyllende begrunnelse om hvilke vurderinger som er gjort og de forhold som er tillagt avgjørende vekt ved skjønnsutøvelsen, slik forvaltningsloven § 25 tredje ledd angir.

Unntak fra klageadgang
Videre oppstiller bestemmelsen unntak fra forvaltningslovens regler om klageadgang da det fremgår at vedtak «etter § 15‑1 tredje ledd første punktum og § 15‑2 kan ikke påklages.». § 15‑1 tredje ledd første punktum omfatter saker hvor skatteutvalget har vedtakskompetansen. Forvaltningslovens bestemmelser kommer ikke til anvendelse i disse sakene da skatteutvalget er et politisk organ. I motsetning til lempning av rimelighetshensyn, som skjer av hensyn til skyldneren, skjer lempning på innfordringsmessig grunnlag av hensyn til det offentlige som kreditor. Dette innebærer at skyldnerens rettssikkerhet i liten grad reduseres selv om det ikke gis adgang til å klage over slike vedtak. I forarbeidene ble det dessuten vektlagt at det å innføre klageadgang i skattesaker trolig vil føre til en betydelig merbelastning både for de kommunale skatteoppkreverne og for skattekontorene. Liknende hensyn gjør seg like gjeldende for toll- og avgiftskrav. Avgjørelsen om at det ikke skal være klageadgang i disse sakene er således et resultat av en avveining mellom ressurshensyn og rettssikkerhetshensyn.

Før ikrafttredelse av skattebetalingsloven av 2005 var det imidlertid klageadgang etter avslag om lempning for krav på arveavgift, merverdiavgift og toll- og særavgiftskrav, uavhengig av om søknaden var fremsatt på innfordrings- eller rimelighetsgrunnlag, da saksbehandlingen for disse kravtypene også tidligere ble regulert av forvaltningsloven. For disse kravene innebærer ny skattebetalingslov således en regelendring ved at det ikke lenger er klageadgang for avslag på søknader om lempning av innfordringshensyn.

I skattesaker var det tidligere ikke klageadgang for avslag på søknader om lempning verken på innfordrings- eller rimelighetsgrunnlag, fordi forvaltningslovens regler ikke gjaldt for behandling av disse sakene, jf. skattebetalingsloven av 1952 § 58. Etter den nye skattebetalingsloven vil det være klageadgang også i skattesaker når det er gitt avslag av rimelighetshensyn, med unntak for vedtak truffet av skatteutvalget.

Kort oppsummert er det altså kun klageadgang i saker etter skattebetalingsloven § 15‑1 om lempning av hensyn til skyldneren, og da kun for avgjørelser truffet av andre enn skatteutvalgene.

§ 3-3 annet ledd – Særlige regler for avregningen

Bestemmelsen slår fast at forvaltningslovens bestemmelser om forhåndsvarsling og begrunnelse i §§ 16, 24 og 25 ikke gjelder for vedtak som innkrevingsmyndighetene treffer under avregningen.

Avregning av forskuddsskatt og forskuddstrekk i utlignet skatt er standardiserte masseavgjørelser som i stor grad skjer maskinelt. Ved avregningen sammenholdes data fra forskuddsutskrivingen, skattyterens innbetalinger og ligningsmyndighetenes ligningsvedtak. På grunnlag av disse tallstørrelsene, fremkommer beløpet som skattyteren skylder eller har til gode. Avregningens spesielle karakter og hensynet til effektiv ressursutnyttelse hos innkrevingsmyndighetene tilsier at enkelte av forvaltningslovens bestemmelser ikke kommer til anvendelse.

Avregningen skjer på grunnlag av skattekontorets ligningsvedtak, som igjen bygger på skattyters selvangivelse. Det ville innebære en stor belastning for innkrevingsmyndighetene dersom alle skattytere skulle varsles før avregningen. Det er derfor gjort unntak fra forvaltningsloven § 16 om forhåndsvarsling. Skattyterne er kjent med at avregning vil skje, og hensynet til skattyterne vil i liten grad bli skadelidende dersom slikt forhåndsvarsel utelates.

Vedtak om avregningen har tidligere ikke inneholdt noen begrunnelse utover en oppstilling over tallstørrelsene som inngår i avregningen. Lovgiver viderefører dette i skattebetalingsloven av 2005 og gjør unntak fra forvaltningsloven § 24 om når enkeltvedtak skal grunngis og § 25 om begrunnelsens innhold.

Godskrivingsnekt
En særlig type vedtak som treffes i forbindelse med avregningen er godskrivingsnekt, jf. skattebetalingsforskriften § 7‑1‑2 bokstav a annet punktum. Et vedtak om godskrivingsnekt er et vedtak som krever særlige vurderinger. Hensynet til masseforvaltningen gjør seg ikke gjeldende for slike avgjørelser. Siden godskrivingsnekt kan ha stor betydning for skattyters rettigheter og vedtaket baserer seg på skjønnsmessige vurderinger, har skattyter en særlig interesse i å bli varslet i forkant av avgjørelsen, og i å få en begrunnelse for vedtaket om å nekte godskriving. Forvaltningsrettslige prinsipper og krav til forsvarlig saksbehandling tilsier at det i saker om godskrivingsnekt bør sendes et forhåndsvarsel, at vedtaket begrunnes og at skattyter får informasjon om klageadgangen.

§ 3-3 tredje ledd – Særlige regler for ansvarskrav etter § 16-20

I sktbl. § 3‑3 tredje ledd er det gitt unntak fra forvaltningslovens regler om enkeltvedtak for vedtak om trekkansvar jf. sktbl. § 16‑20. Dette innebærer at for eksempel forvaltningslovens regler om forhåndsvarsel, begrunnelseog klage som utgangspunkt ikke gjelder for denne typen vedtak. Forvaltningsloven gjaldt heller ikke tidligere for vedtak om trekkansvar. Det har imidlertid alltid vært et krav at skatteoppkrever skal utøve sin myndighet i henhold til god forvaltningsskikk. Det innebærer krav til forsvarlig saksbehandling. Skattedirektoratet fastholder derfor at reglene skal praktiseres i tråd med disse kravene. Det er ikke noen alminnelig klageadgang på vedtak om trekkansvar, men Skattedirektoratet er av den oppfatning at skatteoppkrever likevel må ta stilling til de innsigelser som kommer inn, og i nødvendig utstrekning ta saken opp med skattekontoret. Dersom arbeidsgiver har innsigelser mot ansvaret, vil dette uansett være noe skatteoppkrever må ta stilling til ved en senere tvangsinnfordring. Hensynet til å få et mest mulig riktig grunnlag gjør derfor at skatteoppkrever må ta stilling til en klage før man går videre med tvangsinnfordring av kravet. For mer om dette, se pkt. 16‑20.2.

Det har vært stilt spørsmål ved om vedtak om terminfastsettelse av arbeidsgiveravgift skal behandles på samme måte som ansvarskrav etter § 16‑20 når det gjelder klageadgang. Dette er det ikke grunnlag for, jf. folketrygdloven § 24‑4 annet ledd, sml. tredje ledd.

Særlige regler for ansvarskrav etter § 16-50

Forvaltningslovens saksbehandlingsregler gjelder i utgangspunktet i saker etter skattebetalingsloven § 16‑50, der det reises ansvarskrav mot en kjøper for den skatt og merverdiavgift som en næringsdrivende har unndratt.

På grunn av nærheten til endringssaken mot den næringsdrivende, som er en ordinær skatte- og avgiftssak, er det imidlertid fastsatt enkelte særlige saksbehandlingsregler i skattebetalingsforskriften § 16‑50‑6. Dette behandles mer utfyllende i pkt. 16‑50.4.

§ 3-3 fjerde ledd – Unntak fra forvaltningsloven § 42

Bestemmelsen slår fast at forvaltningsloven § 42 om utsatt iverksettelse av vedtak ikke gjelder for vedtak som treffes under avregningen og vedtak om årsavgift for motorkjøretøy. Etter forvaltningsloven § 42 kan underinstansen, klageinstansen eller annet overordnet organ beslutte at et vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Videre kan et organ som nevnt utsette iverksettelse av vedtaket inntil det foreligger en endelig dom, dersom parten eller en annen med rettslig klageinteresse akter å gå til søksmål eller har reist søksmål for å få prøvd vedtaket for domstolen.

Bakgrunnen for unntaket i § 3‑3 fjerde ledd er at vedtak som treffes under avregningen og vedtak om årsavgift for motorvogn i utpreget grad er masseforvaltning. Formuleringen «vedtak som treffes under avregningen» forstås her som en henvising til vedtak om innkreving av skattekrav, tilsvarende slik rettstilstanden var på skatteområdet tidligere. I forarbeidene uttales det at tidligere rett skal videreføres i ny skattebetalingslov, slik at kravene skal betales ved forfall uten adgang til å søke om utsatt iverksettelse. Det å innføre en adgang til å søke om utsatt iverksettelse av skattekrav og vedtak om årsavgift for motorvogn vil i betydelig grad redusere effektiviteten ved innkrevingen. Slike søknader vil i tillegg komme samtidig med at kravene sendes ut, et tidspunkt hvor skatteoppkreverne og Tollregion Oslo og Akershus har svært mange arbeidsoppgaver. Et krav om at alle søknader om utsatt iverksettelse skal behandles straks og avslag begrunnes, ville derfor gå utover andre arbeidsoppgaver

Utgangspunktet er at alle krav skal betales ved forfall og med de beløp som er opprinnelig fastsatt, jf. § 10‑1. Dette gjelder selv om kravene er påklaget eller brakt inn for domstolene. Loven angir imidlertid kun unntak fra forvaltningsloven § 42 for vedtak som treffes under avregningen og for vedtak om årsavgift for motorvogn. Det legges derfor til grunn at søknad om oppsettende virkning etter forvaltningsloven § 42 gjelder for øvrige vedtak. For mer om forholdet til § 10‑1, se pkt. 10‑1.2.

§ 3-3 femte ledd – Klage over skattekontorets vedtak

Bestemmelsen ble tatt inn i loven som følge av reorganiseringen av skatteetaten i 2008.

I bestemmelsen slås det fast at en klage over skattekontorets vedtak skal fremsettes for skattekontoret. Dette er i tråd med den alminnelige regelen i forvaltningsloven § 32 første ledd bokstav a.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.