5. Forskuddstrekk

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven 5. Forskuddstrekk

§ 5-14. Kontrollopplysninger fra tredjemann


(1) Ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen etter § 5‑13, plikter banker etter krav fra skatteoppkreveren, å gi opplysninger om navngitt arbeidsgivers skattetrekkskonto, samt eventuell bankgaranti etter § 5‑12. På samme vilkår har

  1. finansinstitusjoner (jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet § 1‑3) og andre som driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring,

  2. verdipapirforetak (jf. lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1‑3) og andre som har penger til forvaltning, og

  3. pensjonskasser

plikt til å gi opplysninger om innskudds- og gjeldskonti som navngitt person, bo, selskap eller innretning har eller disponerer i vedkommende institusjon. Ved innhenting av opplysninger etter første og annet punktum plikter de å gi opplysninger om underbilag og transaksjoner, herunder hvem som er parter i transaksjonene.

(2) Enhver som utfører eller har utført arbeid eller oppdrag for arbeidsgiveren, plikter på samme vilkår som i første ledd første punktum å gi opplysninger om sitt tjenesteforhold eller oppdrag knyttet til arbeidsgiveren. Dersom arbeidsgiver skal utstyre en arbeidstaker med id-kort etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 4‑1 syvende ledd, kan skatteoppkreverne og skattekontorene kreve at arbeidstakeren framviser id-kortet.

(3) Næringsdrivende plikter på samme vilkår som i første ledd første punktum å gi opplysninger om ethvert økonomisk mellomværende som vedkommende har eller har hatt med arbeidsgiveren, når opplysningene knytter seg til begge parters virksomhet. Det kan kreves opplysning om og spesifisert oppgave over varelevering og – kjøp, tjenester, vederlag og andre forhold som knytter seg til mellomværendet og oppgjøret for dette. Dette gjelder også omsetning som er skjedd gjennom mellommann.

(4) Også skattekontoret og den som har fått fullmakt fra skattekontoret eller skatteoppkreveren til å foreta bokettersyn etter § 5‑13, kan kreve opplysninger etter første til tredje ledd.

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) s. 175 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) s. 21 og 22.

  • Ot.prp. nr. 34 (2003–2004) Om lov om endringar i skattelovgivinga mv. s. 40 flg.

  • Prop.1 LS (2010‑2011) Skatter og avgifter 2011 kap. 21 s. 258 flg. og Innst.4 L (2010‑2011) kap. 15.

Generelt om § 5-14

Bestemmelsen gir skatteoppkreveren adgang til, ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen, å innhente nærmere bestemte kontrollopplysninger fra tredjemann, uhindret av dennes taushetsplikt. Tilsvarende bestemmelser finnes for ligningsmyndighetene i ligningsloven § 6‑4 og for avgiftsmyndighetene i merverdiavgiftsloven 16‑2.

Formål
Hensikten med § 5‑14 er å få en mer effektiv arbeidsgiverkontroll. Tilgangen til opplysninger fra tredjepersoner er særlig viktig der arbeidsgiveren selv ikke kan eller vil gi de opplysningene vedkommende plikter å gi. Opplysningene fra tredjepersoner vil også kunne gjøre det lettere å påvise feil eller mangler i de opplysninger som arbeidsgiveren allerede har gitt. I kontrollsammenheng vil således innhenting av opplysninger fra tredjepersoner kunne hjelpe til å avdekke skatte- og avgiftsunndragelser samt andre former for økonomisk kriminalitet.

Adgangen til å innhente opplysninger fra tredjemann er et supplement til skatteoppkreverens rett til å kreve fremlagt dokumenter fra den arbeidsgiveren som det gjennomføres ettersyn hos etter § 5‑13 og forskriften § 5‑13‑2. I og med at også arbeidsgiveren har plikt til å gi skatteoppkrever de aktuelle opplysningene, får kontrollorganene ikke tilgang til nye typer opplysninger ved å henvende seg til en tredjemann. I forarbeidene er det dessuten forutsatt at skatteoppkreveren først søker å få de aktuelle opplysningene fra arbeidsgiver selv, før det eventuelt rettes en forespørsel til tredjemann. Dersom de aktuelle opplysningene allerede foreligger på skattekontoret, forutsettes det dessuten at skatteoppkreveren heller søker å få opplysningene utlevert derfra, slik at banken mv. ikke må gi de samme opplysningene til skatte- og avgiftsmyndighetene flere ganger. Skatteoppkrever bør altså undersøke om opplysningene kan foreligge på skattekontoret, før det gjøres henvendelse til den aktuelle tredjemann.

Begrensninger
Det forutsettes at opplysningene skal brukes i forbindelse med arbeidsgiverkontroll. Opplysningene kan kun innhentes i forbindelse med en planlagt eller pågående kontroll av navngitt person/arbeidsgiver. Det er også en forutsetning at opplysningene er relevant for kontrollen.

Retningslinjer
Skattedirektoratet har gitt egne retningslinjer for innhenting av kontrollopplysninger fra tredjepersoner etter skattebetalingsloven av 1952 § 47 a, b og c. Retningslinjene, som sist er oppdatert 8. januar 2007, vil være retningsgivende også for praktiseringen av nærværende bestemmelse i ny lov.

§ 5-14 første ledd – Finansinstitusjoners mv. opplysningsplikt

Opplysninger om navngitt arbeidsgivers skattetrekkskonto eller bankgaranti kan først og fremst innhentes fra banker, men også finansinstitusjoner, verdipapirforetak og pensjonskasser kan pålegges å gi opplysninger om innskudds- og gjeldskonti som disponeres av navngitt person, selskap mv. Ved innhenting av opplysninger etter første og annet punktum plikter de blant annet å gi opplysninger om underbilag og transaksjoner, herunder om hvem som er parter i transaksjonene, slik at det vil fremkomme opplysninger om andre enn den arbeidsgiveren som er under kontroll.

Saklige kontrollmessige grunner
Opplysninger skal kun innhentes dersom det foreligger saklige kontrollmessige grunner for det, og det må være sannsynlig at opplysningene vil ha relevans for den aktuelle kontrollen. Saklige grunner til å innhente opplysninger kan blant annet være at arbeidsgiveren selv ikke vil gi fra seg informasjon, eller at oppkrever ønsker å kontrollere om de opplysningene arbeidsgiveren har gitt er riktige. Ved å få opplysninger fra finansinstitusjoner mv. om navngitte arbeidsgivere vil man ved kontroll for eksempel kunne avdekke lønnsutbetalinger utenom lønnsregnskapet, og om private bankkonti benyttes på faktura som holdes utenfor arbeidsgiverens regnskap.

Opplysninger om andre enn arbeidsgiver
Dersom innhenting av opplysninger innebærer at det vil fremkomme opplysninger om andre enn arbeidsgiveren, må dette begrenses til å gjelde transaksjoner som arbeidsgiveren er part i, og opplysningene må ha betydning for kontrollen av arbeidsgiveren. Det skal ikke gis full tilgang til den andre partens konti.

Dersom skatteoppkreveren ønsker informasjon om en konto som ikke tilhører arbeidsgiveren, stilles det strenge krav med hensyn til dokumentasjon av tilknytningsforholdet mellom arbeidsgiver og eier av kontoen, og den omstendighet at opplysningene er relevante for kontrollen.

§ 5-14 annet ledd – Arbeidstakers og oppdragstakers opplysningsplikt

På samme vilkår som i først ledd første punktum, plikter enhver som utfører eller har utført arbeid eller oppdrag for arbeidsgiveren, å gi opplysninger om sitt tjenesteforhold eller oppdrag knyttet til den aktuelle arbeidsgiveren. Tilsvarende bestemmelse finnes ikke i ligningsloven eller merverdiavgiftsloven.

Opplysninger fra ansatte eller tidligere ansatte om deres arbeidsavtaler vil kunne bidra til å avklare om arbeidsgiver har oppfylt sine plikter etter skattebetalingsloven til å foreta forskuddstrekk mv. Innhenting av opplysninger fra tidligere ansatte vil særlig være aktuelt ved bokettersyn i konkursbo for å kontrollere hva de har fått utbetalt, og på den måten sjekke om det er gjennomført riktig forskuddstrekk og om selskapet eller dets konkursbo, er skyldig arbeidsgiveravgift.

Under arbeidsgiverkontrollen vil det kunne oppstå spørsmål om en utbetaling skal anses som betaling for utført oppdrag i næringsvirksomhet, eller som en lønnsutbetaling. Dette får betydning for om det skal gjennomføres forskuddstrekk og beregnes arbeidsgiveravgift av utbetalingen. Opplysninger fra den angivelige oppdragstakeren om oppdraget vil kunne bidra til å oppklare spørsmålet om hvordan betalingen skal klassifiseres.

Fremleggelse av id-kort
Ved lov 10. desember 2010 nr. 69 fikk bestemmelsen ett nytt annet punktum. For å lette skattemyndighetenes kontrollarbeid – særlig på større byggeplasser – kan de ansatte bli pålagt å legge fram sitt id-kort. På kortene fremkommer opplysninger om den enkelte arbeidstakers identitet og hvem som er vedkommendes arbeidsgiver. Dersom en arbeidstaker ikke kan fremlegge id-kort, vil dette kunne være en indikasjon på at arbeidsgiveren ikke har oppfylt sine plikter etter skatte- og avgiftslovgivningen.

§ 5-14 tredje ledd– Næringsdrivendes opplysningsplikt

Bestemmelsen tilsvarer merverdiavgiftsloven § 16‑1. Det er også en sammenlignbar bestemmelse i ligningsloven § 6‑3 nr. 1 første punktum.

Næringsdrivende kan pålegges å gi opplysninger om økonomiske mellomværende vedkommende har eller har hatt med den aktuelle arbeidsgiveren. Som etter foregående bestemmelser er det også her et vilkår at opplysningene innhentes som et ledd i arbeidsgiverkontrollen, og at det er sannsynlig at opplysningene er relevante for kontrollen, jf. henvisningen til vilkårene i første ledd første punktum.

Opplysninger fra andre næringsdrivende kan avdekke økonomisk kriminalitet. Blant annet viser det seg at svart arbeid ofte finansieres ved ikke ført omsetning eller fiktive utgifter som reduserer fortjenesten. Innhenting av fakturaer eller leveringssedler fra leverandører kan gi en indikasjon på omsetning, som videre vil kunne indikere finansiering av svart arbeid.

§ 5-14 fjerde ledd – Andre som kan kreve opplysninger

Det følger av fjerde ledd at også skattekontoret, og den som har fått fullmakt fra skattekontoret eller skatteoppkreveren til å foreta bokettersyn etter § 5‑13, kan kreve opplysninger etter første til tredje ledd.

Vanligvis utføres bokettersyn av skatteoppkrever selv, eller av en eller flere regnskapskontrollører ved skatteoppkreverkontoret. I praksis vil det også være disse som innhenter opplysninger etter § 5‑14. Mange kommuner har imidlertid opprettet interkommunale samarbeid vedrørende arbeidsgiverkontrollen. I den grad disse samarbeidsordningene er gitt fullmakt til å foreta bokettersyn, vil de med hjemmel i fjerde ledd også kunne innhente opplysninger fra tredjemann etter første til tredje ledd.

Det vil ikke være særlig praktisk at opplysninger innhentes av skattekontorene (eller den som har fått fullmakt fra skattekontoret). Noe av bakgrunnen for at skattekontorene likevel er gitt en slik adgang, er at disse er faglig overordnet skatteoppkreverne, samt at skattekontorene i enkelte tilfeller kan gjennomføre kontroll på vegne av skatteoppkreveren etter § 5‑13.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.