8. Fordeling av skatt mellom skattekreditorene

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven 8. Fordeling av skatt mellom skattekreditorene

§ 8-2. Særskilte fordelingsregler for personlige skattytere


(1) Skattefradrag etter skatteloven § 16‑10 og nedsatt skatt etter skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17‑10 skal i sin helhet belastes staten. Fradrag som nevnt i § 8‑1 tredje ledd skal fordeles før fordeling av fradrag som nevnt i første punktum og fradrag som nevnt i annet ledd.

(2) Inntektsfradrag etter skatteloven § 15‑5 om særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms skal bare belastes staten.

(3) Forskuddstrekk som ikke tilbakebetales skattyter etter § 7‑3 annet ledd, og forskuddstrekk for lønnstakere som er ukjent i kommunen, skal overføres til staten. Slik overføring skal skje når det er gått 3 år etter utløpet av det inntektsår trekket ble foretatt.

(4) Skattedirektoratet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av denne paragrafen.

Forarbeider og forskrifter

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) kap. 12 og s. 178 flg. og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) kap. 12.

  • Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer s. 112. (Oppheving av første ledd om tilskudd til folketrygden fra kommuner og fylkeskommuner etter folketrygdloven § 23‑9.)

  • Prp. nr. 126 (2009–2010) Om endringar i skatte- og avgiftsreglane mv. (Fjerning av overflødig henvisning i første ledd), Innst. 351 L (2009–2010).

Forskrifter

  • Forskrift 20. mai 2012 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene.

Generelt om § 8-2

Første ledd, slik dette lød ved vedtakelsen av loven, videreførte skattebetalingsloven av 1952 § 43 nr. 3 første punktum, og slo fast at tilskudd til folketrygden fra kommunen og fylkeskommunen etter folketrygdloven § 23‑9 skulle redusere det beløpet som tilkom kommunen og fylkeskommunen ved fordeling etter § 8‑1 første ledd. I en endringslov fra desember 2008, lov 12. desember 2008 nr. 100, ble dette leddet opphevet. For den nærmere begrunnelse for lovendringen vises det til Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) s. 112.

Paragrafen slik den nå lyder, innholder bestemmelser om hvordan ulike fradrag ved ligningen skal behandles ved beregning av fordelingstall, og om behandling av forskuddstrekk vedrørende skattytere som er ukjente for kommunen.

§ 8-2 første ledd – Behandling av fradrag i skatt og § 8-2 annet ledd – Behandling av inntektsfradrag i Finnmark og Nord-Troms

Første ledd bestemmer at skattefradrag etter skatteloven § 16‑10 (boligsparing for ungdom (BSU)) og nedsatt skatt etter skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17‑10 (den såkalte «åttiprosentreglen») skal belastes staten. Videre følger det at fradrag for utenlandsk skatt som nevnt i § 8‑1 tredje ledd skal fordeles før fordeling av skattefradrag for boligsparing for ungdom, særskilt fradrag som nevnt i annet ledd og nedsatt skatt etter skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17‑10.

Annet ledd bestemmer tilsvarende at særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms bare skal belastes staten.

Det gis her anvisning på hvordan skattefradrag for boligsparing for ungdom, nedsatt skatt etter skattebegrensning etter åttiprosentregelen og særskilt fradrag i allminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms skal behandles ved beregning av fordelingstall for personlige skattytere. Ved beregning av fordelingstallene reduseres utlignet skatt til staten tilsvarende disse fradragene i grunnlaget for beregning av fordelingstallene. Det oppnås da at staten belastes hele kostnaden knyttet til disse fradragene ved at utlignet skatt (til staten) blir redusert.

Den opplistingen av ulike fradrag og angivelsen av hvordan de skal belastes (fordeles) skattekreditorene som fremgår av bestemmelsen her er ikke uttømmende. Det fremgår f.eks. av samleforskriften til skatteloven (forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999) § 16‑40‑7 at fradrag for kostnader til forskning og utvikling (den såkalte Skattefunn-ordningen) ved fordeling i sin helhet skal belastes staten. Dette fradraget behandles på samme måte som over.

Bestemmelsen i første ledd annet punktum om at fradrag etter § 8‑1 tredje ledd (utenlandsfradrag), skal fordeles før andre fradrag, er en mer «teknisk» bestemmelse som er nødvendig for at dette fradraget skal belastes forholdsmessig alle kreditorene unntatt folketrygden, og i forhold til opprinnelig utlignet til disse. Dette gjøres teknisk ved at det beregnes fordeling mellom kommune, fylkeskommune og stat før reduksjon av statens andel iht. de fradrag som skal belastes staten alene. Utenlandsfradraget belastes så i grunnlaget etter denne fordeling.

Skatteloven § 17‑10 ble opphevet med virkning fra inntektsåret 2009. Det kan imidlertid søkes om endring av fordelingstall for tidligere inntektsår jf. § 8‑1 fjerde ledd. Henvisningen til skatteloven kan derfor fortsatt være relevant, selv om bestemmelsen det henvises til er opphevet.

§ 8-2 tredje ledd – Behandling trekkbeløp fra ukjente skattytere

Tredje ledd slår fast at forskuddstrekk som ikke tilbakebetales skattyter etter § 7‑3 annet ledd, og forskuddstrekk for lønnstakere som er ukjent i kommunen (såkalte herreløse tilgode- og trekkbeløp), skal overføres til staten. Slik overføring skal skje når det er gått 3 år etter utløpet av det inntektsår trekket ble foretatt.

§ 8-2 fjerde ledd – Forskriftshjemmel

Fjerde ledd gir Skattedirektoratet myndighet til i forskrift å gi nærmere regler om gjennomføring av denne paragrafen. Det er ikke gitt nærmere forskrifter om behandling av de ulike skattefradragene ved beregning av fordelingstallene. I fordelingsforskriften § 17 er imidlertid tatt inn bestemmelser om såkalte herreløse skatte- og ansvarsbeløp, jf. § 8‑2 tredje ledd. Forskriftens ordlyd er noe utvidet i forhold til lovens ordlyd, og dekker, i tillegg til forskuddtrekk som ikke kan tilbakebetales eller forskuddtrekk fra ukjente skattytere, alle uidentifiserbare innbetalinger. Disse skal overføres til staten tre år etter utløpet av det regnskapsår beløpet oppsto. Bestemmelsen er ment å skulle sikre at det ikke skal være lønnsomt å ikke finne eier til slike beløp. Beløpene blir ikke inntektsført og fordelt til skattkreditorene, men overføres staten alene. Rent praktisk skjer dette ved at slike beløp etter tre år overføres til Skattedirektoratet v/SRE som posterer disse i statsregnskapet.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.