8. Fordeling av skatt mellom skattekreditorene

Publisert: 29.09.2014

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven 8. Fordeling av skatt mellom skattekreditorene

§ 8-3. Foreløpig fordeling


(1) Inntil endelig fordeling etter §§ 8‑1 og 8‑2 kan foretas, skal innbetalt skatt og trygdeavgift fordeles foreløpig mellom staten, det felleskommunale skattefondet, fylkeskommunen, kommunen og folketrygden.

(2) Ved foreløpig fordeling gjelder følgende bestemmelser:

  1. Den foreløpige fordelingen skal skje på grunnlag av den samlede utligning av skatt til staten, skatt til det felleskommunale skattefondet, skatt til fylkeskommunen, skatt til kommunen og trygdeavgift til folketrygden ved siste ligning før inntektsåret.

  2. Hvis forholdet mellom den samlede utligningen av de forskjellige skatter må antas å bli vesentlig forskjøvet på grunn av endring i skattesatser eller av andre årsaker, kan Skattedirektoratet ved skjønn fastsette forholdstall til bruk ved den foreløpige fordelingen.

(3) Skattedirektoratet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av denne paragrafen, herunder gjøre unntak fra bestemmelsen i annet ledd bokstav a.

Forarbeider og forskrifter

Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) kap. 12 og kap. 27 s. 179 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) kap. 12.

Forskrifter

  • Forskrift 20. mai 2012 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene

Generelt om § 8-3

Paragrafen regulerer den foreløpige fordeling av innbetalt skatt for et inntektsår, dvs. fordeling inntil ligningsresultatet for året er kjent og innbetalingene kan fordeles etter §§ 8‑1 og 8‑2.

Bestemmelser om foreløpig fordeling er nødvendig fordi skattyterne og arbeidsgiverne innbetaler skatt og avgift før ligningsresultatet for et år er kjent. For personlige skattytere innbetales forskuddtrekk og forskuddsskatt allerede i inntektsåret, dvs. i året før ligningen foretas. Upersonlige skattytere skal innbetale skatten i ligningsåret, men før ligningen foretas. Innbetalt skatt og trygdeavgift skal altså være gjenstand for en foreløpig fordeling før en kjenner ligningsresultatet for vedkommende inntektsår.

§ 8-3 første og annet ledd – Foreløpig fordeling

Første ledd slår fast at innbetalt skatt og trygdeavgift for et inntektsår skal være gjenstand for en foreløpig fordeling, mens annet ledd gir anvisninger på hvordan denne foreløpige fordelingen skal foretas.

Etter annet ledd bokstav a skal den foreløpige fordelingen skje på grunnlag av den samlede utligning av skatt for kommunen ved sist kjente ligning før inntektsåret. Etter § 8‑1 beregnes korrigerte fordelingstall etter at den ordinære ligningsbehandlingen for et år er avsluttet, dvs i november måned i ligningsåret. Det er således det sist kjente ligningsresultat som er utgangspunkt for den foreløpige fordelingen. For personlige skattytere vil dette si at beregnede fordelingstall for to år tilbake er grunnlaget for den foreløpige fordelingen. For upersonlige skattytere vil det være beregnede fordelingstall for foregående inntektsår som er grunnlaget. Dette følger av at personlige skattytere betaler skatt allerede i inntektsåret, mens upersonlige i utgangspunktet betaler all skatt i ligningsåret.

Etter annet ledd bokstav b kan imidlertid Skattedirektoratet ved skjønn fastsette forholdstall til bruk ved den foreløpige fordelingen, dersom den samlede utligning av de ulike skatter for inntektsåret pga. av endringer i skattesatser mv, kan antas å bli (vesentlig) forskjøvet i forhold til sist kjente ligning. Ved Stortingets årlige behandling av statsbudsjettet, vedtas for personlige skattytere, som regel, alltid endringer som får konsekvenser for fordelingen mellom skattekreditorene. Det foretas derfor alltid en ny beregning av

Foreløpige fordelingstall
foreløpige fordelingstall for personlige skattytere. Beregningen foretas med utgangspunkt i sist kjente ligningsresultat, justert med vedtatte endringer i skattøre, vedtatte endringer i skattesatser og -regler, prognoser over forventet inntekts- og formuesvekst mv. Praktisk foregår dette ved at grunnlagene på den enkelte skattyter justeres for kjente endringsfaktorer, og det foretas en ny skatteberegning av alle skattytere. Resultatet for alle skattytere innenfor hver kommune summeres, og dette danner grunnlaget for fastsetting av de foreløpige fordelingstallene.

For upersonlige skattytere foretas normalt ingen ny beregning av foreløpige fordelingstall. Ordinær skatt fra upersonlige skattytere tilfaller i sin helhet staten som skattekreditor, og de fleste endringer i satser mv. får derfor ikke konsekvenser for fordelingen. Det er kun hvis det er gjort (regel-)endringer av betydning, f eks. dersom det er vedtatt nye satser for naturressursskatt til kommune og fylkeskommune, det må foretas en ny beregning.

Korrigert fordelingsoppgjør
Etter at den ordinære ligningsbehandlingen for inntektsåret er avsluttet, foretas en ordinær fastsetting av fordelingstall etter § 8‑1. All tidligere innbetalt og fordelt skatt for inntektsåret blir da fordelt på nytt i skatteregnskapet, og den eller de av skattekreditorene som har fått fordelt for mye, må betale tilbake det som er for mye fordelt. Motsatt vil skattekreditorer som har fått for lite, få dette utbetalt. De fordelingstallene som da beregnes, benevnes korrigerte fordelingstall (se § 8‑1), og oppgjøret med skattekreditorene kalles korrigert fordelingsoppgjør. Korrigerte fordelingstall skal etter fordelingsforskriften § 5 fjerde ledd, beregnes i november i ligningsåret.

§ 8-3 tredje ledd – Forskriftshjemmel

Tredje ledd gir Skattedirektoratet myndighet til i forskrift å gi nærmere regler om gjennomføring av denne paragrafen. Med hjemmel i bestemmelsen er det gitt regler om foreløpig fordeling i § 3 (personlige skattytere) og § 5 (upersonlige skattytere) i forskrift 20. mai 2012 om gjennomføringen av fordeling av betalt skatt mv. mellom skattekreditorene, (fordelingsforskriften). Disse reglene erstatter, og viderefører i hovedsak, bestemmelser gitt i den tidligere fordelingsforskriften av 18. desember 2008.

Andre bestemmelser knyttet til fordeling

I forskrift 20. mai 2012 om gjennomføringen av fordeling av betalt skatt mv. mellom skattekreditorene er det i tillegg til de bestemmelser som er omtalt ovenfor, også gitt bestemmelser som ikke kan henføres direkte til bestemte paragrafer i loven. De viktigste av disse omtales i det følgende.

Forskriften § 8 omhandler periodisk oppgjør med fordelinger og beskriver det praktiske arbeidet knyttet til det periodiske fordelingsoppgjøret, bl.a. til hvem oppgjøret skal avgis (Skattedirektoratet og kommunen), til hvilket tidspunkt det skal avgis (innen den 10. i den påfølgende måned). Videre gis det bestemmelser om overføring av penger knyttet til oppgjøret. Skatteoppkreveren skal overføre skattekreditorenes andel til disse senest samtidig med at oppgjøret avgis. Er skattekreditorene skyldig penger, er frist for tilbakebetaling den 20. i måneden etter utløpet av perioden.

Forskriften § 9 omhandler forskudd på periodisk oppgjør. Det fremgår av bestemmelsen at det kan utbetales forskudd på fordeling av skatt som er innbetalt så langt i perioden (måneden). Vedrørende forskuddsfordeling av innbetalt forskuddstrekk fremgår det at forskuddet skal begrenses til forventet gjenværende andel av innbetalt forskuddstrekk ved periodens slutt. I den tidligere fordelingsforskriften var bestemt at det ved forskuddsfordeling skulle foretas overføring (utbetaling) av forskuddsfordelt beløp til alle skattekreditorer. Innføring av RAFT-ordningen (RAFT = Regnskapsføring Av ForskuddsTrekk) gjør at skatteoppkreverene på et mye tidligere tidspunkt får kunnskap om kommunens (dvs skatteregnskapets) andel av forskuddstrekk fra/til andre kommuner. For å gi flest mulig kommuner mulighet til å foreta forskuddsfordeling, er det derfor i ny fordelingsforskrift § 9, bestemt at overføring (utbetaling) av penger, ved forskuddsfordeling, bare skal foretas til kommunen og fylkeskommunen. Oppgjør av statens og folketrygdens andel skal foretas etter periodens (månedens) avslutning, i forbindelse med den ordinære periodeavslutning.

Forskriften § 10 omhandler fordeling av skatterestanser for tidligere inntektsår. Tidligere inneholdt skatteregnskapene fordelingstall for tre år bakover, i tillegg til inneværende år. Inn- og utbetalinger vedrørende år eldre enn de tre sist foregående inntektsårene ble derfor fordelt samlet etter fordelingstallene for det eldste av de tre forgående årene, uansett hvilket år inn- eller utbetalingen vedrørte. Dette var regulert i den tidligere fordelingsforskriften av 18. desember 2008 § 10. Skatteoppkreveren kunne imidlertid, etter forskriften § 10 annet ledd, søke om å få benytte faktiske fordelingstall for det inntektsår restansen vedrørte, dersom bestemmelsen om fordeling av eldre restanser førte til vesentlig skjevhet i forhold til fordeling etter faktiske fordelingstall for det året restansen vedrørte.

Det nye skatteregnskapet (SOFIE) innholder fordelingstall tilbake til 2001. Nå fordeles innbetalte restanser derfor i henhold til faktiske fordelingstall for det gjeldende inntektsår dersom restansen vedrører 2001 eller nyere inntektsår. Fordelingsforskriften er endret i tråd med dette. Bestemmelsen om at skatteoppkrever, etter søknad, kan benytte fordelingstallene for det faktiske året en eldre restanse vedrører, er opprettholdt. Denne antas imidlertid nå å få mindre praktisk betydning, ettersom skatteregnskapet inneholder fordelingstall tilbake til 2001.

Endelig er det i § 10 gitt en bestemmelse om at Skattedirektoratet kan beslutte at ordinær fordeling av utbetalinger i forbindelse med endringssaker i særlige tilfeller skal belastes staten i sin helhet. Bestemmelsen benyttes svært sjelden.

Marginavsetning
Forskriften § 12 omhandler såkalt marginavsetning i skatteregnskapet. Marginavsetning vil si at det før fordeling holdes igjen en prosentandel av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt for personlige skattytere. Denne avsetningen fordeles ikke til skattekreditorene, og skal benyttes ved tilbakebetaling til skattytere med overskytende forskudd etter ligning/avregning. Slik avsetning skal gjøres av innbetalinger vedrørende det løpende inntektsåret, og for foregående inntektsår i ligningsårets seks første måneder.

Marginprosenten skal være minimum 8 prosent og bør ikke overstige 12 prosent. Den faktiske satsen for kommunen skal etter forskriften fastsettes av kommunestyret.

Bestemmelser om marginoppgjør, dvs. hva som skjer dersom det er avsatt for lite eller for mye margin for et inntektsår, er gitt i forskriften § 13. Er det avsatt for lite margin belastes skattekreditorene løpende for utbetalinger så snart marginen er brukt opp. Er det avsatt for mye, skal det som er igjen av avsetning for et år gjøres opp (tilbakeføres) til skattekreditorene i november i ligningsåret.

Anonyme innbetalinger
I forskriften § 15 er det gitt bestemmelser om bokføring og fordeling av innbetalinger fra anonyme skattytere, og fra kjente skattytere som ukrevet foretar innbetaling for et eldre inntektsår uten at ligningsmyndighetene har fastsatt tilsvarende skatteforpliktelse. Slike innbetalinger skal fordeles etter de foreløpige fordelingstallene for personlige skattytere for innværende år. På den måten vil alle skattekreditorene få en andel av innbetalingen, uten at en nødvendigvis vet hva innbetalingen faktisk er ment å skulle dekke.

Endelig er det i fordelingsforskriften kommet inn en ny § 16 om fordeling av tilfeldige inntekter og utgifter etter skattebetalingsforskriften § 10‑4‑3. Dette er (små) restbeløp til innbetaling eller utbetaling som pga. sin størrelse ikke utbetales eller kreves innbetalt. Slike beløp skal ved inntektsføring eller utgiftsføring fordeles etter gjeldende fordelingstall for personlige skattytere.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.