Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: A

Aksjer – ansattes erverv til underpris Til oversikt


  • Sktl. § 5-14 første og annet ledd

  • FSFIN § 5-14 A

1 Hovedregel

1.1 Generelt

Den fordel som oppnås i ansettelsesforhold ved at ansatte/pensjonister erverver aksjer, egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) mv. vederlagsfritt eller til underpris, er som hovedregel skattepliktig fordel vunnet ved arbeid. Dette gjelder uavhengig av om aksjen mv. erverves ved kjøp eller ved tegning av nye aksjer mv. Fordelen utgjør som hovedregel differansen mellom salgsverdien for aksjen på ervervstidspunktet og det den ansatte eventuelt har betalt for aksjen. Om fastsetting av salgsverdien, se pkt. 3.

Er aksjene ervervet på grunnlag av opsjon, tegningsrett eller kjøpekontrakt, vil fordelen ved innløsning av denne være skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid, jf. sktl. § 5-14 tredje ledd og emnet «Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold». En ev. underpris på aksjene vil da ikke være skattepliktig etter reglene om erverv av aksjer til underpris.

Er ikke aksjene ervervet som følge av opsjon mv., må det vurderes konkret om det er innvunnet en fordel allerede ved aksjeervervet, eventuelt om det foreligger en fordel vunnet ved arbeid ved realisasjon av aksjene.

Om rettspraksis, se

  • HRD i Utv. 2000/993 (Rt. 2000/758) (Kruse Smith). (Ansatte betalte kr 10 for aksjer som ved ervervet hadde en beregnet verdi på kr 143. Underprisen (kr 133) var ikke innvunnet ved ervervet, siden de ansatte hadde plikt til å betale tilbake underprisen ved en senere innløsning. De ansatte fikk en vederlagsfri kreditt, ved at de fikk aksjonærrettigheter mot å betale en underpris.)

  • HRD i Utv. 2000/1537 (Rt. 2000/1739) (Pre Finans). (Ansatte skulle erverve aksjer finansiert med lån. Aksjene kunne selges når som helst og hovedaksjonærene hadde plikt til å kjøpe dem. Gjelden skulle slettes ved tilbakelevering av aksjene. Aksjegevinsten ble ansett som en fordel vunnet ved arbeid.)

  • HRD i Utv. 2010/1285 (Rt. 2010/999) (First Securities ASA). (Tidligere ansatte i et verdipapirforetak stiftet et nytt selskap. I ansettelsesavtalen ble stifterne underlagt en oppsigelsestid på hhv. tre og ett år og en karensklausul. På stiftelsestidspunktet hadde selskapet ingen formell verdi ut over tegningskursen. Den reelle verdien bestod av de inntekter som kunne forventes flere måneder senere, og i en inntektsstrøm som i stor grad ville være avhengig av de ansattes arbeidsinnsats. Verdistigning på aksjene grunnet et forventet oppkjøp noen uker etter stiftelsen var ikke innvunnet på stiftelsestidspunktet. Siden ligningsvedtaket bygget på at fordelen var innvunnet ved ervervet av aksjene, kunne domstolene ikke ta stilling til om aksjegevinsten var skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid.)

  • LRD (Gulating) 25. januar 2012 i Utv. 2012/165. (I forbindelse med kapitalforhøyelse i et investeringsselskap kjøpte skattyter aksjer til underkurs. Lagmannsrettens flertall kom til at det dreide seg om en gavelignende disposisjon fra de andre innskyterne og ikke en fordel vunnet ved arbeid etter sktl. § 5-1, jf. § 5-10.)

  • LRD (Borgarting) 29. april 2013 i Utv. 2013/999. (Fordel ved kjøp av aksjer til underkurs i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse var ikke å anse som fordel vunnet ved arbeid.)

Om tidfesting av fordel ved erverv av aksjer til underpris, se pkt. 4.

1.2 Realisasjon

Om inngangsverdi og skatteplikt for gevinst ved realisasjon av slike aksjer mv. ervervet i arbeidsforhold, se emnet «Aksjer – realisasjon», pkt. 6.7.

2 Unntak

2.1 Skattefritak

Fordel ved at aksjer eller egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) mottas som gave fra arbeidsgiver eller kjøpes til underkurs, kan bli skattefri inntil visse beløpsgrenser etter reglene om skattefritak for visse naturalytelser, se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.», pkt. 2. Skattefritaket omfatter bare naturalytelser og gis således ikke anvendelse på tilfeller der ansatte erverver aksjer fra andre mot en refusjon fra arbeidsgiver.

Får skattyter aksjer mv. utover det som er skattefritt etter reglene om gaver i arbeidsforhold, kan den skattepliktige fordelen for overskytende verdi reduseres etter reglene nedenfor.

2.2 Reduksjon av fordelen

2.2.1 Generelt

Har ansatte i et aksjeselskap fått tilbud om erverv av aksjer i selskapet etter en generell ordning i bedriften, settes fordelen til differansen mellom antatt salgsverdi redusert med 20 %, og det den ansatte har betalt for aksjen. Reduksjonen i den skattepliktige fordelen kan ikke overstige kr 1500 per år for hver person. Se sktl. § 5-14 første ledd bokstav a.

Regelen ovenfor gjelder også når aksjen er ervervet ved innløsning av opsjon eller tegningsrett i arbeidsforhold, se emnet «Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold».

Regelen gjelder tilsvarende for pensjonister som har vært ansatt i vedkommende selskap.

Styremedlemmer som ikke også er ansatt, omfattes ikke av regelen.

2.2.2 Nærmere om kravet til en generell ordning

For å bli godtatt som en generell ordning må tilbudet om aksjeerverv i utgangspunktet gis til alle ansatte i vedkommende selskap. Skal tilbudet også omfatte pensjonister, må det i utgangspunktet omfatte alle pensjonistene.

Bedriften kan i en generell ordning kreve at ansatte har vært i bedriften en viss tid og at aksjene, i rimelig utstrekning, fordeles i forhold til ansiennitet. Kravet om en generell ordning er ikke til hinder for at de ansatte får tegne aksjer proporsjonalt med lønnens størrelse, se FIN 14. november 1985 i Utv. 1985/674.

2.2.3 Konsern

Ordningen gjelder også når ansatte i datterselskap erverver aksjer i morselskap i konsern, se sktl. § 5-14 første ledd bokstav b. Som morselskap anses selskap som eier mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet, og som har en tilsvarende del av de stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Regelen gjelder også ved erverv av aksjer i et utenlandsk morselskap.

2.2.4 Flere kjøp i året

Har det funnet sted flere aksjeerverv til underkurs i løpet av inntektsåret, blir beregningsgrunnlaget for 20 %-reduksjonen summen av aksjenes salgsverdi på de forskjellige ervervstidspunktene.

Beløpsbegrensningen på kr 1500 gjelder den totale fordelen som kan oppnås skattefritt i løpet av ett inntektsår. Dette gjelder enten det er flere erverv hos samme arbeidsgiver eller erverv hos flere arbeidsgivere.

2.2.5 Ektefeller

Beløpsgrensen på kr 1500 gjelder for hver ektefelle, forutsatt at begge er ansatt.

3 Fastsetting av salgsverdi

3.1 Børsnoterte aksjer

For børsnoterte aksjer vil normalt salgsverdien være kursverdien på tidspunktet aksjene erverves, se nedenfor.

3.2 Ikke-børsnoterte aksjer

Utgangspunktet er at aksjene skal verdsettes til antatt salgsverdi. Har det i tiden rundt ervervstidspunktet vært foretatt reelt salg av denne type aksjer, vil prisen som er oppnådd ved slikt salg som oftest kunne anses som et mål på omsetningsverdien. Kan ikke salgsverdien med rimelig sikkerhet fastsettes på annen måte, settes salgsverdien til notering på meglerliste eller aksjens andel av selskapets fulle skattemessige formuesverdi, jf. FSFIN § 5-14-1.

3.3 Aksjer med rådighetsbegrensninger

Har aksjene rådighetsbegrensninger, som for eksempel forbud mot salg innen en viss tid, kan det tas hensyn til dette ved verdivurderingen. Verdien skal settes til den verdien aksjene antas å ha med rådighetsbegrensningen, se f.eks. LRD 4. oktober 2004 i Utv. 2004/1083.

4 Tidfesting av inntektsføring

Fordelen ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs skal føres til inntekt det året aksjene mottas eller det tidligere året aksjene kunne vært mottatt (kontantprinsippet).

Aksjene anses mottatt på det tidspunktet den ansatte blir eier, og dermed får råderett over eller rettigheter etter aksjene. Se nærmere i emnet «Eierbegrepet», pkt. 9.1.3.

5 Lønnsrapportering mv.

Fordelen ved kjøp av aksjer til underkurs er en trekkpliktig naturalytelse som inngår i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift, og skal innrapporteres.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.