Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: A

Aksjer – formue Til oversikt


  • Sktl. § 2-36 første ledd, § 4-12, § 4-13 og § 4-51.

  • FSFIN § 4-12.

1 Generelt

1.1 Hovedregel

Aksjer, egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) og andeler i norske og utenlandske selskaper og sammenslutninger som er egne skattesubjekter, er som hovedregel skattepliktig formue hos de eierne som etter sktl. kapittel 2 er pliktig til å betale formuesskatt. Dette gjelder også aksjer mv. i selskaper og sammenslutninger som er fritatt for skattlegging. Om hvem som er pliktig til å svare formuesskatt, se emnet «Formue».

Om hvilken kommune det skal svares formuesskatt til, se emnet «Skattestedet».

Om formuesbeskatning ved verdipapirlån, se emnet «Verdipapirlån og realisasjon av lånte verdipapirer (dekket shortsalg)».

1.2 Unntak

1.2.1 Andeler i samvirkeforetak

Andeler i samvirkeforetak skal i samsvar med praksis ikke skattlegges som formue hos andelseierne. Formuen skattlegges ved ligningen av samvirkeforetaket.

1.2.2 Utenlandske aksjonærer

Utenlandske aksjonærer er fritatt for formuesskatt av aksjer i norske selskaper, med mindre aksjen er eid som ledd i virksomhet som er skattepliktig til Norge, se sktl. § 2-3.

2 Hvem anses som eier

Formuesverdien av aksjer lignes hos den som ved utløpet av inntektsåret er eier av aksjene. Normalt vil dette være den som er registrert som eier i selskapets aksjeeierbok, eventuelt i verdipapirregister (VPS), jf. asl./asal. kap. 4, del II. Om hvem som skal anses som eier i spesielle tilfeller, se emnet «Eierbegrepet», pkt. 9.1.3.

Er det i aksjonæroppgave innsendt til ligningsmyndighetene enten fra VPS eller aksjeselskapet selv, oppført en annen eier enn den virkelige eieren, skal den som er oppført som eier lignes som eier av aksjene eller egenkapitalbeviset (grunnfondsbeviset) dersom feilen skyldes at noen har forsømt å gi melding til selskapets eller innretningens styre om at aksjen eller egenkapitalbeviset (grunnfondsbeviset) er realisert. Dette gjelder likevel ikke dersom den oppførte eieren kan påvise hvem som er den virkelige eieren. Se sktl. § 4-51.

3 Fastsetting av formuesverdi

3.1 Andeler i verdipapirfond

Om verdsetting av andeler i verdipapirfond, se emnet «Verdipapirfond».

3.2 Egenkapitalbevis (grunnfondsbevis)

Verdien av egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) fastsettes til kursverdien ved inntektsårets utgang (1. januar i ligningsåret). Er kursen på egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) ikke notert eller kjent, fastsettes formuesverdien til antatt salgsverdi, se sktl. § 4-12 femte ledd.

3.3 Børsnoterte aksjer

Aksjer i børsnoterte selskaper verdsettes ved formuesligningen i alminnelighet til kursverdien 1. januar i ligningsåret, se sktl. § 4-12 første ledd. Er selskapet notert både på norsk og utenlandsk børs, brukes den norske kursverdien.

Dersom børsnotering er suspendert ved årsskiftet, verdsettes aksjene på samme måte som ikke-børsnoterte aksjer. Verdien fastsettes i disse tilfellene på grunnlag av selskapets formue ved inntektsårets utgang, se pkt. 4.4.5.

3.4 Aksjer notert på Oslo Axess

Aksjer notert på Oslo Axess regnes som børsnoterte aksjer. Se pkt. 3.3.

3.5 Aksjer notert på OTC-liste

Aksjer notert på OTC-listen (utarbeidet av Norges Fondsmeglerforbund) regnes ikke som børsnoterte aksjer.

3.6 Aksjer notert på Merkur Market

Aksjer notert på Merkur Market (egen markedsplass på Oslo Børs) regnes ikke som børsnoterte aksjer.

4 Fastsetting av formuesverdi for aksjer i ikke-børsnoterte selskap

4.1 Generelt

Ligningsmyndighetene skal i forbindelse med ligningen av ikke-børsnoterte aksjeselskap hjemmehørende i Norge, fastsette formuesverdien av aksjene ved inntektsårets utgang. Denne verdien skal som hovedregel brukes ved formuesligningen av aksjonærene det påfølgende inntektsåret, jf. sktl. § 4-12 annet ledd. Dette gjelder også aksjer i selskaper som er fritatt for skatteplikt etter sktl. § 2-32. Aksjeselskapet har plikt til å opplyse om aksjenes formuesverdi, jf. lignl. § 5-7 nr. 1 bokstav c. Ved ligning av et ikke-børsnotert aksjeselskap i stiftelsesåret skal det på vanlig måte fastsettes en aksjeverdi ved utgangen av året til bruk hos aksjonærene ved utgangen av året etter stiftelsesåret, jf. sktl. § 4-13 første ledd.

Framgangsmåten ved beregning av skattemessig formuesverdi for aksjer i norsk ikke-børsnotert aksjeselskap er regulert i FSFIN § 4-12.

Selskapets skattemessige formuesverdi til fordeling på aksjene er den samlede nettoformuen. Ved fastsettingen av selskapsformuen tas med alle selskapets eiendeler som ikke er spesielt unntatt i forskriften. Skattelovens regler om verdsetting av eiendeler og gjeld, se emnene «Formue» og «Gjeld», legges til grunn med visse unntak, se nedenfor. Nettoformuen kan ikke settes lavere enn null.

Forretningsverdi (goodwill) skal ikke medregnes.

Selskapets utenlandske formue medregnes. Det skal ikke foretas noen gjeldsfordeling mellom Norge og utlandet.

4.2 Aksjer i andre ikke-børsnoterte selskaper

Eier selskapet aksjer i andre norske ikke-børsnoterte selskaper, skal en bruke verdien av aksjene i de andre selskapene ved fastsetting av samlet formue i det aksjeeiende selskapet. Den verdien som skal brukes, er verdien av aksjene i det andre selskapet på samme tidspunkt som aksjene i det aksjeeiende selskap skal verdsettes, dvs. utgangen av inntektsåret for det aksjeeiende selskapet (ikke inntektsårets begynnelse slik som ved formuesbeskatningen av aksjonærene).

Eksempel

En personlig skattyter eier 100 % av aksjene i det ikke-børsnoterte aksjeselskapet AS A, som igjen eier 100 % av AS B, som igjen eier 100 % av AS C. Ved formuesbeskatningen for inntektsåret år 1 som er 1. januar år 2 (ligningsåret), skal som utgangspunkt verdien i AS A per 1. januar år 1 legges til grunn. Ved verdsettingen av AS B og AS C som inngår i verdien av aksjene i AS A per 1. januar år 1, legges til grunn verdien per 1. januar år 1. Dersom det er foretatt relevante endringer i kapitalen i AS A i løpet av året, skal verdien på aksjene settes til verdien per 1. januar år 2. I et slikt tilfelle skal verdien av AS B og AS C per 1. januar år 2 legges til grunn. Dersom endringen i kapitalen er foretatt i AS B eller AS C og det ikke er foretatt relevante endringer i kapitalen i AS A, fastsettes verdien av AS A, AS B og AS C per 1. januar år 1.

Aksjer mv. som selskapet eier i norske ikke-børsnoterte selskaper må derfor verdsettes skjønnsmessig dersom de skattemessige formuesverdiene ikke er fastsatt på det tidspunktet aksjene skal tas med i eierselskapets formue. Ved skjønnet kan det tas utgangspunkt i den sist fastsatte formuesverdien på aksjene. I konsernforhold skal selskaper med negativ formuesverdi verdsettes til kr 0. Det medfører at hvis et konsern består av selskaper med både positiv og negativ formuesverdi, skal selskapsformuen i morselskapet tillegges morselskapets andel av selskapsformuene i de av datterselskapene som har positiv selskapsformue, men ikke reduseres med negativ formue i øvrige datterselskaper.

Den fastsatte selskapsformuen fordeles på aksjene i forhold til deres pålydende på det tidspunktet verdsettingen gjelder for. Egne aksjer som selskapet har på dette tidspunktet ses det bort fra ved fordelingen. Det ses videre bort fra krysseide aksjer i konsern.

Den enkelte aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av selskapsformuen i selskapet ved utgangen av inntektsåret (1. januar i ligningsåret).

4.3 Formelle regler

Ikke-børsnotert aksjeselskap skal sette fram påstand om verdien av selskapets aksjer ved utgangen av inntektsåret i sin selvangivelse. Dette gjelder også nystiftet selskap i stiftelsesåret, og selskaper som er skattefrie etter sktl. § 2-32. Nærmere om denne fastsettingen, se pkt. 4.4.6.

Den verdien som blir fastsatt av ligningsmyndighetene meddeles aksjeselskapet på skatteoppgjøret. Selskapet skal varsles før aksjeverdien fastsettes til et høyere beløp enn selskapets forslag.

Selskapet kan klage over aksjeverdien innen 3 uker etter at melding om fastsettingen er kommet fram til selskapet. Aksjonæren har for øvrig vanlig klageadgang på sin ligning. Om behandling av klage, se emnet «Endringssak – klage».

4.4 Formuesligning av aksjonærene

4.4.1 Hovedregel, generelt

Aksjonærer i norske ikke-børsnoterte aksjeselskaper formuesbeskattes for de aksjene de eier ved inntektsårets utgang. Dette gjelder også aksjer i selskaper som er fritatt for skatteplikt etter sktl. § 2-32.

Verdien som skal brukes er som hovedregel aksjenes andel av den skattemessige formuesverdien i selskapet ved inntektsårets begynnelse (1. januar i året forut for ligningsåret), jf. sktl. § 4-12 annet ledd. Er selskapet gått konkurs i løpet av inntektsåret, anses de tidligere aksjonærene ikke å eie aksjer ved inntektsårets utgang. Det samme gjelder om selskapet er oppløst før inntektsårets utgang.

4.4.2 Hovedregel, splitt eller spleis med uendret størrelse av aksjekapitalen

Er aksjene i norske ikke-børsnoterte selskaper splittet eller spleiset i løpet av inntektsåret, uten at aksjekapitalen i selskapet er endret, skal aksjenes andel av formuesverdien i selskapet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn ved formuesligningen av aksjonærene ved inntektsårets utgang. Så langt er dette i samsvar med hovedregelen ovenfor, jf. sktl. § 4-12 annet ledd. Imidlertid må aksjonæren fordele denne formuesverdien på det nye antallet aksjer han eier i selskapet ved utgangen av inntektsåret, dvs. etter splittingen eller spleisingen, se Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 4.4.1 (side 30/31).

4.4.3 Hovedregel, forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen uten inn eller utbetaling

Når et ikke-børsnotert selskap forhøyer eller setter ned aksjekapitalen i løpet av inntektsåret uten inn- eller utbetaling fra/til aksjonærene, skal aksjenes andel av formuesverdien i selskapet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn ved formuesbeskatningen av aksjonærene ved inntektsårets utgang.

Er antall aksjer i selskapet ikke økt eller redusert i forbindelse med endringen i aksjekapitalen, vil formuesbeskatning skje i samsvar med den generelle hovedregelen ovenfor upåvirket av endringen i aksjekapital.

Er antall aksjer økt eller redusert i forbindelse med forhøyelsen/nedsettelsen, skal denne formuesverdien fordeles på det nye antallet aksjer i selskapet ved utgangen av inntektsåret dvs. etter økningen eller reduksjonen av antall aksjer.

4.4.4 Hovedregel, innfusjonering av datterselskap i morselskap og fusjon mellom datterselskaper i inntektsåret

Innfusjonering av datterselskap i morselskap, medfører i utgangspunktet ingen kapitalendringer i morselskapet. Det samme gjelder for morselskapet i de tilfellene hvor to eller flere datterselskaper fusjonerer med hverandre. I slike tilfeller skal verdien av aksjene per 1. januar i inntektsåret brukes ved formuesbeskatningen av aksjonærene i morselskapet ved inntektsårets utgang.

4.4.5 Unntak, tilfeller hvor formuesverdien ved inntektsårets utgang (1. januar i ligningsåret) skal brukes

Formuesverdien av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper skal settes til aksjenes andel av formuesverdien i selskapet ved inntektsårets utgang (1. januar i ligningsåret) når minst ett av tilfellene nedenfor har skjedd i løpet av inntektsåret:

  • Aksjekapitalen i selskapet er forhøyet eller satt ned, og det er foretatt innbetaling til selskapet fra aksjonærene eller utbetaling fra selskapet til aksjonærene.

  • Aksjekapitalen er forhøyet Aksjekapitalen anses forhøyet når kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, se asl./asal. § 10-10 første ledd. Aksjekapitalen anses nedsatt når kreditorfristen er utløpt og beslutningen om kapitalnedsettingen er registrert i Foretaksregisteret, se asl./asal. § 12-6 nr. 3 jf. § 12-1 første ledd nr. 2. eller satt ned ved fisjon og fusjon når selskapet ikke er nystiftet. Om nystiftet selskap ved fusjon/fisjon, se pkt. 4.4.6. Om formuesverdien av aksjene i morselskapet i år hvor datterselskap er innfusjonert i morselskapet eller hvor datterselskaper har fusjonert, se pkt. 4.4.4.

  • Selskapet har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen. Dette kan for eksempel være aktuelt ved fusjon av morselskap inn i ett datterselskap hvor datterselskapet ved fusjonen erverver egne aksjer.

  • Aksjeselskapet er stiftet i løpet av inntektsåret ved overgang fra enkeltpersonforetak eller deltakerlignet selskap til aksjeselskap, se pkt. 4.4.7.

  • Aksjene er strøket fra notering på børs.

Se sktl. § 4-13 første og annet ledd.

Formuesverdien på aksjene vil i slike tilfeller bli fastsatt av ligningsmyndighetene ved ligningen av aksjeselskapet for det samme inntektsåret som verdien skal brukes ved ligningen av aksjonærene. I disse tilfellene vil samme formuesverdi normalt bli lagt til grunn også for det etterfølgende året (to år på rad) som verdi på aksjene ved ligningen av aksjonæren, med mindre etterfølgende forhold tilsier noe annet.

4.4.6 Nystiftet aksjeselskap, hovedregel

Er et norsk ikke-børsnotert aksjeselskap stiftet i løpet av inntektsåret, skal verdien av aksjene som hovedregel settes til summen av den enkelte aksjes pålydende beløp og tilhørende andel av overkurs ved stiftelsesårets utgang, jf. sktl. § 4-13 første ledd. Dette gjelder også når det er foretatt kapitalforhøyelse med innbetaling fra aksjonærene i stiftelsesåret, se FIN 25. juli 2002 i Utv. 2002/1112. Det samme gjelder for aksjeselskaper som er stiftet ved fisjon eller fusjon, se FIN 17. november 2000 i Utv. 2000/1687.

Ved fisjon, og ved fusjon med utstedelse av vederlagsaksjer, er det den regnskapsmessige behandlingen av fisjonen eller fusjonen som bestemmer hva som utgjør aksjekapital og overkurs i det nystiftede selskapet. Det er altså regnskapsmessig aksjekapital og overkurs, jf. rskl § 6-2 C.1nr. 1 og 2, slik disse poster fremkommer i det nystiftede selskapets balanse når den er ført i overensstemmelse med de regnskapsprinsipper som gjelder for fisjonen eller fusjonen og selskapet, som skal inngå i formuesskattegrunnlaget.

Ved fisjon som gjennomføres etter transaksjonsprinsippet, tilsvarer aksjekapital og overkurs til sammen virkelig verdi av de gjenstander som skytes inn ved fisjonen. Gjennomføres fisjonen etter kontinuitetsprinsippet, tilsvarer aksjekapital og overkurs i det nystiftede selskapet reduksjonen av aksjekapital og overkurs i det overdragende selskapet.

Ved fusjon med utstedelse av vederlagsaksjer i det overtakende selskapet, og som gjennomføres etter transaksjonsprinsippet, vil økningen av aksjekapital og overkurs tilsvare markedsverdien av det overdratte selskapet. Gjennomføres fusjonen etter kontinuitetsprinsippet, vil økningen i aksjekapital og overkurs maksimalt tilsvare summen av bundet og fri egenkapital i det overdratte selskapet.

Formuesverdien som aksjonærene lignes for per utgangen av stiftelsesåret skal ikke påvirkes av selskapets resultat i stiftelsesåret.

Eksempel

Er aksjenes pålydende kr 100 000 og overkurs kr 200 000, blir verdien av aksjene kr 300 000.

(Ved ligning av aksjeselskapet i stiftelsesåret skal det på vanlig måte fastsettes en aksjeverdi på grunnlag av formuesverdien i selskapet ved utgangen av stiftelsesåret til bruk for formuesbeskatningen av aksjonærene ved utgangen av året etter stiftelsesåret.)

4.4.7 Nystiftet aksjeselskap, unntak for aksjeselskap stiftet ved omdanning

Er stiftelsen av et norsk ikke-børsnotert aksjeselskap skjedd ved overgang fra enkeltpersonforetak eller deltakerlignet selskap til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal aksjene i stiftelsesåret verdsettes til andel av formuesverdien i selskapet ved utgangen av inntektsåret (1. januar i ligningsåret), i stedet for verdsetting til pålydende og andel av overkurs, jf. sktl. § 4-13 første ledd annet punktum. Dette gjelder også om omdanningen ikke gjennomføres etter reglene om skattefri omdanning. Denne verdien vil bli fastsatt ved ligningen av aksjeselskapet for det samme inntektsåret som verdien skal brukes ved ligningen av aksjonærene. I disse tilfellene vil samme formuesverdi normalt bli lagt til grunn også for det etterfølgende år (to år på rad) som verdi på aksjene ved ligningen av aksjonæren, med mindre etterfølgende forhold tilsier noe annet.

Regelen i sktl. § 4-13 første ledd annet punktum om verdsetting hos aksjonær til andel av formuesverdien i selskapet ved utgangen av inntektsåret, gjelder ikke for aksjer i nystiftet selskap stiftet ved annen type omdanning. Således vil regelen ikke gjelde for selskap som er nystiftet i forbindelse med fisjon eller fusjon. I slike tilfeller fastsettes verdien til summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs etter hovedregelen i sktl. § 4-13 første ledd første punktum, se FIN 17. november 2000 i Utv. 2000/1687.

4.5 Formuesverdi for ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper

Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til aksjenes antatte omsetningsverdi ved inntektsårets utgang (1. januar i ligningsåret), se sktl. § 4-12 tredje ledd.

Har det ikke funnet sted noen omsetning av aksjene under slike forhold at det er grunn til å tro at vederlaget gir uttrykk for aksjenes reelle omsetningsverdi, må en bygge på tilgjengelige opplysninger om det utenlandske selskapet. Den norske aksjonæren plikter i tilfelle å skaffe til veie et tilstrekkelig opplysningsgrunnlag, se lignl. § 4-1.

Skattyteren kan i medhold av sktl. § 4-12 tredje ledd annet punktum kreve at ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes etter sktl. § 4-12 annet ledd, jf. § 4-13, dvs. etter samme regler og verdsetting som for aksjer i ikke-børsnoterte norske selskaper, jf. sktl. § 4-12 tredje ledd, se Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) pkt. 5.7.2 side 33. Dette medfører for eksempel at formuesverdien for aksjene skal baseres på selskapets formuesverdier ved inntektsårets inngang og at forretningsverdi (goodwill) ikke skal være med i formuesverdien.

Forutsetningen for verdsetting etter forholdsmessig andel av selskapets samlede formuesverdier, er at skattyteren kan sannsynliggjøre selskapets samlede skattemessige formuesverdi, jf. sktl. § 4-12 tredje ledd annet punktum. Verdsettingen av formuesobjekter i det utenlandske selskapet skal følge de norske skattereglene for slik verdsetting. Om verdsetting av fast eiendom mv. i utlandet, se emnet «Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter», pkt. 2.1.1.

Videre må skattyteren kunne sannsynliggjøre fordelingen av den samlede formuesverdien på selskapets aksjer.

Skattekontoret som ligner aksjonæren skal foreta verdsettingen, jf. FSFIN § 4-12-5 annet ledd annet punktum.

5 Det elektroniske aksjonærregisteret

5.1 Generelt

Det er for norske aksjeselskaper og utenlandske selskaper notert på Oslo Børs etablert et aksjonærregister for ligningsformål i skatteetatens regi. Aksjonærregisteret inneholder opplysninger om sentrale elementer i aksjers inngangsverdi og inneholder således viktig informasjon for aksjonærene.

5.2 Aksjeoppgave

Alle aksjonærer som er registrert i aksjonærregisteret vil hvert år få tilsendt oppgaven «Aksjer og egenkapitalbevis» (RF-1088). For personlige aksjonærer inneholder oppgaven en oversikt over beholdning av aksjer, ligningsverdi, siste års utbytte, skjermingsgrunnlag, skjermingsfradrag, inngangsverdi, samt forslag til beregning av gevinst/tap ved eventuell realisasjon. Oppgaven som sendes selskapsaksjonærer viser bare beholdning, mottatt utbytte og opplysninger om hva som er realisert. Denne oppgaven viser ikke skattepliktige beløp.

6 Taushetsplikt

Aksjeverdien i ikke-børsnoterte selskaper er underlagt taushetsplikt, se emnet «Taushetsplikt», pkt. 6.5.4.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.