Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: A

Aksjeselskap mv. – konsernbidrag Til oversikt


  • Sktl. § 8-18 og § 10-2 til § 10-4.

  • Lignl. § 4-4 nr. 5.

1 Generelt

De enkelte selskapene innen et konsern skal i utgangspunktet skattlegges som separate skattesubjekter.

Det er for selskap innen konsern åpnet adgang til på visse vilkår

2 Vilkår knyttet til selskapene

2.1 Norske selskaper

Reglene om konsernbidrag i sktl. § 10-2 til § 10-4 gjelder hvor giverselskapet og mottakerselskapet er norske aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper eller selskaper og sammenslutninger som er likestilt med disse, jf. sktl. § 10-1. Om hvilke selskaper og sammenslutninger som er likestilt med aksjeselskaper, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 3.1. Det kan således også ytes konsernbidrag mellom to likestilte selskaper og mellom et aksjeselskap og et likestilt selskap som inngår i et konsern, se FIN i Utv. 1995/1071. Som norske selskaper anses også utenlandske registrerte selskaper som i henhold til sktl. § 2-2 første ledd anses hjemmehørende i Norge, se nærmere emnet «Utland – skattemessig bosted», pkt. 3.1.2.

Stiftelse, herunder næringsstiftelse, er en foretaksform som ikke anses som aksjeselskap eller likestilt selskap og faller derfor utenfor konsernbidragsreglene, se FIN 18. desember 2000 i Utv. 2001/196. En pensjonskasse kan likestilles med et gjensidig livselskap og omfattes av konsernbidragsreglene, se FIN 26. mai 1999 i Utv. 1999/1320.

Det er ikke noe vilkår at selskapene som yter eller mottar konsernbidrag driver virksomhet. Et passivt holdingselskap kan yte konsernbidrag til et datterselskap eller omvendt.

2.2 Norske filialer av utenlandske selskaper hjemmehørende i EØS-land

Reglene gjelder også for norsk filial av utenlandsk selskap hjemmehørende innenfor EØS, når det utenlandske selskapet tilsvarer norsk selskap som omfattes av ordningen, jf. sktl. § 10-4 annet ledd. Konsernbidrag kan da ytes i følgende tilfeller

  • fra et norsk selskap til en norsk filial av et utenlandsk selskap hjemmehørende i EØS

  • fra en norsk filial av et utenlandsk selskap hjemmehørende i EØS til et norsk selskap

  • mellom to norske filialer av selskaper hjemmehørende innenfor EØS

Med selskap hjemmehørende i EØS-land menes her selskap som etter både vedkommende lands internrett og skatteavtalene anses hjemmehørende i vedkommende land, se FIN 10. mai 2005 i Utv. 2006/485.

Det er et vilkår at mottakerselskapet er skattepliktig til Norge for konsernbidraget.

2.3 Norske filialer av utenlandske selskaper hjemmehørende utenfor EØS

Norske filialer av utenlandske selskaper hjemmehørende utenfor EØS omfattes i utgangspunktet ikke av reglene om konsernbidrag. Norske filialer av selskaper i land som Norge har inngått skatteavtale med kan imidlertid yte konsernbidrag til selskaper hjemmehørende i Norge innenfor konsernet, se nærmere FIN 21. desember 1994 i Utv. 1995/105 og FIN 17. mars 2003 i Utv. 2003/794. Det forutsettes at skatteavtalens ikke-diskrimineringsbestemmelse har forbud mot diskriminering av filialer av utenlandske selskaper. Derimot kan et selskap hjemmehørende i Norge ikke yte konsernbidrag til en slik filial. Tilsvarende kan det heller ikke ytes konsernbidrag mellom to slike filialer.

2.4 Konserntilknytning

Reglene gjelder hvor giver- og mottakerselskapet tilhører samme konsern, jf. asl./asal. § 1-3 og § 1-4. Morselskapet kan være et aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller et likestilt selskap, se FIN 19. mars 1992 i Utv. 1993/497. I tillegg må ett av selskapene (morselskapet) eie mer enn 90 % av aksjene i et eller flere andre selskaper (datterselskaper) og ha en tilsvarende del av de stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, jf. sktl. § 10-4 første ledd. Kravet om mer enn 90 % eierinteresse i selskap anses oppfylt også i tilfelle der morselskapet sammen med datterselskap A eier mer enn 90 % av aksjene i datterselskap B. Det er da en forutsetning at morselskapet direkte eier mer enn 90 % i datterselskap A. Videre er vilkårene oppfylt ved direkte eie i flere ledd hvor mer enn 90 % av eierinteressene er oppfylt i hvert ledd, forutsatt at morselskapets reelle eierinteresse i det underliggende selskap utgjør mer enn 50 %.

Et samvirkeforetak kan yte konsernbidrag til et annet konsernforetak eller til et foretak som inngår i samme føderative samvirke, se samvirkelova § 32, jf. § 4. Kravet i sktl. § 10-4 om minst 90 % eierandel gjelder ikke når konsernbidrag ytes mellom samvirkeforetak innenfor samme føderative samvirke, jf. sktl. § 10-2 første ledd siste punktum. Nærmere om samvirkeforetak, se emnet «Samvirkeforetak».

Det er ikke nødvendig at morselskapet er hjemmehørende i Norge eller i EØS. Det kan overføres konsernbidrag mellom to datterselskap som oppfyller vilkårene, selv om morselskapet er hjemmehørende i utlandet, jf. sktl. § 10-4 første ledd, fjerde punktum. I utgangspunktet kan det ikke ytes konsernbidrag til eller fra norsk filial av morselskap hjemmehørende i utlandet, med mindre morselskapet er hjemmehørende innenfor EØS, jf. ovenfor. Det kan likevel ytes konsernbidrag fra norsk filial av morselskap hjemmehørende utenfor EØS, hvis dette følger av skatteavtalens ikke-diskrimineringsbestemmelse, jf. ovenfor.

Vilkårene kan også være oppfylt hvis giver eller mottakerselskapet er eid av et kommandittselskap, forutsatt at morselskapet i konsernet er et aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller et likestilt selskap, se FIN 19. juni 1996 i Utv. 1996/1148. Konsernbidragsreglene kan imidlertid ikke anvendes mellom et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og et deltakerlignet selskap, jf. sktl. § 10-1. Således kan konsernbidragsreglene ikke anvendes i forhold til indre selskap, selv om konsernbidraget formelt sett går til/fra hovedmannen som er et aksjeselskap. Se nærmere i BFU 12/2009.

2.5 Tidspunkt for når vilkårene må være oppfylt

Vilkårene må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret (kalenderår eller avvikende regnskapsår) da konsernbidraget kreves fradragsført. Vilkårene vil f.eks. ikke være oppfylt om selskapet yter konsernbidrag i det året hvor det skjer en endelig utdeling (likvidasjon) til aksjonærene i det mottakende selskap etter asl./asal. § 16-9 etter utløpet av kreditorfristen i asl./asal. § 16-3, se FIN 12. juni 1997 i Utv. 1997/894.

I tilfeller der mottaker og avgiver har forskjellig inntektsperiode, må vilkårene være oppfylt ved utgangen av både mottakers og avgivers inntektsperiode, se BFU 1/2013.

Ved overgang fra ordinært til avvikende regnskapsår kan regnskapsperioden bli lenger enn 12 måneder, men inntektsperioden kan ikke være lenger enn 12 måneder, jf. sktl. § 14-1 femte ledd. Det kan besluttes konsernbidrag på grunnlag av årsoppgjøret for det forlengede regnskapsåret som fordeles til fradrag på de to inntektsperiodene som inngår i dette regnskapsåret, se BFU 1/2013.

3 Konsernbidragsbegrepet

Som konsernbidrag anses overføring av penger, driftsmidler eller andre former for økonomiske ytelser mot vederlag. Det kreves ikke at det foretas en faktisk overføring av midler samme år. Det er tilstrekkelig at giverselskapet påtar seg en ubetinget forpliktelse til å yte bidraget.

Skattelovgivningen oppstiller ingen begrensninger for hvor mange konsernbidrag et selskap kan gi eller motta det enkelte år. Et selskap kan både avgi og motta konsernbidrag i samme inntektsår, såkalt «sirkelkonsernbidrag», se nærmere BFU 22/2005, hvor det fremkommer at transaksjonene skattemessig må anses som selvstendige transaksjoner, og må vurderes hver for seg.

Konsernbidrag regnes ikke som utbytte i relasjon til skatteloven. I alminnelighet vil man kunne legge konsernets egen betegnelse til grunn ved ligningen.

4 Giverselskapet

4.1 Generelt

Konsernbidrag er fradragsberettiget for giverselskapet ved inntektsligningen, jf. sktl. § 10-2 første ledd. Dette gjelder bare så langt bidraget ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt etter fradrag for fremførbart underskudd. Alminnelig inntekt regnes etter fradrag for korreksjonsfradrag (negativ korreksjonsinntekt) etter overgangsregelen (lov 9. desember 2011 nr. 52 V) og inklusiv mottatt aksjeutbytte. Utbytte av «egne aksjer» regnes ikke som alminnelig inntekt. Økt inntekt som følge av rentebegrensing etter sktl. 6-41 kan ikke medregnes i den inntekten som konsernbidraget kan fradras i, jf. sktl. § 6-41 tredje ledd tredje punktum. Nærmere om begrensning av rentefradrag mellom nærstående, se emnet «Rentekostnader – fradragsbegrensning i interessefellesskap».

Et konsernbidrag som overstiger alminnelig inntekt hos giverselskapet, kan ikke etablere et fremførbart underskudd etter sktl. § 14-6. Inntekten skal i slike tilfeller settes til 0.

Fradragsretten forutsetter at konsernbidraget er lovlig i forhold til aksjelovenes bestemmelser, herunder kravet til fri egenkapital i asl/asal § 8-5 annet ledd jf. § 8-1. Ved konsernbidrag fra morselskap til datterselskap, må differansen mellom konsernbidraget og den verdiøkningen på aksjene i datterselskapet som morselskapet kan føre opp i sin balanse, ligge innenfor fri egenkapital. Se Justisdepartementets uttalelse av 6. mai 1999.

For filial av utenlandsk selskap må konsernbidraget være lovlig i forhold til selskapsrettslige regler i giverselskapets hjemland, herunder krav til disponeringen av egenkapitalen mv. Se FIN 17. mars 2003 i Utv. 2003/794 og FIN 2. desember 2005 i Utv. 2005/1398.

Selskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, men selskapsrettslig hjemmehørende både i utlandet og i Norge, må følge reglene i asl./asal. og skattelovens regler i Norge vedrørende konsernbidraget, se BFU 67/2006.

Det er generalforsamlingen som må vedta konsernbidraget, eventuelt gi styret fullmakt til å yte konsernbidrag etter reglene i asl./asal. § 8-2 a annet ledd.

Ordinært konsernbidrag vedtas av generalforsamlingen i året etter inntektsåret, men gis virkning for inntektsåret for både giver og mottaker.

Spørsmålet om vilkårene for å yte konsernbidrag og om vilkårene for fradrag ellers er oppfylt, må vurderes ved utgangen av det inntektsåret konsernbidraget gis virkning for. Dette gjelder for eksempel vilkårene om konserntilknytning og at konsernbidraget må ligge innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt.

I tillegg til ordinært konsernbidrag kan det ytes tilleggskonsernbidrag etter reglene i asl./asal. § 8-5 jf. § 8-2, se pkt. 4.2 og ekstraordinært konsernbidrag etter reglene i asl./asal. § 8-5 jf. § 8-2a, se pkt. 4.3.

4.2 Særlig om tilleggskonsernbidrag etter asl./asal. § 8-5 jf. § 8-2 annet ledd

Etter at generalforsamlingen har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår, kan den gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av konsernbidrag på grunnlag av selskapets årsregnskap, se asl./asal. § 8-5, jf. § 8-2 annet ledd. Slik fullmakt kan bare gjelde frem til neste ordinære generalforsamling. Det kan således ytes konsernbidrag på grunnlag av en balansedato som ligger mer enn 12 måneder tilbake i tid.

Tilleggskonsernbidrag som vedtas utdelt i perioden etter at generalforsamlingen har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår og frem til årsskiftet, gis skattemessig virkning for vedtaksåret. Kravet til konserntilknytning mv. må være oppfylt ved utgangen av dette året.

Tilleggskonsernbidrag som vedtas i perioden 1. januar og frem til neste ordinære generalforsamling, gis virkning for foregående år. Kravet til konserntilknytning mv. må også i dette tilfelle være oppfylt ved utgangen av foregående år.

Eksempel 1:

Styret i Mor AS beslutter i oktober 2014 å yte tilleggskonsernbidrag til Datter AS på grunnlag av årsregnskapet for 2013. Årsregnskapet for 2013 ble godkjent av generalforsamlingen i Mor AS den 30. juni 2014. Mor AS gis fradrag for konsernbidraget med virkning for inntektsåret 2014, og kravet til konserntilknytning mv. må være oppfylt 31. desember 2014.

Eksempel 2:

Styret i Mor AS beslutter i februar 2015 å yte tilleggskonsernbidrag til Datter AS på grunnlag av årsregnskapet for 2013. Årsregnskapet for 2013 ble godkjent av generalforsamlingen i Mor AS den 30. juni 2014. Mor AS gis fradrag for konsernbidraget med virkning for inntektsåret 2014, og kravet til konserntilknytning mv. må være oppfylt 31. desember 2014.

4.3 Særlig om ekstraordinært konsernbidrag som vedtas på grunnlag av en mellombalanse

Konsernbidrag kan også ytes på grunnlag av en mellombalanse som er utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap og godkjent av generalforsamlingen, se asl./asal. § 8-5 jf. § 8-2a. Kravet om revisjon av en slik mellombalanse gjelder selv om selskapet har valgt bort revisor i medhold av aksjeloven § 7-6. Slikt ekstraordinært konsernbidrag kan ytes når som helst i året, men balansedagen kan ikke ligge lenger tilbake i tid enn 6 måneder før den dagen beslutningen om å yte konsernbidraget treffes. Ekstraordinært konsernbidrag som vedtas på grunnlag av en mellombalanse gis skattemessig virkning for det inntektsåret som mellombalansen gjelder. Dette gjelder uavhengig av hvilket år beslutningen om å yte konsernbidraget treffes. Kravet til konserntilknytning mv. må være oppfylt ved utgangen av det inntektsår konsernbidraget gis virkning for.

Eksempel 1:

Generalforsamlingen i Mor AS beslutter den 1. februar 2015 å yte ekstraordinært konsernbidrag til Datter AS på grunnlag av en mellombalanse 1. november 2014. Konsernbidraget gis skattemessig virkning for inntektsåret 2014, og kravet til konserntilknytning mv. må være oppfylt ved utgangen av 2014.

Eksempel 2:

Generalforsamlingen i Mor AS beslutter den 1. mai 2015 å yte ekstraordinært konsernbidrag til Datter AS på grunnlag av en mellombalanse pr.1. februar 2015. Konsernbidraget gis skattemessig virkning for inntektsåret 2015, og kravet til konserntilknytning mv. må være oppfylt ved utløpet av 2015.

4.4 Petroleumsskatteloven

Det kan ikke kreves fradrag for konsernbidrag i inntekt som er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven, jf. sktl. § 10-2 annet ledd. Det kan heller ikke kreves fradrag for konsernbidrag til dekning av underskudd i virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 og § 5.

4.5 Underskudd ved utvinning av petroleum i utlandet etter sktl. § 2-39

Det kan ikke kreves fradrag for konsernbidrag til dekning av underskudd oppstått i 2012 ved utvinning av petroleum i utlandet som etter sktl. § 14-6 femte ledd ikke kan fremføres til fradrag i senere år, se sktl. § 10-2 annet ledd siste punktum. For underskudd ved utvinning av petroleum i utlandet oppstått i 2011 eller tidligere, gjelder de vanlige reglene. Nærmere om fremføring av underskudd ved utvinning av petroleum i utlandet, se emnet «Underskudd», pkt. 5.7.

4.6 Skipsaksjeselskaper

Det er ikke fradragsrett for ytet konsernbidrag mellom to selskap der det ene lignes etter ordinære regler, og det andre etter den særskilte beskatningsordningen for skipsaksjeselskaper, se sktl. § 8-18.

Har det mottakende selskap trådt ut av ordningen, gis det ikke fradrag for konsernbidrag til dette selskapet for uttredelsesåret og de to påfølgende årene, jf. sktl. § 8-18 annet ledd. Slikt konsernbidrag er heller ikke skattepliktig for mottaker.

5 Det mottakende selskapet

Konsernbidrag er som hovedregel skattepliktig inntekt for det mottakende selskapet, jf. sktl. § 10-3 første ledd første punktum.

Konsernbidraget er i utgangspunktet skattepliktig selv om giver ikke får fradrag. Konsernbidrag som giver ikke får fradrag for fordi det overstiger den ellers alminnelige inntekt, er imidlertid ikke skattepliktig for mottakeren. Det er heller ikke skatteplikt for konsernbidrag som er ytet fra inntekt som er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven. Se sktl. § 10-3 første ledd annet punktum. Forutsetningen er at bidraget er lovlig etter aksjelovene.

Bidraget skal regnes som inntekt i det samme inntektsåret som giveren får fradrag.

Mottatt konsernbidrag inngår i alminnelig inntekt.

Konsernbidraget kan avregnes mot årets og tidligere års underskudd som kan fremføres etter sktl. § 14-6. Konsernbidraget må først avregnes mot årets underskudd.

6 Endring av konsernbidrag

6.1 Nytt konsernbidrag eller økning av konsernbidrag

Får et selskap økt inntekten under ordinær ligning eller i endringssak, kan selskapet kreve fradrag for konsernbidrag eller øke et tidligere ytet konsernbidrag, når bidraget benyttes til å dekke underskudd i andre konsernselskap. Dette kan også gjelde ved andre endringer som medfører økt skatt, f.eks. reduksjon av kreditfradrag. Det er en forutsetning at

  • skattyter ikke har handlet illojalt mot ligningsmyndighetene, ved for eksempel å ha gitt uriktige eller villedende opplysninger,

  • kravet fremsettes innen fristene i lignl. § 9-6 og

  • endringen av inntekt mv. ikke er uvesentlig.

Se HRD i Utv. 2004/921 (Rt. 2004/1331) (Aker Maritime ASA), LRD 8. mai 2003 (Borgarting) i Utv. 2003/1008 (Lodin), FIN 27. juni 1995 i Utv. 1995/1258, SKD 26. november 2004 i Utv. 2004/1188 og SKD 25. juni 2014 i Utv. 2014/1990. Så vidt mulig bør det (gjennom kontakt med skattyterne) tilstrebes at fradragsøkning og inntektstillegget skjer samtidig.

I denne sammenheng vil skattyter ikke anses å ha handlet illojalt dersom det ikke er ilagt skjerpet tilleggsskatt/straff.

For å øke konsernbidraget skattemessig, må økningen også gjennomføres selskapsrettslig. Dette gjøres ved at generalforsamlingen i det ytende selskapet, eventuelt styret etter fullmakt, treffer en ny beslutning som gjelder differansen/økningen i beløpet man skatterettslig krever fradrag for. Vilkårene i asl./asal. om fri egenkapital må være oppfylt det inntektsåret endringen gjelder. Treffes vedtaket i et senere år enn det første vedtaket, må vilkåret om fri egenkapital også være oppfylt det siste året, se SKD 25. april 2013 i Utv. 2013/1179.

Det er adgang til å benytte såkalt sirkelkonsernbidrag som nevnt i pkt. 3, også ved etterfølgende økning av konsernbidrag, forutsatt at reglene i asl./asal. er fulgt.

6.2 Reduksjon/reversering av konsernbidrag

Konsernet kan også under ordinær ligning og i endringssak redusere bidragets størrelse med skattemessig virkning for giver- og mottakerselskap dersom giverselskapet ikke oppnår fullt inntektsfradrag for bidraget, se Ot.prp. 16 (1979-1980) side 11, SK 15/1980 i Utv. 1980/221 og SKD 25. juni 2014 i Utv. 2014/1990. Dette kan f.eks. være aktuelt fordi det viser seg at bidraget overstiger den skattepliktige inntekten eller fradraget nektes fordi det er ulovlig. Kreves endring av bidraget under ordinær ligning som følge av endringer i regnskapet, bør endring også normalt tillates. Se også LRD 20. desember 2006 (Gulating) i Utv. 2007/58 (Skagen Invest) der et morselskap fikk anledning til å reversere mottatt konsernbidrag som var ulovlig utdelt fra datterselskapet.

Oppstår spørsmålet om reduksjon/reversering av bidraget etter at ligningen for det aktuelle inntektsåret er gjennomført, må endringen skje ved at skattekontoret tar opp ligningen for dette inntektsåret til endring, både for det ytende selskapet og det mottakende selskapet. Selskapsrettslig stilles ikke noen formkrav til reverseringen. Det er en forutsetning for reversering at begge selskapene i transaksjonen er enige om en tilbakebetaling. Se SKD 25. april 2013 i Utv. 2013/1179.

Det er ikke et krav at det leveres inn ny selvangivelse med vedlegg for endringsåret. Det er tilstrekkelig at kravet dokumenteres i et brev med vedlegg.

6.3 Endring av konsernbidrag for etterfølgende år

Eventuelle krav om endring av konsernbidrag for senere år enn det året endringssaken gjelder må vurderes etter de vanlige kriteriene i lignl. § 9-5 nr. 7, se emnet «Endringssak – endring uten klage», pkt. 3. Det vil i slike tilfeller normalt være en forutsetning at selskapene dette gjelder leverer korrigerte ligningsoppgaver eller annen dokumentasjon som gir skattemyndighetene tilstrekkelig grunnlag for å foreta endringene uten at det innebærer betydelig merarbeid, se SKD 25. juni 2014 i Utv. 2014/1990.

6.4 Betydningen av omorganiseringer

Det er et vilkår for endring av konsernbidrag at både det ytende og det mottakende selskapet eksisterer som separate selskaper i det året endringen besluttes. Selskapene kan således ikke være fusjonert med hverandre. Andre endringer i selskapsstrukturen må imidlertid godtas såfremt vilkårene for øvrig er oppfylt. Det mottakende selskapet kan f.eks. være et selskap som det opprinnelig mottakende selskapet er innfusjonert i, såfremt fusjonen er gjennomført med full skattemessig kontinuitet. Vilkårene for å avgi konsernbidrag kan også være oppfylt selv om det avgivende selskapet har gjennomført en fisjon eller er innfusjonert i et annet selskap, såfremt fisjonen eller fusjonen er gjennomført med full skattemessig kontinuitet. Se for øvrig SKD 25. juni 2014 i Utv. 2014/1990.

7 Ettergivelse av konsernbidrag

Det er en forutsetning for å benytte seg av konsernbeskatningsreglene at konsernbidraget gjennomføres. Ettergivelse av konsernbidrag anses som utgangspunkt som en omgjøring av den pådratte plikten til å dekke bidraget. Tidligere innrømmet fradrag hos det ytende selskapet og tillegg hos det mottakende selskapet tilbakeføres i ettergivelsesåret. Slik tilbakeføring kan bare gjennomføres dersom begge selskaper fortsatt eksisterer. Skyldes ettergivelsen manglende betalingsevne hos yteren skal det ikke skje noen tilbakeføring, se URD 27. november 2008(Oslo tingrett) i Utv. 2009/67 (It-Venture AS). Ettergivelsen kan medføre at retten til å fremføre underskudd faller bort for det ytende selskapet, jf. sktl. § 14-6 annet ledd og emnet «Underskudd» pkt. 5.8.

Konvertering av fordringen til aksjekapital anses som en innfrielse av fordringen og medfører ingen omgjøring av plikten til å betale konsernbidraget.

8 Formue

Forpliktelse til å yte konsernbidrag er ikke gjeld for det ytende selskapet og ikke formue for det mottakende selskapet før det er vedtatt av generalforsamlingen. Normalt skjer dette i året etter inntektsåret.

Når vedtak om bidrag unntaksvis er endelig fattet men bidrag ikke ytet før utgangen av inntektsåret, vil forpliktelsen være gjeld i det givende selskapet. Kravet på bidrag er da formue i det mottakende selskapet.

9 Opplysningsplikt

For hvert år det overføres bidrag til et annet selskap innen konsernet, må begge selskapene legge ved selvangivelsen skjemaet «Konsernbidrag», (RF-1206), som viser at vilkårene er oppfylt.

Oppgaven skal underskrives av selskapets styre eller styreleder og av revisor (når revisjonsplikt foreligger).

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.