Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: B

Barnepass Til oversikt


  • Sktl. § 6-31 første ledd bokstav d.

  • Lignl. § 5-2 nr. 1 bokstav j.

  • Lignl. § 5-9 bokstav e

  • Ftrl. § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav d.

  • Samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt 17. september 2013 nr. 1092 § 5-9-91.

  • Forskrift 6. november 2015 nr. 1283 om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2015 (takseringsreglene) § 1-3-26 og § 1-3-40.

1 Generelt

Inntekt av barnepass er skattepliktig. I dette emnet er skattytere som passer barn delt i fire grupper som enten

  • er arbeidstaker og passer barn andre steder enn i barnepassers eget hjem, se pkt. 2

  • for egen regning passer barn i barnepassers eget hjem (dagmamma i eget hjem, normalt uten tilskudd fra det offentlige), se pkt. 3

  • for egen regning driver privat barnehage/privat barnepark utenfor eget hjem eller familiebarnehage utenfor eget hjem og med tilskudd fra det offentlige, se pkt. 4.1 eller

  • for egen regning driver familiebarnehage i eget hjem med tilskudd fra det offentlige, se pkt. 4.2

2 Arbeidstaker utenfor eget hjem

2.1 Generelt

For arbeidstakere som passer barn andre steder enn i arbeidstakerens eget hjem, behandles arbeidsvederlaget fullt ut som lønn. Dette gjelder også au pair/praktikant. Skatteplikten gjelder både kontante ytelser og fordel ved helt eller delvis fri kost og losji, jf. sktl. § 5-10 og § 5-12.

2.2 Særregler for arbeidsgiver ved privat pass og stell av barn

Om særregler for arbeidsgiver ved privat pass og stell av barn i forhold til arbeidsgiveravgift og lønnsopplysningsplikten, se emnet «Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag», pkt. 3.11 og emnet «Lønnsopplysningsplikt», pkt. 4.2.

3 Barnepass i barnepassers eget hjem

3.1 Generelt

Vederlag som barnepasser mottar for å passe barn i barnepassers eget hjem er virksomhetsinntekt, men skal ved ligningen behandles på samme måte som lønn i forhold til trygdeavgift, lønnsrapportering og minstefradrag. Dette gjelder når barnet som passes er

  • 11 år eller yngre ved inntektsårets utgang, eller

  • 12 år eller eldre og har særlig behov for omsorg og pleie

Om særlig behov for omsorg og pleie, se tilsvarende under emnet «Foreldrefradrag», pkt. 2.4.

Godtgjørelse som gjelder barn som er 12 år eller eldre og ikke har særlig behov for omsorg og pleie, skal behandles som virksomhetsinntekt.

3.2 Behandling av brutto vederlag

Brutto vederlag fra foreldrene er normalt splittet i en utgiftsgodtgjørelse og et arbeidsvederlag. Hvis splitting ikke er foretatt av foreldrene ved lønnsrapporteringen, må det gjøres av skattekontoret. Utgiftsgodtgjørelsen skal i så fall settes til 50 % av samlet brutto vederlag for hvert barn i året, likevel ikke høyere enn kr 1155 per måned per barn (forskuddssats 2016).

Utgiftsgodtgjørelsen ovenfor anses ikke å gi overskudd. Den anses å dekke faktiske kostnader vedrørende pass av barn i barnepassers eget hjem. Beløpet for utgiftsgodtgjørelsen er således et standardfradrag. Dette gjelder uavhengig av barnets alder og behov for omsorg og pleie. Er det betalt en høyere utgiftsgodtgjørelse enn ovenfor, anses det overskytende som skattepliktig inntekt.

Har skattyter valgt standardfradrag, er han bundet av dette valget i fem inntektsår såfremt forholdene i det vesentlige er uendret, jf. takseringsreglene § 1-3-40 siste punktum. Har skattyter ikke bundet seg til standardfradraget, kan han i stedet kreve fradrag for dokumenterte faktiske kostnader.

3.3 Minstefradrag

Den delen av bruttovederlaget som etter reglene ovenfor anses som arbeidsvederlag (og eventuelt overskudd på utgiftsgodtgjørelser) for barnepass i barnepassers eget hjem av barn som er 11 år eller yngre ved inntektsårets utgang, eller som er eldre og har særlig behov for omsorg og pleie, skal tas med i grunnlaget for beregning av minstefradrag, jf. sktl. § 6-31 første ledd bokstav d. Det kan ikke kreves minstefradrag i slik godtgjørelse for pass av barn som er 12 år eller eldre ved inntektsårets utgang, og som ikke har særlig behov for omsorg og pleie, se ovenfor.

3.4 Personinntekt

Netto virksomhetsinntekt før fradrag for minstefradrag danner grunnlag for beregnet personinntekt, jf. sktl. § 12-10. Om beregning av personinntekt, se emnet «Enkeltpersonforetak – beregnet personinntekt (foretaksmodellen)».

3.5 Trygdeavgift

Beregnet personinntekt fra barnepass inngår i grunnlaget for trygdeavgift mellomsats, jf. ftrl. § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav d. Se for øvrig emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng», pkt. 4.2.2.

3.6 Lønnsrapportering

Foreldre som utbetaler godtgjørelse for barnepass plikter å foreta lønnsrapportering, jf. lignl. § 5-2 nr. 1 bokstav a. Dette gjelder også når barnepasset skjer i barnepassers hjem og utøves som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, jf. lignl. § 5-2 nr. 1 bokstav j.

Om lønnsrapporteringsplikt for øvrig, se emnet «Lønnsopplysningsplikt».

4 Familiebarnehage, privat barnehage/barnepark o.l.

4.1 Barnepass utenfor eget hjem

Skattytere som for egen regning driver

  • familiebarnehage utenfor skattyters eget hjem med offentlig tilskudd eller

  • privat barnehage/barnepark o.l. i lokaler som ikke brukes til boligformål

anses som selvstendig næringsdrivende. Dette innebærer at betaling fra foreldre samt offentlig tilskudd er skattepliktig inntekt, og behandles som virksomhetsinntekt.

Om når drift av barnehage organisert som selskap eller innretning med begrenset ansvar anses som skattefri, se emnet «Skattefrie institusjoner mv.», pkt. 3.4.7.

For familiebarnehager utenfor skattyters eget hjem med offentlig tilskudd eller privat barnehage/barnepark o.l. i lokaler som ikke brukes til boligformål, vil det ikke kunne kreves standardfradrag. Om avskrivning på driftsmidler i virksomhet, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo».

4.2 Barnepass i eget hjem

4.2.1 Generelt

Skattyter som driver familiebarnehage for egen regning i eget hjem med tilskudd fra det offentlige anses som selvstendig næringsdrivende. Disse skattyterne kan i følge takseringsreglene § 1-3-40 velge mellom

  • fradrag for faktiske kostnader på grunnlag av regnskap på samme måte som næringsdrivende med familiebarnehage utenfor eget hjem som beskrevet ovenfor

  • eller fradrag i inntekten for

    • kostnader til driften av familiebarnehagen i eget hjem etter standardsatsen per barn. Dette gjelder også for skattyters egne barn når skattyter inntektsfører verdien av pass for disse etter den samme satsen som de andre foreldrene betaler og

    • faktiske lønnskostnader for medhjelpere, feriepenger, arbeidsgiveravgift og andre personalkostnader

Denne valgadgangen gjelder også om familiebarnehagen er organisert som et deltakerlignet selskap, dersom deltakerne passer barnet i en av deltakernes hjem. Velges standardsatsen, gis ett standardbeløp per barn.

Dersom barnepasser velger fradrag etter standardsatsen, blir skattyteren bundet av dette valget i fem år såfremt forholdene i det vesentlige er uendret.

Skattyteren kan velge fradrag etter standardsatsen enten vedkommende er med på å passe barna selv eller dette overlates til andre. Forutsetningen er likevel at skattyteren står for driften, og ikke bare stiller lokaler til disposisjon for barnepass.

Kan skattyter legitimere å ha hatt kostnader til opphold for eget barn i familiebarnehagen som drives for skattyters regning i eget hjem, kan skattyter kreve foreldrefradrag. Egenbetaling som skattlegges, anses i denne forbindelse som en kostnad.

I tillegg til kostnadene ovenfor kan skattyter som selv passer barn kreve minstefradrag når barna i barnehagen er 11 år eller yngre eller er eldre og har særlig behov for omsorg og pleie. Grunnlaget for beregning av minstefradraget er nettoinntekt fra familiebarnehagen (inntekter fratrukket de fradrag som er beskrevet ovenfor).

Om personinntekt, se pkt. 3.4.

Om trygdeavgift, se pkt. 3.5.

4.2.2 Nærmere om fradrag for faktiske driftskostnader

Kostnader knyttet til rom som utelukkende benyttes til familiebarnehagen kan fradragsføres etter reglene om hjemmekontor, se emnet «Bolig – hjemmekontor mv.», pkt. 2. Dette gjelder for eksempel kostnader til inventar, lys, oppvarming, renhold og vedlikehold av denne delen av boligen. I stedet for fradrag for faktiske kostnader, kan det kreves sjablongmessig fradrag med kr 1 700 (2015), jf. takseringsreglene § 1-3-26 første ledd.

Drives familiebarnehagen i rom som også benyttes privat, gis det fradrag for kostnader som gjelder barnehagedriften. Dette gjelder for eksempel kostnader til barnestoler, stellebord mv. For annet inventar som hovedsakelig er anskaffet for privat bruk, gis det skjønnsmessig fradrag for ev. ekstra slitasje som følge av barnehagedriften. Kostnader til vedlikehold av boligen og utearealer er imidlertid ikke fradragsberettiget, selv om det kan påvises økt slitasje som følge av barnehagedriften. Påkostninger på boligen må aktiveres, selv om påkostningene utelukkende skyldes barnehagedriften, for eksempel kostnader til pålagt hagegjerde.

4.3 Regnskap/næringsoppgave

Skattyter som for egen regning driver familiebarnehage i/utenfor eget hjem med offentlig tilskudd eller privat barnehage/barnepark o.l., har bokføringsplikt etter bokføringsloven. Om bokføringsplikten, se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt». Skattyter skal levere næringsoppgave 1.

4.4 Lønnsrapportering

For foreldre som utbetaler godtgjørelse for barnepass i familiebarnehage med offentlig tilskudd eller privat barnehage/barnepark o.l., er det i praksis lagt til grunn at de ikke har lønnsopplysningsplikt etter lignl. § 5-2 nr. 1 bokstav j. De skal heller ikke levere opplysninger etter lignl. § 5-9 bokstav e med tilhørende forskrift.

5 Foreldrenes fradragsrett

Om foreldrenes fradragsrett, se emnet «Foreldrefradrag».

6 Arbeidsgivers tilskudd

Om arbeidsgivers tilskudd til barnepass for arbeidstakernes barn, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold».

7 Arbeidsgiveravgift

Om arbeidsgiveravgift for vederlag av barnepass, se emnet «Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag», pkt. 3.11.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.