Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: D

Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel Til oversikt


  • Sktl. § 5-1 annet ledd, § 5-30 første og annet ledd, § 6-2 første ledd, kap. 9, § 14-2 og § 14-44.

1 Generelt

1.1 Skatteplikt

Gevinst ved hel eller delvis realisasjon av driftsmiddel er skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5-1 annet ledd og § 5-30 første ledd. Tap er fradragsberettiget, jf. sktl. § 6-2 første ledd. Om de spesielle reglene som gjelder for jord- og skogbrukseiendommer, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon».

1.2 Tidspunktet

Tidspunktet for realisasjon (innvinning) er tidspunktet for inngåelse av endelig og bindende avtale i de tilfellene eiendomsretten overføres til andre, se FIN 30. november 1998 i Utv. 1999/216. I andre tilfeller anses tidspunktet for realisasjon å foreligge når eiendomsretten opphører, f.eks. ved tilintetgjørelse. Det samme gjelder når gjenstanden er forsvunnet som følge av tyveri o.l. Se for øvrig emnet «Realisasjonsbegrepet».

Realisasjonsåret som tidfestingstidspunkt i sktl. § 14-44 første ledd, er det året eiendomsretten opphører hos den tidligere eier, se HRD i Utv. 1997/738 (Rt. 1997/779). Om hvem som anses som eier og om tidspunktet for opphør av eiendomsrett, se emnet «Eierbegrepet».

2 Hvilke overdragelser dette emnet omfatter

Dette emnet omfatter bare realisasjon av driftsmiddel hvor realisasjonsåret (tidfesting) er senest det året den inntektsgivende aktiviteten/virksomheten opphører. Om hva som er realisasjon, se emnet «Realisasjonsbegrepet». Om behandling av vederlag for driftsmiddel hvor tidfestingen skjer i år etter at virksomheten er opphørt, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet».

Emnet omfatter ikke uttak av driftsmiddel, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester». Emnet omfatter heller ikke eventuell beskatning ved uttak av driftsmidler eller andre eiendeler fra norsk beskatningsområde. Om dette, se emnet «Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde» og emnet «Utland – uttak fra norsk beskatningsområde»

3 Hvilke driftsmidler dette emnet omfatter

3.1 Generelt

Dette emnet omfatter i utgangspunktet realisasjon av ethvert driftsmiddel, enten inngangsverdien for driftsmidlet kan fradragsføres direkte, avskrives etter saldoreglene, avskrives etter andre regler eller om det er ikke-avskrivbart. Det omfatter realisasjon av fysiske og ikke-fysiske driftsmidler. Emnet omfatter likevel ikke realisasjon av blant annet:

3.2 Hva er et driftsmiddel

Nærmere om hvilke formuesobjekter som anses som driftsmidler, se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi», pkt. 2.

3.3 Driftsmiddel utenom virksomhet

Reglene om realisasjon av driftsmiddel omfatter også driftsmidler som ikke er knyttet til virksomhet. Dette kan f.eks. gjelde yrkesbil for en lønnstaker.

4 Samlet realisasjon av flere driftsmidler/deler som behandles forskjellig

4.1 Generelt

Ved samlet realisasjon av flere driftsmidler som ikke er tatt inn på samme samlesaldo, må vederlaget fordeles og gevinst- eller tapsberegningen/nedskrivningen på saldo foretas separat for hvert driftsmiddel såfremt dette har betydning for skattleggingen. Om grensen mellom ett og flere driftsmidler, se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi».

Om skattemessig behandling ved gavesalg av hele eller deler av virksomhet til arveberettiget, herunder om overdragers adgang til å unnlate inntektsoppgjør etter sktl. § 9-7 sjette ledd i slike tilfeller, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 4.

I utgangspunktet skal et formuesobjekt ikke deles opp, men behandles under ett i samsvar med reglene for den hovedsakelige bruken. Om tilfeller der det likevel skal deles opp, se nedenfor.

Fordelingen av vederlag/erstatning skal i utgangspunktet foretas forholdsmessig på grunnlag av omsetningsverdien for de enkelte formuesobjektene. Fordeling av vederlaget på de enkelte delene av en bygning, foretas forholdsmessig etter utleieverdien.

Nærmere om fordeling av vederlag og inngangsverdier, se emnene «Inngangsverdi» og «Jord- og skogbruk – realisasjon».

4.2 Bebygget tomt/grunn

Ved samlet salg av avskrivbart bygg med tomt i virksomhet, kan gevinst/tap beregnes under ett før eventuell overføring til gevinst/tapskonto, jf. sktl. § 14-52.

Utenfor virksomhet må grunnen under en bygning behandles som et annet driftsmiddel enn bygget, fordi gevinst/tap ved realisasjon av grunnen ikke kan/skal tas inn på gevinst- og tapskonto. Fordeling av vederlag på bygning og grunn foretas på grunnlag av omsetningsverdier.

4.3 Egen boligdel i avskrivbart bygg

Bruker eieren en del av et ikke-seksjonert avskrivbart bygg til egen bolig, skal denne delen holdes utenfor saldo, jf. sktl. § 14-42 tredje ledd. Dette gjelder også om bygget er eid av et sameie som deltakerlignes etter bruttometoden, se emnet «Sameie – ligning etter bruttometoden».

Ved realisasjon av hele eiendommen, skal egen boligdel følge reglene om salg av boligeiendom, se emnet «Bolig – realisasjon». Ingen del av tomten tilordnes egen boligdel. Den øvrige delen av bygningen, herunder eventuelle utleieboliger, samt hele tomten, behandles etter reglene for driftsmidler.

4.4 Seksjonert bygg

Ved realisasjon under ett av to eller flere seksjoner i et seksjonert bygg, må det for hver seksjon vurderes om den er et driftsmiddel. Er seksjonen et driftsmiddel, vil seksjonens andel av tomten også være driftsmiddel. Når det er realisert flere seksjoner under ett i seksjonert bygg, skal vederlaget og inngangsverdien på tomten fordeles på seksjonene i samme forhold som sameiebrøkene fastsatt ved seksjoneringen. For at eventuell gevinst/tap vedrørende tomten kan/skal overføres til gevinst-/tapskonto, er det et vilkår at tomten er driftsmiddel i virksomhet. Dette må vurderes separat for hver seksjon.

5 Driftsmidler i saldogruppe a til d og j

Om realisasjon av forretningsverdi (saldogruppe b), se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel».

Ved realisasjon av driftsmiddel i saldogruppe a, c (saldo c 1 og c 2), d og j kan skattyter velge å inntektsføre brutto vederlag/erstatning helt eller delvis i realisasjonsåret (det året eiendomsretten opphører), jf. sktl. § 14-44 første ledd første punktum. Avskrivningene skal da fortsette som før.

I den utstrekning vederlag/erstatning ikke er inntektsført av skattyteren i realisasjonsåret, skal vederlaget/erstatningen skrives ned på den saldoen som det realiserte driftsmidlet sto på, jf. sktl. § 14-44 annet ledd. Dette gjelder selv om saldoen er negativ fra før. Det beregnes ikke gevinst eller tap på det enkelte driftsmiddel ved realisasjon av driftsmidler i saldogruppe a, c, d og j.

Selv om skattyteren har et fremførbart underskudd, kan likevel hele vederlaget/erstatningen skrives ned på saldo. Ved realisasjon under ett av flere driftsmidler, kan skattyteren velge hvilke vederlag/erstatninger han vil inntektsføre og hvilke han vil skrive ned på saldo.

Om avskrivning på rest positiv saldo og om inntektsføring av negativ saldo, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo».

6 Driftsmidler i saldogruppe e til i

6.1 Generelt

6.1.1 Hel realisasjon

Ved realisasjon av et driftsmiddel i saldogruppe e-i, kan skattyter velge å inntektsføre brutto vederlag/erstatning helt eller delvis i realisasjonsåret, jf. sktl. § 14-44 første ledd første punktum.

Den delen av vederlaget som ikke er direkte inntektsført i realisasjonsåret, skal inngå i gevinst/tapsberegning mot driftsmidlets saldoverdi i realisasjonsåret, jf. sktl. § 14-44 annet ledd.

Er hele brutto vederlag/erstatning inntektsført, skal hele saldoverdien behandles som et tap. Det samme gjelder om driftsmidlet blir realisert ved hel ødeleggelse uten at skattyter får erstatning.

Gevinst/tap skal overføres til gevinst- og tapskonto, se sktl. § 14-44 tredje ledd og emnet «Gevinst- og tapskonto». Dette gjelder både i og utenfor virksomhet.

6.1.2 Delvis realisasjon

Ved delvis realisasjon av et driftsmiddel i saldogruppe e-i, kan skattyter velge å inntektsføre brutto vederlag/erstatning helt eller delvis i realisasjonsåret, jf. sktl. § 14-44 første ledd.

Er det en ideell andel av driftsmidlet som er realisert, skal den delen av vederlaget som ikke er direkte inntektsført, inngå i en gevinst/tapsberegning mot en tilsvarende brøkdel av driftsmidlets saldoverdi i realisasjonsåret.

Er det en fysisk avgrenset del av slikt driftsmiddel som er realisert, skal den delen av vederlaget som ikke er direkte inntektsført inngå i en gevinst-/tapsberegning mot en forholdsmessig andel av saldoverdien, normalt regnet etter forholdet mellom omsetningsverdi for det som realiseres og det som beholdes. I bygning regnes forholdet etter leieverdier.

Er brutto vederlag/erstatning ved delvis realisasjon inntektsført i sin helhet, skal den delen av saldoverdien som skulle inngått i en gevinst-/tapsberegning tas ut av saldoen og behandles som et tap.

Gevinst eller tap skal overføres gevinst- og tapskontoen, jf. sktl. § 14-45 tredje ledd, uavhengig av om bruken av driftsmidlet har vært i eller utenfor virksomhet.

6.2 Forretningseiendommer ervervet før 1. januar 1984

Forretningsbygg ervervet før 1. januar 1984 har fra og med inntektsåret 1984 kunnet saldoavskrives på grunnlag av opprinnelig kostpris. Samlede av- og nedskrivninger før og etter 1. januar 1984, skal likevel ikke overstige opprinnelig kostpris, se nærmere «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 7.2.1. I slike tilfeller vil skattemessig inngangsverdi være saldoverdien redusert med nedre grense for avskrivninger (nullpunktet, dvs. de skattemessig godkjente avskrivninger skattyteren har fått på eiendommen før 1. januar 1984).

7 Driftsmidler som ikke omfattes av saldoreglene

7.1 Generelt

Det skal foretas gevinst- eller tapsberegning i realisasjonsåret for driftsmidler som ikke kan saldoavskrives, men som enten

  • er direkte fradragsført i ervervsåret

  • avskrives etter andre regler enn saldoreglene, eller

  • er ikke-avskrivbare.

Er driftsmidlet direkte fradragsført, vil inngangsverdien være null. Gevinsten vil da være lik vederlaget/erstatningen fradratt eventuelle salgskostnader.

7.2 Driftsmidler i virksomhet

Er driftsmidler som ikke kan saldoavskrives eid i virksomhet, kan skattyteren velge å inntektsføre gevinsten helt eller delvis i realisasjonsåret. Restgevinst eller tap overføres gevinst- og tapskonto i realisasjonsåret, se sktl. § 14-52 og emnet «Gevinst- og tapskonto».

Reglene omfatter i utgangspunktet følgende driftsmidler i virksomhet

  • driftsmidler som avskrives etter andre regler enn saldoreglene

  • ikke-avskrivbare driftsmidler (utenom finansielle eiendeler), herunder forretningsverdi som ikke kan føres på saldogruppe b

  • fysiske driftsmidler som ved ervervet hadde en antatt levetid på under tre år

  • fysiske driftsmidler som ved ervervet hadde inngangsverdi på under kr 15 000, og som ikke ble tilført saldo.

Reglene om overføring av gevinst/tap til gevinst- og tapskonto gjelder ikke for gevinst eller tap på finansielle eiendeler, herunder fordringer, aksjer og andre verdipapirer. Gevinst eller tap på andel i deltakerlignet selskap kan ikke overføres gevinst- og tapskonto. Gevinst/tap på finansielle eiendeler føres til inntekt/fradrag i realisasjonsåret.

7.3 Driftsmidler utenfor virksomhet

Er driftsmidler som ikke saldoavskrives eid utenfor virksomhet, skal gevinsten føres til inntekt og tapet føres til fradrag i realisasjonsåret, jf. sktl. § 14-2. Det samme gjelder realisasjon av driftsmidler i virksomhet i år etter at virksomheten er opphørt. Om realisasjon av grunnareal, f.eks. festetomt, på jordbruks-/skogbrukseiendom, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 12.

Gevinst/tap på slike driftsmidler kan/skal ikke føres på gevinst-/tapskonto.

7.4 Særskilte driftsmidler i kraftverk

Om realisasjon av visse driftsmidler i kraftverk og av driftsmidler i kraftverk med hjemfallsrett, se emnet «Kraftforetak».

8 Hvem kan inntektsføre/nedskrive mv.

8.1 Generelt

Inntektsføring av vederlag/erstatning eller overføring til gevinst- og tapskonto, kan bare kreves av og foretas hos den tidligere eieren(e) av det realiserte driftsmidlet.

8.2 Deltakerlignet selskap

I deltakerlignet selskap skal inntektsføring, nedskrivning på saldo eller gevinst/tapsberegning foretas hos selskapet, jf. sktl. § 10-41 første ledd. Videre skal gevinst/tap eventuelt overføres til selskapets felles gevinst- og tapskonto.

8.3 Sameie

I sameie som er deltakerlignet etter bruttometoden, skal inntektsføring, nedskrivning på saldo eller gevinst/tapsberegning foretas hos hver deltaker. Beregnet gevinst/tap skal eventuelt overføres til deltakerens gevinst- eller tapskonto.

8.4 Dødsfall

Om driftsmiddel realisert i dødsåret, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

8.5 Konkurs

Om driftsmiddel realisert etter konkursåpning, se emnet «Konkurs».

8.6 Konsern

I konsern er det selskapet som eide driftsmidlet på realisasjonstidspunktet som må inntektsføre, nedskrive på saldo, beregne gevinst/tap, eventuelt overføre til gevinst- og tapskonto. Om overføring av eiendeler i virksomhet mellom selskaper i konsern uten beskatning, se emnet «Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer».

8.7 Overføring til aksjeselskap

Om overføring fra enkeltpersonforetak eller deltakerlignet selskap til aksjeselskap, se emnet «Virksomhet – omdanning/skifte av eierform».

8.8 Overgang til deltakerlignet selskap

Ved opptak av kompanjong/medeier i enkeltpersonforetak, skal inntektsføring av vederlag/erstatning eller direkte beskatning av gevinst/overføring til gevinst- og tapskonto foretas av den tidligere eneeieren. Senere overdragelser behandles i det oppståtte selskapet, se ovenfor. Se for øvrig emnet «Deltakerlignet selskap – nyetablering».

9 Betinget skattefritak

Om betinget skattefritak ved

  • ufrivillig realisasjon av driftsmiddel utenom driftsmidler i saldogruppe a-d, jf. sktl. § 14-70

  • makeskifte av fast eiendom med kommune, fylkeskommune, stat eller selskap hvor kommune eller fylkeskommune eier minst 50 % av aksjene, jf. sktl. § 14-71

  • innløsning av festet tomt, jf. sktl. § 14-72

  • ufrivillig realisasjon av landbrukseiendom eller del av slik eiendom som følge av ekspropriasjon, brann eller annen ulykke, jf. sktl. § 14-73,

se emnet «Betinget skattefritak».

10 Overgangsregler

Om overgangsregler per 1. januar 1992 for kostprisregulering utenfor virksomhet for arvede eiendeler og for visse faste eiendommer, se emnet «Inngangsverdi».

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.