Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: E

Endringssak – klage Til oversikt


  • Lignl. § 2-4a, § 2-4b, § 3-7, §3-11, § 9-2 til § 9-4 og § 9-8 nr. 1.

  • Sktl. § 2-13 annet ledd.

  • Forskrift 22. januar 2016 nr. 54 om Skatteklagenemnda

  • Skd. nr. 9/2001 i Utv. 2001/1157.

1 Generelt

Etter at skatteoppgjøret ved den ordinære ligningen er sendt ut til den enkelte skattyter, behandles alle realitetsavgjørelser (herunder rettinger av skrive- og regnefeil) vedrørende ligningen for vedkommende inntektsår som endringssak. Skatteoppgjøret sendes ut i flere puljer mellom juni og oktober. Skjæringstidspunktet for klagefrist er satt til det tidspunkt skatteoppgjøret ble sendt til skattyter.

Skjæringstidspunktet er også det tidspunkt skatteoppgjøret er sendt ut for visse realitetsavgjørelser som ikke har betydning for fastsetting av årets inntekt og formue, f.eks. ved fastsetting av formuesverdi for ikke- børsnoterte aksjer.

Reglene om endringssak får også anvendelse for en skattyter som feilaktig ikke har blitt lignet under ordinær ligning, slik at ligning må gjennomføres i ettertid. Dette kan f.eks. være aktuelt hvor skattekontoret ikke visste om ham eller fordi størrelsen på et underskudd ikke er fastsatt.

2 Forholdet mellom reglene om endring med og uten klage

At skattyter har klagerett, innebærer at han har rett til ny realitetsbehandling av de spørsmål som er tatt opp i klagen. Forutsetningene for å ha rett til ny realitetsbehandling, er at

  • klagefristen er overholdt, se pkt. 9

  • kravene til klagens form og innhold er overholdt, se pkt. 11

Anmodning fra skattyter om endring av ligning i tilfeller hvor det foreligger klagerett, behandles etter reglene om endring etter klage. Dette gjelder selv om skattyter ikke har rett til å få klagen realitetsbehandlet. En klage som sendes inn etter utløpet av klagefristen, behandles som klagesak hvis den er kommet frem eller poststemplet innen ett år etter at skattelisten er lagt ut eller vedtak i endringssak ble truffet, se lignl. § 9-2 nr. 8 jf. § 3-7. «Klage» eller anmodning om endring hvor det er gått mer enn ett år etter at skattelisten ble lagt ut eller vedtak i endringssak er truffet, behandles derimot etter reglene om endring uten klage, jf. lignl. § 9-2 nr. 8. Tilsvarende gjelder «klage» eller anmodning om endring fra skattyter hvor klageadgangen er uttømt. Om endring uten klage, se lignl. § 9-5 og emnet «Endringssak – endring uten klage».

3 Klageinstansene

Skattyter kan klage til:

  • skattekontoret over ligning etter lignl. kap. 8, herunder forhåndsligning, jf. lignl. § 9-2 nr. 1 bokstav a

  • Skatteklagenemnda over skattekontorets vedtak i endringssak etter lignl. kap. 9, jf. lignl. § 9-2 nr. 1 bokstav b, og

  • Skattedirektoratet over avgjørelser som medfører at samme inntekt eller formue blir skattlagt til flere kommuner, jf. lignl. § 9-2 nr. 1, bokstav c.

Skattyter har ikke klagerett på vedtak truffet av Skatteklagenemnda. Unntak gjelder for avgjørelser som medfører at samme inntekt eller formue er skattlagt i flere kommuner, jf. lignl. § 9-2 nr. 1 bokstav c.

4 Vedtaksmyndighet

4.1 Skattekontorets vedtaksmyndighet

Skattekontoret skal behandle og avgjøre klage fra skattyteren over ligning etter kap. 8 i ligningsloven, herunder forhåndsligning, jf. lignl. § 9-2 nr. 1 bokstav a.

Skattekontoret kan også behandle og avgjøre klage fra skattyter over skattekontorets vedtak i endringssak etter lignl. § 9-2 nr. 1 bokstav b når skattekontoret finner klagen begrunnet, jf. lignl. § 9-8 nr. 1 annet punktum. Dette gjelder både hvor skattyteren gis helt medhold og hvor skattyter gis delvis medhold i klagen. Skattekontoret kan ikke avgjøre klagen hvis det nye vedtaket fører med seg et strengere resultat enn det som følger av det vedtak det er klaget over. Selv om skattekontoret finner klagen begrunnet, kan skattekontoret overlate saken til Skatteklagenemnda. Dette kan f.eks. være aktuelt hvis det er en prinsippsak eller en sak som skattekontoret uansett regner med vil bli påklaget til Skatteklagenemnda. Er det klaget over flere spørsmål, kan skattekontoret velge å treffe vedtak i noen av spørsmålene, mens andre overlates til Skatteklagenemnda. Ellers om klage over endringsvedtak, se pkt. 4.2.

Klager skattyteren på andre forhold enn det som tidligere er avgjort i en endringssak vedrørende skattyteren, skal klagen som utgangspunkt avgjøres av skattekontoret. Er det gått mer enn ett år siden skattelisten ble lagt ut, behandles saken etter reglene om endring uten klage, jf. lignl. § 9-2 nr. 8 og emnet «Endringssak – endring uten klage».

Under behandlingen av en endringssak kan skattekontoret utvide saken til å omfatte andre spørsmål i skattyters ligning, jf. lignl. § 9-5 nr. 6. Dette må skje etter reglene om endring uten klage, se emnet «Endringssak – endring uten klage». Om varslingsplikten i disse tilfellene, se emnet «Varsel». Skattekontoret har myndighet til å rette skrive- og beregningsfeil i vedtak i endringssak, jf. lignl. § 3-11 nr. 3. Dette gjelder også om vedtaket er fattet av Skatteklagenemnda, de tidligere skatteklagenemndene, Skattedirektoratet eller Riksskattenemnda.

Om skattekontorets adgang til å ta opp endringssaker av eget tiltak, se emnet «Endringssak – endring uten klage».

4.2 Skatteklagenemndas vedtaksmyndighet

Den landsdekkende Skatteklagenemnda avløser fra 1. juli 2016 de regionale skatteklagenemndene, skatteklagenemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter og skatteklagenemnda ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Samtidig oppheves Riksskattenemnda. Skatteklagenemnda har et eget sekretariat som forbereder sakene. Sekretariatet kan ikke instrueres, verken generelt eller i enkeltsaker, jf. lignl. § 2-4a.

Skatteklagenemnda skal behandle og avgjøre klage fra skattyteren over skattekontorets vedtak i endringssak, jf. lignl. § 9-2 nr. 1 b. Skatteklagnemnemda skal også behandle og avgjøre slike klager som de regionale skatteklagenemndene eller Riksskattenemnda ikke har ferdigbehandlet innen 30. juni 2016, jf. forskrift om Skatteklagenemnda § 10. I begge tilfeller gjelder dette i den grad skattekontoret ikke har avgjort klagen etter § 9-8 nr. 1 annet punktum, jf. lignl. § 9-8 nr. 1 første punktum, jf. § 9-2 nr. 1 bokstav b og pkt. 4.1.

Klage over skattekontorets vedtak i endringssak for tidligere år som er behandlet samtidig med den ordinære ligning for et senere år skal også behandles av Skatteklagenemnda, med mindre endringssaken er avgjort med summarisk endring etter lignl. § 9-9, se emnet «Endringssak – endring uten klage».

Er klage levert mer enn ett år etter at vedtak i endringssak er sendt skattyter, behandles saken etter reglene om endring uten klage, jf. lignl. § 9-2 nr. 8 og emnet «Endringssak – endring uten klage».

Under behandlingen av en endringssak kan Skatteklagenemnda utvide saken til å omfatte andre spørsmål i skattyters ligning, jf. lignl. § 9-5 nr. 6. Dette må skje etter reglene om endring uten klage, se emnet «Endringssak – endring uten klage». Om varslingsplikten i disse tilfellene, se emnet «Varsel». Skattyteren kan kreve at disse spørsmålene behandles på nytt av skattekontoret som endringssak. Har Skatteklagenemnda fattet vedtak i en endringssak uten å gi skattyteren pliktig varsel, kan skattyteren kreve fornyet behandling i Skatteklagenemnda, jf. lignl. § 9-7.

4.3 Skattedirektoratets vedtaksmyndighet

Skattedirektoratet skal behandle og avgjøre klage fra skattyter over avgjørelse som medfører at samme inntekt eller formue blir skattlagt i flere kommuner, se lignl. § 9-8, jf. § 9-2 nr. 1 bokstav c.

4.4 Omgjøring av eget vedtak

Skattekontoret og Skatteklagenemnda kan ikke omgjøre eget vedtak etter at vedtaket er sendt skattyter. Unntak gjelder ved klage over skattekontorets vedtak i endringssak hvor skattekontoret finner klagen begrunnet og gir skattyter helt eller delvis medhold, jf. § 9-8 nr. 1 annet punktum og pkt. 4.1. Videre gjelder det unntak hvor saken på grunn av manglende varsel til skattyteren tas opp til fornyet behandling i samme organ etter krav fra skattyteren, se lignl. § 9-7 annet punktum. I andre tilfeller må eventuell endring etter at vedtaket er sendt skattyter avgjøres etter reglene om endring uten klage, se emnet «Endringssak – endring uten klage».

Se også Sivilombudsmannen i Utv. 2003/1296.

5 Hva kan påklages

5.1 Skattyters klagerett

5.1.1 Klage over ligning

Skattyters rett til å klage over ligning, jf. lignl. § 9-2 nr. 1 bokstav a, innebærer at han kan klage over alle fastsettinger som er gjort under ligningsbehandlingen eller som skulle vært gjort. Han kan bl.a. klage på skattekontorets fastsetting eller manglende fastsetting av:

  • klasse

  • bruttoformue og gjeldsposter

  • alminnelig inntekt, dvs. bruttoinntekt og fradragsposter, herunder årets underskudd

  • skattefradrag eller tillegg

  • personinntekt, herunder beregnet personinntekt i enkeltpersonforetak

  • forsinkelsesavgift

  • tilleggsskatt

  • fastsetting/fordeling mv. i deltakerlignet selskap

  • tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling etter sktl. § 10-42

  • formuesverdier for aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskap, se emnet «Aksjer – formue»

eller på beregning av:

  • skatter og

  • trygdeavgift.

5.1.2 Forhold som ikke er påberopt i selvangivelsen eller under ligningsbehandlingen

Loven stiller ikke opp noen begrensninger i skattyters rett i klageomgangen til å påberope seg faktiske forhold eller skatterettslige fortolkninger som ikke har vært fremsatt i selvangivelsen eller under den ordinære ligningsbehandlingen. Har skattyter rett til ny realitetsbehandling, eller blir det foretatt realitetsbehandling, skal slike opplysninger behandles på samme måte som om de hadde vært fremlagt under den ordinære ligningsbehandlingen. Adgangen til å kreve endret skattemessige disposisjoner er den samme som under ligningsbehandlingen. Om disse spørsmålene, se emnet «Selvangivelse mv. – omgjøring av selvangivelsen før utsending av skatteoppgjør».

5.1.3 Klage over vedtak om å ta opp endringssak

Skattyteren kan som utgangspunkt også klage på skattekontorets vedtak om å ta opp en sak om endring til skattyters ugunst, jf. lignl. § 9-5 nr. 7. Se Sivilombudsmannens utt. i Utv. 2003/1303. Skattyteren kan ikke klage over Skattedirektoratets vedtak om å ta opp skattekontorets endringsvedtak etter lignl. § 9-5 nr. 3. Det samme gjelder Skattedirektoratets vedtak om å kreve overprøving av et vedtak av de tidligere regionale skatteklagenemndene, jf. forskrift om Skatteklagenemnda § 11.

5.1.4 Klage over avvisningsvedtak

Skattyter kan klage på skattekontorets vedtak om å avvise å realitetsbehandle en klage, se lignl. § 9-2 nr. 7, jf. § 9-5 nr. 7. Dette gjelder ikke hvor skattyter anmoder om endring av ligning etter at det er gått mer enn ett år siden ligningen ble lagt ut eller vedtak i endringssak ble truffet, jf. lignl. § 9-2 nr. 8. Se Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) pkt. 3.2.2.9 side 27.

5.1.5 Klage over vedtak i endringssak

Skattyters rett til å klage over skattekontorets vedtak i endringssak, jf. lignl. § 9-2 nr. 1 bokstav b, innebærer en rett til å klage over de fastsettinger eller manglende fastsettinger og skatteberegninger som er foretatt i endringssaken. Klageretten gjelder uavhengig av om skattekontoret har fastholdt eller endret sitt vedtak under ordinær ligning. Spørsmål som ikke omfattes av endringssaken, må ev. påklages etter reglene om klage over ordinær ligning. Skattekontoret kan imidlertid i medhold av lignl. § 9-5 nr. 6 beslutte at klagesaken utvides med det nye spørsmålet, se pkt. 11.4.

5.1.6 Kildeskatt

Om klage på ilagt kildeskatt eller krav om refusjon av ilagt kildeskatt på utbytte til utenlandsk aksjonær, se emnet «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster», pkt. 5.2.

5.1.7 Sakskostnader

Om klage på sakskostnader, se emnet «Endringssak – sakskostnader».

5.1.8 Arbeidsgiveravgift

Om klage på arbeidsgiveravgift, se emnet «Arbeidsgiveravgift – innrapportering og betaling», pkt. 3.5.

5.1.9 Særfradrag for store kostnader ved sykdom

Om klage på ligningsmyndighetenes vurdering av vilkårene for særfradrag ved store sykdomskostnader, se emnet «Særfradrag – sykdom eller svakhet», pkt. 14.2.

5.1.10 RISK-beløp

Om endring av RISK-beløp med virkning for inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, se emnene «Aksjeselskap mv. – endring av RISK» og «Utland – EØS-retten og forholdet til norsk skatterett».

5.1.11 Skattelempning

Avgjørelse om skattelempning etter lignl. § 9-12 på grunnlag av forhold ved fastsettingen, kan ikke påklages.

5.2 Klagerett for andre enn skattyter

5.2.1 Aksjeselskap

Aksjeselskap kan klage over formuesverdsetting av aksjene etter sktl. § 4-12 og § 4-13, se lignl. § 9-3 nr. 1. Se nærmere emnet «Aksjeselskap mv. – allment».

5.2.2 Deltakerlignet selskap

Deltakerlignet selskap kan klage over fastsetting av formue og alminnelig inntekt fra selskapet som lignes hos deltakerne, jf. lignl. § 9-3 nr. 2.

5.2.3 Boligselskap der andelshaverne lignes etter sktl. § 7-3

Boligselskap der andelshaverne lignes etter sktl. § 7-3, kan klage over fastsetting av formue og inntekt fra selskapet, selv om formuen og inntekten lignes hos andelshaverne, jf. lignl. § 9-3 nr. 3. Formue og inntekt som fastsettes individuelt for andelshaverne, herunder formuesverdi av boenhet, må påklages individuelt av den enkelte andelshaver.

6 For hvilket år klagen må fremsettes

6.1 Betinget avsatt gevinst

Klage som gjelder forhold ved betinget avsatt gevinst, kan fremmes for realisasjonsåret/året for rettighetsstiftelsen og for eventuelt annet år gevinsten er skattepliktig. Dette gjelder selv om gevinsten er avsatt betinget skattefritt, slik at den ikke kommer til beskatning vedkommende år. Om betinget skattefritak, se emnet «Betinget skattefritak».

Det er ikke anledning til å påklage forhold vedrørende gevinstfastsettingen for det år gevinsten reinvesteres, overføres gevinst- og tapskonto og/eller skattlegges ved endringssak.

Klage som vedrører anvendelse av gevinsten, tidspunktet for endring av ligning, hva gevinsten kan nedskrives på, fristen for å anvende gevinsten mv., må fremmes for det år gevinsten nedskrives og/eller skattlegges ved endringssak.

6.2 Inntekt/fradrag som tidfestes over flere år

Klage over størrelsen og/eller eksistensen av en skattepliktig inntekt eller et fradrag som tidfestes over flere år, kan fremmes for alle de år inntekten skal tidfestes over. Se likevel nedenfor om tidligere års underskudd og avskrivningsgrunnlag.

6.3 Dobbeltbeskatning

Ligningsmyndighetene har et selvstendig ansvar for å avverge dobbeltbeskatning. Klager skattyter over et ligningsvedtak for år 1 med den begrunnelse at en inntekt også er beskattet i år 2 og det viser seg å være tilfelle, må klagen også anses å angå år 2. Ligningen må da endres for ett av årene for at dobbeltbeskatning skal unngås. Se HRD i Utv. 2015/1639 (Rt. 2015/982), uttalelse fra SKD 22. februar 2016 i Utv. 2016/836 og emnet «Endringssak – endring uten klage», pkt. 2.1.3 og pkt. 4.1.

6.4 Tilleggsskatt når inntekt/fradrag tidfestes over flere år

For opplysningssvikt begått før 1. januar 2010 vil overgangsreglene til endringene i tilleggsskattereglene (lov 19. juni 2009 nr. 49 kapittel V) kunne medføre at inntektstillegget der det ilegges tilleggsskatt tidfestes over flere år. Tilleggsskatten vedtas i slike tilfeller i det tidligere år hvor inntektstillegget blir behandlet. Tilleggsskatt på slik inntekt kan bare påklages for vedtaksåret selv om det ikke blir noe inntektstillegg vedkommende år, og ikke for et senere år der inntekten blir tidfestet, se HRD 1997 i Utv. 1997/943 (Rt. 1997/1117).

6.5 Formuesverdi på aksjer

Aksjonær kan klage på fastsatt formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer for det året verdien brukes ved formuesligningen.

Om hvilket år aksjeselskap kan påklage formuesverdsetting av aksjene, se emnet «Aksjer – formue».

6.6 Beregnet personinntekt for enkeltpersonforetak

Skattyter som blir tilordnet beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak må klage på fastsettingen for det inntektsåret den gjelder. Negativ beregnet personinntekt vil ikke fremgå av skatteoppgjøret det året den oppstår. Det er derfor adgang til å klage på størrelsen av denne for det året den skal benyttes.

6.7 Tidligere års underskudd

Klage over underskuddets størrelse må fremmes for det år underskuddet oppstår. Det er ikke anledning til å fremme slik klage på ligningen for det året underskuddet skal komme til fradrag (fremføres mot).

Klage over at fremføringsadgangen er avskåret, f.eks. på grunn av at skattyteren ikke har inntekt av den art underskuddet kan fremføres mot, må fremmes senest for det første år det var anledning til å få fradrag for underskuddet.

6.8 Avskrivningsgrunnlag

Spørsmålet om et driftsmiddel er avskrivbart, fastsetting/fordeling av kostpris som grunnlag for avskrivninger, og hvilken avskrivningsgruppe og -sats som skal benyttes, er en del av ligningsvedtaket for det enkelte år. Behandlingen i anskaffelsesåret er ikke bindende for senere inntektsår. Selv om klageadgangen er utløpt for det året driftsmidlet ble ført inn på saldo eller skulle vært ført inn på saldo, har skattyter klagerett på ligningen for de etterfølgende år.

6.9 Oppregulering av inngangsverdi etter overgangsreglene per 1. januar 1992

6.9.1 Ikke-børsnoterte aksjer

Om adgang til å oppregulere inngangsverdi for ikke-børsnoterte aksjer ervervet før 1. januar 1989, se emnet «Aksjer – realisasjon». Skattyteren kan påklage gjennomføringen av oppreguleringen for det år aksjen realiseres. Skattyter kan imidlertid ikke påklage størrelsen av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar 1992, regnskapsmessige egenkapital per 1. januar 1992 eller godkjent takst ved oppreguleringen etter den tidligere selskapsskatteloven kap. 10, jf. sktl. § 19-2 annet ledd.

6.9.2 Fast eiendom/arvede formuesobjekter

Om adgangen til å oppregulere inngangsverdien på visse faste eiendommer/arvede formuesobjekter ervervet før 1992 til verdien per 1. januar 1992, se emnet «Inngangsverdi».

Oppregulering av kostpris for visse faste eiendommer etter overgangsregler til den tidligere skatteloven § 43 femte ledd, skjer etter fastsatte satser, jf. FSFIN § 9-8-4. Skattyter fremsetter krav om oppregulering i selvangivelsen for det år eiendommen realiseres. Klageadgang, klagefrister mv. følger de vanlige regler i realisasjonsåret.

Klage over fastsatt takst over visse arvede formuesobjekter kan bare gjelde vedtak om at taksten ikke skal legges til grunn. Det er ikke lenger adgang til å påklage selve taksten eller ligningskontorets avgjørelse om å fastsette verdien til en del av takstverdien.

7 Hvor skal klage leveres

Klagen leveres til skattekontoret, jf. lignl. § 9-2 nr. 3. Klagen kan leveres elektronisk via altinn eller sendes/leveres på papir.

Klage over vedtak fattet av Oljeskattekontoret og Oljeskattenemnda leveres Oljeskattekontoret, jf. lignl. § 9-2 nr. 3 annet punktum.

8 Hvem kan klage

8.1 Generelt

Det er den som har klagerett som må undertegne klagen. Om klage fra andre etter fullmakt fra den som har klageretten, se emnet «Fullmektig».

8.2 Ektefeller

Lignes ektefellene under ett, har begge den samme rett til å påklage ligningen. Klageretten gjelder i så fall ligningen i sin helhet og uten hensyn til om bare den ene har inntekt og/eller formue. Det er uten betydning om ektefellene har krevd fordeling av den skatt som er ilignet under ett.

Felles klagerett foreligger også ved særskilt ligning etter reglene i sktl. § 2-11 og § 2-14 første til tredje ledd.

Felles klagerett foreligger ikke dersom ektefellene er lignet hver for seg (atskilt) fordi:

  • ekteskapet er inngått i inntektsåret eller i tiden fra 1. november til 31. desember i året forut for inntektsåret, eller

  • ektefellene er separert eller til stadighet lever atskilt ved inntektsårets utgang.

8.3 Barn og ungdom

Barn og ungdom som har formue og/eller inntekt lignet hos foreldrene, har selvstendig klagerett vedrørende:

  • arbeidsinntekt som de lignes særskilt for, og

  • formue og inntekt som de lignes for fra det året de fyller 17.

Foreldre og andre som er verge på tidspunktet for innsendelsen av klagen, kan påklage umyndige barns ligning selv om barnet har selvstendig klagerett.

Foreldrene har klagerett for barns og ungdoms formue og inntekt som lignes på foreldrenes hånd. Barn og ungdom har ikke klagerett vedrørende slik formue og inntekt.

8.4 Personer satt under vergemål

Vergen har klagerett på vegne av personer som på tidspunktet for innleveringen av klagen er satt under vergemål etter lov om vergemål av 26. mars 2010 nr. 9 kap. 4. Vergens klagerett er betinget av at forholdet ligger innenfor vergemålets mandat. Hvis skattyteren ikke er fratatt sin rettslige handleevne, har også skattyteren rett til å klage, jf. vergemålsloven § 21 første ledd annet punktum.

Om vergemål, se nærmere emnet «Vergemål».

8.5 Upersonlige skattytere

For upersonlig skattyter leveres klagen av styret eller den som på vegne av selskapet er gitt fullmakt.

8.6 Deltakerlignet selskap

Deltakerlignet selskap har også rett til å klage på fastsetting av formue og inntekt fra selskapet og fordelingen mellom deltakerne, jf. lignl. § 9-3 nr. 2.

Deltakerne har sin klagerett i behold uansett om selskapet klager eller ikke. Klage fra en enkelt deltaker får virkning for alle deltakerne i selskapet med mindre det gjelder individuelle forhold. Om varsel, se emnet «Endringssak – endring uten klage», pkt. 5.2.

8.7 Bo

I bo er det skifteforvalter, bobestyrer, testamentsfullbyrder eller selvskiftende arvinger som har klagerett.

9 Klagefrist

9.1 Fristens lengde

9.1.1 Generelt

Fristen for å klage på ordinær ligning for skattytere er seks uker etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter. Klagefristen utløper tidligst 10. august i året etter inntektsåret, jf. lignl. § 9-2 nr. 4.

Fristen for å klage på andre ligningsavgjørelser enn de som fremgår av lignl. § 9-2 nr. 4, herunder vedtak i endringssak, er tre uker, se lignl. § 9-2 nr. 5, jf. nr. 4.

9.1.2 Kildeskatt

Klage på ligning som gjelder kildeskatt på utbytte må leveres innen utgangen av ligningsåret, jf. lignl. § 9-2 nr. 4 annet punktum.

9.2 Utgangspunkt for fristberegningen

9.2.1 Ordinær ligning

Fristen for å klage på ordinær ligning regnes fra det tidspunkt skatteoppgjøret ble sendt skattyter, jf. lignl. § 9-2 nr. 4.

9.2.2 Forhåndsligning

Fristen for klager på forhåndsligning regnes i utgangspunktet fra det tidspunktet melding om avgjørelsen er kommet frem til skattyteren. Ligningsmyndigheten kan angi utløpsdato for klagefristen i meldingen. Fristen må ikke være kortere enn de frister som ellers følger av loven. Se lignl. § 9-2 nr. 5, jf. § 3-7.

9.2.3 Endringssak

Fristen for klager på vedtak i endringssak regnes i utgangspunktet fra det tidspunktet melding om avgjørelsen er kommet frem til skattyteren. Ligningsmyndigheten kan angi utløpsdato for klagefristen i meldingen. Fristen må ikke være kortere enn de frister som ellers følger av loven. Se lignl. § 9-2 nr. 5, jf. § 3-7.

9.2.4 Forenklet vedtaksform

Treffes vedtaket ved forenklet vedtaksform, jf. lignl. § 3-11 nr. 4 og pkt. 17.1.4 løper klagefristen fra det tidspunkt det nye skatteoppgjøret har kommet frem til skattyteren, jf. lignl. § 3-7 nr. 1. Hvis endringen ikke resulterer i nytt skatteoppgjør, løper klagefristen fra det tidspunkt skattyter på annen måte har fått melding om endringen.

9.2.5 Manglende varsel under ordinær ligning

Er skattyterens oppgaver fraveket under den ordinære ligning uten at påbudt varsel er sendt, regnes klagefristen på tre uker fra det tidspunkt skattyteren ble oppmerksom på fraviket, jf. lignl. § 9-2 nr. 4. Ettårsfristen i lignl. § 9-2 nr. 8 får ikke anvendelse i disse tilfellene. Klagefristen er likevel ikke lengre enn tre år etter utgangen av vedkommende inntektsår.

Den forlengede klagefrist gjelder bare for den del av ligningen hvor skattyterens oppgaver er fraveket uten påbudt varsel.

9.2.6 Skattyter ber om opplysninger

Dersom skattyteren innenfor klagefristen ber skattekontoret om opplysninger som han må ha for å klage, f.eks. for upersonlige skattytere i form av utskrift av ligningen, regnes klagefristen på tre uker fra skattekontoret har sendt de nødvendige opplysninger, jf. lignl. § 9-2 nr. 6. Skattyter som hevder å ha behov for ytterligere opplysninger for å kunne levere endelig klage, har ikke automatisk rett til ny klagefrist i medhold av lignl. § 9-2 nr. 6. Skattekontoret må kunne legge den opprinnelige klagefrist til grunn dersom skattyteren etter kontorets skjønn allerede har tilstrekkelige opplysninger til å kunne levere endelig klage. Ved denne vurderingen må en trekke inn det forhold at personlige skattytere får utskrift av den foretatte ligningen som en del av skatteoppgjøret.

Dersom skattekontoret gir forlenget frist, må skattyteren underrettes om dette.

9.3 Overholdelse av fristen

Fristen er overholdt når oppfordringen (klagen) er kommet inn til skattekontoret eller det er godtgjort at den er sendt innen fristens utløp, se lignl. § 3-7. Dette gjelder selv om den ikke er sendt rekommandert.

Det forekommer at skattyteren leverer en klage som angis å være en foreløpig klage, men som ikke tilfredsstiller lovens krav om hva en klage skal inneholde. Slik foreløpig klage avbryter ikke fristen, men skattekontoret bør sette en frist for å inngi en klage som tilfredsstiller lovens vilkår.

9.4 Fristforlengelse

Det er adgang for skattekontoret til å gi utsettelse med klagefristen. Forutsetningen er at det søkes om dette innen klagefristens utløp.

9.5 Forholdet mellom klage på summarisk fellesoppgjør hos arbeidsgiver og arbeidsgivers klage på egne forhold

Bestemmelsen i lignl. § 9-5 nr. 8 annet punktum om arbeidsgivers klagerett på fastsetting for summarisk fellesoppgjør er en særbestemmelse. Klagerett etter denne bestemmelsen gir ikke arbeidsgiveren klagerett eller ny klagefrist vedrørende øvrige forhold. Se Riksskattenemndas avgjørelse inntatt i Utv. 2000/258.

10 Klage etter utløpet av den ordinære klagefristen

Anmodninger fra skattyter til skattekontoret om endring av ligning behandles etter reglene om endring etter klage der anmodningen kommer etter klagefristens utløp, men innen ett år etter at skattelisten ble lagt ut. Gjelder anmodningen endring av skattekontorets vedtak i endringssak, gjelder det samme hvor klagen kommer innen ett år etter at vedtak i endringssak ble truffet. Se lignl. § 9-2 nr. 8.

Kommer klagen innen ettårsfristen, men etter utløpet av ordinær klagefrist, avgjør klageinstansen, dvs. skattekontoret eller skatteklagenemnda, om saken skal realitetsbehandles, jf. lignl. § 9-2 nr. 7.

Nærmere om hva som skal til for at ettårsfristen i lignl. § 9-2 nr. 8 skal anses overholdt, se pkt. 9.3. Hvis fristen er oversittet, avgjør skattekontoret om saken skal tas opp av eget tiltak, jf. lignl. § 9-5 nr. 1, 2 og 3 jf. nr. 7. Se også emnet «Endringssak – endring uten klage».

Det er ikke adgang for skattekontoret til å gi utsettelse med ettårsfristen. Påklager skattyter et tidligere vedtak i endringssak, kan klagen ikke avvises med begrunnelse i fristreglene i lignl. § 9-6. Hvis klagen fremmes innenfor ettårsfristen i lignl. § 9-2 nr. 8, skal klagen forelegges rett klageinstans selv om for eksempel tiårsfristen er utløpt.

Hvis skattyter anmoder ligningsmyndighetene om å ta opp tidligere vedtak i endringssak hvor skattyter ikke har klagerett og ligningsmyndighetene på bakgrunn av denne anmodningen vurderer å fremme endringssak, gjelder fristene i lignl. § 9-6.

11 Klagens form og innhold

11.1 Generelt

Klagen skal framsettes skriftlig, ev. elektronisk via Altinn. Hvis klagen sendes elektronisk på annen måte må skattekontoret sikre bekreftelse av avsenders identitet eller fullmakter hvis dette anses nødvendig for en forsvarlig håndtering av klagen.

Klagen skal inneholde bestemte påstander og redegjøre for de forhold påstandene bygger på, se lignl. § 9-2 nr. 2. Se URD 15. desember 1997 (Søre Sunnmøre herredsrett) i Utv. 1998/90 om tilfelle hvor brev til likningskontoret ikke kunne anses som klage.

Hvis skattyters henvendelse innenfor ordinær klagefrist ikke tilfredsstiller lovens krav til hva en klage skal inneholde eller det er tvil om henvendelsen fra skattyter er ment å være en klage, bør skattyter snarest gjøres oppmerksom på det, slik at forholdet kan rettes uten at klageretten går tapt. Det bør da fastsettes en ny frist for å rette forholdet. Er en mangelfull klage innsendt senere, men innenfor ettårsfristen i § 9-2 nr. 8, bør det også settes en slik frist. Skattyter må i slike tilfeller gjøres oppmerksom på at han ikke har krav på å få klagen realitetsbehandlet.

11.2 Klage på annet språk

Skattekontoret kan som hovedregel kreve at en klage på fremmed språk skal være oversatt til norsk.

Etter nordisk språkkonvensjon som trådte i kraft i 1987 kan nordiske statsborgere som har dansk, finsk, islandsk og svensk som morsmål kreve å bruke disse språkene i kontakt med norsk ligningsmyndighet. Dette innebærer at de bl.a. kan levere klage på ligningen og vedlegg på disse språkene.

Skattyter kan levere klage mv. og vedlegg på engelsk.

Vedtak skrives på norsk. Er klagen på engelsk, bør det i tillegg lages et følgeskriv på engelsk hvor det redegjøres for konklusjonen.

11.3 Utdypning av klagen

I noen tilfeller sender skattyter en klage som tilfredsstiller lovens krav til en klages innhold, men bebuder samtidig at det senere vil bli sendt inn en mer utdypende klage. I slike tilfeller bør skattekontoret sette en frist for å inngi tilleggsopplysninger. Overholdes ikke denne fristen, avgjøres saken på grunnlag av den klagen som foreligger.

11.4 Utvidelse av klagen

Hvis skattyter etter å ha klaget tar opp problemstillinger ved ligningen som ikke er tatt med i den opprinnelige klagen, må det vurderes om det gjelder samme forhold som den opprinnelige klagen, eller om det gjelder et helt nytt forhold ved ligningen. Gjelder det et nytt forhold som det ikke er klaget over tidligere, må det vurderes om skattyter har rett til å kreve denne del av klagen behandlet og eventuelt konsekvensene av at det ikke foreligger slik rett, jf. pkt. 12.

12 Tap av rett til å kreve klagen behandlet

12.1 Generelt

Skattyteren kan ikke kreve å få sin klage behandlet hvis

  • klagen leveres etter klagefristens utløp, jf. lignl. § 9-2 nr. 4, eller

  • klagen ikke fyller lovens krav til form og innhold, jf. lignl. § 9-2 nr. 2

Eventuell avvisning av klagen skal følge reglene om vedtak i endringssak dersom klagen er kommet inn innen ettårsfristen i lignl. § 9-2 nr. 8.

12.2 Ektefeller

Spørsmålet om klageretten er tapt må vurderes særskilt for ektefellene. Dette gjelder uavhengig av om ektefellene er lignet under ett eller om de er lignet særskilt.

12.3 Virkning av tap av klagerett

Selv om skattyter ikke har rett til å kreve en klage realitetsbehandlet, skal det i følge lignl. § 9-2 nr. 7 vurderes etter kriteriene i § 9-5 nr. 7 om klagen likevel skal realitetsbehandles såfremt ettårsfristen er overholdt, se nedenfor. Om vurderingskriteriene, se emnet «Endringssak – endring uten klage». Klagen på endringsvedtak innenfor ettårsfristen skal ikke avvises med den begrunnelse at de absolutte fristene i lignl. § 9-6 nr. 1 og 2, jf. nr. 5 bokstav a, er utløpt.

Det er den myndighet som skal treffe vedtak i endringssaken som avgjør hvilken virkning det har at skattyteren ikke fyller betingelsene for å kreve klagen behandlet, herunder at klagen er levert for sent.

Avvises klagen, skal det treffes et vedtak med en kort begrunnelse for standpunktet.

12.4 Klage som ikke skal tas under behandling som klagesak

Klage som leveres mer enn ett år etter at skattelisten ble lagt ut eller vedtak i endringssak ble truffet, behandles ikke som klagesak, jf. lignl. § 9-2 nr. 8. Skattekontoret vurderer imidlertid om saken likevel skal tas opp av eget tiltak etter reglene om endring uten klage, se emnet «Endringssak – endring uten klage», pkt. 3. Avgjørelse om at skattekontoret ikke tar opp saken til realitetsbehandling (avvisningsvedtak) kan i slike tilfeller ikke påklages til Skatteklagenemnda.

13 Frist for endring av ligning

13.1 Generelt

En anmodning fra skattyter om endring av ligning kan bare tas opp etter reglene om klage når anmodningen kommer innenfor ettårsfristen i lignl. § 9-2 nr. 8. Fristen er overholdt når oppfordringen (klagen) er kommet inn til skattekontoret eller det er godtgjort at den er sendt innen fristens utløp. Dette gjelder selv om den ikke er sendt rekommandert.

Om fristene, se emnet «Endringssak – endring uten klage».

13.2 Endring av pensjonspoeng

Endring av pensjonspoeng etter oppfordring fra skattyter kan gjøres etter tiårsfristen, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng».

14 Behandlingen av klagen

14.1 Generelt

Endringssak hvor vedtak skal fattes av skattekontoret skal både forberedes og avgjøres av skattekontoret. Endringssak hvor vedtak skal fattes av Skatteklagenemnda, skal forberedes av sekretariatet for Skatteklagenemnda jf. lignl. § 2-4a nr. 3.

Sekretariatet skal ta selvstendig stilling til saken og utarbeide innstilling for nemnda. Saksbehandlingsreglene i ligningsloven gjelder så langt de passer for sekretariatet, se Forskrift om Skatteklagenemnda § 3.

En må være oppmerksom på at klagen og nye forhold som tas opp kan måtte behandles av ulike instanser, for eksempel at klagen behandles av Skatteklagenemnda og de nye forholdene behandles av skattekontoret. Dette vil f.eks. være tilfelle når andre forhold tas opp fordi det faktiske grunnlag for et tidligere vedtak er uriktig eller ufullstendig, se lignl. § 9-5 nr. 1 b. Det samme gjelder hvis skattyter har klaget til Skatteklagenemnda over skattekontorets vedtak om ikke å ta opp endringssak til realitetsbehandling, jf. lignl. § 9-5 nr. 7. Hvis skattekontoret har avvist realitetsbehandling og Skatteklagenemnda kommer til at saken skal realitetsbehandles, skal som hovedregel selve realitetsbehandlingen foretas av skattekontoret.

14.2 Behandlingen på skattekontoret og i sekretariatet

Før avgjørelse treffes, må saken være tilfredsstillende belyst. Ofte er det nødvendig å innhente ytterligere opplysninger fra skattyteren.

Skattekontoret og sekretariatet for Skatteklagenemnda er ikke bundet til bare å behandle de forhold som er påklaget men kan ta opp andre forhold av eget tiltak, jf. lignl. § 9-5 nr. 6 og emnet «Endringssak – endring uten klage», pkt. 2.4.

Skattyter har når ikke særlige grunner taler mot det, rett til å avgi muntlig forklaring for skattekontoret, jf. lignl. § 3-2 nr. 1. Tilsvarende rett har skattyter i forhold til sekretariatet for saker som skal behandles av Skatteklagenemnda, jf. forskrift 22. januar 2016 om Skatteklagenemnda § 3 jf. lignl. § 3-2 nr. 1. Skattekontoret eller sekretariatet kan kreve at skattyteren skriftlig bekrefter en muntlig forklaring dersom skattyteren plikter å gi opplysningene eller vil påberope seg dem, jf. lignl. § 3-2 nr. 2.

14.3 Behandlingen i Skatteklagenemnda

Skatteklagenemnda treffer avgjørelse i avdeling som enten består av tre nemndsmedlemmer (alminnelig avdeling), eller fem nemndsmedlemmer (stor avdeling). Se lignl. § 2-4b nr. 2. Avgjørelser i alminnelig avdeling treffes skriftlig, mens stor avdeling avgjør saker i møte, se forskrift om Skatteklagenemnda § 5.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda skal være tilstede ved avgjørelse av saker i møte, se forskrift til Skatteklagenemnda § 7 nr. 2.

Skatteklagenemndas leder eller nestleder kan beslutte at skattyteren skal gis adgang til å møte for Skatteklagenemnda når en sak skal behandles i stor avdeling. Avgjørelsen kan ikke påklages, jf. § 4 annet ledd i forskrift 22. januar 2016 nr. 54 om Skatteklagenemnda.

Alle saker skal i utgangspunktet behandles i alminnelig avdeling. Beslutning i alminnelig avdeling kan tas når alle tre medlemmer deltar i voteringen. Nemndas leder kan likevel beslutte at enkelte saker skal gå direkte til stor avdeling se lignl. § 2-4b nr. 4. Ifølge samme bestemmelse skal saken gå videre til behandling i stor avdeling dersom de tre medlemmene i alminnelig avdeling ikke er enige om resultatet, eller et av medlemmene i alminnelig avdeling ber om det. I stor avdeling kan beslutning tas når minst tre medlemmer inkludert nemndas leder eller nestleder er til stede. Beslutninger i stor avdeling treffes ved alminnelig flertall, og leder eller nestleder har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Se Forskrift om Skatteklagenmnda § 8.

14.4 Endringer på skattytersiden

Klagen skal behandles på vanlig måte selv om det skjer endringer på skattytersiden etter at klagen er sendt inn. Dette gjelder f.eks. hvor en personlig skattyter dør eller et selskap oppløses, skattyter opphører å være skattepliktig til Norge eller skattyter går konkurs mv.

15 Varsel

Om varsel ved endring til skattyters ugunst, se emnet «Varsel».

16 Skattyters innsynsrett

Om skattyters innsynsrett i dokumenter om egne forhold, herunder forslag til vedtak i endringssak, se emnet «Innsynsrett – egne forhold».

17 Krav til vedtaket

17.1 Vedtakets form og innhold

17.1.1 Generelt

Endringssak med klage avgjøres ved skriftlig vedtak. Om unntak, se pkt. 17.1.4.

17.1.2 Vedtak fattet av skattekontoret

Et vedtak fattet av skattekontoret skal normalt inneholde følgende punkter:

  • opprinnelige fastsettinger (det vil være tilstrekkelig å referere til den del av fastsettingen som klagen direkte gjelder)

  • faktum (det må her fremgå hvilke faktiske forhold som ligger til grunn for vedtakets slutning)

  • angivelse av de endringer i skattyterens ligning som er vedtatt og hvilke andre spørsmål som er avgjort

  • kort begrunnelse (det må klart fremgå hvordan nemnda både rettslig og faktisk har vurdert de spørsmål som er reist i klagen), og

  • slutning.

17.1.3 Vedtak fattet av Skatteklagenemnda

Et vedtak fattet av Skatteklagenemnda skal som utgangspunkt inneholde det samme som nevnt i pkt. 17.1.2.

Skatteklagenemndas vedtak består av medlemmenes votering, sammenholdt med innstillingen fra sekretariatet. Når Skatteklagenemnda behandler saker skriftlig skal nemndas medlemmer gi skriftlig uttrykk for voteringen. Medlemmer som er enige i innstillingen, kan vise til denne. De øvrige skal grunngi voteringen. Se forskrift om Skatteklagenemnda § 6.

Når Skatteklagenemnda behandler saker i møte, skal det føres protokoll. Protokollen skal vise voteringen. De medlemmer som er enige i innstillingen, kan vise til denne. De øvrige skal grunngi voteringen i protokollen. Se forskrift om Skatteklagenemnda § 7.

17.1.4 Forenklet vedtaksform

I endringssaker som avgjøres av skattekontoret, hvor klagen fullt ut tas til følge, kan det benyttes en forenklet vedtaksform, jf. lignl. § 3-11 nr. 4.

I forbindelse med overgangen til ny skatteklagenemnd har Skattedirektoratet besluttet at forenklet vedtaksform ikke lenger skal benyttes fra og med 1. juli 2016. Dette er i samsvar med ny skatteforvaltningslov. Dermed blir det lik behandling for inntekts- og formuesskatt og merverdiavgift. Det stilles ikke strenge krav til begrunnelse når skattekontoret gir den skattepliktige medhold.

Har skattyter benyttet fullmektig ved utarbeidelsen av klagen, skal fullmektigen underrettes særskilt.

Hvis det ilegges eller fastholdes tilleggsskatt kan saken ikke avgjøres ved forenklet vedtaksform. Forenklet vedtaksform kan benyttes dersom ilagt tilleggsskatt oppheves.

Endringssaker som avgjøres ved forenklede vedtak følger de samme regler til form og innhold som gjelder ved skattekontorets fravik av selvangivelsen eller andre oppgaver under ordinær ligning, jf. lignl. § 3-11 nr. 4 og § 8-3 nr. 5. I disse tilfellene skal det registreres i saksbehandlingssystemet sammen med selvangivelsen eller dokument som følger denne eller av en protokoll som føres, hva fraviket består i eller hva avgjørelsen går ut på.

18 Avslutning/utlegging

Det er ingen formell avslutning av klagebehandling for et bestemt inntektsår. Resultatet av endringssaker legges ikke ut til offentlig ettersyn.

19 Underretning om vedtaket

Der skattekontoret treffer vedtak skal skattekontoret sende gjenpart av vedtaket til skattyteren. I saker der skatteklagenemnda treffer vedtak sender sekretariatet gjenpart av vedtaket til skattyteren. Er skattyteren representert ved fullmektig, f.eks. advokat, skal fullmektigen ha vedtaket. Se emnet «Fullmektig». Det skal samtidig gis opplysning om eventuell klagerett og rett til å kreve dekning av sakskostnader og fristen for å fremsette slikt krav, se nedenfor.

20 Endret skatt for ektefeller

Ved endring av ligning hvor vedtaket er fattet senere enn to år etter inntektsåret, skal endret skatt i sin helhet tilordnes den ektefelle som endringen gjelder. Dette gjelder enten skatten økes eller reduseres.

I tilfeller hvor begge ektefellers ligning endres etter oppdagelse av en feil ved den ordinære ligning, for eksempel ved endring av klasse for begge som følge av inntektsendring for den ene, vil regelen ikke gjelde. I slike tilfeller må det bli en ny skatteberegning for begge, uansett når endringen skjer, se Ot.prp. nr. 56 (1988-89) pkt. 9.2.

21 Renter

Om rentegodtgjørelse ved utbetaling av for mye betalt skatt og betaling av renter ved økt skatt, se emnet «Endringssak – endring uten klage», pkt. 14.

22 Sakskostnader

Om dekning av sakskostnader ved endring av en ligningsavgjørelse til skattyters gunst, se emnet «Endringssak – sakskostnader». Skattyteren skal underrettes om sin rett til å kreve sakskostnader og gjøres oppmerksom på fristen for å reise slikt krav.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.