Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: E

Endringssak – summarisk fellesoppgjør hos arbeidsgiver Til oversikt


  • Lignl. § 9-5 nr. 8.

  • Sktbl. § 1-1 annet ledd bokstav a og d og § 10-51 bokstav e.

  • Ftrl. § 23-2 tiende ledd.

  • Forskrift 20. november 1997 nr. 1181 om summarisk fellesoppgjør for krav på skatt og arbeidsgiveravgift til folketrygden (lignl. og ftrl.).

1 Formål

Har en arbeidsgiver unnlatt å innrapportere ytelser til ansatte mv. eller gjort feil ved innrapporteringene som har berørt mange arbeidstakere, eventuelt også for flere år, kan det medføre mye arbeid å rette opp feilen(e) hos hver enkelt skattyter, både for arbeidsgiveren som må foreta ny innrapportering og for ligningsmyndighetene som må ta ligningen for hver skattyter som er berørt av feilen opp til endring for de(t) aktuelle år. Spesielt ved små feil, vil arbeidet ikke stå i forhold til virkningen av korrigeringene. Det er derfor gitt regler om summarisk fellesoppgjør hos arbeidsgiver.

Bruk av summarisk fellesoppgjør kan også være aktuelt i saker hvor arbeidsgiver har betalt ut lønn til flere uidentifiserte personer.

Ved summarisk fellesoppgjør foretas en samlet fastsetting hos arbeidsgiveren hvor feilene korrigeres og ikke hos den enkelte ansatte. Korrigeringen vil kompensere for lite utlignet skatt og trygdeavgift hos den ansatte og for lite arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveren må betale merskatten og meravgiften.

Hovedregelen ved oppretting av feil i ligninger, er endring av den aktuelle skattyters ligning etter de ordinære regler. Hensynet til en korrekt, individuell beskatning av ytelser og eventuelle pensjonspoeng til den enkelte ansatte må begrense bruken av summarisk fellesoppgjør til det strengt nødvendige. Det er kun i unntakstilfeller at ordningen med summarisk fellesoppgjør kan benyttes.

2 Vilkårene for summarisk fellesoppgjør

2.1 Generelt

Hovedvilkårene for å kunne foreta summarisk fellesoppgjør er i følge lignl. § 9-5 nr. 8 at

  • en arbeidsgiver ikke har foretatt lønnsrapportering eller har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger over lønnsytelser til ansatte jf. lignl. § 5-2,

  • det er avdekket innrapporteringsfeil i et ikke ubetydelig omfang for mange ansatte, og

  • det vil medføre uforholdsmessige byrder for arbeidsgiveren å foreta ny lønnsrapportering og for ligningsmyndighetene å foreta endring av ligningen for de aktuelle arbeidstakere.

  • Summarisk fellesoppgjør kan foretas både hvor det overhodet ikke er foretatt innrapporteringer og hvor det foreligger feil ved innrapporteringen.

Bruk av summarisk fellesoppgjør forutsetter at det foreligger et reelt arbeidsgiver/arbeidstakerforhold, men det kreves ikke at det foreligger et formelt ansettelsesforhold, se, se LRD 26.01.2015 i Utv. 2015/198 (Summarisk fellesoppgjør kunne foretas i et tilfelle med fiktiv fakturering, hvor avtale om utføring av oppdrag ble inngått med et selskap som viste seg å være et rent "uttakselskap", uten ansatte og virksomhet.) Bestemmelsen kan ikke anvendes ved utbetalinger som er ledd i et selvstendig oppdragsforhold. Hva som skal til for at endring etter ordinære regler skal være uforholdsmessig byrdefullt, må avgjøres ut fra en totalvurdering i den enkelte sak. I vurderingen skal det bl.a. legges vekt på, jf. forskrift 20. november 1997 nr. 1181 om summarisk fellesoppgjør for krav på skatt og arbeidsgiveravgift til folketrygden (nedenfor omtalt som forskriften) § 2 nr. 2 annet punktum,

  • antall ansatte endringen vil gjelde for

  • om endringen gjelder flere inntektsår

  • omfang av underlagsmateriale og mulighetene til å koble dette til den enkelte lønnstaker

  • beløpenes størrelse hos hver ansatt (f.eks. mange små beløp)

  • om mange ansatte ber om endring av sin ligning.

Bruk av summarisk fellesoppgjør er ikke avhengig av arbeidsgivers samtykke.

Vedtak om summarisk fellesoppgjør kan treffes selv om arbeidsgiveren i ettertid gir korrigerte eller fullstendige opplysninger over ytelser til de ansatte, men dette forhold skal tillegges vekt ved vurderingen av om vedtak skal treffes, jf. forskriften § 2 nr. 3.

Det summariske fellesoppgjøret kan ikke omfatte ansatte som noen av de aktuelle inntektsår får en økning i personinntekt som i beløp overstiger folketrygdens grunnbeløp vedkommende år, med mindre skattyteren ikke kan identifiseres eller er fritatt for å svare trygdeavgift, jf. forskriften § 2 nr. 2 fjerde avsnitt. Imidlertid trenger ikke det summariske fellesoppgjøret å omfatte alle ansatte som er berørt av feilen.

Summarisk fellesoppgjør må tas opp overfor arbeidsgiver innen 10 år etter vedkommende inntektsår, jf. lignl. § 9-6 nr. 1.

2.2 Veiledende retningslinjer for når det kan gjennomføres summarisk fellesoppgjør

Vedtak om summarisk fellesoppgjør kan, forutsatt at hovedvilkåret om mangelfull innrapportering er oppfylt, alltid treffes når antall ordinære endringssaker, hvor én skattyter for ett inntektsår regnes som én sak, samlet vil utgjøre enten

  • minst 300 saker, og det gjennomsnittlige oppgavepliktige beløp per sak som nevnt ikke overstiger 50 % av folketrygdens grunnbeløp for noe inntektsår, eller

  • minst 100 saker, og det gjennomsnittlige oppgavepliktige beløp per sak som nevnt ikke overstiger 20 % av folketrygdens grunnbeløp for noe inntektsår, eller

  • minst 50 saker, og det gjennomsnittlige oppgavepliktige beløp per sak som nevnt ikke overstiger 10 % av folketrygdens grunnbeløp for noe inntektsår, se forskriften § 2 nr. 2 annet avsnitt.

Vedtaket skal holde utenfor skattytere som for noen av de aktuelle inntektsår har mottatt ytelser som overstiger folketrygdens grunnbeløp for året.

Omfatter saksmassen også skattytere som ikke kan identifiseres, kan disse holdes utenom beregningen av om vilkårene ovenfor er oppfylt. Det samme gjelder identifiserte skattytere som med hjemmel i ftrl., sosialkonvensjon eller Rådsforordning (EF) 883/2004 og Rådsforordning (EØF) 1408/71 etter overgangsregel er fritatt fra å svare trygdeavgift, jf. forskriften § 2 nr. 2 tredje avsnitt.

Skattekontoret bør vurdere hensiktsmessigheten av summarisk fellesoppgjør dersom det er tvil om det utlignede beløp kan inndrives hos arbeidsgiveren.

3 Varsel

Før skattekontoret treffer vedtak om å bruke summarisk fellesoppgjør, skal arbeidsgiveren varsles om fremgangsmåten og gis en passende frist for uttalelse, jf. forskriften § 4.

Varselet skal angi hvilke forhold som omfattes av forslaget, eventuelt ved henvisning til ettersynsrapport, og et anslag over størrelsen av det krav som i tilfelle vil bli fremmet overfor arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren skal i varselet oppfordres til å gi opplysninger om eventuelle ansatte som vil kreve individuell endring av ligningen og ansatte som er lignet for den aktuelle ytelsen.

4 Vedtakets innhold

Vedtaket skal angi grunnlaget for å gjennomføre summarisk fellesoppgjør, inneholde en kort begrunnelse og herunder angi hvilke omstendigheter som er lagt til grunn, samt omfatte

  • arbeidsgiverens navn

  • arbeidsgiverens eventuelle anførsler i saken

  • hvilke arbeidstakere oppgjøret skal omfatte, så langt mulig angitt ved navn, fødselsnummer og skattekommune, og ellers avgrenset på annen entydig måte når identiteten er ukjent. Slik avgrensning skal i tilfelle skje med angivelse av bestemt antall eller gruppe av arbeidstakere, hvilket arbeidssted og/eller arbeidsoppdrag, samt hvilken tidsperiode aktuelle arbeidsoppdrag faller innenfor

  • hvilke inntektsår vedtaket omfatter

  • arten og verdien av ytelser som omfattes av oppgjøret

  • beløpsmessig beregningsgrunnlag, spesifisert som nevnt nedenfor i pkt. 5.2

  • hvilken sats som skal benyttes ved fastsettingen av kravet på skatt, se forskriften § 5.

Vedtaket skal sendes til arbeidsgiveren med opplysning om adgangen til og fristen for å påklage vedtaket. Kopi av vedtaket sendes til skatteoppkreveren i arbeidsgiverens (hoved-)kontorkommune. Når vedtaket omfatter flere kommuner skal kopi av vedtaket sendes til berørte skattekontorer og til Skattedirektoratet. Se forskriften § 7.

Summarisk fellesoppgjør kan ikke gjennomføres ved forenklet vedtak etter ligningsloven § 3-11 nr. 4. Se uttalelse fra Sivilombudsmannen 10. juli 2015 (sak 2014/2612) (www.sivilombudsmannen.no/uttalelser).

5 Gjennomføringen av det summariske fellesoppgjør

5.1 Generelt

Hensikten med det summariske fellesoppgjøret er at dette skal være gjenopprettende, dvs. sørge for at det offentlige blir tilført et tilnærmet riktig skatte- og avgiftsbeløp. Gjennom fellesoppgjøret må det derfor gjøres et anslag over hvilke beløp de ansatte har mottatt og som ikke er innrapportert. Det er dette som vil være utgangspunktet for å beregne det beløp arbeidsgiveren skal betale skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift av, se nedenfor. Ved fastsetting av beregningsgrunnlaget gjelder alminnelig sannsynlighetsovervekt, se LRD 26.01.2015 i Utv. 2015/198.

5.2 Beløpsmessig beregningsgrunnlag

Når de ansatte ikke er lignet for beløpene, betyr dette at de har mottatt en nettoytelse uten skattebelastning. Ansvaret for arbeidsgiver skal da fastsettes ut fra en oppregulering av nettoytelser til et bruttobeløp før skattebelastning (oppgrossing). Beregningsgrunnlaget fastsettes normalt til det dobbelte av verdien av de ikke innrapporterte ytelser, se forskriften § 6 nr. 1 (tilsvarer skattesats på 50 %). I de tilfellene hvor skattesatsen settes til 35 %, se forskriftens § 6 nr. 2 og pkt. 5.3, skal beregningsgrunnlaget fastsettes ved å multiplisere verdien av de skattepliktige ytelser med 1,5385, jf. forskriften § 6 nr. 1 siste punktum. Beregningsgrunnlaget skal spesifiseres på identifiserte skattytere. For andre skattytere skal beregningsgrunnlaget angis samlet for bestemt antall/gruppe som beskrevet i pkt. 4.

5.3 Fastsetting av krav på skatt og trygdeavgift

Det beløp arbeidsgiver skal betale til dekning av de ansattes skatt og trygdeavgift, settes til 50 % av beregningsgrunnlaget for hvert inntektsår. Kravet fordeles per kommune, og summeres per kommune for alle inntektsår. Når særlige hensyn taler for det, og det synes klart at marginalsatsen for den aktuelle gruppe ansatte ville vært vesentlig lavere, kan satsen fastsettes til 35 % av beregningsgrunnlaget.

5.4 Fordelingsnøkkel mellom de ansattes bostedskommuner

Skattedirektoratet utarbeider fordelingsnøkkel for hvert enkelt år som en prosentvis fordeling mellom de ansattes bostedskommuner av samlet skatt og trygdeavgift, jf. forskriften § 10 nr. 2. Den prosentvise fordeling beregnes med én desimal.

5.5 Fastsetting av krav på arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiver skal svare arbeidsgiveravgift av beregningsgrunnlaget. Nærmere om beregningen, se emnet «Arbeidsgiveravgift – avgiftssatser» i Lignings-ABC for det enkelte år.

5.6 Vedtaksmyndighet

Vedtak om at det skal gjennomføres summarisk fellesoppgjør treffes av skattekontoret, jf. lignl. § 9-5 nr. 8

For arbeidsgivere som ikke har varig tilknytning til riket samt sjømenn bosatt i utlandet og som lignes ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker, treffes vedtak om summarisk fellesoppgjør ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker.

6 Fradragsrett for skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift

Ved summarisk fellesoppgjør skal både beregnet skatt for ansatte, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift behandles som en ekstra lønnskostnad for arbeidsgiver det år skatt mv. etter fellesoppgjør blir utliknet og fradragsføres på samme måte som lønnen til vedkommende arbeidstakere.

7 Virkning av vedtaket

Arbeidsgiverens plikt til å innrapportere ytelser som omfattes av vedtaket bortfaller når vedtak om summarisk fellesoppgjør er truffet.

Etter at det er fattet vedtak om summarisk fellesoppgjør, kan samme forhold ikke tas opp som endringssak overfor den enkelte arbeidstaker. Den enkelte arbeidstaker kan heller ikke klage på forhold som er behandlet i vedtaket om summarisk fellesoppgjør, jf. forskriften § 9 nr. 2.

8 Tilleggsskatt og tilleggsavgift

Tilleggsskatt kan ikke ilegges ved summarisk fellesoppgjør.

Derimot kan det ilegges tilleggsavgift på arbeidsgiveravgiften, jf. ftrl. § 24-4. Nærmere om beregningsgrunnlaget, se emnet «Tilleggsskatt», pkt. 9.2.

9 Klagerett

Arbeidsgiveren har rett til å klage på vedtak om å gjennomføre et summarisk fellesoppgjør, se lignl. § 9-5 nr. 8 siste punktum, jf. § 9-2. Videre kan arbeidsgiveren klage på fastsettingen mv. Klagen behandles av skatteklagenemnda, ev. skattekontoret hvis skattekontoret finner klagen begrunnet, jf. lignl. § 9-8 nr. 1.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.