Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: F



Forsiden
Faglitteratur
Finansielle instrumenter – begreper
Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference)
Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold
1 Generelt
2 Hovedregel
3 Særregler ved inntektsbeskatning av visse opsjoner/tegningsrettigheter/kontrakter i arbeidsforhold
4 Særskilt skatteberegning
5 Forhold vedrørende det underliggende objektet til opsjoner mv. i arbeidsforhold
5.1 Rett til kjøp, rettighetshavers inngangsverdi for det underliggende objektet
5.2 Rett til salg, gevinst/tap vedrørende det underliggende objektet
6 Arbeidsgiver
Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap
Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards
Finnmark og Nord-Troms (den særskilte tiltakssonen)
Fisjon – innenlands
Fisjon over landegrensene
Fiske
Flypersonell (sivilt)
Flyttekostnader
Folketrygd – nedsettelse
Fordelingsfradrag
Fordringer
Foreldrefradrag
Forhåndsligning
Formue
Forpleining
Forsikring – allment
Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring)
Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring)
Forsikring – syke- og ulykkesforsikring samt yrkesskadeforsikring
Forsinkelsesavgift
Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag
Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN
Forsvarspersonell
Fosterforeldre
Fritaksmetoden
Fritidsbåter
Fullmektig
Fusjon – innenlands
Fusjon over landegrensene
Føderåd

Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold Til oversikt


  • Sktl. § 5-10, § 5-14 tredje ledd, § 9-10 og § 19-2 femte ledd.

  • FSFIN § 5-14 B.

1 Generelt

I dette emnet behandles rett og eventuell plikt i arbeidsforhold til å erverve eller selge et formuesobjekt. Emnet inneholder en del som omhandler den generelle hovedregelen, se pkt. 2, og en del som omhandler særreglene i sktl. § 5-14 (blant annet visse opsjoner i arbeidsforhold), se pkt. 3.

Reglene omfatter bl.a.

  • rett, men ikke plikt til å erverve eller selge et formuesobjekt, herunder opsjoner og konvertible obligasjoner

  • tegningsrett til aksjer

  • kontrakt (rett og plikt) om kjøp eller salg, og

  • tilsagn om vederlagsfri overføring.

Om definisjon av opsjon og om hva begrepene nedenfor betyr, se emnet «Finansielle instrumenter – begreper».

Om særskilt skatteberegning for opsjoner mv. i arbeidsforhold, som går ut på å erverve eller selge aksjer eller egenkapitalbevis (grunnfondsbevis), se pkt. 4.

2 Hovedregel

2.1 Formue

2.1.1 Generelt

Det er ikke særregler for formuesbeskatning av opsjoner, tegningsrett eller kontrakter i arbeidsforhold.

Om de vanlige reglene for formuesbeskatning av opsjoner, se emnene «Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner» og «Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner». Verdien settes til omsetningsverdien.

Om formuesbeskatning av tegningsretter mv. og kjøpekontrakter (kjøper og selger), se emnet «Formue», pkt. 9.25.

2.1.2 Særlig om betingede opsjoner

Er det knyttet ytterligere betingelser til opsjonene enn de som følger av selve opsjonsbegrepet, foreligger det en betinget opsjon. Slike opsjoner anses ikke som formue for innehaveren så lenge bruken av opsjonen er avhengig av ytterligere betingelser, se sktl. § 4-2 første ledd bokstav a og FIN 26. juli 1994 i Utv. 1994/931. Slike ytterligere betingelser kan f.eks. være at innehaveren av opsjonen fortsatt er ansatt på en bestemt dato. Først når denne datoen er passert vil den være skattepliktig som formue.

2.2 Inntekt

2.2.1 Skatteplikt

Fordel vunnet i arbeidsforhold ved opsjon og tegningsrett eller ved inngåelse av kontrakt er skattepliktig etter hovedregelen i sktl. § 5-1 første ledd, jf. § 5-10 og § 12-2 bokstav a. Dette gjelder både finansielle opsjoner og ikke-finansielle opsjoner, og uansett hva som er det underliggende objektet.

2.2.2 Tidspunkt for verdsetting og skattlegging

I utgangspunktet skal fordelen ved opsjon, tegningsrett og kontrakt i arbeidsforhold verdsettes når den erverves. Fordelen skattlegges som lønnsinntekt etter kontantprinsippet, jf. sktl. § 14-3, se emnet «Tidfesting – kontantprinsippet» og FIN 30. april 2001 i Utv. 2001/1636. Det gjelder imidlertid særregler hvis det underliggende objektet er aksjer eller egenkapitalbevis (grunnfondsbevis), se pkt. 3. Dette betyr at beskatning på tildelingstidspunktet bare er aktuelt hvis det underliggende objektet er annet enn aksjer eller egenkapitalbevis.

Etter kontantprinsippet i sktl. § 14-3 er det et vilkår for å kunne foreta beskatning at skattyteren har mottatt penger eller pengers verdi. Dette er tilfellet hvis opsjonen, tegningsretten eller kontrakten er omsettelig. Omsettelige opsjoner som mottas i arbeidsforhold og som ikke faller inn under særreglene nevnt i pkt. 3, skal således skattlegges når vedkommende får rådighet over opsjonen, eller på et tidligere tidspunkt hvor skattyter kunne fått rådigheten, se emnet «Tidfesting – kontantprinsippet», pkt. 3.

Hvis opsjonen, tegningsretten eller kontrakten ikke kan omsettes, for eksempel som følge av et disposisjonsforbud, er det ikke grunnlag for å tidfeste fordelen før det oppstår adgang til innløse opsjonen, tegningsretten eller kontrakten. Det samme gjelder hvis utnyttelsen av opsjonen, tegningsretten eller kontrakten er gjort betinget, for eksempel av at den ansatte fortsatt er ansatt på et bestemt fremtidig tidspunkt. Det seneste tidspunktet for verdsetting og skattlegging av fordelen er når opsjonen faktisk innløses. I så fall vil det ikke foreligge noen fordel ved selve opsjonen. En eventuell fordel vil i stedet bestå i at en får ervervet det underliggende objektet til underpris. Sml. for øvrig FIN 26. juli 1994 i Utv. 1994/931. Faller opsjonen bort før tidspunktet for verdsetting og skattlegging, vil det i utgangspunktet ikke foreligge en fordel til beskatning. Om særregler for tidspunktet for verdsetting og beskatning av visse opsjoner i arbeidsforhold, se nedenfor.

Er fordelen ved en opsjon mv. skattlagt før innløsningstidspunktet, skal i utgangspunktet gevinst ved realisasjon eller innløsning av denne behandles som alminnelig inntekt etter de vanlige reglene i sktl. § 9-10 og ikke som lønn/pensjon.

3 Særregler ved inntektsbeskatning av visse opsjoner/tegningsrettigheter/kontrakter i arbeidsforhold

3.1 Generelt

Særreglene i sktl. § 5-14 om aksjer og opsjoner mv. i arbeidsforhold gir egne regler om

  • tidspunktet for verdsetting og skattlegging av fordelen

  • hva slags inntekt fordelen skal anses som, og

  • hva slags inntekt tap kan fradras i.

Opsjoner mv. som omfattes av særreglene i sktl. § 5-14, skattlegges ikke i ervervsåret. Dette gjelder uavhengig av om opsjonen mv. er børsnotert eller ikke.

3.2 Hva som omfattes av særreglene

3.2.1 Hovedregel

Særreglene i sktl. § 5-14 gjelder bare i arbeidsforhold og omfatter som hovedregel all slags rett til å erverve eller selge de nedenfor nevnte objektene.

Den typen rett til erverv eller salg som omfattes er bl.a.

  • rett til å erverve eller selge visse underliggende objekter, se nedenfor, uavhengig av om innehaveren har en plikt, se FIN 22. desember 1997 i Utv. 1998/114, pkt. 5

  • tegningsrett, og

  • tilsagn om vederlagsfri overføring.

Særreglene gjelder slik rett i arbeidsforhold til erverv eller salg av følgende objekter:

  • aksjer

  • egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) i norske sparebanker, norske gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsinstitusjoner, og

  • en rett som igjen gir rett til å erverve aksjer eller egenkapitalbevis (grunnfondsbevis), enten direkte eller gjennom flere omganger. Dette gjelder f.eks. hvor retten er en opsjon, men hvor det underliggende objektet er en annen opsjon eller en tegningsrett. Se FIN 30. september 1997 i Utv. 1997/1297.

Rett til erverv eller salg av ovennevnte objekter omfattes av særregelen også når retten er knyttet til at rettighetshaveren yter lån eller forskudd til utstederen. Det samme gjelder når retten er knyttet til et verdipapir, f.eks. en konvertibel obligasjon, jf. sktl. § 5-14 tredje ledd bokstav a tredje punktum.

Særreglene gjelder imidlertid ikke dersom retten til erverv eller salg gjelder andre objekter enn aksjer, egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) eller rett til å kjøpe eller selge slike. Reglene gjelder for eksempel ikke tildeling av andeler til ansatte i et verdipapirfond, se FIN 6. februar 2007 i Utv. 2007/460. Således vil særreglene ikke gjelde for opsjoner på f.eks. rett til å motta kontant utbetaling tilsvarende eventuell verdistigning på aksjer uten å ha rett til å erverve aksjen. Det samme gjelder opsjon på f.eks. kjøp av bolig.

Særreglene gjelder heller ikke for bonusavtaler om utbetaling av kontanter, selv om bonusen er basert på kursen på aksjer.

Særreglene gjelder uavhengig av om aksjen mv. er utstedt allerede ved opsjonstildelingen eller om den utstedes ved senere emisjon. Særreglene gjelder selv om den retten som erverves er en opsjon som er børsnotert, og selv om den opsjonspremien den berettigede betaler til utstederen er markedsverdien for opsjonen. Reglene gjelder også om det underliggende objektet er aksjer eller egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) i andre selskaper enn det selskapet den berettigede er ansatt i.

3.2.2 Unntak, dødsfall

Selger eller innløser gjenlevende ektefelle/arving/dødsbo/nærstående den avdødes rett til å selge eller erverve aksjene mv., skattlegges gevinsten/fradras tapet etter de vanlige reglene, dvs. som alminnelig inntekt.

3.2.3 Overgangsregler, opsjoner ervervet i inntektsårene 1996 til 2001

Om overgangsregler for opsjoner ervervet i inntektsårene 1996 til 2001, se Lignings-ABC 2007/08 eller tidligere utgaver.

3.3 Hva menes med arbeidsforhold

3.3.1 Generelt

En rett til å erverve eller selge regnes å være i arbeidsforhold også hvor det ikke foreligger noe egentlig ansettelsesforhold. Reglene gjelder imidlertid ikke hvis arbeidsoppdraget inngår i rettighetshaverens virksomhet. Om skillet mellom arbeidsoppdrag i og utenfor virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment». Verv som medlem av styre, representantskap mv. anses også å være i arbeidsforhold, uavhengig av om vervet er utøvd som ledd i egen virksomhet.

Særregelen gjelder for erverv av slike opsjoner mv. selv om arbeidsforholdet har opphørt, forutsatt at retten mv. må anses ervervet på grunnlag av det tidligere arbeidsforholdet. Reglene vil således også gjelde for pensjonister som har ervervet opsjon på grunn av det tidligere arbeidsforholdet. Anses retten ervervet i arbeidsforhold, vil den anses å være i arbeidsforhold også når den realiseres, brukes eller faller bort etter at arbeidsforholdet er opphørt.

Rettigheten vil være i arbeidsforhold og omfattes av særregelen, også når et annet selskap i samme konsern er den som er forpliktet.

Hvorvidt disse reglene gjelder for slik avtale mellom utsteder og den ansattes ektefelle, samboer, barn mv., må vurderes konkret. Det avgjørende vil være om det er arbeidsforholdet som er årsaken til avtalen. Momenter som kan trekke i retning av å se arbeidsforholdet som årsak til avtalen er f.eks. at retten ikke er omsettelig på innehaverens hånd og/eller det ikke er betalt noe eller bare et beskjedent vederlag.

3.3.2 Kombinasjon av ansatt og aksjonær mv.

Dersom en som er ansatt får slik rett i en annen egenskap, f.eks. tegningsrett på grunnlag av aksjer han allerede eier, må det i utgangspunktet likevel anses å være i arbeidsforhold. Unntak kan tenkes der det er klart at det er aksjonærforholdet mv., og ikke arbeidsforholdet, som har vært avgjørende for tildelingen, se FIN 12. november 1997 i Utv. 1998/100.

3.4 Behandling i det året retten realiseres, brukes (innløses) eller faller bort

3.4.1 Generelt

Fordel ved erverv i arbeidsforhold av rett til å erverve eller selge aksjer eller egenkapitalbevis (grunnfondsbevis), skal verken verdsettes eller skattlegges i ervervsåret. Dette gjelder også for børsnoterte opsjoner.

Verdsetting og skattlegging av rett i arbeidsforhold til å erverve eller selge aksje eller egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) skal foretas ved

  • bruk av retten til kjøp eller salg av det underliggende objekt, herunder innløsning av opsjon

  • betaling fra forpliktede for å bli fri forpliktelsen

  • realisasjon av retten, eller

  • bortfall av retten ved ikke-bruk.

3.4.2 Endring av underliggende objekt som følge av fisjon/fusjon eller endring i konsernstruktur

Endring av underliggende objekt som følge av fusjon/fisjon eller endring i konsernstrukturen medfører i utgangspunktet ikke at opsjonen anses innløst. Se FIN 10. februar 2000 i Utv. 2000/555, FIN 9. mars 2000 i Utv. 2000/556 og BFU 15/2012. (Sistnevnte uttalelse gjaldt etablering av konsernstruktur ved aksjebytte hvor samtlige aksjer i et selskap hjemmehørende i EU ble kjøpt opp av et selskap hjemmehørende utenfor EU.)

3.4.3 Skattyteren bruker retten til kjøp/salg

Den ansattes fordel/tap skal fastsettes og skattlegges/fradras når den ansatte bruker sin rett til kjøp eller salg av det underliggende objektet, herunder innløsning av opsjon.

Om hva fordelen skal skattlegges som og hva eventuelt tap kan fradras i, se nedenfor.

Ved beregningen av fordelen ved bruk av slik rett i arbeidsforhold til å kjøpe eller selge det underliggende objektet, tas det utgangspunkt i gevinst eller tap beregnet etter reglene for finansielle opsjoner, se emnet «Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner». Opsjonsfordelen beregnes med utgangspunkt i verdien av aksjene på det tidspunktet de erverves, se FIN 30. april 2001 i Utv. 2001/1636. Er det foretatt skattlegging på ervervstidspunktet etter de tidligere reglene (1996-2001), må det gis fradrag for det skattlagte inntektsbeløpet.

Benyttes opsjon til erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet, skal verdien av aksjene mv. på visse vilkår reduseres med 20 %, maksimalt kr 1 500 per inntektsår. Om vilkårene, se sktl. § 5-14 første og annet ledd og emnet «Aksjer – ansattes erverv til underpris». Verdien på det underliggende objektet etter eventuell reduksjon kan likevel ikke settes lavere enn innløsningsprisen.

3.4.4 Den forpliktede betaler til den berettigede for å bli fri forpliktelsen

I noen tilfeller betaler den forpliktede vederlag til den ansatte/berettigede for å bli fri forpliktelsen. Fordel/tap som oppstår ved slikt oppgjør er skattepliktig /fradragsberettiget hos den ansatte.

Ved betaling fra arbeidsgiver for å bli fri forpliktelsen, beregnes fordel, gevinst eller tap på samme måte som ved salg av retten til andre, se nedenfor.

3.4.5 Skattyteren selger retten

Den ansattes fordel/tap skal fastsettes og skattlegges/fradras når den ansatte selger sin rett til andre, se likevel nedenfor om unntak ved salg til nærstående, se pkt. 3.4.11. Fordelen/tapet settes til salgssummen fradratt inngangsverdien. Rettighetshaverens inngangsverdi for slik rett settes til det vedkommende har betalt for retten (opsjonspremien), tillagt det beløpet skattyteren eventuelt er skattlagt for på ervervstidspunktet. Slik skattlegging vil være aktuell for slik rett ervervet i inntektsårene 1996-2001.

Om hva fordelen skal skattlegges som og hva eventuelt tap kan fradras i, se nedenfor.

3.4.6 Skattyteren overfører retten vederlagsfritt til andre

Overfører skattyteren slik rett vederlagsfritt til andre, utløses det ingen beskatning på grunnlag av disse reglene. Om eventuell senere skattlegging hos den ansatte når overføringen skjer til nærstående, se pkt. 3.4.11.

3.4.7 Retten faller bort

Ved bortfall av slik rett, skal skattyteren ha fradrag for eventuelt tap.

Ved bortfall av kjøps- eller salgsopsjon i arbeidsforhold, skal tapet settes til inngangsverdien. Ved fastsetting av inngangsverdien tas utgangspunkt i eventuelt vederlag ved erverv av retten (opsjonspremie). Inngangsverdien tillegges eventuell fordel som er skattlagt i ervervsåret etter tidligere regler.

Om fradragsretten for tapet, og hvilken inntekt tapet kan fradras i, se pkt. 3.4.9.

3.4.8 Skattemessig behandling av gevinst ved bruk, videresalg mv.

Fordel/gevinst ved bruk (innløsning), arbeidsgivers betaling for å bli fri forpliktelsen eller videresalg av slik rett, skattlegges som lønnsinntekt, dvs. både som alminnelig inntekt og som personinntekt. Også gevinst som skyldes verdistigning på aksjene i tidsrommet fra retten ble ervervet og til innløsningen mv., vil i slike tilfeller bli lønnsinntekt. Dette gjelder selv om arbeidsforholdet har opphørt, såfremt retten ble ervervet mens arbeidsforholdet bestod.

3.4.9 Skattemessig behandling av tap ved bortfall av slik rett

Tap ved realisasjon av slik rett kommer i alle tilfeller bare til fradrag i alminnelig inntekt. Slikt tap kommer aldri til fradrag i personinntekt. Tapsfradrag inngår ikke i minstefradraget.

3.4.10 Skatteplikt ved flytting til utlandet

Reglene om skatteplikt for latent gevinst ved utflytting, jf. sktl. § 10-70, gjelder også for opsjoner i arbeidsforhold, se Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) pkt. 6.5.3 og emnet «Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting».

3.4.11 Unntak for overdragelse til nærstående

Fordelsbeskatning eller tapsfradrag utløses ikke ved salg/overføring av slik rett i arbeidsforhold fra rettighetshaveren til nærstående. Som nærstående anses ektefelle eller personer som den ansatte eller hans ektefelle er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje samt i første og andre sidelinje, f.eks. til bror, søster, onkler og tanter eller deres barn, eller noen som er gift med dem. Et selskap eller annen juridisk person kan også regnes som nærstående.

I slike tilfeller skal en eventuell fordel/gevinst skattlegges hos den ansatte først når den nærstående selger retten til personer utenfor kretsen ovenfor eller bruker den til kjøp/salg av det underliggende objektet. Utgangsverdien vil være det vederlaget den nærstående mottar. Skattlegging foretas hos den ansatte på samme måte som om det var den ansatte som hadde solgt/brukt/innløst retten på det tidspunktet den nærstående gjør det. Tilsvarende gjelder for tap. Dette gjelder også om retten privatrettslig må anses reelt overdratt til nærstående som står for realisasjonen/bruken.

Se likevel pkt. 3.2.2, om når nærstående selger/bruker slik rett etter den ansattes død.

4 Særskilt skatteberegning

4.1 Generelt

Skatt på den inntektsfordelen som er fastsatt og tidfestet i det året retten innløses eller selges, skal som hovedregel beregnes på vanlig måte sammen med skattyterens øvrige inntekter vedkommende år.

For opsjoner mv. som omfattes av særreglene om opsjoner i arbeidsforhold, kan skattyter kreve at skatten settes til det beløpet skatten ville ha utgjort dersom skatteberegning foretas som om fordelen var blitt tidfestet med like store beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret til og med innløsnings- eller salgsåret, jf. FSFIN § 5-14-12 første ledd. Om hvilke retter dette gjelder, se pkt. 3.2. Denne alternative beregningsmåten for skatten innebærer ikke en omgjøring av tidfesting av inntekten. Det skal således ikke foretas noen endring i tidligere års ligning. Dette alternativet er beskrevet nedenfor og er kalt fordelingsalternativet.

Det er bare fordelen ved rett til å erverve eller selge aksjer eller egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) som skal fordeles. Gevinst ved eventuelt salg av aksjer eller egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) på grunnlag av en slik salgsopsjon, kan ikke fordeles.

Fordelingsalternativet innebærer ny beregning av skatt på alminnelig inntekt og personinntekt (trinnskatt (toppskatt t.o.m. 2015) og trygdeavgift). Fordelingen gis ingen virkning for pensjonspoeng.

Fordelingsalternativet skal bare brukes dersom skatten ved denne beregningen blir lavere enn ved ordinær skatteberegning for innløsnings- eller salgsåret.

Fordelingsalternativet medfører ikke at det skal foretas nytt skatteoppgjør for tidligere år. Det er skatten som relaterer seg til det året retten er innløst eller solgt som kan bli nedsatt ved fordelingsalternativet. Det skal beregnes en skatt som tilsvarer den skatten som ville ha blitt ilagt om fordelen hadde blitt tidfestet i de ovennevnte årene.

Dette har følgende konsekvenser:

  • Skatten etter fordelingsalternativet tilfaller i sin helhet skattyterens skattekommune for det året retten innløses eller selges.

  • Ved skatteberegningen må det beregnes en ny inntekt for hvert av de årene fordelen skal fordeles på, herunder eventuelt ny beregning av minstefradrag, fastsetting av klasse mv.

Fordelingsalternativet kan ikke brukes dersom det foreligger tap på retten til å erverve eller selge aksjer mv. Alternativet er derfor ikke aktuelt dersom retten til å erverve eller selge aksjer mv. faller bort.

4.2 Hvem kan kreve fordeling

Alle som er skattepliktige i innløsnings- eller salgsåret for fordel som omfattes av fordelingsalternativet, se ovenfor, kan kreve skatten beregnet etter fordelingsalternativet.

Fordelingsalternativet kan også brukes av personer som er skattepliktig for latent gevinst ved utflytting etter sktl. § 10-70, se Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) pkt. 6.5.3 og emnet «Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting».

4.3 Fordelingen av fordelen som grunnlag for den særskilte skatteberegningen

4.3.1 Tidsrom

Fastsatt fordel i det året retten innløses eller selges, fordeles ved den særskilte skatteberegningen med like store beløp på hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret for retten, og til og med det året fordelen tidfestes.

Eksempel

Erverves en opsjon den 15. desember år 1 og den innløses 5. januar i år 4, skal fordelen ved skatteberegningen fordeles med like store beløp på årene 1, 2, 3 og 4.

Fordeling og skattlegging skal foretas selv om erverv av retten ligger mer enn ti år tilbake i forhold til det året retten innløses eller selges.

Har skattyteren flere avtaler om rett til å erverve aksjer i samme selskap, må han sannsynliggjøre hvilken rettighet/avtale som er innløst/solgt. De eldste avtalene anses i utgangspunktet brukt først. En senere avtale kan imidlertid anses brukt først, hvis skattyter kan vise til ytre konstaterbare omstendigheter som tyder på dette, for eksempel at innløsningsprisen var lavere på den siste avtalen og det er denne lavere prisen som er benyttet ved innløsningen.

Har skattyteren etter inngåelsen av avtalen fått rett til å erverve flere aksjer enn i den opprinnelige avtalen, anses ny avtale for inngått. Retten til å erverve det økte antallet aksjer, anses ervervet på tidspunktet for inngåelse av den nye avtalen.

For avtale hvor vesentlige vilkår for innløsningen endres, må det gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak der man vurderer om de nye betingelsene skal anses som del av den opprinnelige avtalen eller om endringen må anses som en ny avtale der ervervsåret anses å være endringsåret.

Fordelen skal også fordeles på år hvor skattyteren ikke har vært skattepliktig som bosatt i Norge.

4.3.2 Inntekten i fordelingsperioden, generelt

Størrelsen av den skattepliktige fordelen som skal fordeles, følger reglene i innløsnings- eller salgsåret.

Har skattyteren underskudd fra tidligere til fremføring, eller underskudd i ett av årene i fordelingsperioden, må underskuddet avregnes på nytt som om fordelen hadde vært tidfestet i de enkelte årene.

Hadde skattyteren også en ikke-liberal beregnet personinntekt etter delingsmodellen fra samme aksjeselskap i den aktuelle perioden (2005 eller tidligere) og opsjonsfordelen hadde ført til at denne personinntekten skulle begrenses (ytterligere), så må slik begrensning gjennomføres.

4.3.3 Inntekten i fordelingsperioden, utland

Var skattyteren ikke skattepliktig for noen inntekt til Norge for ett eller flere år i det tidsrommet som faller innenfor fordelingsperioden, settes inntekten før fordelingsinntekt for slike år til 0.

Ved inntektsfastsettingen i slike tilfeller gis fullt minstefradrag dersom skattyteren i det aktuelle året var bosatt i Norge etter norsk internrett. Har skattyter vært skattepliktig som bosatt deler av året, avkortes minstefradraget forholdsmessig, jf. sktl. § 6-32 fjerde ledd. Skattyter som ikke har vært skattepliktig som bosatt i Norge og heller ikke vært skattepliktig for arbeidsinntekt under midlertidig opphold i Norge i vedkommende år, har ikke krav på minstefradrag for dette året.

4.3.4 Skatteberegning i fordelingsperioden, generelt

Fordelen som etter fordelingen og eventuelle korrigeringer faller på de enkelte årene i fordelingsperioden, legges ved den alternative skatteberegningen på toppen av vedkommende års alminnelige inntekt og personinntekt. For innløsnings- eller salgsåret tar man ikke med den samlede fordelen, men bare den forholdsmessige delen av fordelen som faller på dette året. Skatten for de aktuelle årene beregnes etter vedkommende års skattesatser og vedkommende års personfradrag og fribeløp for trinnskatt (toppskatt t.o.m. 2015). Denne beregnede skatten sammenlignes med den merskatten som ville blitt fastsatt på inntekten det året retten realiseres uten noen fordeling.

Medfører fordelingsalternativet totalt sett lavere skattebelastning enn det som er tilfelle ved inntektsføring av hele fordelen i innløsnings- eller salgsåret, kan skattyter kreve å få nedsatt skatten til det beløpet som den alternative beregningen gir.

Ved skatteberegningen må det tas hensyn til eventuell skattebegrensning etter tidligere bestemmelse i sktl. § 17-10, se Lignings-ABC for 2008/2009 og tidligere utgaver under emnet «Skattebegrensning – åttiprosentregelen».

Er det først fastsatt en inntektsfordel (som blir skatteberegnet etter den for skattyteren gunstigste måte), og han så får fastsatt en ny inntektsfordel i et senere inntektsår (slik at det igjen må foretas en sammenligning av hva som er gunstigst), skal fordelingsalternativet anvendes på følgende måte: Den siste fordelen fordeles på de enkelte årene i fordelingsperioden og legges på toppen av alminnelig inntekt og personinntekt ved forrige sammenligning.

Eksempel

I år 1 erverves en opsjon på 100 aksjer (opsjon 1) og i år 2 erverves en ny opsjon på 50 aksjer (opsjon 2). Opsjon 1 innløses i år 4, og utløser en skattepliktig fordel på kr 100 000. I år 5 innløses opsjon 2, og utløser en skattepliktig fordel på kr 80 000. Øvrig inntekt utgjør hvert år kr 300 000. (Eksempelet illustrerer beregningsgrunnlagene for skatt av alminnelig inntekt. Fremgangsmåten er tilsvarende for personinntekt.)

Innløsning av opsjon 1:

Ved ligningen for år 4 sammenlignes skatt av fordelen på kr 100 000 i år 4 (regnet av den øverste del av inntekten) med samlet skatt av kr 25 000 på hvert av de fire årene (regnet av den øverste del av inntekten).

Innløsning av opsjon 2:

Ved ligningen for år 5 sammenlignes skatt av fordelen på kr 80 000 i år 5, med samlet skatt etter fordelingsalternativet:

År 2 til 4:

Skatt av inntekt inkl. opsjon 1 og 2, dvs. av kr 345 000 for hvert av årene.

Skatt av inntekt ekskl. opsjon 2, men inkl. opsjon 1, dvs. av kr 325 000.

Differansen utgjør skatt av opsjonsfordelen for årene 2 til 4.

År 5:

Skatt av inntekt inkl. opsjon 2, dvs. av kr 320 000.

Skatt av øvrig inntekt, dvs. av kr 300 000.

Differansen utgjør skatt av opsjonsfordelen for år 5.

Ved vurdering av hvilket alternativ som er gunstigst for skattyter ved den siste innløsningen, sammenlignes skatten av kr 80 000 i år 5 med samlet skatt etter fordelingsalternativet for årene 2 til 5.

4.3.5 Skatteberegning i fordelingsperioden, ektefeller

Hadde skattyteren ektefelle i løpet av fordelingsperioden, skal en velge den gunstigste løsning for felles eller særskilt ligning. Får skattyterens ektefelle høyere skatt, skal denne merskatten ved den særskilte skatteberegningen tilordnes den som innehar retten.

4.3.6 Skatteberegning i fordelingsperioden, utland

For tidligere år i fordelingsperioden hvor skattyteren ikke var skattepliktig til Norge for lønn fra vedkommende arbeidsgiver, regnes likevel skatt på alminnelig inntekt og trinnskatt (toppskatt t.o.m. 2015) av den fordelen som faller på inntekten for vedkommende år.

For skattytere som var skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk internrett, fastsettes klasse etter de vanlige reglene. For skattyter som var skattepliktig som bosatt i Norge bare en del av året, avkortes personfradrag og fribeløp i trinnskatt (toppskatt t.o.m. 2015) forholdsmessig etter tolvdeler. For skattytere som ikke var skattepliktig som bosatt i Norge vedkommende år, og heller ikke var skattepliktig for arbeidsinntekt under midlertidig opphold i Norge, skal skatten beregnes i klasse 0.

For år hvor skattyteren var skattemessig bosatt i Norge en del av året, fordeles inntekten på det tidsrommet skattyteren var bosatt i Norge og det tidsrommet han ikke var bosatt, i samme forhold som klassefastsettingen (tolvdeler). Nærmere om beregningen av tolvdeler, se emnet «Klassefastsetting».

4.4 Formelle krav

Skattyteren må fremsette krav om skatteberegning etter fordelingsalternativet. Kravet må fremsettes innen fristen for levering av selvangivelsen, jf. FSFIN § 5-14-12 annet ledd. Har skattyteren fått forlenget selvangivelsesfristen, er det den forlengede fristen som gjelder.

5 Forhold vedrørende det underliggende objektet til opsjoner mv. i arbeidsforhold

5.1 Rett til kjøp, rettighetshavers inngangsverdi for det underliggende objektet

Bruker rettighetshaver opsjonen til å kjøpe det underliggende objektet, er hans inngangsverdi for vedkommende underliggende objekt den markedsverdien som er lagt til grunn for skattleggingen av opsjonen på innløsningstidspunktet.

5.2 Rett til salg, gevinst/tap vedrørende det underliggende objektet

Bruker rettighetshaver en salgsopsjon, må en i tillegg til skattlegging av gevinst/fradrag for tap på selve opsjonen som sådan hos rettighetshaveren, skattlegge gevinst/gi fradrag for tap ved realisasjonen av det underliggende objektet som rettighetshaveren selger ved innløsning av salgsopsjonen.

Gevinst/tap settes til differansen mellom markedsverdien som er brukt ved skattleggingen av retten, og skattyters inngangsverdi for det solgte objektet. Gevinst på det underliggende objektet anses ikke som vunnet i arbeidsforhold. Er det underliggende objektet aksjer, vil gevinst eller tap ved realisasjon av disse bli multiplisert med 1,15 ved skatteberegningen, jf. sktl. § 10-31.

6 Arbeidsgiver

Arbeidsgiver skal innrapportere opplysninger om skattepliktige ytelser ved innløsning eller salg av opsjoner i arbeidsforhold. Det er ingen innrapporteringsplikt for arbeidsgiver knyttet til selve tildelingen/rettighetshavers erverv av opsjoner i arbeidsforhold.

Om arbeidsgiveravgift på fordelen, se emnet «Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag», pkt. 3.9.1.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.