Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: F



Forsiden
Faglitteratur
Finansielle instrumenter – begreper
Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference)
Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold
Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap
1 Innledning
2 Renteswap
3 Valutaswap
4 Rente- og valutaswap
5 Formue
6 Realisasjon
6.1 Generelt
6.2 Gevinst/tapsberegning
6.2.1 Gevinst/tap for det enkelte betalingsbytte
6.2.2 Betalt vederlag ved inngåelsen av avtalen
6.2.3 Gevinst/tap ved avslutning før forfall
6.2.4 Gevinst/tap ved overdragelse av swapavtale til tredjemann
6.2.5 Eksempler på gevinst- og tapsberegning
7 Tidfesting av gevinst/tap
Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards
Finnmark og Nord-Troms (den særskilte tiltakssonen)
Fisjon – innenlands
Fisjon over landegrensene
Fiske
Flypersonell (sivilt)
Flyttekostnader
Folketrygd – nedsettelse
Fordelingsfradrag
Fordringer
Foreldrefradrag
Forhåndsligning
Formue
Forpleining
Forsikring – allment
Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring)
Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring)
Forsikring – syke- og ulykkesforsikring samt yrkesskadeforsikring
Forsinkelsesavgift
Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag
Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN
Forsvarspersonell
Fosterforeldre
Fritaksmetoden
Fritidsbåter
Fullmektig
Fusjon – innenlands
Fusjon over landegrensene
Føderåd

Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap Til oversikt


  • Sktl. § 5-1 annet ledd, § 5-30 annet ledd, § 6-2 første ledd og § 9-4.

  • Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 2-2 første ledd nr. 4 og femte ledd.

1 Innledning

En swap er en bytteavtale. De vanligste swapavtalene er:

-renteswap,

-valutaswap, og

-rente- og valutaswap.

En swapavtale går ut på at partene bytter rentebetingelser og/eller valutabeløp etter nærmere avtalte betingelser innenfor et avgrenset tidsrom. Som oftest er en bank/finansinstitusjon direkte motpart ved inngåelse av swapavtaler.

2 Renteswap

En renteswap er en avtale mellom to parter om å bytte rentebetingelser, dvs. utveksling av betalingsstrømmer beregnet på grunnlag av forskjellige rentesatser. Normalt byttes fast rente mot flytende rente i samme valuta med referanse til en felles nominell hovedstol til fastsatte betingelser i et nærmere avgrenset tidsrom. Vanligvis vil referansestørrelsene være en fast rente, mens motpartens ytelse beregnes på grunnlag av en flytende rente.

Den som har tatt opp et lån med flytende rente vil således kunne sikre seg mot renteendringer ved å inngå en renteswapavtale, uten at det er nødvendig å refinansiere lånet. Den som har inngått et lån med fast rente kan på den annen side ved hjelp av en renteswapavtale bli stilt økonomisk som om han hadde inngått en låneavtale med flytende rente. På tilsvarende måte kan en långiver ved å inngå en renteswapavtale bli stilt økonomisk som om rentebetingelsene ble endret fra fast til flytende rente eller omvendt. Den andre parten i låneforholdet vil ikke bli berørt av at den ene parten inngår en renteswapavtale.

En renteswapavtale kan også inngås uten at det foreligger noe underliggende låneforhold. Hensikten med renteswapavtalen vil da være å utnytte endringene i rentemarkedet for å oppnå gevinst.

Eksempel

Kunde A har et lån til Banken B på 10 mill. til flytende rente (p.t. 4 %) med løpetid 10 år. A ønsker å sikre seg mot renteøkninger for resten av låneperioden og inngår en renteswapavtale med Bank C på 10 år hvor han skal betale fast rente 4,5 % i 10 år og motta flytende rente (p.t. 4 %). Som følge av renteswapavtalen vil A være sikret mot en renteøkning på sitt lån. Øker den flytende renten på lånet hos bank B, vil den flytende renten som A mottar fra C i henhold til renteswapavtalen også øke.

I stedet for at partene foretar gjensidig utveksling av ytelser, kan partene foreta en nettoavregning.

Skattemessig inngangsverdi på renteswapavtalen vil normalt være 0 ved inngåelsen av avtalen. Gevinst/tap på en renteswap oppstår ved at rentene endrer seg.

3 Valutaswap

En valutaswap er en gjensidig bindende avtale mellom to parter om bytte av valuta for en fast periode. Normalt inngås en spotkontrakt (med 2 dagers levering) mot en forward/terminkontrakt med tilbakelevering på et senere tidspunkt. En aktør selger f.eks. norske kroner mot utenlandsk valuta til dagens valutakurs og inngår samtidig en kontrakt om å kjøpe kronebeløpet tilbake til en fastsatt kurs på et bestemt tidspunkt i fremtiden (f.eks. ett år fram i tid).

Eksempel på en valutaswap

A inngår avtale med B om salg av 1 mill. USD spot 1. mars til kurs 8,00. Han inngår samtidig en avtale om tilbakekjøp av tilsvarende beløp 1. september samme år til kurs 8,20. Kursforskjellen skyldes rentedifferansen mellom de ulike valutaene i kontraktsperioden. A har dermed sikret seg mot endringer i valutakursen i perioden mellom 1. mars og 1. september.

Om gevinst-/tapsberegning, se pkt. 6.2.

4 Rente- og valutaswap

En rente- og valutaswap er en byttehandel der partene bytter både rente- og valutabetingelser. To parter inngår en avtale om for en bestemt periode å bytte hovedstoler i ulike valutasorter og tilhørende rentebetingelser. Normalt byttes valuta (til en avtalt vekslingskurs på inngåelsestidspunktet) kun ved forfall av kontrakten, men en rente- og valutaswapavtale kan inneholde flere forskjellige varianter av hovedstolbytte og bytte av rentebetingelser (også fast mot fast rente).

Eksempel på rente- og valutaswap med løpende rentebetaling

A tar opp et lån på USD 20 mill., tilsvarende NOK 160 mill. (Kurs USD 8,00) hos B den 2. januar til en flytende rente som utgjør 4 % ved inngåelsen av låneavtalen. Rentene skal beregnes etterskuddsvis og betales den 1. i hvert kvartal, mens hovedstolen skal tilbakebetales den 31. desember samme år. A inngår på tidspunktet for låneopptaket en rente- og valutaswapavtale med C. Denne avtalen går ut på at A skal betale kvartalsvise beløp til C, som tilsvarer forrentning av NOK 160 mill., beregnet ut fra en flytende rente som utgjør 5 % ved inngåelsen av avtalen. A skal så motta kvartalsvise ytelser fra C, basert på forrentning av USD 20 mill., beregnet på tilsvarende måte som de rentebeløp som A skal betale til B. Den 31. desember skal A motta USD 20 mill. fra C med tillegg av renter for siste kvartal (oktober, november og desember), og A skal på samme tidspunkt betale NOK 160 mill. tillagt renter for siste kvartal til C. I dette tilfellet vil differansen mellom rentenivåene på NOK og USD gjenspeile seg i de kvartalsvise rentebeløpene, slik at det ikke vil være aktuelt å gjøre noe tillegg eller fradrag i kursen ved den avsluttende tilbakeføring av hovedbeløp. Om gevinst-/tapsberegning, se pkt. 6.2.

5 Formue

Swapavtaler som er egne formuesobjekter anses som skattepliktig formue. Formuesverdien utgjør nettoverdien av de gjenstående kontantstrømmene. For den parten hvor nettoverdien av gjenstående kontantstrømmer er positiv, må verdien fastsettes til det som swapavtalen kan realiseres/avsluttes for ved årsskiftet. For den parten hvor nettoverdien av gjenstående kontantstrømmer er negativ, må forpliktelsen verdsettes til det vedkommende ved årsskiftet måtte betalt for å avslutte/realisere avtalen.

6 Realisasjon

6.1 Generelt

En renteswap, valutaswap eller rente- og valutaswap er en selvstendig kontrakt, som utelukkende innebærer stiftelse av nye rettigheter og forpliktelser mellom partene. Avtalen vil som hovedregel være et eget formuesobjekt og skal beskattes separat, se Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 16.3.5.2. Dette innebærer at det skal foretas en særskilt gevinst- eller tapsberegning på swapavtalen som sådan.

Inngåelsen av swapavtalen er ikke noen realisasjonsbegivenhet i seg selv, men en angivelse av partenes fremtidige forpliktelser.

Utvekslingen av betalingsstrømmene fra en renteswap, valutaswap eller rente- og valutaswap innebærer en hel eller delvis innfrielse av swapavtalen, og medfører at swapavtalene anses helt eller delvis realisert, se HRD i Utv. 2009/129 (Rt. 2009/32) (DnB NOR ASA) (avsnitt 52). Inntekter og kostnader skal således behandles etter reglene om gevinst/tap ved realisasjon. Dette gjelder både i og utenfor virksomhet, jf. sktl. § 5-1 første ledd/§ 5-30 (i virksomhet) og § 5-1 annet ledd (utenfor virksomhet) og § 6-2 jf. kap. 9.

Den skattemessige realisasjonen (innvinningen/oppofrelsen) skjer for renteswapavtalen ved oppfyllelsen av avtalen, nærmere bestemt når de enkelte renteterminer (partiell realisasjon) utveksles.

Realisasjon av valutaswapavtalen skjer ved levering av underliggende objekt (valuta), eventuelt ved differanseavregning.

Realisasjon av renteelementet i en rente- og valutaswapavtale skjer når de enkelte renteterminer (partiell realisasjon) utveksles. I tillegg skal valutadelen anses realisert ved avtalens utløp når skattyter oppfyller sin del av kontrakten.

Dersom partene avtaler å avslutte en swapavtale før alle byttene av rente- eller valutabetalinger er gjennomført, faller swapavtalen bort og anses skattemessig realisert for begge parter. Innvinningen/oppofrelsen skjer i disse tilfellene når de vesentligste vilkårene om avslutning av avtalen er klarlagt, se emnet «Realisasjonsbegrepet».

Swapavtalen anses realisert dersom en part overdrar sine rettigheter og plikter etter swapavtalen ved et salg til en tredjemann. Overdragerens gevinst/tap innvinnes/oppofres normalt på tidspunktet for inngåelse av avtalen om overdragelse. Overføringen innebærer ikke realisasjon for den opprinnelige motparten i swapavtalen, som vil fortsette avtaleforholdet med tredjemann.

Delvis realisasjon kan også foreligge ved andre typer avtaler hvor det med endelig virkning skjer utveksling/bytte av ytelser. Som eksempel, se LRD 15. oktober 2015 i Utv. 2015/2141 (Borgarting) (Telenor ASA)

6.2 Gevinst/tapsberegning

6.2.1 Gevinst/tap for det enkelte betalingsbytte

Gevinst eller tap på det enkelte bytte av betalinger fastsettes til differansen mellom det beløpet som mottas og det beløpet som betales i henhold til swapavtalen. En positiv differanse i betalingsstrømmene anses som gevinst, og negativ differanse anses som tap.

6.2.2 Betalt vederlag ved inngåelsen av avtalen

Er det betalt et vederlag fra en av partene ved inngåelsen av swapavtalen, skal vederlaget fordeles på de gjenstående betalingsbyttene og medtas i gevinst- eller tapsberegningen med like store deler.

6.2.3 Gevinst/tap ved avslutning før forfall

Ved avslutning av kontrakten før forfall vil partene realisere en skattemessig gevinst/tap tilsvarende vederlaget som mottas eller betales. Eventuell gevinst som oppstår på den ene partens hånd motsvares av et tilsvarende tap på den andre partens hånd.

6.2.4 Gevinst/tap ved overdragelse av swapavtale til tredjemann

Swapavtalen realiseres dersom en part overfører sine rettigheter og plikter etter swapavtalen ved overdragelse til tredjemann. Skattemessig gevinst/tap fastsettes til differansen mellom vederlaget som mottas eller betales ved overdragelsen og det som er mottatt eller betalt ved inngåelsen av swapavtalen.

6.2.5 Eksempler på gevinst- og tapsberegning

Eksempel på renteswap

Det legges til grunn samme forutsetninger som vist i eksempelet i pkt. 2. Dersom den flytende renten i markedet holder seg uendret på 4 %, vil det for A være en negativ differanse i betalingsstrømmen mellom flytende og fast rente på kr 50 000 på renteswapen (10 000 000 x (4 % – 4,5 %)). C må tilsvarende inntektsføre en gevinst på kr 50 000 på renteswapen.

Eksempel på valutaswap

Det legges til grunn samme forutsetninger som vist i eksempelet i pkt. 3. Er spotkursen på tilbakekjøpstidspunktet 7,80, innebærer dette et fradragsberettiget tap for A på NOK 400 000 (1 mill. x (7,80 – 8,20)) på forfallstidspunktet. B realiserer en tilsvarende gevinst.

Eksempel på rente- og valutaswap

Det legges til grunn samme forutsetninger som vist i eksempelet i pkt. 4. Ved utveksling av betalingsstrømmer den 1. april (den 1. i annet kvartal) betaler A flytende swaprente i NOK (5 % i 89 dager) til C beregnet ut i fra referansebeløp NOK 160 mill., dvs. NOK 1 9777 777,78. A mottar samtidig fra C swaprente i USD (4 % i 89 dager) beregnet ut i fra referansebeløp USD 20 mill., dvs. USD 197 777,78 omregnet til NOK 1 601 268,24 etter spotkurs 8,0963. Dette innebærer at A per 1. april har realisert et tap på NOK 376 509,54 (NOK 1 601 268,24 – NOK 1 977 777,78). Utvekslingen av betalingsstrømmer ved utgangen av hvert kvartal innebærer at swapen delrealiseres, og gevinst eller tap skal tidfestes til dette tidspunktet.

Den flytende renten på NOK har før inngangen til andre kvartal sunket, slik at renten A skal betale til C for andre kvartal er på 3 %. Renten på USD er uendret. Ved utveksling av betalingsstrømmer den 1. juli (den 1. i tredje kvartal) betaler A flytende swaprente i NOK (3 % i 91 dager) til C beregnet ut i fra referansebeløp NOK 160 mill., dvs. NOK 1 213 333,33. A mottar samtidig fra C swaprente i USD (4 % i 91 dager) beregnet ut i fra referansebeløp USD 20 mill., dvs. USD 202 222,22 omregnet til NOK 1 647 899,99 etter spotkurs 8,145. Dette innebærer at A per 1. juli har realisert en gevinst på NOK 433 766,67(NOK 1 647 100 – NOK 1 213 333,33).

Dersom spotkurs USD ved forfall 31. desember utgjør 7,86 vil A i tillegg til realisert gevinst eller tap ved hver rentebetalingstermin, realisere et tap på valutadelen av rente- og valutaswapen på NOK 2 800 000 (20 000 000 x (7,86 – 8,00)).

Rente- og valutaswapen behandles skattemessig atskilt fra det underliggende lånet.

7 Tidfesting av gevinst/tap

7.1 Generelt

Tidfesting av gevinst/tap reguleres av realisasjonsprinsippet i sktl. § 14-2 første og annet ledd. Om realisasjonsprinsippet, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet».

7.2 Samme forfallstidspunkt

Utgangspunktet er at der swapavtalen fastlegger at partene skal prestere sine ytelser på samme tidspunkt, vil begge parter i swapavtalen oppnå en ubetinget rett til den annens ytelse på oppgjørsdagen. Gevinst/tap skal tidfestes til oppgjørsdagen for begge parter.

Der det er avtalt at begge parter skal prestere sine ytelser på samme tidspunkt, vil det ofte være avtalt et nettooppgjør.

Også gevinst/tap på betalinger ved nettooppgjør skal i utgangspunktet tidfestes til oppgjørsdagen for begge parter. Er ytelsene kongruente, dvs. likeartede, og det skal foretas et nettooppgjør, dvs. at den ene ytelsen bortfaller på grunn av at motytelsen overstiger det som skal ytes, skal tidfesting imidlertid skje allerede på tidspunktet for fastsettingen av de endelige vilkårene som skal gjelde fram til oppgjøret, se HRD i Utv. 2009/129 (Rt. 2009/32) (DnB NOR ASA). (Saken gjaldt en renteswap hvor banken betalte fast «rente» hver sjette måned, mens motparten betalte flytende «rente» hver tredje måned. Oppgjørstidspunkt for flytende og fast «rente» var sammenfallende hver sjette måned, og partene kunne da foreta nettooppgjør. Motpartens forpliktelse ble fastsatt forskuddsvis for hver tremåneders-termin. Det forelå en ubetinget rett til ytelsen eller en ubetinget forpliktelse til å dekke kostnaden på det tidspunktet da det var fastlagt hvilket beløp som skulle ytes/mottas ved neste forfall. For bankens termin på seks måneder innebar dette at gevinst/tap på hele terminen skulle tidfestes etter tre måneder, da det på dette tidspunktet ble fastlagt hvilket beløp som skulle ytes/mottas ved neste forfall (nettooppgjør).)

7.3 Ulike forfallstidspunkt

Dersom avtalen bestemmer at partenes betalinger ikke skal sammenfalle i tid, vil tidfestingen bli ulik for de to partene i avtalen.

Ved ulike forfallstidspunkter må tidfestingen foretas når den enkelte har prestert sin ytelse. Selv om det er klart hvilke beløp som skal utveksles ved neste oppgjør, er dette uten betydning for tidfestingen så lenge ytelsen ikke er prestert.

7.4 Tidfesting ved avslutning før forfall

Gevinst/tap ved avslutning før forfall skal tidfestes til det tidspunktet swapavtalen faller bort.

7.5 Tidfesting ved overdragelse av swapavtale til tredjemann

Gevinst/tap ved overdragelse av swapavtale skal tidfestes til det tidspunktet hvor overdrageren har prestert sin egen ytelse, og rettigheter og plikter tilknyttet swapavtalen er blitt overført til erververen.

7.6 Skattemessig sikring

Om skattemessig sikring, se emnet «Finansielle instrumenter – begreper», pkt. 3.47.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.