Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: F



Forsiden
Faglitteratur
Finansielle instrumenter – begreper
Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference)
Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold
Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap
Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards
Finnmark og Nord-Troms (den særskilte tiltakssonen)
Fisjon – innenlands
Fisjon over landegrensene
Fiske
Flypersonell (sivilt)
Flyttekostnader
Folketrygd – nedsettelse
Fordelingsfradrag
Fordringer
Foreldrefradrag
Forhåndsligning
Formue
Forpleining
Forsikring – allment
Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring)
Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring)
Forsikring – syke- og ulykkesforsikring samt yrkesskadeforsikring
Forsinkelsesavgift
Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag
Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN
1 Generelt
2 Hvilke skattytere som omfattes av ordningen
3 Definisjon av forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU)
4 Godkjenning fra Norges forskningsråd
5 Kostnader som inngår i grunnlaget for skattefradrag
6 Beregning av kostnadenes størrelse
7 Tidspunkt for skattefradraget
8 Maksimalt grunnlag for beregning av skattefradrag
9 Skattefradragets størrelse
9.1 Generelt
9.2 Nærmere om uavhengig virksomhet, partnervirksomhet og tilknyttet virksomhet
9.3 Nærmere om beregning av antall ansatte og finansielle beløp for partnervirksomhet og tilknyttet virksomhet
9.4 Begrensning i forhold til offentlig støtte
10 Hva skattefradraget kan gis i og eventuell utbetaling
11 Fordelingen av kompetansen mellom Norges forskningsråd og ligningsmyndighetene
12 Formelle regler
13 Sanksjoner ved brudd på vilkår
14 Utveksling av opplysninger
15 Formue
Forsvarspersonell
Fosterforeldre
Fritaksmetoden
Fritidsbåter
Fullmektig
Fusjon – innenlands
Fusjon over landegrensene
Føderåd

Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN Til oversikt


  • Sktl. § 5-31 bokstav c, § 16-40 og § 16-41.

  • FSFIN § 16-40.

1 Generelt

Skattyter som driver virksomhet kan få fradrag direkte i skatt og trygdeavgift for en prosentvis del av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt, se sktl. § 16-40. Regelsettet som regulerer dette, omtales ofte som «SkatteFUNN». Kostnadene beregnes etter Norges forskningsråds regler for brukerstyrte prosjekter, se www.skattefunn.no. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

Skattefradraget er ikke skattepliktig fordel for skattyteren, se sktl. § 5-31 bokstav c.

Fradraget i skatt mv. kommer i tillegg til fradraget for de faktiske kostnadene i inntekt, se emnet «Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag».

2 Hvilke skattytere som omfattes av ordningen

Fradrag i skatt gis til skattyter som driver virksomhet som er skattepliktig i Norge.

I et deltakerlignet selskap gis skattefradraget for selskapets FoU-kostnader i deltakernes skatt og trygdeavgift. Fradrag i skatt kan også gis ved samarbeidsprosjekter mellom flere skattytere. Kostnader i samarbeidsprosjekter fordeles etter skattyters dokumenterte bidrag til prosjektet. Deltaker som krever fradrag i skatt må oppfylle vilkåret om skattepliktig virksomhet i Norge.

Også utenlandske foretak med skattepliktig virksomhet i Norge omfattes av ordningen. Det er imidlertid et vilkår at FoU-kostnadene er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt i denne virksomheten, se Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) pkt. 5.5.2.5.

3 Definisjon av forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU)

Med «forsknings- og utviklingsprosjekt» i skatteloven § 16-40 forstås et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser, jf. FSFIN § 16-40-2 første ledd. Dette omfatter tilegnelse, kombinasjon og bruk av eksisterende kunnskap og ferdigheter for å utarbeide planer, prosjekter eller utkast til nye, endrede eller forbedrede varer, tjenester eller produksjonsprosesser. Eksperimentell produksjon og prøving av varer, tjenester eller produksjonsprosesser omfattes også, forutsatt at de ikke kan brukes, eller endres for å brukes, til industrielle eller kommersielle formål.

Utvikling av kommersielt anvendelige prototyper og forsøksprosjekter anses også som forsknings- og utviklingsprosjekt, dersom prototypen nødvendigvis er det endelige, kommersielle produktet, og dersom den er for kostbar å fremstille for bare å brukes til demonstrasjon og validering, jf. FSFIN § 16-40-2 annet ledd. I tilfelle en etterfølgende kommersiell bruk av prototype eller pilotprosjekt genererer inntekter, må disse trekkes fra i de berettigede kostnader. Fradrag for inntekter kan også være aktuelt i andre tilfeller, se f.eks. pkt. 6.9.

Alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg anses ikke som forsknings- og utviklingsprosjekt, jf. FSFIN § 16-40-2 tredje ledd. Dette innebærer blant annet at følgende aktiviteter mv. ikke regnes som forsknings- og utviklingsprosjekt

  • aktivitet med karakter av løpende drift. Dette omfatter rutinemessige eller regelmessige endringer av varer, tjenester, produksjonslinjer, produksjonsprosesser, eksisterende tjenester eller annen pågående aktivitet. Dette gjelder selv om slike endringer kan innebære forbedringer

  • modifikasjon og endring av bedriftens varer, tjenester eller produksjonsprosesser, når dette ikke fordrer utvikling av ny kunnskap eller nye ferdigheter eller bruk av eksisterende kunnskap på nye måter

  • organisasjonsutvikling, opplæring eller kompetansetiltak

  • kunde- eller markedsundersøkelser

  • installasjon eller tilpasning av innkjøpt produksjonsutstyr

  • kunstnerisk, musikalsk, filmatisk, litterær eller lignende aktivitet

  • aktivitet som består i å lage anlegg for produksjon

  • erverv, oppføring eller utbedring av fast eiendom, kjøretøy, skip eller fly

  • kartlegging av og leting etter mineralske forekomster, naturressurser eller lignende, med mindre det dreier seg om å utvikle nye eller forbedrede metoder og teknikker

  • kontingenter, eller andeler til finansiering av fellesforskning der hvor dette ikke er knyttet til gjennomføring av et konkret samarbeidsprosjekt hvor bedriften er aktivt involvert

  • kontroll, kvalitetssikring og validering av løpende produksjon og levering av varer og tjenester

4 Godkjenning fra Norges forskningsråd

Et forsknings- og utviklingsprosjekt må være godkjent av Norges forskningsråd for at kostnadene kan inngå i grunnlaget for skattefradrag, se sktl. § 16-40. Avslag på godkjenning kan påklages til særskilt klageorgan, se FSFIN § 16-40-9 tredje ledd.

Godkjenning fra Norges forskningsråd kan gjelde flere inntektsår, normalt inntil tre år. Ved omorganiseringer (fusjoner/fisjoner mv.) hvor virksomheten videreføres i et foretak med et nytt organisasjonsnummer må det søkes om ny godkjenning. Norges forskningsråd kan kreve at bedriften skal rapportere fremdrift og oppnådde resultater i forhold til det godkjente prosjekt, jf. FSFIN § 16-40-10. Ved manglende rapportering kan godkjenningen trekkes tilbake.

Kostnader pådratt før godkjennelse av prosjektet inngår i grunnlaget for fradrag såfremt de er pådratt i det samme inntektsår godkjennelsen ble gitt, jf. FSFIN § 16-40-6 annet ledd tredje punktum. Skattefradrag kan ikke gis på grunnlag av kostnader pådratt i år forut for det året prosjektet ble godkjent. Dette gjelder selv om kostnadene ved inntektsligningen tidfestes i godkjenningsåret eller senere. Hvis det særskilte klageorganet godkjenner et prosjekt som ble avslått i første instans et tidligere år, skal prosjektet anses godkjent på tidspunktet for avslaget i første instans.

Søkeren har rett til å få realitetsbehandlet sin søknad i søknadsåret, dersom den mottas av Norges forskningsråd før 1. september, se FSFIN § 16-40-4 tredje ledd. Søknader som innkommer senere kan også realitetsbehandles i søknadsåret, men uten at søkeren har krav på realitetsbehandling dette året. Tidspunkt for godkjenning har som nevnt betydning for hvilke års kostnader som kan inngå i grunnlaget for skattefradrag.

Ligningsmyndighetene har ikke adgang til å overprøve selve godkjenningen av prosjektet som sådant, men kan be om dokumentasjon på at de kostnader det kreves fradrag for faktisk tilhører prosjektet, se LRD 19. mai 2011 (Gulating) i Utv. 2011/1134. Kostnadene må gjelde prosjekter som er egenutført og/eller er utført av forskningsinstitusjon som er godkjent av Norges forskningsråd og som står på listen over godkjente FoU-institusjoner på SkatteFUNNs hjemmeside (www.skattefunn.no).

Med «forskningsinstitusjon» menes en institusjon som har til formål å utføre forsknings- og utviklingsarbeid og som regelmessig driver vitenskapelig publisering eller arbeider systematisk med åpen teknologi- og kunnskapsspredning, jf. FSFIN § 16-40-3.

5 Kostnader som inngår i grunnlaget for skattefradrag

5.1 Vilkår vedrørende kostnadene

Kostnader som inngår i fradragsgrunnlaget må være direkte tilknyttet det godkjente prosjektet, og kostnadene må etter sin art være fradragsberettigede etter sktl. kap. 6, se FSFIN § 16-40-6 annet ledd. Videre må kostnadene være omfattet av art. 25 (3) i forordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntaksforordningen), jf. FSFIN § 16-40-6 annet ledd annet punktum. At kostnadene må være direkte tilknyttet prosjektet forstås slik at kostnadene har oppstått i forbindelse med prosjektet. Kostnader skattyter ville ha pådratt seg uavhengig av prosjektet, vil ikke inngå i fradragsgrunnlaget, se Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) pkt. 5.5.1.2. (Se imidlertid pkt. 6.4 om leie av eget utstyr og under pkt. 6.7 om spesielt høye kostnader for bruk av egne anlegg.) Det gis således ikke fradrag for alminnelige driftskostnader, jf. FSFIN § 16-40-6 femte ledd. Som alminnelige driftskostnader regnes kostnader til skattyters ordinære virksomhet, herunder andel i felleskostnader utover § 16-40-6 tredje ledd.

At kostnadene må være fradragsberettigede etter sin art, medfører for eksempel at en eiers arbeidsinnsats i eget foretak ikke kan inngå i fradragsgrunnlaget som «lønnskostnader». Dette gjelder med mindre foretaket er organisert som et aksjeselskap og eieren tar ut lønn for sin arbeidsinnsats. Når medarbeidere i prosjektet lønnes eksternt fra for eksempel NAV, vil lønnskostnadene heller ikke kunne tas med i beregningsgrunnlaget. Utbetaling av arbeidsgodtgjørelse til deltakere i deltakerlignede selskaper behandles som fordeling av overskudd og ikke som lønn, og kan ikke tas med i fradragsgrunnlaget.

Kostnader som skattyter har i forbindelse med søknad om godkjenning av prosjektet og revisorbekreftelse i vedlegg til selvangivelsen, vil ikke inngå i grunnlaget.

Små og mellomstore bedrifter får fradrag for kostnader knyttet til førstegangs patentering. Fradraget gjelder alle kostnader forut for tildelingen av rettigheten i første jurisdiksjon (for eksempel i Norge), herunder kostnader knyttet til utarbeiding, inngivelse og oppfølging av søknaden så vel som kostnader til å fornye søknaden før rettigheten er tildelt, jf. FSFIN § 16-40-6 fjerde ledd.

Det gis ikke fradrag for kostnader til eksperimentell produksjon og utprøving av varer, tjenester og produksjonsprosesser som kan bli brukt eller omformet til å bli brukt i industrielle anvendelser eller kommersielt.

Forskningsinstitusjoner gis ikke fradrag i skatt for kostnader disse har hatt i tilknytning til forskningstjenester som omsettes (oppdragsforskning), jf. FSFIN § 16-40-6 sjette ledd.

Avgrensningen av de kostnader som kan gi grunnlag for fradrag må foretas på bakgrunn av definisjonene av de former for forsknings- og utviklingsaktiviteter som SkatteFUNN-ordningen omfatter. Kostnadene som inngår i fradragsgrunnlaget må være attestert av revisor. Dette gjelder også for skattytere som ikke har revisjonsplikt. Attestasjon foretas på fastsatt skjema «Fradrag i skatt for forskning og utvikling» (RF-1053), se nedenfor.

6 Beregning av kostnadenes størrelse

6.1 Generelt

Kostnader som er omfattet av artikkel 25 i forordning EU 651/2014 (gruppeunntaksforordningen) beregnes og fordeles etter følgende kategorier

  • personalkostnader

  • innkjøp av FoU-tjenester

  • innkjøp av instrumenter og vitenskapelig utstyr

  • kjøp av bygninger og tomter

  • innkjøp av kontraktsmessig forskning, teknisk kunnskap og patenter

  • felleskostnader/indirekte kostnader

  • andre driftskostnader

Reglene kan medføre at de beregnede kostnadene som danner grunnlag for skattefradrag, blir større/mindre enn de faktiske kostnadene. Det er uansett de beregnede kostnadene som skal legges til grunn.

Avgifter som blir refundert eller avregnet, inngår ikke i prosjektkostnadene.

6.2 Personalkostnader

Personalkostnader henført til godkjent prosjekt beregnes med utgangspunkt i antall timer som ansatt FoU-personell (prosjektleder, samt vitenskapelig og teknisk personell) utfører på prosjektet med en timesats på inntil 1,2 promille av avtalt og reell årslønn ved utløpet av prosjektperioden eller inntektsåret, jf. FSFIN § 16-40-6 tredje ledd. Det kreves at skattyter har et tilfredsstillende system for registrering av antall timer som er brukt på prosjektet. Det kreves at hver deltaker fortløpende fører timeregnskap som viser dato, hvilke arbeidsoppgaver som er utført og antall timer. Timeregnskapet skal underskrives av deltakeren og prosjektansvarlig. Se nærmere FSFIN § 16-40-8 og brev fra SKD av 1. februar 2005.

Faste avtalte naturalytelser anses som avtalt årslønn. Uregelmessige tillegg som bonuser, overtidsgodtgjørelse mv. inngår ikke i avtalt årslønn. Kostnader til eksterne konsulenter inngår ikke i denne beregningen, men i beregningen for kontraktsmessig forskning, teknisk kunnskap og patenter, se pkt. 6.5. Se også FIN 27. februar 2007 i Utv. 2007/682.

Om et tilfelle der ligningsmyndighetene hadde adgang til å fastsette antall timer ved skjønn, se LRD 19. juni 2008 (Borgarting) i Utv. 2008/1196 (Sundøya Fjordhotel Eiendom AS).

For deltidsansatt FoU-personell omregnes den avtalte lønn til en 100 % -stilling før timesatsen beregnes, jf. FSFIN § 16-40-6 tredje ledd tredje punktum. Det er en forutsetning her at den ansatte rent faktisk er deltidsansatt. Det må imidlertid godtas at deltidsansatte arbeider overtid innenfor normale rammer. Det går likevel en grense der den ansatte i realiteten arbeider i en heltidsstilling. Det må altså foretas en vurdering av om det avtalte arbeidsforhold tilsvarer det reelle.

Avtalt lønn som ikke er utbetalt ved utløpet av inntektsåret og som ikke utbetales innen den tid som må anses vanlig i et arbeidstaker-, arbeidsgiverforhold, medregnes likevel ikke. Regnskapsført lønn som ikke er utbetalt og ikke tatt med i terminoppgaver til skatteoppkrever i forhold til forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift senest 1. termin (15. mars) i året etter inntektsåret kan således ikke tas med i beregningsgrunnlaget.

Ved beregningen av personal- og indirekte kostnader begrenses antall timer for hver ansatt til maksimalt 1850 timer per prosjekt per år, og timesatsen begrenses til maksimum kr 600 per time, jf. FSFIN § 16-40-6 tredje ledd fjerde punktum.

Kostnader som etter sin art inngår i timesatsen kan heller ikke fradras separat i de tilfeller hvor skattyter ikke har lønnskostnader som er fradragsberettigede etter sktl. kap. 6, se pkt. 5.1.

6.3 Innkjøp av FoU-tjenester

Denne posten omfatter bare innkjøp av FoU-tjenester fra universitet, høgskole eller forskningsinstitutt som er godkjent av Norges forskningsråd gjennom egen prosedyre for FoU-institusjoner i SkatteFUNN. For SkatteFUNN gjelder det at også bedrifter, som tilfredsstiller spesifikke kriterier, kan bli godkjent som en FoU-institusjon. Øvrig ekstern assistanse i prosjektet, som ikke finnes på en egen liste over godkjente FoU-institusjoner, føres som «Andre driftskostnader».

6.4 Innkjøp av instrumenter og vitenskapelig utstyr

Kostnader til instrumenter og vitenskapelig utstyr inngår i sin helhet når de omfatter innkjøp eller leie av utstyr som er relatert til prosjektet og som ikke skal brukes etter at prosjektet er avsluttet. Om tidspunkt for skattefradraget i disse tilfellene, se pkt. 7.

Hvis levetiden til et instrument eller det vitenskapelige utstyret er lengre enn varigheten av prosjektet, skal kostnadene som belastes prosjektet fastsettes til de skattemessige saldoavskrivningene som er foretatt innenfor prosjektets levetid.

6.5 Innkjøp av kontraktsmessig forskning, teknisk kunnskap og patenter

Kostnader for kontraktsmessig forskning, teknisk kunnskap og patenter kjøpt eller lisensiert fra eksterne kilder til markedspris omfattes, jf. forordning Eu nr. 651/2014 art. 25 (3). Det er et vilkår at transaksjonen er gjennomført på armlengdes avstand, dvs. at transaksjonen er gjennomført til en markedspris som to uavhengige parter ville avtalt seg frem til. I tillegg omfattes kostnader for konsulenttjenester og tilsvarende tjenester som utelukkende brukes i forskningsvirksomheten.

6.6 Felleskostnader/indirekte kostnader

Felleskostnader/indirekte kostnader er fradragsberettiget i den grad de kan tilordnes forsknings- og utviklingsprosjektet, jfr. forordning (Eu) nr. 651/2014 (gruppeforordningen) art. 25 (3). Slike kostnader skal dekke sosiale kostnader, husleie, strøm, sekretærassistanse/annen administrativ assistanse, tele- og IT-kostnader mv. I utgangspunktet vil alle faste kostnader inngå i denne kategorien. (Se imidlertid pkt. 6.4 om leie av eget utstyr og pkt. 6.7 om spesielt høye kostnader for bruk av egne anlegg).

6.7 Andre driftskostnader

Andre driftskostnader omfatter direkte prosjektrelaterte kostnader, dvs. utgifter til varer og tjenester knyttet til prosjektet, og innkjøp av FoU-tjenester som ikke faller inn under pkt. 6.3. Dette gjelder også innkjøp fra andre bedrifter i samme konsern. Videre omfattes direkte prosjektrelaterte kurs- og reisekostnader. Også patentkostnader skal regnes som andre driftskostnader. Enkeltposter på mer enn kr 50 000 skal spesifiseres.

6.8 Finansieringskostnader/gjeldsrenter

Kapitalkostnadene til gjennomføring av FoU-prosjekt kan inngå i kostnadsgrunnlaget for beregning av skattefradraget. Det må kunne dokumenteres at kapitalkostnadene har vært nødvendige for å gjennomføre prosjektet, f.eks. for å finansiere innkjøpte tjenester. Lånekostnader for å finansiere lønn anses å inngå i indirekte kostnader (det standardiserte fradraget).

6.9 Reduksjon av kostnadene med salgsinntekter

Er det gitt støtte til kommersielt anvendelige prototyper og forsøksprosjekter og etterfølgende kommersiell bruk av disse genererer inntekter, skal inntektene trekkes fra i de berettigede kostnadene, jf. FSFIN § 16-40-2 annet ledd. I andre tilfeller skal etterfølgende kommersiell bruk som utgangspunkt ikke medføre reduksjon av kostnadene. Reduksjon av kostnadene kan imidlertid være aktuelt hvis prosjektet utvikler seg på en slik måte at skattefradraget i realiteten anses som støtte til produksjon som ikke er omfattet av stønadsordningen, jf. FSFIN § 16-40-2 første ledd siste punktum. Slik reduksjon skal ikke foretas hvis det gjøres tilsvarende tilbakesøkning av skattefradraget etter § 16-40-10 annet ledd. Om slik inndragning, se pkt. 6.10.

6.10 Tilbakesøking av støtte

Godkjenning av forskningsprosjekt etter FSFIN § 16-40-4 kan inndras av Norges Forskningsråd etter FSFIN § 16-40-10 annet ledd, dersom skattyter ikke oppfyller rapporteringsplikten etter FSFIN § 16-40-10 første ledd, eller innrapporterer uriktige eller mangelfulle opplysninger, jf. FSFIN § 16-40-10 annet ledd. Godkjent prosjekt som ikke oppfyller vilkårene for forsknings- og utviklingsarbeid i FSFIN § 16-40-4 kan også få inndratt godkjenningen. Inndragning av godkjenning kan gis virkning for inneværende og tidligere inntektsår. Tilbakesøking av skattefradraget kan ikke skje i den grad den samme inntekten har dannet grunnlag for reduksjon av skattefradrag, jf. pkt. 3.

7 Tidspunkt for skattefradraget

Fradraget i skatt gis for det inntektsår kostnadene er pådratt uavhengig av den skattemessige tidfestingen av inntektsfradraget. Dette innebærer for eksempel at sjablongfradraget for personal- og indirekte kostnader i forbindelse med egentilvirkning av et driftsmiddel, vil inngå i grunnlaget for skattefradrag det år lønnskostnaden pådras. Dette gjelder uavhengig av om lønnskostnaden må aktiveres på driftsmiddelet i forhold til fradraget i alminnelig inntekt.

Ved flerårige prosjekter skal kostnader til kjøp av betydelig og varig utstyr som er omtalt under pkt. 6.4, jf. sktl. § 14-40 første ledd, tidfestes som grunnlag for skattefradrag i samsvar med avskrivningsreglene, jf. FIN 30. mai 2005 i Utv. 2005/833. Dette gjelder uavhengig av om driftsmidlet skal brukes etter at prosjektet er avsluttet.

8 Maksimalt grunnlag for beregning av skattefradrag

De årlige kostnadene som inngår i grunnlaget for skattefradraget begrenses slik

  • kostnader til egenutførte FoU-prosjekter, er begrenset til kr 20 millioner i inntektsåret, jf. sktl. § 16-40 annet ledd bokstav a

  • kostnader til FoU-prosjekter utført av godkjent forskningsinstitusjon (innkjøpt FoU), er begrenset til kr 40 millioner i inntektsåret, jf. sktl. § 16-40 annet ledd bokstav b

Har skattyteren både kostnader til egenutført FoU og innkjøpt FoU, skal kostnadene begrenses hver for seg. I tillegg må samlet årlig fradragsgrunnlag for forsknings- og utviklingsprosjekt som er egenutført og utført av forskningsinstitusjoner ikke overstige kr 40 millioner for det enkelte inntektsår.

Maksimalgrensene gjelder samlede kostnader for slike prosjekter for hvert inntektsår. Påløper kostnadene til samme prosjekt f.eks. over 2 år, brukes maksimalgrensene separat for hvert enkelt år. Det er ikke anledning til å overføre kostnader som ikke gir fradragsrett på grunn av maksimalgrensen, til grunnlaget for fradrag et annet år.

Eksempel

Et egenutført FoU prosjekt har samlede beregnede kostnader på kr 25 mill. Påløper kostnadene på ett år vil skattyteren bare kunne få skattefradrag på grunnlag av kr 20 mill. Påløper kostnadene i år 1 med kr 2 mill., i år 2 med kr 5 mill. og i år 3 med kr 17 mill., kan skattyter gis skattefradrag i år 1 på grunnlag av kr 2 mill., i år 2 på grunnlag av kr 5 mill. og i år 3 på grunnlag av kr 17 mill., til sammen kr 24 mill.

For prosjekter utført av deltakerlignede selskaper og samarbeidsprosjekter gjelder begrensningen av årlig fradragsgrunnlag per prosjekt. I tillegg må fradragsgrunnlaget begrenses hos den enkelte skattyter dersom skattyter deltar i/har flere prosjekter.

Driver begge ektefellene hver sin virksomhet gjelder begrensningen av fradragsgrunnlaget særskilt for hver av ektefellene. Driver ektefellene bare en virksomhet gjelder begrensningen for ektefellene under ett.

Ved fusjon i inntektsåret gjelder begrensningen på 20/40 millioner i grunnlag for maksimalt skattefradrag under ett for de fusjonerende selskapene. Ved fisjon gjelder begrensningen separat for hvert av de fisjonerende selskapene.

9 Skattefradragets størrelse

9.1 Generelt

Skattefradrag gis som hovedregel med 18 % av kostnadene til godkjente FoU-prosjekter, jf. sktl. § 16-40 første ledd.

Skattyter gis likevel fradrag med 20 % av kostnadene, dersom virksomheten faller inn under definisjonen av små og mellomstore bedrifter (SMB), jf. FSFIN § 16-40-5.

Følgende vilkår må da være oppfylt per 31. desember i inntektsåret:

  • virksomheten må ha færre enn 250 ansatte (det vil si at det utføres mindre enn 250 årsverk)

  • virksomheten må ha en årlig salgsinntekt som ikke overstiger 50 millioner euro eller har en årlig balansesum som ikke overstiger 43 millioner euro

For en uavhengig virksomhet beregnes antall ansatte og finansielle beløp på grunnlag av denne virksomhetens regnskap, jf. FSFIN § 16-40-5 annet ledd første punktum.

Har virksomheten partnervirksomhet eller tilknyttet virksomhet, skal disse inkluderes ved beregningen av antall ansatte og finansielle beløp, jf. FSFIN § 16-40-5 annet ledd annet punktum. Se nærmere pkt. 9.3.

Ved avgjørelsen av om kravet med hensyn til antall ansatte er oppfylt legges gjennomsnittlig antall årsverk i virksomheten i siste avsluttede regnskapsår til grunn, jf. FSFIN § 16-40-5 syvende ledd.

Ved avgjørelsen av om kravet med hensyn til salgsinntekt eller balansesum er oppfylt legges virksomhetens siste godkjente årsregnskap til grunn. For nystartet virksomhet hvor det ennå ikke foreligger godkjent årsregnskap, legges det til grunn et pålitelig anslag fastsatt i løpet av året, jf. FSFIN § 16-40-5 sjette ledd.

Ved omregning fra euro til norske kroner legges det til grunn den omregningskurs som følger av Eurostat det aktuelle regnskapsåret, jf. FSFIN § 16-40-5 åttende ledd. Se internettadressen http://epp.eurostat.ec.europa.eu/portal/page/portal/eurostat/home/.

9.2 Nærmere om uavhengig virksomhet, partnervirksomhet og tilknyttet virksomhet

En «uavhengig virksomhet» er en virksomhet som ikke er klassifisert som en «partnervirksomhet», eller som en «tilknyttet virksomhet», jf. FSFIN § 16-40-5 annet ledd bokstav a.

Med «partnervirksomhet» forstås alle virksomheter som ikke er klassifisert som tilknyttede virksomheter, jf. FSFIN § 16-40-5 annet ledd bokstav b, og som det er følgende forbindelse mellom: en virksomhet (virksomhet som befinner seg på et tidligere ledd i omsetningskjeden) som alene eller i fellesskap med en eller flere tilknyttede virksomheter i medhold av FSFIN § 16-40-5 annet ledd bokstav d har 25 % eller mer av kapitalen eller stemmerettighetene i en annen virksomhet (som befinner seg på et senere ledd i omsetningskjeden).

En virksomhet kan imidlertid i henhold til FSFIN § 16-40-5 annet ledd bokstav c betegnes som «uavhengig virksomhet» selv om terskelen på 25 % nås eller overstiges. Dette gjelder hvor terskelen overstiges av følgende investorer:

  • offentlige investeringsselskaper, ventureselskaper, fysiske personer eller grupper av enkeltpersoner som regelmessig utøver virksomhet som risikokapitalinvestorer som investerer egenkapital i ikke-børsnoterte foretak (private investorer). Det er en forutsetning at samlet investering for disse private investorene i samme foretak er mindre enn 1 250 000 euro

  • universiteter eller sentre for ideell forskning

  • institusjonelle investorer, herunder fond for regionsutvikling

  • selvstendige lokale myndigheter med et årlig budsjett på mindre enn 10 millioner euro og færre enn 5000 innbyggere

En forutsetning for å bli ansett som "uavhengig virksomhet" er videre at disse investorene verken enkeltvis eller i fellesskap er tilknyttet den berørte virksomheten.

Med «tilknyttet virksomhet» forstås alle virksomheter som har en av følgende forbindelser med hverandre, jf. FSFIN § 16-40-5 annet ledd bokstav d:

  • en virksomhet som sitter med flertallet av aksjeeiernes eller deltakernes stemmerettigheter i en annen virksomhet

  • en virksomhet som har rett til å utpeke eller fjerne et flertall av medlemmene av administrasjon, ledelses- eller kontrollorganet i en annen virksomhet

  • en virksomhet som har rett til å ha dominerende innflytelse på en annen virksomhet i henhold til kontrakt eller i henhold til den annen virksomhetens vedtekter

  • en virksomhet som er aksjeeier eller deltaker i en annen virksomhet, og som i henhold til avtale med andre aksjeeiere eller deltakere, kontrollerer alene et flertall av aksjeeiernes eller deltakernes stemmerettigheter i denne virksomheten

«Dominerende innflytelse» anses ikke å foreligge dersom investorene, som nevnt i FSFIN § 16-40-5 annet ledd bokstav c, ikke direkte eller indirekte deltar i forvaltningen av den berørte virksomheten, jf. FSFIN § 16-40-5 annet ledd bokstav e. Dette gjelder med forbehold for investorenes rettigheter som aksjeeiere.

Virksomheter som opprettholder en forbindelse, som nevnt i FSFIN § 16-40-5 annet ledd bokstav d, gjennom en eller flere virksomheter, eller med en investor som nevnt i FSFIN § 16-40-5 annet ledd bokstav b eller c, anses også for å være tilknyttet. Virksomheter som opprettholder en eller flere slike forbindelser gjennom en fysisk person eller en gruppe fysiske personer som opptrer i fellesskap, skal også anses som tilknyttede bedrifter, dersom de utøver sin virksomhet eller en del av sin virksomhet i det samme relevante markedet eller i tilgrensende markeder. Som et «tilgrensende marked» anses markeder for et produkt eller en tjeneste som befinner seg på et umiddelbart foregående eller etterfølgende ledd i omsetningskjeden. Se FSFIN § 16-40-5 annet ledd bokstav e.

Med unntak av tilfellene nevnt i FSFIN § 16-40-5 annet ledd bokstav c kan en virksomhet ikke anses å tilhøre kategorien små og mellomstore bedrifter dersom 25 % eller mer av kapitalen eller stemmerettene direkte eller indirekte kontrolleres av ett eller flere offentlige organer enkeltvis eller i fellesskap, jf. FSFIN § 16-40-5 fjerde ledd.

Virksomheter kan i medhold av FSFIN § 16-40-5 femte ledd avgi en erklæring om sin status som uavhengig bedrift, partnerbedrift eller tilknyttet bedrift, samt om opplysningene om tersklene fastsatt i FSFIN § 16-40-5 første ledd. Erklæringen kan avgis selv om kapitalen er spredt på en slik måte at det ikke er mulig å fastslå nøyaktig hvem som eier den. I så fall kan virksomheten erklære i god tro at den har rimelig grunn til å anta at en enkelt virksomhet eller flere innbyrdes tilknyttede virksomheter i fellesskap ikke eier 25 % eller mer av den. Slike erklæringer utgjør ingen innskrenkninger for kontroller og undersøkelser fastsatt i lov eller i medhold av lov.

Om begrensning av fradrag i skatt i forhold til maksimal offentlig støtte, se pkt. 9.4.

9.3 Nærmere om beregning av antall ansatte og finansielle beløp for partnervirksomhet og tilknyttet virksomhet

For en virksomhet som har partnervirksomheter eller tilknyttede virksomheter blir dataene, herunder antall ansatte, utarbeidet på grunnlag av virksomhetens regnskaper og andre opplysninger om virksomheten eller, dersom slike foreligger, virksomhetens konsoliderte regnskaper, eller de konsoliderte regnskapene virksomheten inngår i ved konsolidering, jf. FSFIN § 16-40-5 tredje ledd. Til disse dataene legges data om den berørte virksomhetens eventuelle umiddelbart overordnede eller underordnede partnervirksomheter. Dataene skal legges sammen proporsjonalt med andelen av kapitalen eller stemmerettene (den høyeste av disse to prosentandelene). Ved gjensidige eierinteresser skal den høyeste prosentandelen anvendes. Til dataene som nevnt foran legges 100 prosent av dataene for enhver virksomhet som er direkte eller indirekte knyttet til den berørte virksomheten og som ikke allerede inngår i regnskapene ved konsolidering. Se FSFIN § 16-40-5 tredje ledd bokstav a.

Dataene for partnervirksomhetene til den berørte virksomheten hentes fra deres regnskaper og andre data, eventuelt i konsolidert form. Til disse legges 100 prosent av dataene for virksomheter som er knyttet til disse partnervirksomhetene, med mindre deres regnskapsdata allerede inngår ved konsolidering. Dataene for virksomheten hentes fra deres regnskaper og andre data, eventuelt i konsolidert form. Til disse legges proporsjonalt dataene for eventuelle partnervirksomheter til de tilknyttede virksomhetene som befinner seg på et umiddelbart foregående eller etterfølgende ledd i omsetningskjeden, med mindre de allerede inngår i det konsoliderte regnskapet i et forhold som minst tilsvarer den prosentandelen som er fastsatt i FSFIN § 16-40-5 tredje ledd bokstav a annet til fjerde punktum. Se FSFIN § 16-40-5 tredje ledd bokstav b.

Dersom antall ansatte i en gitt virksomhet ikke fremgår av de konsoliderte regnskapene, skal det beregnes ved å legge sammen dataene for denne virksomhetens partnervirksomheter proporsjonalt og legge til dataene for de virksomhetene den berørte virksomheten er tilknyttet, jf. § FSFIN § 16-40-5 tredje ledd bokstav c.

9.4 Begrensning i forhold til offentlig støtte

Mottar skattyter annen offentlig støtte i tillegg til skattefradrag etter disse reglene, må summen av den offentlige støtten til prosjektet ikke overstige høyeste samlede tillatte støtteintensitet etter ESAs retningslinjer for statsstøtte Del III: Horisontal støtte, kapitlet om støtte til forskning og utvikling og innovasjon, punkt 5. Tillatt støtteintensitet til prosjektet må beregnes etter FSFIN § 16-40-6 syvende ledd. Deretter må samlet faktisk støtte beregnes og sammenholdes med tillatt støtteintensitet. Dersom den samlede offentlige støtten til prosjektet overstiger høyeste tillatte samlede støtte, reduseres skattefradraget krone for krone.

Ved vurderingen av om høyeste tillatte samlede offentlige støtte er overskredet, skal annen offentlig støtte tidfestes til samme inntektsår som denne støtten tidfestes som virksomhetsinntekt.

Som annen offentlig støtte regnes finansiell bistand fra offentlige virkemidler (Innovasjon Norge, Forskningsrådet, kommunale/fylkeskommunale næringsfond el.), støtte fra Den Europeiske Union (EU) og differensiert arbeidsgiveravgift, jf. FSFIN § 16-40-6 syvende ledd.

Nærmere om beregning av maksimal tillatt statsstøtte ved kombinasjon av ulike støtteordninger, se FIN 14. august 2007.

Grensene for statsstøtte beregnes etter ESAs retningslinjer brutto (før skatt). Når støtte gis i form av et skattefradrag, innebærer dette nettostøtte siden skattefradraget ikke anses som skattepliktig virksomhetsinntekt. Skattefradraget må derfor regnes om til et bruttobeløp. For etterskuddspliktige skattytere som har en skattesats på 25 % gjøres dette ved å dividere skattefradraget med 0,75. For skattytere som har skattesats høyere enn 25 %, må den aktuelle skattesatsen legges til grunn ved omregningen.

Maksimal offentlig støtteandel til FoU-prosjekter i henhold til ESAs retningslinjer:

Foretak som omfattes av FSFINs SMB definisjon – mellomstore / små bedrifter

Foretak som ikke omfattes av FSFINs SMB definisjon

FoU-kategori

Generelt

Ved samarbeid mellom flere bedrifter eller med FoU-institusjon

Generelt

Ved samarbeid med minst en SMB, over landegrensene, eller med FoU-institusjon

Industriell forskning (industrial research)

60 % / 70 %

75 % / 80 %

50 %

65 %

Forsknings-/utviklingsarbeid (experimental development)

35 % / 45 %

50 % / 60 %

25 %

40 %

ESAs retningslinjer for statstøtte angir at støtteintensiteten kan være 50 % for industriell forskning («industrial research») og 25 % for forsknings/utviklingsarbeid («experimental development»). Disse støtteintensitetene kan økes i særskilte tilfeller, listet opp i retningslinjene. For det første kan støtteintensiteten økes med 10 % for mellomstore bedrifter og med 20 % for små bedrifter. Videre kan støtteintensiteten etter ESAs regelverk økes med 15 % for samarbeidsprosjekter som oppfyller særskilte vilkår. Nærmere om dette i retningslinjene for statsstøtte som ligger på www.eftasurv.int. Hvorvidt prosjektet er definert som industriell forskning eller prekompetitiv utvikling/forsknings-/utviklingsarbeid («experimental development») fremgår av godkjenningsbrevet fra Norges forskningsråd.

Etter sktl. § 16-40 og FSFIN § 16-40 må vurderingen av om prosjektet overstiger grensene for samlet offentlig støtte vurderes for hvert inntektsår.

10 Hva skattefradraget kan gis i og eventuell utbetaling

Skattefradraget for kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter gis i sum skatt hos vedkommende skattyter etter alle andre skattefradrag.

Overstiger skattefradraget sum skatt hos skattyteren i vedkommende inntektsår, blir overskytende utbetalt skattyter. Med sum skatt menes inntektsårets utlignede skatt på formue og inntekt, herunder trygdeavgift.

Da skattefradraget i sin helhet skal dekkes av staten, vil den kommunale og fylkeskommunale andel av skattefradraget bli kompensert ved beregning av fordelingen av innbetalt skatt mellom skattekreditorene.

11 Fordelingen av kompetansen mellom Norges forskningsråd og ligningsmyndighetene

Norges forskningsråd godkjenner om det planlagte prosjektet innebærer forsknings- og utviklingsarbeid som omfattes av ordningen. Det er også forskningsrådet som godkjenner forskningsinstitusjoner. Har skattyter fått godkjent et prosjekt vil likningsmyndighetene i ettertid være avskåret fra å hevde at dette ikke er forskning eller utvikling.

Den øvrige kompetansen i henhold til bestemmelsene tilligger ligningsmyndighetene. Se for eksempel pkt. 5.

12 Formelle regler

Skattyter som krever fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling, skal uoppfordret vedlegge selvangivelsen skjemaet RF-1053 «Fradrag i skatt for forskning og utvikling». Det stilles krav om revisors attestasjon av kostnadene og bekreftelse av opplysningene om offentlig støtte. Dette gjelder uavhengig av om skattyter er revisjonspliktig eller ikke. Det kan ikke medregnes kostnader som revisor har tatt forbehold om, for eksempel prosjektets arbeidstimer og driftskostnaders tilhørighet til prosjektet.

Ligningsmyndighetene får underretning fra Norges forskningsråd om godkjente prosjekter, prosjekter med forlenget godkjenningsperiode og inndragning av prosjektgodkjenninger.

Det skal føres eget regnskap for prosjektet som viser medgåtte timer for FoU-personale (det vil si prosjektleder, vitenskapelig og teknisk personell) fordelt per person og andre prosjektrelaterte kostnader. Timeregnskapet skal vise dato, antall timer per dag og kort angi hvilke arbeidsoppgaver som er utført. Prosjektregnskapet skal på oppfordring fremlegges for ligningsmyndighetene. SKD og forskningsrådet har utarbeidet en mal for føring av prosjektregnskap som kan benyttes. Malen ligger på www.skattefunn.no.

13 Sanksjoner ved brudd på vilkår

FIN kan gi forskrift om sanksjoner ved brudd på vilkårene for godkjenning av et FOU-prosjekt, jf. sktl. § 16-40 syvende ledd siste punktum. Slik forskrift er ikke gitt.

14 Utveksling av opplysninger

Utveksling av opplysninger tilknyttet forsknings- og utviklingsprosjekt mellom Norges forskningsråd og ligningsmyndighetene kan skje uavhengig av taushetsplikt, jf. FSFIN § 16-40-11.

15 Formue

Krav på skattereduksjon skal ikke føres opp som formue ved utgangen av det året kostnadene er påløpt.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.