Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: F

Fullmektig Til oversikt


  • Lignl. § 3-3.

  • Vergemålsloven § 78, § 79 og § 94

  • Forskrift 2. februar 2001 nr. 103 om prøvedrift med elektronisk oppgaveinnlevering for næringsdrivende (lignl.).

1 Hvem kan benytte fullmektig

Alle som har rettigheter og plikter overfor ligningsmyndighetene har rett til å la seg bistå eller representere av fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen, jf. lignl. § 3-3. Selvangivelse og vedlegg må som hovedregel underskrives av den som skal levere selvangivelse, dvs. enten skattyter selv, verge, bobestyrer mv. Om fullmektigs adgang til å signere elektronisk innsendte ligningsoppgaver, se emnet «Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister», pkt. 7.2. Om fullmektigs adgang til å fremme anmodning om bindende forhåndsuttalelse, se emnet «Bindende forhåndsuttalelser».

2 Hvem kan være fullmektig

Ligningsmyndighetene kan ikke stille spesielle krav til hvem som kan opptre som fullmektig.

3 Krav om fremlegging av fullmakt

3.1 Generelt

Som hovedregel bør ligningsmyndighetene kreve skriftlig fullmakt lagt fram. Det er i alminnelighet ikke nødvendig å kreve fullmakt fremlagt når fullmektigen er:

  • advokat, herunder utenlandsk advokat når vedkommende foreviser dokumentasjon for adgang til å yte rettshjelp i Norge, jf. Kgl.res. 10.12.1993 og FIN 6. mars 1996 i Utv. 1996/813

  • statsautorisert revisor

  • registrert revisor

  • autorisert regnskapsfører

  • person med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap som ikke har advokatbevilling, men som driver rettshjelpvirksomhet (domstolsloven § 218 nr. 1).

Det er anledning til å kreve skriftlig fullmakt også i disse tilfellene.

Hvis skriftlig fullmakt ikke er fremlagt, må advokaten eller revisoren tilkjennegi at han har fullmakt, ved å si at han har fullmakt eller ved å besvare henvendelser fra ligningsmyndighetene. Revisors underskrift på næringsoppgave medfører ikke at han skal behandles som fullmektig.

3.2 Fullmaktens omfang

En fullmakt vil i noen tilfeller bare omfatte deler av skattyters forhold til ligningsmyndighetene eller bare enkelte inntektsår. I andre tilfeller kan fullmakten være ubegrenset.

Fullmakten faller bort når fullmaktsgiveren har bestemt at fullmakten ikke lenger skal gjelde eller hvor fullmektigen har frasagt seg oppdraget. Har vedkommende latt seg representere av en fullmektig i en bestemt sak, må en gå ut fra at fullmakten gjelder inntil saken er avsluttet, med mindre det er forhold som tilsier noe annet.

Har en fullmektig representert skattyter i en sak, kan en ikke uten videre gå ut fra at vedkommende er skattyters fullmektig i en annen sak som ligningsmyndighetene tar opp.

Oppstår det tvil med hensyn til fullmaktens rekkevidde og varighet, bør det normalt overlates til fullmektigen å avklare forholdet, eventuelt ved at det innhentes erklæring fra skattyteren. Fullmektigens adgang til å representere skattyteren går ikke lenger enn den gitte fullmakten beskriver. Er det i den skriftlige fullmakten ikke sagt annet enn at vedkommende er skattyters fullmektig, bør det normalt legges til grunn at fullmakten er ubegrenset.

Dør skattyteren, må det som utgangpunkt legges til grunn at fullmakten er falt bort. Etter et dødsfall må det avklares om vedkommende er fullmektig for boet, før det ev. rettes henvendelser til vedkommende.

4 Verge som fullmektig

Om vergens adgang til å opptre på vegne av mindreårige og personer satt under vergemål, se emnet «Vergemål», pkt. 2.

5 Fremtidsfullmakt etter vergemålsloven

Vergemålsloven kapittel 10 har regler om fremtidsfullmakt. En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten jf. vergemålsloven § 78. Fremtidsfullmakten trer i kraft når slike forhold foreligger, jf. vergemålsloven § 83. En fremtidsfullmakt kan omfatte økonomiske og personlige forhold. Den kan begrenses til å gjelde bestemte områder, jf. vergemålsloven § 80.

Den som er gitt slik fremtidsfullmakt kan ha rett til å opptre overfor ligningsmyndighetene på vegne av skattytere, herunder inngi selvangivelse og klage. En forutsetning er at forholdet omfattes av fullmakten og at fullmakten har trådt i kraft.

Fremtidsfullmakt kan gjelde uavhengig av offentlig oppnevnt verge. I tilfeller hvor det samtidig med fremtidsfullmakt er oppnevnt en verge, vil fullmakten og vergemålet gjelde på ulike forhold.

6 Nærståendes representasjonsrett etter vergemålsloven – legalfullmakt

Legalfullmakt etter vergemålsloven § 94 gir i visse tilfeller nærstående anledning til å opptre på en annen persons vegne. Slik fullmakt gir imidlertid ikke rett til å representere skattyteren overfor ligningsmyndighetene, se Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) kap. 13 (til § 94).

7 Henvendelser/oversendelser mv.

Henvendelser fra ligningsmyndighetene til skattyter skal normalt rettes til fullmektigen for så vidt forholdet klart dekkes av fullmakten og det ikke er forhold som tyder på at fullmakten har falt bort. Når hensynet til skattyteren tilsier det, kan henvendelsen rettes til ham. Fullmektigen skal i slike tilfeller ha gjenpart av brev fra skattekontoret til skattyter. Vedtak i endringssak skal oversendes fullmektigen. Vedtaket bør også oversendes skattyter.

Selvangivelser, skattekort, melding om skatteoppgjør og lignende masseutstedelser kan likevel sendes direkte til skattyteren uten gjenpart til fullmektigen, jf. lignl. § 3-3 nr. 4.

8 Taushetsplikt

Alle opplysninger som skattyteren selv kunne fått, kan også gis til fullmektigen, hvis ikke annet fremgår av en naturlig tolkning av fullmakten. Hvilke opplysninger skattyteren selv kan kreve, fremgår av emnet «Taushetsplikt» og emnet «Innsynsrett – egne forhold».

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.