Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: G

Gjeld Til oversikt


  • Sktl. § 4-1 første ledd, § 4-3, § 4-30 og § 4-31.

  • Lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt av 15. desember 2006 nr. 81 VII overgangsregel til sktl. § 4-2 annet ledd.

  • Skattebetalingsloven § 6-1 og § 6-2.

1 Hovedregel

1.1 Generelt

Den gjeld som påhviler skattyter ved inntektsårets utgang, er som hovedregel fradragsberettiget ved formuesfastsettingen, jf. sktl. § 4-1 første ledd.

Som «gjeld» regnes enhver rettslig forpliktelse som påhviler skattyter til å yte noe til andre i penger eller pengers verdi. Det er uten betydning om gjelden er rentebærende eller ikke, og hvordan den er oppstått. Det er ikke noe vilkår at skattyter har mottatt krav på beløpet ved inntektsårets utgang, f.eks. i form av regning eller faktura.

Sentralt ved vurderingen er om det foreligger en rettslig ubetinget forpliktelse til å yte noe uten krav på tilsvarende korresponderende motytelse. Et gjensidig bebyrdende avtaleforhold medfører ikke et gjeldsforhold så lenge ikke den andre parten har oppfylt sin del av avtalen (f.eks. ved å levere en vare eller ved å yte et lånebeløp).

Om fradrag for gjeldsrenter i skattyters inntekt, se emnet «Renter av gjeld».

1.2 Nærmere om grensen mellom gjeld og egenkapital

For å trekke grensen mellom gjeld (fremmedkapital) og egenkapital må det tas utgangspunkt i stiftelsesgrunnlaget. Dersom dette ikke trekker grensen klart, må klassifiseringen i skattemessig sammenheng bero på om det er likheten med lån eller egenkapital som er mest fremtredende, jf. Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) pkt. 13.3 og HRD i Utv. 2010/1083 (Rt. 2010/790) (Telecomputing) avsnitt 44. For lån vil det foreligge en alminnelig tilbakebetalingsplikt, mens egenkapitalen bare kan kreves tilbakebetalt ved likvidasjon, utløsning eller lignende, og da som en andel av differansen mellom selskapets eiendeler og forpliktelser på dette tidspunkt. Er det uklarhet om tilbakebetalingsplikten, kan det ha betydning

  • om kapitalen er rentebærende eller om avkastningen er overskuddsavhengig

  • hva slags prioritet kapitalen har ved insolvens eller likvidasjon

  • om kapitalen kan benyttes til dekning av løpende tap (tapsabsorberende evne)

  • om kapitalinnskuddet medfører innflytelse over selskapet/foretaket

  • kapitalens formelle status og behandling.

Se for øvrig SKD 15. mars 2016 i Utv. 2016/851 og på skatteetaten.no.

1.3 Ettergitt gjeld

Gjeld som er ettergitt ved inntektsårets utgang er ikke fradragsberettiget som gjeld. Det samme gjelder hvor ettergivelsen er gitt på bestemte betingelser, hvis de avtalte betingelsene er overholdt ved inntektsårets utgang.

1.4 Pantegjeld med eller uten begrenset personlig ansvar

Eier skattyter et formuesobjekt som er stilt som pant for gjeld som ingen har personlig ansvar for, kan gjelden fradras hos skattyter i den utstrekning den ikke overstiger formuesverdien av pantet ved årets utgang. Det samme gjelder dersom skattyter er personlig ansvarlig for gjelden, såfremt ansvaret er begrenset til panteobjektets verdi.

1.5 Ektefelles og barns gjeld

Fradragsretten omfatter også ektefelles og barns gjeld, når disse lignes sammen med skattyter, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere» og emnet «Barn og ungdom».

1.6 Verdsetting

Gjeld i norske kroner settes til pålydende, uavhengig av om den er rentebærende.

Gjeld i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner etter kursen ved inntektsårets utgang.

Forpliktelser som består i annet enn penger settes til omsetningsverdi ved inntektsårets utgang av det som skal leveres. Ved salg med forskuddsbetaling verdsettes forpliktelsen normalt til det mottatte vederlag.

1.7 Fradragsberettigede forpliktelser

Til fradrag i formuen kommer bl.a. følgende forpliktelser

  • gjeld til låneinstitusjon, f.eks. bank, kredittforetak eller lignende

  • gjeld i forbindelse med kredittkjøp av forbruksvarer

  • avbetalingsgjeld

  • gjeld til privatpersoner

  • fremtidige garanti/reklamasjons- og servicekostnader vedrørende varer og tjenester som er levert ved inntektsårets utgang. Se emnet «Garanti- og reklamasjonskostnader»

  • kausjonsansvar, hvor ansvaret har blitt ubetinget, se nedenfor

  • påløpte lønninger, feriepenger mv., selv om kravet ikke er forfalt til betaling

  • merverdiavgift som står ubetalt per 31. desember i inntektsåret:

  • skyldig skatt, trygdeavgift mv. begrenset til

    • forskuddsskatt som er forfalt til betaling før inntektsårets utgang

    • restskatt/trygdeavgift som er utlignet før utgangen av inntektsåret

    • skatt, trygdeavgift og tilleggsskatt eller -avgift som fastsettes (vedtas) ved endringssak før inntektsårets utgang

  • renter av skatt når rentene er forfalt til betaling før inntektsårets utgang

  • verdien av plikt til å yte livrente som er skattepliktig formue etter sktl. § 4-2 annet ledd, jf. sktl. § 4-3 annet ledd

1.8 Særlig om kausjonsansvar

En kausjonsforpliktelse kommer til fradrag i formuen fra det tidspunkt kausjonsforpliktelsen blir gjort gjeldende.

Ved «simpel kausjon» anses kausjonsforpliktelsen som fradragsberettiget gjeld etter at den er forfalt og det viser seg at hoveddebitor ikke er i stand til å betale den gjelden det er kausjonert for. Hvis det på et tidligere tidspunkt konstateres at hoveddebitor er insolvent, anses kausjonsforpliktelsen som fradragsberettiget gjeld fra dette tidspunkt.

Ved «selvskyldnerkausjon» anses kausjonsforpliktelsen som gjeld fra det tidspunkt hoveddebitor har misligholdt den forpliktelsen det er kausjonert for, uavhengig av hva som er grunnen til misligholdet. Hvis det før forfall kan konstateres at hoveddebitor er insolvent, anses kausjonsforpliktelsen som fradragsberettiget fra dette tidspunkt.

Hvis en forbruker (privatperson) stiller kausjon overfor en bank eller annen finansinstitusjon, blir kausjonsforpliktelsen ubetinget når institusjonen har tatt rettslige skritt mot hoveddebitor for å få tvangsgrunnlag, jf. lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 71 første ledd. Har institusjonen tvangsgrunnlag for utlegg, kan kravet rettes mot kausjonisten når det er begjært utlegg mot låntakeren, jf. finansavtaleloven § 71 annet ledd.

Hvis en forbruker (privatperson) har stilt pant for gjeld overfor en bank eller annen finansinstitusjon, kan krav mot kausjonisten først fremmes når det er gått tre måneder fra institusjonen har begjært tvangsdekning i pantet, jf. finansavtaleloven § 71 tredje ledd.

Hvis kausjonistens regresskrav overfor hoveddebitor har verdi, skal det føres opp som formuespost hos kausjonisten. Hoveddebitors gjeld er restkrav fra kreditor tillagt regresskrav fra kausjonisten(e).

2 Særlig om eierandelskapital

Sparebanker som er finansiert med eierandelskapital, vil kunne fratrekke slik eierandelskapital, overkursfond og utjevningsfond som gjeld, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav i. Tilsvarende gjelder for gjensidig forsikringsselskap og kredittforeninger.

Egenkapitalbevisene (grunnfondsbevisene) formuesbeskattes hos eierne. Om verdsetting, se emnet «Aksjer – formue», pkt. 3.2.

3 Unntak, ikke fradragsberettigede forpliktelser

3.1 Generelt

Følgende forpliktelser kommer ikke til fradrag i formuen

  • forpliktelser, som er avhengig av at en betingelse inntrer, f.eks. kausjonsforpliktelse, se ovenfor og sktl. § 4-3 bokstav a

  • tidsbegrensede bruksrettigheter som er påheftet skattyters formuesobjekter, f.eks. forpliktelsen til å stille hus til disposisjon i forbindelse med forskuddsbetalt husleie, se sktl. § 4-3 bokstav b

  • kapitalverdien av føderåd påheftet den skattepliktiges eiendom, se sktl. § 4-3 bokstav c

  • verdien av forpliktelser til periodiske ytelser som skal erlegges i et begrenset tidsrom. Dette gjelder for eksempel pensjoner, se sktl. § 4-3 bokstav c

  • renter av gjeld så lenge renteterminen ikke er forfalt til betaling, se sktl. § 4-3 bokstav d

  • utbytte av verdipapirer så lenge utbyttet ikke er forfalt til betaling, se sktl. § 4-3 bokstav d

  • påløpt ikke forfalt skatt, trygdeavgift mv. så som

    • forskuddsskatt som ikke er forfalt til betaling før inntektsårets utgang. Ved utgangen av inntektsåret 2016 vil dette gjelde forskuddsskatt for inntektsåret 2017 for personlige skattytere og forskuddsskatt for inntektsåret 2016 for upersonlige skattytere, jf. skattebetalingsloven § 6-1 og § 6-2

    • restskatt/trygdeavgift som ikke er fastsatt før utgangen av inntektsåret

    • skatt, trygdeavgift og tilleggsskatt/avgift som fastsettes (vedtas) ved endring av ligningen etter inntektsårets utgang

    • renter av skatt/avgift når rentene ikke er forfalt til betaling før inntektsårets utgang

    • utsatt skatt ført i regnskapet

  • verdien av plikt til å yte individuell livrente som er unntatt fra formuesskatteplikt etter overgangsregel til sktl. § 4-2 annet ledd, se overgangsregelen annet ledd. Om hvilke livrenter som omfattes av overgangsregelen, se emnet «Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring)», pkt. 2.2

3.2 Tosidige avtaler som ikke er helt oppfylt fra begge sider

Dersom en avtale om salg, arbeidsytelse/leie mv. ikke er oppfylt for noen del fra begge parter, skal det ikke tas hensyn til avtalen ved fastsettingen av formuen hos noen av partene.

Har kjøperen betalt ytelsen fullt ut, men selgeren ikke har levert, er det verdien per 31. desember i inntektsåret av den ytelsen som skal leveres som er selgerens gjeld. I praksis vil en i normaltilfelle kunne legge til grunn at verdien er lik forskuddsbetalingen. Denne verdien skal behandles som gjeld hos selgeren.

Har selgeren levert ytelsen fullt ut, men kjøper ikke har betalt, skal kjøperens forpliktelse til å betale behandles som gjeld hos denne.

Er avtalen delvis oppfylt fra den ene eller begge sider, må de samme prinsipper legges til grunn.

4 Gjeldsfordeling ved skatteplikt til flere kommuner

4.1 Hovedregel

Når skattyter har formue i flere kommuner, fratrekkes gjelden som hovedregel forholdsmessig etter størrelsen av bruttoformuen i hver kommune.

4.2 Hyttekommuner

Når formuen i en eller flere kommuner bare består av fritakslignet fritidseiendom, skal gjelden først fordeles til fradrag i formue som er skattepliktig til andre kommuner. Deretter skal eventuelt udekket gjeld fratrekkes i den såkalte hyttekommunen(e), se sktl. § 4-30 annet ledd.

4.3 Deltakerlignet selskap

Om fordeling av gjeld i et deltakerlignet selskap, se emnet «Deltakerlignet selskap – deltakerligning etter nettometoden». Dersom skattyter har andeler i deltakerlignet selskap, er det nettoverdien av slike andeler som skal tas med i bruttoformuen, se emnet «Deltakerlignet selskap – deltakerligning etter nettometoden».

Dersom gjelden i selskapet er større enn formuesverdien av eiendelene og skattyter har krav på fradrag, se emnet «Deltakerlignet selskap – deltakerligning etter nettometoden», skal det fradragsberettigede nettobeløpet behandles på samme måte som deltakerens øvrige gjeld.

4.4 Ektefeller

For ektefeller foretas fordeling mellom kommunene særskilt for hver av dem. Udekket gjeld hos den ene (også etter at eventuell hyttekommune er belastet, jf. ovenfor), fradras i den andre ektefelles formue.

5 Utland

5.1 Person bosatt/selskap hjemmehørende i Norge med formue i utlandet

For person bosatt eller selskap mv. hjemmehørende i Norge som enten

  • har fast eiendom i utlandet, eller

  • utøver eller deltar i virksomhet i utlandet

og hvor formuen i slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra beskatning i Norge etter skatteavtale (fordelingsmetoden), skal fradraget for gjeld i Norge begrenses, jf. sktl. § 4-31. Om gjennomføring av slik begrensning, se emnet «Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter», pkt. 5.3. Er formuen i fast eiendom eller virksomhet i utlandet ikke unntatt fra beskatning i Norge etter skatteavtalen, skal skattyter ha fradrag for all gjeld, også gjeld i utlandet.

Om når andel i ferieanlegg («time-share») i utlandet anses som andel i fast eiendom, se emnet «Bolig – tidsparter (time-share)».

5.2 Utenlandsboende med formue i Norge

5.2.1 Generelt

Utenlandsboende skattytere med formue som skal skattlegges i Norge har krav på fradrag for den gjeld som er stiftet til fremme av den aktivitet som skattlegges her i riket, jf. sktl. § 4-31 femte ledd.

Pantegjeld som er stiftet og tinglyst ved anskaffelse av eiendom i Norge, eller ved senere påkostning bør godtas, men normalt ikke annen gjeld, således ikke skattegjeld selv om den vedrører stedbunden formue i Norge i landet.

5.2.2 Flere kommuner

Dersom utenlandsboende skattytere er skattepliktige for formue til flere kommuner i Norge, fordeles ikke gjelden forholdsmessig. Dersom gjelden i en kommune overstiger bruttoformuen, skal den overskytende gjeld etter krav fra skattyter trekkes fra i formuen i de øvrige kommuner.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.