Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: G

Gjeldsforhandling Til oversikt


  • Sktl. § 2-2 første ledd bokstav h nr. 2, § 2-33 første ledd og § 2-36 annet ledd.

1 Generelt

1.1 Gjeldsforhandling

Gjeldsforhandling tar sikte på å oppnå en ordning mellom debitor og hans kreditorer om

  • betalingsutsettelse

  • prosentvis reduksjon av gjelden med endelig virkning

  • avvikling av debitors formue, helt eller delvis, eller

  • en kombinasjon av disse ordninger

på grunn av debitors manglende betalingsevne, se lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs. Loven omfatter ikke ettergivelse av gjeld eller betalingsutsettelse av andre grunner.

Gjeldsforhandling gjennomføres ved

  • domstolsbehandling (offentlig akkordforhandling), eller

  • private avtaler (underhåndsakkord)

1.2 Gjeldsordningsloven

Enkeltpersoner kan oppnå gjeldsordning etter lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner. Dette gjelder bare personer som ikke driver egen virksomhet eller som bare i ubetydelig grad har gjeld knyttet til egen virksomhet. Skattemessig får dette normalt bare virkninger for fradragsretten for gjeld og gjeldsrenter som er ettergitt, se emnene «Gjeld» og «Renter av gjeld». Nærmere om hva gjeldsordning innebærer, saksgangen mv., se SKD 7/08 i Utv. 2008 s. 759 og SKD uttalelse 4. mars 2010 om endring av pkt. 4.3.6 og pkt. 4.3.7 i SKD nr. 7/08.

2 Skattlegging av gjeldsforhandlingsbo

2.1 Eget skattesubjekt

For at det skal foreligge et gjeldsforhandlingsbo (administrasjonsbo) som er eget skattesubjekt, jf. sktl. § 2-2 første ledd bokstav h nr. 2, må alle følgende vilkår være oppfylt

  • boet er insolvent, se LRD 20. februar 1987 (Eidsivating) i Utv. 1987/386

  • boets siktemål er å avvikle debitors virksomhet

  • den reelle bestyrelse av virksomheten/formuesmassen er fratatt debitor og overtatt av gjeldsnemnda

Boet må selv sannsynliggjøre at vilkårene for å etablere et eget skattesubjekt er oppfylt. Gjeldsforhandling (herunder akkordforhandling) etter konkursloven tar normalt ikke sikte på å avvikle skyldnerens virksomhet og boet vil da ikke være eget skattesubjekt. Gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven etablerer ikke et eget skattesubjekt.

Se for øvrig HRD i Utv. II/770 (Rt. 1938/174) og HRD i Utv. 1990/264 (Rt. 1989/1174) (Minde AS) og FIN 18. oktober 1985 i Utv. 1985/674.

2.2 Skattepliktens omfang

Gjeldsforhandlingsbo som behandles som eget skattesubjekt skal ikke svare formuesskatt, og skattlegges bare for inntekt av den virksomheten som drives for boets regning, jf. sktl. § 2-33 første ledd.

Inntektsfastsettingen foretas etter samme regler som for konkursbo. Om hvilke inntekter som skal skattlegges og hvordan inntekten fastsettes, se emnet «Konkurs».

2.3 Skattested

Et gjeldsforhandlingsbo er ikke undergitt stedbundet beskatning. Boets skattested er normalt bostedskommunen til debitor for bo etter fysiske personer. Bo etter aksjeselskap mv. er som hovedregel bare skattepliktig til staten. Skatten innbetales til skatteoppkreveren for den kommunen hovedkontoret ligger. Se for øvrig emnet «Skattestedet».

2.4 Skatteberegning

Boet etter fysisk person skattlegges i klasse 0 og skal bare svare skatt av alminnelig inntekt.

2.5 Formelle regler

2.5.1 Selvangivelse

Boet har plikt til å levere selvangivelse etter vanlige regler og frister, se emnet «Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister».

2.5.2 Forhåndsligning

Om forhåndsligning, se emnet «Forhåndsligning».

3 Skattlegging av debitor

3.1 Boet er eget skattesubjekt

3.1.1 Formue

Er det et gjeldsforhandlingsbo som er eget skattesubjekt, skattlegges debitor for bruttoformue som ikke inndras i boet, jf. sktl. § 2-33 første ledd. Han skal da ikke ha fradrag for gjeld som inngår i bobehandlingen. Etter bobehandlingen skal debitor bare ha fradrag for den gjeld som ikke falt bort ved gjeldsforhandlingen.

3.1.2 Inntekt

Er det et gjeldsforhandlingsbo som er eget skattesubjekt, skal debitor etter sktl. § 2-33 første ledd skattlegges for

  • inntekter/kostnader hvor tidspunktet for inntekts- og fradragsføring er inntrådt før tidspunktet for boets overtakelse

  • bruttoinntekt og kostnader som ikke går inn i boet, se FIN 3. februar 1984 i Utv. 1984/51

  • eventuelt underholdsbidrag som utbetales av boet

Om endring av ligning hos debitor av eventuelle avsetninger mv., se emnet «Konkurs».

I tilfelle hvor næringen opphører, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet».

3.2 Boet er ikke eget skattesubjekt

Debitor skattlegges fortsatt for all formue og inntekt når boet ikke skal anses som eget skattesubjekt (se ovenfor).

3.3 Gjeldsettergivelse

Om gjeldsettergivelse, se emnet «Gjeldsettergivelse, foreldelse mv.».

Om virkning av ettergivelse av gjeldsrenter, se emnet «Renter av gjeld».

3.4 Omkostninger

Omkostninger ved gjeldsforhandlingen er ikke fradragsberettiget.

3.5 Underskudd

Det er ingen begrensning i debitors adgang til å overføre årets underskudd til fradrag i sine inntekter tidfestet samme år som underskuddet oppstår.

Om eventuell avskjæring eller begrensning i adgangen til fremføring og/eller tilbakeføring av underskudd, se emnet «Underskudd».

Underskudd hos bo som er eget skattesubjekt kommer ikke til fradrag hos debitor.

4 Skattlegging av kreditorene

Om betingelse og tidspunkt for fradrag for tap hos kreditorene, se emnet «Tap», emnet «Fordringer» og emnene om tidfesting. For alle gjeldsordninger må det undersøkes helt konkret hva som betales/bortfaller av hhv. renter og avdrag, samt når bortfall inntrer. Se emnet «Renteinntekter» og emnet «Renter av gjeld».

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.