Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: I



Forsiden
Idrett
Innbo og løsøre
Inngangsverdi
1 Hva menes med inngangsverdi
2 Inngangsverdi ved erverv
2.1 Kjøp
2.1.1 Generelt
2.1.2 Særlige forpliktelser som erverver påtar seg
2.1.3 Overtakelse av løpende inntekt/utgift
2.1.4 Renter
2.1.5 Fremmed valuta
2.1.6 Pensjon/kår
2.1.7 Avløsning av pensjon mv. med et engangsbeløp
2.1.8 Overtakelse av pensjonsforpliktelser ved virksomhetsoverdragelse
2.1.9 Borett mv.
2.1.10 Betingelser knyttet til kjøpesummens størrelse
2.1.11 Ettergivelse av kjøpesum
2.1.12 Rabatter, prisavslag mv.
2.1.13 Interessefellesskap
2.1.14 Oppkjøp av foretak
2.2 Bytte/makeskifte
2.3 Egen tilvirkning
2.4 Arv og gave
2.5 Åsetesavslag
2.6 Flere objekter ervervet under ett
2.7 Ideelle andeler ervervet i flere omganger
2.8 Flere kjøp fra samme selger
2.9 Deltakers kjøp fra deltakerlignet selskap
3 Dødsbo
4 Ektefeller
5 Omdisponering av formuesobjekter
6 Innføring av skatteplikt for tidligere skattefri virksomhet
7 Påkostning
8 Vedlikehold
9 Opp eller nedskrivning
10 Direkte fradragsførte eiendeler
11 Skadet gjenstand
12 Salg av del av gjenstand
13 Stiftelse av varig rettighet som innskrenker rådigheten for eier av formuesobjekt
14 Overgangsregler per 1. januar 1992 om oppregulering av inngangsverdi etter tidligere sktl. § 43 femte ledd
15 Overgangsregler per 1. januar 1992 for arvede formuesobjekter
16 Overgangsregler per 1. januar 2005 ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk i 2005 eller senere
Innsynsrett – allmennheten
Innsynsrett – egne forhold

Inngangsverdi Til oversikt


  • Sktl. § 9-6, § 9-7, § 9-8, § 10-32 annet ledd og § 14-42 annet ledd.

  • FSFIN § 9-3 og § 9-8.

  • Overgangsregler til sktl. § 9-3 sjette ledd.

1 Hva menes med inngangsverdi

1.1 Generelt

Med «inngangsverdi» menes det beløp som skal brukes ved inntektsligningen for et formuesobjekt av enhver art ved en aktuell skattemessig begivenhet, f.eks. ved spørsmål om fradragsføring, aktivering, restbeløp til avskrivning eller ved beregning av gevinst/tap ved realisasjon av en fysisk gjenstand eller ikke-fysisk verdi, herunder rettigheter.

Ordet inngangsverdi omfatter bl.a. begrepene kostpris, eventuell fastsatt verdi ved arv/gave, skattemessig verdi, nedskrevet verdi og saldoverdi, men det vil forekomme at også disse ordene blir brukt i betydningen inngangsverdi.

Om inngangsverdi ved arv, gave og gavesalg, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

Ved beregning av inngangsverdi tar en som hovedregel utgangspunkt i opprinnelig kostpris og tillegger/fradrar alt som har betydning frem til det tidspunkt inngangsverdien skal brukes. Dette omfatter f.eks. skattemessige opp- og nedskrivninger eller reguleringer etter skattereglene, herunder eventuelle overgangsregler.

Dersom ideelle andeler av et formuesobjekt er ervervet i flere etapper, må inngangsverdien fastsettes separat for hver ideelle andel i den utstrekning det har betydning for skattleggingen.

1.2 Forretningseiendommer ervervet før 1. januar 1984

For forretningseiendommer i saldogruppe i, ervervet før 1. januar 1984, kunne saldoverdien oppskrives per 1. januar 1984 med avskrivninger foretatt før dette tidspunktet, dvs. til opprinnelig kostpris. Oppskrivningsbeløpet kan ikke avskrives og danner derfor en nedre grense for avskrivning. Oppskrivningsbeløpet skal heller ikke redusere en eventuell gevinst eller øke et eventuelt tap ved realisasjon av eiendommen.

Med inngangsverdi menes derfor for slike eiendommer saldoverdi redusert med nedre grense for avskrivning (dvs. skattemessig oppskrivningsbeløp per 1. januar 1984), mens saldoverdi inklusiv oppskrivning er grunnlag for å beregne årets avskrivning.

1.3 Særlige regler for inngangsverdi (alfabetisk ordnet)

1.3.1 Aksjer

Om inngangsverdien for aksjer, se emnet «Aksjer – realisasjon».

Om inngangsverdien for ansattes aksjer kjøpt til underpris, se emnet «Aksjer – ansattes erverv til underpris».

1.3.2 Andel i boligselskap

Om inngangsverdi ved realisasjon av andel/aksje i boligselskap, se emnet «Bolig – realisasjon», pkt. 10.7.

1.3.3 Arv, gave og gavesalg

Om inngangsverdi ved arv, gave og gavesalg, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

1.3.4 Deltakere i deltakerlignet selskap

Om inngangsverdien ved realisasjon av eierandel i deltakerlignet selskap, se emnet «Deltakerlignet selskap – realisasjon av andel».

1.3.5 Sameiere

Inngangsverdi for eierandel i bruttolignet sameie følger de alminnelige reglene, se pkt. 2. Se også emnet «Sameie – ligning etter bruttometoden».

1.3.6 Driftsmiddel tatt inn i Norge

Om de særlige reglene for inngangsverdi for driftsmiddel som av eieren tas inn i norsk beskatningsområde, se emnet «Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde».

1.3.7 Fusjon/fisjon

Om inngangsverdien i aksjeselskap etter fusjon eller fisjon, se emnene «Fusjon – innenlands» og «Fisjon – innenlands».

1.3.8 Konsern

Om inngangsverdi ved overdragelse av eiendeler i virksomhet innen et konsern, se emnet «Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer».

1.3.9 Lånte verdipapirer

Om inngangsverdi i forbindelse med realisasjon av lånte verdipapirer, se emnet «Verdipapirlån og realisasjon av lånte verdipapirer (dekket shortsalg)».

1.3.10 Omdanning, overgang til deltakerlignet selskap eller aksjeselskap

Om inngangsverdien for deltakerlignet selskap eller aksjeselskap ved overgang fra enkeltpersonsforetak eller deltakerlignet selskap, se emnet «Virksomhet – omdanning/skifte av eierform».

1.3.11 Opsjon

Om fastsetting av inngangsverdi ved ervervet når et formuesobjekt erverves ved bruk av opsjon, se emnene om finansielle instrumenter.

1.3.12 Skattefri institusjon

Om inngangsverdi for eiendeler som benyttes i skattepliktig aktivitet for en skattefri institusjon, se emnet: «Skattefrie institusjoner mv.», pkt. 4.10.2.

2 Inngangsverdi ved erverv

2.1 Kjøp

2.1.1 Generelt

Er et formuesobjekt ervervet ved kjøp, vil utgangspunktet for inngangsverdien være kostprisen ved ervervet. Kostprisen vil være det vederlaget som er ytet for objektet. Vederlag ved kjøpet vil blant annet omfatte

  • kontantbeløp som er betalt eller skal betales til selgeren, eller til andre som selgeren har bestemt. Beløpet regnes eksklusiv merverdiavgift som kommer til fradrag i et avgiftsoppgjør

  • overtakelse av selgerens gjeld til andre. Se i tillegg pkt. 2.1.8

  • kapitalisert verdi av kår ved erverv av jord- eller skogbrukseiendom i 2004 eller tidligere. Se pkt. 2.1.6

  • offentlige avgifter som toll, særavgift mv. Det samme gjelder for merverdiavgift som ikke kommer til fradrag i et avgiftsoppgjør

  • omkostninger til kjøp av gjenstanden som f.eks. tinglysingsgebyr, dokumentavgift, meglerprovisjon og verdivurderinger. Se emnet «Transaksjonskostnader mv.»

  • frakt av gjenstanden frem til leveringsstedet mv.

Det er bare utgifter som refererer seg til ervervet av det aktuelle formuesobjektet som inngår i inngangsverdien.

2.1.2 Særlige forpliktelser som erverver påtar seg

Dersom en kjøper i tilknytning til et erverv av et formuesobjekt har påtatt seg en særskilt forpliktelse til å pådra seg en kostnad, skal kostnaden aktiveres på eiendelen dersom kostnaden knytter seg til denne, se som eksempel HRD i Utv. 2015/589 (Rt. 2015/242) (Bjørvika Kontorbygg I AS). Løpende kostnader som knytter seg til den inntektsgivende aktivitet hvor formuesobjektet inngår kan kostnadsføres på ordinær måte, se f.eks. Utv. 2014/463 (Rt. 2014/108) (Statoil Angola). Se nærmere emnet «Kostnader – allment om fradrag», pkt. 3.1.

2.1.3 Overtakelse av løpende inntekt/utgift

Kostpris ved ervervet må reduseres med inntekt som er opptjent før tidspunktet for eiendomsrettens overgang, men ikke utbetalt selger (tilfaller kjøper) og som kjøperen derfor betaler for ved ervervet. Tilsvarende må kostprisen reduseres med kostnader som påløper etter tidspunktet for eiendomsrettens overgang, og som selgeren har forskuddsbetalt.

Motsatt må kostprisen økes for forskuddsbetalt inntekt som påløper etter eiendomsrettens overgang og etterskuddsbetalte kostnader som påløper før tidspunktet for eiendomsrettens overgang. Om f.eks. behandlingen av renter i forbindelse med kjøp av obligasjoner, se emnet «Verdipapirer».

2.1.4 Renter

Ved kjøp av formuesobjekt med utsatt betaling (kreditt) skal renter som påløper etter at kjøperen er blitt eier, ikke inngå i inngangsverdien.

Er det ikke avtalt renter, er det den nominelle kjøpesummen uten neddiskontering som er inngangsverdi. Det er ikke anledning til å skille ut en del av den avtalte kjøpesummen og kalle den renter. Se LRD (Borgarting) 28. januar 1999 i Utv. 1999/557.

Om når byggelånsrenter inngår i kostpris ved ervervet, se emnet «Renter av gjeld», pkt. 6.3.

2.1.5 Fremmed valuta

Ved kjøp av formuesobjekt hvor kjøpesummen er avtalt i fremmed valuta, skal kjøpesummen omregnes til norske kroner etter kursen på leveringstidspunktet, selv om kjøpesummen ikke er betalt. Ved betaling som foretas etter levering, skal kursdifferansen behandles etter reglene for valutagevinst/tap, se emnet «Valutagevinst/-tap». Delbetaling av kjøpesummen før levering omregnes likevel etter kursen på betalingsdagen.

2.1.6 Pensjon/kår

Den kapitaliserte verdi av selgers krav på pensjon, livrente, kår mv. som skal utbetales etter hvert av kjøper, regnes normalt ikke med i inngangsverdien. (Kjøper får fradrag for de årlige ytelser.) Om unntak, se pkt. 2.1.7.

Kapitalisert verdi av kår ved erverv av jord- eller skogbrukseiendom i 2004 eller tidligere tillegges inngangsverdien. Kapitalisert verdi av kår ved erverv av jord- eller skogbrukseiendom i 2005 eller senere, kan ikke tillegges inngangsverdien.

Ved betaling av periodiske ytelser for et begrenset tidsrom, må det vurderes om det reelt foreligger en pensjon, en avdragsbetaling eller et blandet forhold. Hva partene har kalt ytelsen er ikke avgjørende.

Skal de periodiske ytelsene løpe til en på forhånd bestemt dato uansett hva som hender, anses utbetalingen som avdrag på salgssum og ikke som pensjon.

Løper de periodiske ytelsene med uendret størrelse frem til den berettigedes død og da faller bort i sin helhet, anses utbetalingene som pensjon og ikke som avdrag på salgssum. Om et tilfelle der Høyesterett fant at årlige utbetalinger måtte anses som pensjon, se HRD i Utv. 1977/77 (Rt. 1976/1019).

I andre tilfeller kan det være tvilsomt hvordan de periodiske ytelser skal bedømmes, f.eks. når de periodiske ytelser

  • reduseres vesentlig fra en bestemt dato, selv om den reduserte ytelsen skal løpe til den berettigedes død, eller

  • skal løpe til den berettigedes død, men skal senest falle bort på en bestemt dato selv om den berettigede skulle leve lenger

Det må da vurderes konkret om forholdet reelt har karakter av pensjon eller er en blandet ordning. Så langt ytelsen ikke er pensjon, inngår den i beregning av inngangsverdien, se FIN 24. oktober 1980 i Utv. 1980/629.

Ordnes pensjonen/livrente gjennom et forsikringsselskap, anses det som kjøper har betalt til forsikringsselskapet som et vederlag, dvs. inngangsverdi for kjøperen og utgangsverdi for selgeren. (Kjøperen får da ikke fradrag for de årlige ytelser.)

2.1.7 Avløsning av pensjon mv. med et engangsbeløp

Det forekommer at pensjon over driften som er pådratt som en del av vederlaget ved erverv av for eksempel et foretak eller en fast eiendom avløses med et engangsbeløp. Avløsningsbeløpet skal da behandles som en økning av inngangsverdien for de tidligere ervervede formuesobjekter.

2.1.8 Overtakelse av pensjonsforpliktelser ved virksomhetsoverdragelse

Ved overdragelse av virksomhet med tilhørende pensjonsforpliktelser vil kjøperens inngangsverdi være summen av det øvrige vederlaget og den overtatte pensjonsforpliktelsen, se SKD i Utv. 2014/1983.

2.1.9 Borett mv.

Det gjøres ikke tillegg i inngangsverdien for borett eller annen bruksrett som den tidligere eier betinget seg (holdt tilbake) ved kjøpet, jf. FIN 30. april og FIN 8. mai 1981 i Utv. 1981/341. Om unntak ved erverv av jordbrukseiendom i 2004 eller tidligere, se pkt. 2.1.6.

2.1.10 Betingelser knyttet til kjøpesummens størrelse

Er kjøpesummens størrelse avhengig av en fremtidig uviss begivenhet, skal en i ervervsåret legge til grunn som inngangsverdi det som erververen har en ubetinget plikt til å betale. En eventuell økning eller reduksjon av kjøpesummen tillegges/fradras i inngangsverdien i det inntektsåret det er konstatert om kjøpesummen skal økes eller reduseres.

2.1.11 Ettergivelse av kjøpesum

Ettergivelse av hele eller deler av restkjøpesummen på grunn av manglende betalingsevne hos kjøper, påvirker ikke kjøperens inngangsverdi, se emnet «Gjeldsettergivelse, foreldelse mv.».

2.1.12 Rabatter, prisavslag mv.

Inngangsverdi er faktisk kostpris etter fradrag for rabatter, prisavslag mv. fra selger.

2.1.13 Interessefellesskap

Om eventuell fastsetting av vederlag ved salg mellom parter med interessefellesskap, se emnet «Tilsidesettelse».

2.1.14 Oppkjøp av foretak

Om behandling av ulike kostnader ved oppkjøp av foretak, se emnet «Transaksjonskostnader mv.».

2.2 Bytte/makeskifte

2.2.1 Generelt

Er objektet ervervet ved bytte, herunder makeskifte, settes kostpris ved ervervet av det tilbyttede objekt til omsetningsverdien for de(t) objekt(er) som er byttet bort (vederlaget). Har kjøperen i tillegg ytet mellomlegg i kontanter, skal mellomlegget tillegges denne verdien. Har kjøperen mottatt mellomlegg i kontanter, skal det gjøres fradrag i inngangsverdien for mellomlegget.

Omsetningsverdien for det objekt som byttes bort (vederlaget), fastsettes på tidfestingstidspunktet, dvs. det tidspunkt skattyter leverer det bortbyttede objektet, jf. sktl. § 14-2 første ledd andre punktum. Mottas det tilbyttede objektet tidligere, må vederlaget fastsettes til verdien på dette tidspunktet.

Eksempel

Ivar eier 100 aksjer som han avtaler å bytte bort mot eiendommen til Berit. Eiendommen skal først overleveres 3 måneder senere. Eierovergangen for aksjene registreres imidlertid i verdipapirregisteret allerede på avtaletidspunktet. Omsetningsverdien på aksjene og eiendommen var ved avtaleinngåelsen 500. Ved overleveringen av eiendommen har verdien på aksjene sunket til 200, mens verdien på eiendommen har steget til 550.

Siden Berit på avtaletidspunktet har fått eiendomsretten til aksjene, har Ivar dermed fått en ubetinget rett til å bli eier av eiendommen. Vederlaget for aksjene, dvs. eiendommen, må dermed tidfestes på avtaletidspunktet. Berits inngangsverdi for aksjene utgjør dermed eiendommens verdi på avtaletidspunktet som er 500. Ivar har på avtaletidspunktet gitt fra seg eiendomsretten til aksjene, og har dermed fått en ubetinget rett til vederlaget, dvs. eiendommen. Ivars inngangsverdi for eiendommen utgjør da aksjenes verdi på avtaletidspunktet, som er 500.

Går derimot avtalen ut på at eierovergangen for aksjene først skal registreres i verdipapirregisteret samtidig med at eiendommen overleveres, vil ingen av partene ha fått en ubetinget rett til vederlaget før overleveringen/registreringen. Ivars inngangsverdi for eiendommen blir da 200, mens Berits inngangsverdi for aksjene blir 550.

Om inngangsverdi for aksjer ervervet ved konvertering av fordring på selskapet, se emnet «Aksjer – realisasjon», pkt. 6.10.

2.2.2 Tingsinnskudd i AS og ANS mv.

Har et aksjeselskap, ansvarlig selskap mv. mottatt objekter som innskudd til styrking av egenkapitalen, og for dette utstedt aksjer, andeler mv. til innskyteren, er det omsetningsverdien av innskuddsobjektene som er avgjørende for beregningen av selskapets inngangsverdi. For innskyteren er det verdien av aksjeposten, andelene mv. (etter innskuddet) som er avgjørende for beregning av utgangsverdien, som også vil være innskyters inngangsverdi på aksjene mv. I slike tilfeller kan utgangsverdi for «selger» og inngangsverdi for «kjøper» være forskjellig. Se HRD i Utv. 1995/1141 (Rt. 1995/1674). (Ligningsmessig inngangsverdi på eiendeler aksjeselskap mottok som innskudd ved emisjon.)

Om inngangsverdi for selskapet og innskyter ved tingsinnskudd ved skattefrie fusjoner/fisjoner, se emnene «Fusjon – innenlands» og «Fisjon – innenlands».

2.3 Egen tilvirkning

2.3.1 Hovedregel

Har skattyter selv tilvirket et formuesobjekt til egen bruk, skal inngangsverdien som hovedregel settes til kostnadene ved tilvirkningen inklusive andel i indirekte kostnader tillagt eventuell inntektsført fortjeneste. Kostnader som skal regnes med i inngangsverdien, kan ikke samtidig fradragsføres direkte. Se for øvrig emnet «Virksomhet – arbeider under utførelse».

Kostnadene omfatter arbeidslønn, materialer, råstoffer, hjelpestoffer, strøm, drivstoff mv. som er medgått til tilvirkningen, samt offentlige avgifter vedrørende disse og transport. Merverdiavgift inngår i inngangsverdien dersom denne ikke kommer til fradrag i et avgiftsoppgjør hos eieren. Videre inngår andel av kostnader (faktiske kostnader og avskrivning) vedrørende egne transportmidler, maskiner og bygninger brukt ved tilvirkningen i inngangsverdien. Kostnadene vil også omfatte kostnader til konsulenttjenester mv. vedrørende den tilvirkede gjenstand. Videre skal inngangsverdien omfatte andel av lisensavgift, utviklingskostnader, patenter som er brukt ved tilvirkningen og andel av administrasjonskostnadene (påslag).

Når omsetningsgjenstand fra egen virksomhet innføyes i formuesobjekt til privat bruk, skal den inngå i kostprisen med den verdi som blir lagt til grunn ved uttaksbeskatningen, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester». Dette vil f.eks. gjelde ved uttak av virke fra egen skog til bruk på våningshuset.

2.3.2 Varelager/arbeider under utførelse unntak

Om verdsetting av egentilvirkede varer i varelager og arbeider under utførelse, se emnet «Varebeholdning» og emnet «Virksomhet – arbeider under utførelse».

2.3.3 Verdi av eget arbeid

Verdi av eiers eget arbeid med tilvirkning av/påkostning på gjenstand skal som utgangspunkt regnes som skattepliktig inntekt, se FIN 13. februar 2013 i Utv. 2013/224. Om en annen praksis innenfor jordbruk, se emnet «Jordbruk – allment». Det samme gjelder fortjenesteelementet på ansattes arbeid. Se nærmere i emnet «Virksomhet – arbeider under utførelse», pkt. 2.3.4. I den utstrekning verdien av arbeidet er tatt til inntekt, inngår den i inngangsverdien.

Verdien av selgerens og hans husstands fritidsarbeid i anledning av bygging eller påkostning på egen bolig/fritidseiendom, skal tillegges inngangsverdien også i de tilfellene verdien av arbeidet er skattefri, se emnet «Bolig – eget arbeid». Dette gjelder selv om dette fører til tap ved realisasjonen. I slike tilfeller bør det likevel vurderes om verdien av eget arbeid er satt for høyt.

Inngangsverdien tillegges også eventuelle reisekostnader, merutgifter til kost mv.

2.4 Arv og gave

Om fastsetting av inngangsverdi (kostpris) for objekt ervervet ved arv eller på skifte samt ved gaveoverføring, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

2.5 Åsetesavslag

Om hvem som har krav på åsetesavslag, se lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten § 56. Ved erverv før 2014 ble åsetesavslag gitt ved arveavgiftsberegningen både i arvetilfeller og når arvelater i levende live overdro til en som ville være åsetesberettiget, jf. den opphevede arveavgiftsloven § 14 fjerde ledd. Åsetesavslaget utgjorde normalt ca. en tredjedel av bruttogrunnlaget for beregning av arveavgift (25 % av omsetningsverdien).

Inngangsverdi for eiendom ervervet før 2014 med åsestesavslag settes til bruttoverdien som er lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen før fradrag for åsetesavslag.

Er eiendommen ervervet 1. januar 2014 eller senere og giveren har oppfylt kravene til eiertid i sktl. § 9-13, skal inngangsverdien settes til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi, jf. sktl. § 9-7 femte ledd siste punktum. Det er ikke adgang til å legge åsetesavslaget til inngangsverdien. Er vilkårene for skattefritak ikke oppfylt, skal mottakeren som utgangspunkt overta overdragerens skatteposisjoner, men mottakeren kan legge vederlaget til grunn som inngangsverdi hvis dette er høyere enn givers inngangsverdi, se nærmere emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 4.4. Inngangsverdien kan ikke oppjusteres med åsetesavslaget.

2.6 Flere objekter ervervet under ett

2.6.1 Generelt

Er vederlaget fastsatt under ett ved erverv av flere formuesobjekter, må dette fordeles mellom objektene såfremt dette har betydning for skattleggingen. Fordeling foretas forholdsmessig, som hovedregel på grunnlag av objektenes omsetningsverdi ved ervervet. Om unntak vedrørende fast eiendom, se nedenfor.

Om fordeling av kostpris ved erverv av omsettelige offentlige konsesjoner sammen med driftsmiddel, f.eks. melkekvote sammen med gårdsbruk, se emnene «Jordbruk – allment», «Fiske» og «Akvakultur (fiskeoppdrett mv.)».

Ligningsmyndighetene er ikke bundet av partenes fordeling, jf. lignl. § 8-1 første ledd.

2.6.2 Fast eiendom

Kostpris ved erverv av fast eiendom fordeles på bygning og tomt etter omsetningsverdier. River kjøper bygningen uten at den er tatt i bruk, må det vurderes om hele kostprisen skal tilordnes tomten.

Kostpris ved erverv av bygning fordeles på de enkelte deler av bygningen dersom det har betydning for ligningen. Fordeling foretas forholdsmessig etter leieverdien for de enkelte deler. Hvis f.eks. en bygning eies i et bruttolignet sameie, og en del av bygningen realiseres, må det fastsettes en inngangsverdi for hver enkelt sameier, basert på den enkeltes kostpris ved ervervet.

For seksjonerte bygg fordeles kostpris for tomten på de enkelte seksjoner etter den sameiebrøk som er fastsatt for tomtefordelingen ved seksjoneringen.

Et bygg anses seksjonert i vedkommende inntektsår når kommunen har gitt tillatelse til seksjonering og seksjoneringen er tinglyst innen inntektsårets utgang. Ligningsmyndighetene er bundet av kommunale myndigheters avgjørelse om seksjonering og hva hver seksjon omfatter.

2.6.3 Arveavgiftsgrunnlag

Har ervervet funnet sted før 2014 og er det ved arveavgiftsberegningen foretatt en individuell verdsetting av de enkelte arveobjekter, kan det ikke på noen av objektene fastsettes en høyere inngangsverdi selv om en holder seg innenfor rammen av samlet brutto arveavgiftsgrunnlag.

2.6.4 Underpris ved gavesalg

Underpris ved gavesalg hvor det gjelder diskontinuitet, skal anses å gjelde forholdsmessig for alle formuesobjekter som er kjøpt sammen, selv om underprisen er tilordnet til spesielle aktiva i kjøpekontrakten. Om unntak ved overdragelse av jordbrukseiendom til visse nærstående, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 6.

2.7 Ideelle andeler ervervet i flere omganger

Er ideelle andeler av en eiendom ervervet i flere omganger, må inngangsverdien fastsettes separat for den enkelte andel hvis det har betydning for beskatningen. Det kan f.eks. være aktuelt hvor vilkårene for eier- og botid bare er oppfylt for en ideell andel.

2.8 Flere kjøp fra samme selger

Kjøpes flere formuesobjekter fra samme selger i flere atskilte overdragelser, må det vurderes om overdragelsene skal ses i sammenheng. I så fall må de forskjellige vederlag slås sammen og fordeles skjønnsmessig på alle de kjøpte formuesobjekter. Har flere overdragelser som ses i sammenheng funnet sted i forskjellige år, kan det bli aktuelt å endre ligningen for tidligere år.

2.9 Deltakers kjøp fra deltakerlignet selskap

Om inngangsverdi ved overføring av eiendeler mellom deltaker og deltakerlignet selskap, se emnene «Deltakerlignet selskap – deltakerligning etter nettometoden» og «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester».

3 Dødsbo

Om inngangsverdien for dødsbo, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

4 Ektefeller

Ved overføring/salg mellom ektefeller, herunder deling av felleseie ved separasjon/skilsmisse, kan utløsningssummen ikke regnes med i inngangsverdien. Inngangsverdien settes lik inngangsverdien for den av ektefellene som brakte objektet inn i ekteskapet, se HRD i Utv. 1982/690 (1982/1330). Dette gjelder selv om objektet ble ervervet av den andre ektefelle før ekteskapet ble inngått, se HRD i Utv. 1993/1365 (1993/1268).

Derimot må det tas hensyn til overdragelser/salg mellom ektefellene før ekteskapet ble inngått. Videre må det tas hensyn til slike overdragelser/salg som skjer etter at ektefellen er separert/skilt og skifte er avsluttet mellom ektefellene.

5 Omdisponering av formuesobjekter

5.1 Objekt tatt ut av inntektsgivende aktivitet

Om inngangsverdien for objekt som er tatt ut av virksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet til egen bruk eller gaveoverføring, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester».

5.2 Objekt brukt privat

For formuesobjekt som var kjøpt til bruk og/eller brukt utenfor inntektsgivende aktivitet, men som senere tas i bruk som driftsmiddel i inntektsgivende aktivitet, settes inngangsverdien til omsetningsverdien på tidspunktet for inntak i inntektsgivende aktivitet, men likevel ikke høyere enn historisk kostpris (det vil si opprinnelig kostpris med tillegg for påkostninger og fradrag for frasalg). Se LRD (Eidsivating) 5. september 1990 i Utv. 1990/927. (Saken gjaldt avskrivning for personbil kjøpt i Tyskland og benyttet til utleie i Norge. Retten kom til at den faktiske kostpris ved kjøp i Tyskland måtte legges til grunn – her fastsatt ved skjønn da kjøpesum ikke var oppgitt.)

6 Innføring av skatteplikt for tidligere skattefri virksomhet

En skattefri institusjon kan endre skattemessig status til å bli skattepliktig. Dette kan skje enten gjennom lovendring, eller ved at en institusjon som tidligere ikke hadde erverv til formål, går over til å få erverv til formål. I slike tilfeller skal inngangsverdien settes til eiendelenes omsetningsverdi på overgangstidspunktet, se FIN 13. mai 2003 i Utv. 2003/914.

7 Påkostning

7.1 Generelt

Påkostning legges til inngangsverdien for det formuesobjekt som påkostes. Om unntak for påkostninger i kraftverk, se emnet «Kraftforetak». Om grensen mellom vedlikehold og påkostning, se emnet «Vedlikehold».

Om inngangsverdi når leietaker påkoster leid driftsmiddel, se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi», pkt. 6.6.

7.2 Felles påkostning på en bygning

Er en bygning seksjonert eller av skattemessige hensyn delt opp, skal påkostninger som utelukkende gjelder en bestemt del av bygningen, tilføres denne delen. Dette vil f.eks. gjelde innsetting av peis i egen boligdel av bygningen. Påkostning som gjelder to eller flere deler av seksjonert bygg, fordeles mellom seksjonene forholdsmessig etter sameiebrøken. Dette vil f.eks. gjelde isolering av hele bygget.

Påkostning på tomten fordeles mellom seksjonene etter sameiebrøken.

7.3 Verdiøkning ved nydyrking, overflatedyrking eller planering

Verdiøkning ved nydyrking og overflatedyrking og ved planering av tidligere dyrket jord, skal legges til inngangsverdien. Dette gjelder også for jordbrukseiendom der kostnaden er kommet til fradrag i inntekten. Se for øvrig emnet «Jordbruk – allment».

8 Vedlikehold

Vedlikehold av et formuesobjekt skal ikke legges til inngangsverdien. Dette gjelder også vedlikehold av egen bolig/fritidsbolig selv om arbeidet er skattefritt, jf. emnet «Bolig – eget arbeid». Kostnader til vedlikehold utført på avskrivbare driftsmidler kan, etter skattyters eget valg, likevel tilføres saldo for avskrivning. Om grensen mellom vedlikehold og påkostning, se emnet «Vedlikehold».

9 Opp eller nedskrivning

9.1 Avskrivninger

Inngangsverdien skal reduseres med skattemessige avskrivninger hos vedkommende eier.

9.2 Betinget skattefritak

Ved reinvestering av gevinst avsatt betinget skattefritt, skal gevinsten skrives ned på de ervervede objektenes inngangsverdi. Se emnet «Betinget skattefritak».

9.3 Gårdsbruk og skogbruk

Om oppregulering av inngangsverdi ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk- eller skogbruk som kunne vært solgt skattefritt per 31. desember 2004, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 9.2.

9.4 Innfestingssum

I henhold til lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 6 kan det avtales at festeren ved et tilskudd (innfestingssum) skal dekke del av bortfesterens utlegg til grunnlagsinvesteringer som vei, vann etc. Hos bortfesteren skal denne innfestingssummen nedskrives på disse investeringers andel av eiendommens inngangsverdi. Hos festeren er det en del av hans inngangsverdi.

9.5 Negativ saldo

Om nedskrivning etter overgangsreglene ved skattereformen i 1992 av inngangsverdi for ervervede aksjer mv. med andel av negativ saldo, se Lignings-ABC for 1992 emnet «Negativ Saldo».

9.6 Tilskudd

Investeringstilskudd fra staten, fylkeskommune, kommune eller et selskap med offentlig støtte skal normalt redusere inngangsverdien for det formuesobjektet som erverves for tilskuddet, se sktl. § 14-42 annet ledd bokstav a annet punktum, som gjelder avskrivbare driftsmidler.

Tilskudd som gis til investering i distriktene etter forskrift 17. juni 2014 nr. 807 om virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte, skal ikke redusere inngangsverdien, jf. forskriften § 6 bokstav b og sktl. § 5-31 bokstav a. Tilskudd til investeringer i faste anlegg og produksjonsutstyr etter forskrift 19. desember 2014 nr. 1816 om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket, skal behandles på samme måte, når tilskuddet gis til virksomhet i kommune som omfattes av § 3 a i forskriften av 17. juni 2014 nr. 807. For driftsmidler som saldoavskrives skal tilskudd gitt etter begge disse ordningene regnes som en del av vederlaget ved realisasjon innen fem år, se sktl. § 14-44 første ledd annet punktum og emnet «Tilskudd – offentlige tilskudd», pkt. 3.4.

Nærmere om den skattemessige behandlingen, se emnet «Tilskudd – offentlige tilskudd», pkt. 3.4.

Om tilskudd til nydyrking, overflatedyrking og planering i jordbruket, se emnet «Jordbruk – allment».

Mottar skattyter en personlig gave til å finansiere kjøp av et formuesobjekt, reduserer ikke gaven inngangsverdien.

9.7 Regnskapsmessig opp-/nedskrivning

Regnskapsmessige nedskrivninger og eventuell reversering av slike nedskrivninger påvirker ikke inngangsverdien. Det samme gjelder oppskrivning etter tidligere regler. Om unntak for visse selskaper, se sktl. § 6-10 fjerde ledd.

9.8 Ulempeerstatning

Ved ekspropriasjon av en del av en eiendom, kan det bli fastsatt ulempeerstatning som gjelder gjenværende del av eiendommen. Ulempeerstatningen reduserer inngangsverdien for den gjenværende del. Se nærmere emnet «Skadeserstatning», pkt. 2.1.5 og pkt. 2.3.1. Ulempeerstatningen må fordeles skjønnsmessig på de ulike deler av gjenværende eiendom på grunnlag av den ulempe det er gitt erstatning for.

10 Direkte fradragsførte eiendeler

Inngangsverdien for driftsmidler hvor kostpris ved ervervet er direkte fradragsført i ervervsåret, er null.

11 Skadet gjenstand

11.1 Delvis skade

Om når inngangsverdien skal reduseres med erstatning for delvis skade, se emnet «Skadeserstatning».

11.2 Total skade

Inngangsverdien for f.eks. bygning gjenoppført etter total skade, f.eks. ved brann, storm mv., settes til inngangsverdien for den gjenoppførte bygningen redusert med eventuell nedskrivning for betinget skattefri gevinst. Se emnet «Betinget skattefritak».

(Ved total skade anses bygningen realisert. Det må tas standpunkt til skatteplikt for realisasjonsgevinst vedrørende den totalskadde bygningen.)

12 Salg av del av gjenstand

Selges en del av et formuesobjekt, må inngangsverdien for hele formuesobjektet fordeles på den solgte del og den gjenværende del. Slik fordeling må gjennomføres, selv om gevinsten vedrørende den solgte del er skattefri.

Selges en ideell andel, fordeles inngangsverdien etter eierandelenes størrelse.

Selges en fysisk avgrenset del av et formuesobjekt, f.eks. tomteområde fra en jordbrukseiendom, må fordelingen av opprinnelig inngangsverdi foretas skjønnsmessig etter verdiforholdene på selgerens ervervstidspunkt. Senere påkostninger fordeles etter forholdene på tidspunktet for påkostningen.

13 Stiftelse av varig rettighet som innskrenker rådigheten for eier av formuesobjekt

Stiftes en varig rettighet i et formuesobjekt mot engangsvederlag, må det tas standpunkt til hvor stor del av den totale eierrådighet som er avstått. Inngangsverdien på formuesobjektet må så fordeles mellom verdien av den avståtte rettighet og verdien av den gjenstående eierråderett, se sktl. § 9-6. Det er den del av inngangsverdien som kan knyttes til den avståtte rettigheten, som skal inngå som inngangsverdi i en gevinst-/tapsberegning ved rettighetsstiftelsen.

14 Overgangsregler per 1. januar 1992 om oppregulering av inngangsverdi etter tidligere sktl. § 43 femte ledd

14.1 Generelt

Skattytere som per 1. januar 1992 eide formuesobjekter av den art hvor inngangsverdien kunne oppreguleres etter de tidligere regler i sktl. § 43 femte ledd, kan ved realisasjon foreta oppregulering av inngangsverdien fra og med ervervsåret frem til og med 1991 i medhold av overgangsreglene i FSFIN § 9-8 del II.

Om fradrag hos deltaker for oppreguleringsbeløp ved selskapets realisasjon av formuesobjekt som per 1. januar 1992 var tilordnet selskap som deltakerlignes etter nettometoden, se emnet «Deltakerlignet selskap – deltakerligning etter nettometoden».

14.2 Hvilke formuesobjekter omfattes

Oppregulering etter overgangsreglene kan foretas ved realisasjon, hel eller delvis, av faste eiendommer, men bare når eiendommen

  • ikke har avskrivbare bygninger eller anlegg, og/eller

  • ikke var faktisk brukt i virksomhet. Om hva som er virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment»

Oppregulering av inngangsverdi kan også gjøres ved realisasjon av rettigheter i slik fast eiendom såfremt rettigheten var utenom virksomhet.

Oppregulering av inngangsverdien kan likevel foretas i følgende tilfeller selv om eiendommen har avskrivbare bygninger eller anlegg og/eller selv om eiendommen er anskaffet til bruk i virksomhet og/eller faktisk er brukt i virksomhet

  • egen boligdel i avskrivbart bygg som per 1. januar 1991 er skilt ut fra byggets saldo, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 8

  • ikke avskrivbar arbeider/funksjonærbolig når skattyter eier mindre enn 8 tilsvarende boliger

  • bolighus for utleie, herunder leiegårder, selv om det er virksomhet å leie den ut

  • gårdsbruk og/eller skogbruk, for så vidt gjelder inngangsverdien for ikke avskrivbare deler, selv om driften har vært ansett som virksomhet

14.3 Størrelsen av oppregulering ved gevinstberegning

Ved realisasjon av formuesobjekter som nevnt foran, og som er ervervet i 1990 eller tidligere, skal inngangsverdien oppreguleres. Er formuesobjektet ervervet suksessivt over flere år, eller det er påkostet i 1990 eller tidligere, oppreguleres hvert års tillegg til inngangsverdien separat. Oppreguleringsprosenten er bare avhengig av det enkelte ervervsår. Det er uten betydning når i ervervsåret formuesobjektet er overtatt/påkostet.

Ervervsår

Prosentsats for oppregulering av kostpris

Ervervsår

Prosentsats for oppregulering av kostpris

1990

3

1968

190

1989

6

1967

200

1988

10

1966

210

1987

16

1965

220

1986

22

1964

230

1985

28

1963

240

1984

36

1962

250

1983

42

1961

260

1982

50

1960

270

1981

60

1959

280

1980

70

1958

290

1979

80

1957

300

1978

90

1956

310

1977

100

1955

320

1976

110

1954

330

1975

120

1953

340

1974

130

1952

350

1973

140

1951

360

1972

150

1950

370

1971

160

1949

380

1970

170

1948

390

1969

180

1947 og tidligere

400

14.4 Maksimal oppregulering

Den samlede inngangsverdi kan ikke oppreguleres til høyere beløp enn salgsvederlaget. Oppreguleringsbeløpet kan således ikke føre til tapsfradrag, men bare redusere eller eliminere en gevinst. Fradrag for tap kan bare innrømmes så langt inngangsverdi uten oppregulering er høyere enn salgsvederlaget.

14.5 Frist for å sette fram krav om oppregulering

Krever skattyter at oppregulert kostpris skal legges til grunn som inngangsverdi ved gevinstberegningen, skal vedkommende sette fram krav om dette med nødvendig dokumentasjon som vedlegg til selvangivelsen for det inntektsår eiendommen er realisert.

15 Overgangsregler per 1. januar 1992 for arvede formuesobjekter

Om overgangsregler for formuesobjekter ervervet ved arv før 1992, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 8.

16 Overgangsregler per 1. januar 2005 ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk i 2005 eller senere

Om oppregulering av inngangsverdi per 1. januar 2005 for alminnelig gårdsbruk eller skogbruk etter overgangsregel til sktl. § 9-3 sjette ledd, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 9.2.1.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.