Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: I

Innsynsrett – egne forhold Til oversikt


  • Lignl. § 3-4.

  • Forskrift 8. mars 2013 nr. 258 om gjennomføring av skatte- og avgiftskontroll § 7.

1 Generelt

I dette emnet behandles bare skattyters rett til innsyn vedrørende egen ligning. Om allmennhetens rett til å få opplysninger, se emnet «Innsynsrett – allmennheten».

Hovedregelen om skattyters rett til innsyn i dokumenter vedrørende egen ligning står i lignl. § 3-4. Denne bestemmelsen suppleres med regler i lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) og lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger, samt forskrifter til disse lovene. Se også emnet «Taushetsplikt».

Reglene i lignl. § 3-4 om skattyters innsynsrett i egne saksdokumenter gjelder bare for dokumenter som skal nyttes til en ligningsavgjørelse, se lignl. § 1-1. Innsyn i øvrige dokumenter, f.eks. dokumenter som er utarbeidet til bruk i rettssak om ligning (ikke prosesskriv) eller søknad om ettergivelse av skatt, vil følge reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (fvl.).

Nedenfor behandles skattyters rett til å bli gjort kjent med innholdet i

  • dokumenter

  • opplysninger mv. registrert elektronisk, og

  • muntlige utsagn, drøftinger mv.

2 Dokumentbegrepet

Et dokument er en skriftlig opptegnelse som foreligger i saken uavhengig av hvem som har fremstilt dokumentet. Dokument er f.eks. interne notater, referat fra konferanser, skriftutveksling med andre, kontrolloppgaver, forslag til vedtak og nemndsprotokoller. Likeledes anses en kopi som et selvstendig dokument. Alle sidene i et notat, vedtaksforslag mv., med vedlegg, er ett dokument.

Om opplysninger lagret elektronisk, se nedenfor.

3 Hovedregel

3.1 Generelt

Som hovedregel har en skattyter rett til å kreve innsyn i alle saksdokumenter som angår hans ligning (lignl. § 3-4 nr. 1), herunder ektefellens selvangivelse (jf. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 39). Derimot har han ikke rett til innsyn i samboers selvangivelse, uavhengig av om samboerne er meldepliktige.

En skattyter har krav på innsyn i alt som er protokollert vedrørende skattekontorets behandling og nemndsbehandlingen i sak som gjelder hans ligning, herunder dissenser, hvem som har dissentert og den begrunnelse disse i tilfelle har gitt for standpunktet sitt, se FIN 9. oktober 1987 i Utv. 1987/557.

3.2 Rapport etter kontrollundersøkelse

Innsynsretten omfatter rapport etter kontrollundersøkelse hos den opplysningspliktige etter lignl. § 6-5. Slik rapport skal alltid oversendes den rapporten gjelder, se forskrift 8. mars 2013 nr. 258 om gjennomføring av skatte- og avgiftskontroll (lignl.) § 7.

3.3 Forholdet til taushetsplikten

3.3.1 Generelt

En skattyter kan i utgangspunktet ikke få taushetsbelagte opplysninger om en annen skattyters forhold jf. lignl. § 3-13 nr. 1.

Unntak kan oppstå hvis den andre skattyterens forhold har direkte betydning for skattyterens ligning, se Sivilombudsmannen i Utv. 2000/1484 og FIN 23. januar 1986 i Utv. 1986/52. I slike tilfeller må den som får opplysningene gjøres oppmerksom på at opplysningene er taushetsbelagte, jf. lignl. § 3-13 nr. 4. Om unntak, se nedenfor.

3.3.2 Innsynsrett i saker om internprising mv.

I saker hvor ligningsmyndighetene bruker opplysninger fra tredjepersoner som sammenligningsgrunnlag ved fastsetting av armlengdepris etter sktl. § 13-1, kan det være aktuelt å nekte en part innsyn i sammenligningsgrunnlaget etter reglene om taushetsplikt, se HRD i Utv. 2015/908 (Rt. 2015/353).

3.4 Innsynsrett i saker om tilleggsskatt

De vanlige reglene om innsynsrett i lignl. § 3-4 gjelder også i saker om tilleggsskatt. Når skattyter anses som siktet etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) vil imidlertid vedkommende i tillegg ha krav på de rettssikkerhetsgarantiene som EMK art. 6 gir om rettferdig rettergang. Den som er siktet har bl.a. rett til å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar, jf. EMK art. 6 nr. 3 bokstav b. Dette innebærer bl.a. at skattyter har krav på innsyn i opplysninger som kan ha betydning som bevis i saken om tilleggsskatt. Retten til innsyn gjelder selv om dokumentet må anses som et internt arbeidsdokument i medhold av lignl. § 3-4 nr. 2 bokstav c, se HRD i Utv. 2013/1216 (Rt. 2013/917) (Arcade Drilling AS). (Vedtaket om å nekte innsyn i interne arbeidsdokumenter ble opphevet, da Skattedirektoratet ikke hadde foretatt noen konkret vurdering av de enkelte dokumentenes betydning som bevis i en sak om tilleggsskatt.)

Taushetsplikten kan også i tilleggsskattesaker være til hinder for at innsyn gis.

Spørsmålet om innsynsrett kan stille seg forskjellig avhengig av på hvilket stadium i saken en befinner seg. Retten til dokumentinnsyn skal vurderes fortløpende. Bl.a. kan hensynet til skattemyndighetenes kontrollarbeid tilsi at et dokument holdes tilbake på et tidlig stadium i saken. Sml. lov 22. mai 1981 nr. 25 (straffeprosessloven) § 242 og § 264.

4 Unntak

4.1 Generelt

Unntakene fra innsynsrett i lignl. § 3-4 nr. 2 gir bare adgang til å nekte innsyn. Taler ikke særlige grunner mot det, skal skattyter likevel gis anledning til å se dokumenter som kan unntas fra innsynsretten. Det skal således foretas en vurdering i det enkelte tilfelle av om skattyter bør få innsyn i slike dokumenter. Enhver nektelse av innsyn i egne forhold må derfor i utgangspunktet bero på «særlige grunner». Det kan ikke henvises til kontorets ressurssituasjon, fremdrift i saken eller andre generelle hensyn som begrunnelse for avslag.

Hvis skattyter anses som siktet i forhold til EMK, vil den rett som siktede har til dokumentinnsyn etter EMK, gå foran de lovbestemte unntakene fra innsynsretten som er beskrevet nedenfor. Se nærmere pkt. 3.4.

4.2 Under ordinær ligningsbehandling

Skattyter kan ikke kreve innsyn i dokumenter som gjelder ligningsbehandlingen før skatteoppgjøret foreligger, jf. lignl. § 3-4 nr. 2 bokstav a.

4.3 Ikke besvart spørsmål

Har skattyter unnlatt å besvare spørsmål han har fått om det som dokumentet gjelder, f.eks. en kontrollmelding, har han ikke rett til innsyn i dokumentet, jf. lignl. § 3-4 nr. 2 bokstav b.

4.4 Interne arbeidsdokumenter

Skattyter har ikke rett til innsyn i dokumenter som er utarbeidet av ligningsforvaltningen eller av valgt, oppnevnt eller engasjert rådgiver eller sakkyndig til bruk for saksforberedelsen, jf. lignl. § 3-4 nr. 2 bokstav c. Ligningsforvaltningen betyr det samme som ligningsmyndighetene og består av skattekontorene, sekretariatet for Skatteklagenemnda, Skattedirektoratet, Skatteklagenemnda og særskilt ligningsmyndighet som nevnt i lignl. § 2-4. Finansdepartementet anses ikke som ligningsmyndighet, se HRD i Utv. 2013/1216 (Rt. 2013/917) (Arcade Drilling AS) (Skattyter hadde ikke rett til innsyn i e-post korrespondanse mellom en ansatt i Skatt vest og Skattedirektoratet under forberedelsen av et endringsvedtak. Dokumenter utarbeidet av en saksbehandler i Finansdepartementet med særlig kompetanse i EØS-rettslige spørsmål, ble ansett som dokumenter utarbeidet av engasjert rådgiver.)

Selv om skattyter ikke har rett til innsyn i interne arbeidsdokumenter, skal skattytere som ber om det, likevel gis innsyn i utkast til skattekontorets vedtak, det vil si når skattekontoret skal fatte et begrunnet vedtak etter lignl. § 3-11 nr. 1. Skattytere som ber om det skal videre gis innsyn i skattekontorets redegjørelse til sekretariatet for Skatteklagenemnda. Det samme gjelder Skattedirektoratets anmodning til Skatteklagenemnda hvor det kreves overprøving etter lignl. § 9-5 nr. 3 eller etter forskrift 22. januar 2016 nr. 54 om Skatteklagenemnda § 11. Skattyter skal gis innsyn i hele redegjørelsen/anmodningen, med mindre det foreligger tungtveiende grunner for å nekte skattyter innsyn.

Gjennomgangsdokument (G-dok) gjelder opplysninger som skattekontoret skal følge opp ved ligningen for en bestemt skattyter i flere år frem i tid. Skattyter vil som utgangspunkt ha rett til innsyn i slike dokumenter. Tilsvarende gjelder for opplysningsdokument (O-dok) som gjelder årets ligning. Dersom merknadene må anses som interne, kan de holdes tilbake på lik linje med andre interne dokumenter/merknader.

Sekretariatets innstilling skal uoppfordret sendes skattyter eller dennes fullmektig.

4.5 Dokumenter uten selvstendig betydning

Ligningsmyndighetene kan holde tilbake dokument som ikke har hatt eller vil få selvstendig betydning for noen ligningsavgjørelse, jf. lignl. § 3-4 nr. 2 bokstav d.

4.6 Hensynet til kontrollarbeidet

Når hensynet til ligningsmyndighetenes kontrollarbeid tilsier at skattyter ikke bør gis innsyn i dokumentene, kan ligningsmyndighetene holde dokumentene tilbake, jf. lignl. § 3-4 nr. 2 bokstav e. Skattyter har for eksempel som hovedregel ikke krav på å gjøre seg kjent med eventuelle tips fra enkeltpersoner/foretak om påståtte overtredelser av skatte- og avgiftslovgivningen. I enkelte tilfeller vil hensynet til kontrollarbeidet ikke være til hinder for at deler av tips kan gjøres kjent, for eksempel hvem som er avsenderinstans der dette er en offentlig etat. Ligningsmyndighetene avgjør hvor lenge betingelsene er oppfylt for å holde dokumenter tilbake av hensyn til kontrollarbeidet.

4.7 Dokument som ikke skal nyttes til ligningsavgjørelse

Reglene om innsynsrett i lignl. § 3-4 gjelder ikke for dokumenter som ikke skal nyttes til en ligningsavgjørelse. Innsyn i slike dokumenter følger reglene i andre lover, f.eks. forvaltningsloven og offentleglova. Dette vil f.eks. gjelde dokumenter som er utarbeidet til bruk i rettssak om ligning eller til behandling av søknad om ettergivelse av skatt.

4.8 Deler av dokument

Inneholder deler av et dokument opplysninger som er unntatt fra innsynsrett, kan ligningsmyndighetene holde tilbake hele dokumentet. For eksempel kan hele dokumentet holdes tilbake når det også omhandler andre skattyteres forhold. Det bør bare gis innsyn i deler av et slikt dokument dersom denne delen ikke er for sammenvevd med de andre delene, og innsynet ikke blir misvisende i forhold til dokumentets innhold. Se likevel ovenfor om rett til innsyn i forslag til vedtak i endringssak.

5 Opplysninger lagret elektronisk

Er opplysninger eller resultatet av en bearbeidelse av opplysninger lagret elektronisk, har skattyter i utgangspunktet krav på å få kjennskap til hvilke konkrete arter av opplysninger/resultater dette gjelder. Videre kan skattyter kreve å få kjennskap til innholdet av opplysninger/resultat som gjelder hans egne forhold. Også et multimediedokument (kombinasjon av tekst, lyd og bilde), videofilm eller lydbånd kan være et saksdokument det kan gis innsyn i, sml. offentleglova § 4 første ledd. Det gjelder de samme unntak fra innsynsrett i opplysninger lagret elektronisk som for dokumenter på papir, se pkt. 2.

Når noen har krav på innsyn i et dokument som ikke er papirbasert, skal vedkommende organ gi den nødvendige bistand.

6 Muntlige utsagn, drøftinger mv.

Skattyter har ikke krav på opplysninger om innholdet i samtaler, konferanser, drøftinger i nemnda mv. Hvis innholdet er nedtegnet i et skriftlig dokument, vil han ha krav på innsynsrett etter reglene om dokumenter dersom det ikke er unntatt.

7 Hvem har innsynsrett

7.1 Hovedregel

Krav på opplysninger har i utgangspunktet bare den skattyter saken gjelder. Den som gir opplysninger skal forsikre seg om at opplysningene gis til rette vedkommende.

7.2 Fullmektig

Innenfor rammen av fullmakten har en fullmektig krav på samme innsyn som skattyter selv, se emnet «Fullmektig».

7.3 Personlige skattytere

7.3.1 Ektefeller/registrerte partnere

Når det gjelder ektefellers innsynsrett i hverandres ligningsmessige forhold, se emnet «Taushetsplikt».

7.3.2 Samboere

Samboere kan ikke gis opplysning som vedrører den annens ligning. Dette gjelder selv om samboerne er meldepliktige. Om innsynsrett der gjenlevende samboer har rett til å sitte i uskifte, se emnet «Taushetsplikt», pkt. 6.5.10.

7.3.3 Personer under vergemål

Vergen har rett til innsyn om personer under vergemål der dette er nødvendig for at vergen skal kunne ivareta sine oppgaver etter vergemålsloven, se vergemålsloven § 54.

7.4 Deltakerlignet selskap

Ledelsen i et deltakerlignet selskap har innsynsrett i dokumenter som angår fastsetting av formue og inntekt fra selskapet. Det samme gjelder den enkelte deltaker.

7.5 Upersonlige skattytere

7.5.1 Aksjeselskap mv.

Den daglige leder og styremedlemmene i aksjeselskap kan gis opplysninger om selskapets ligning, herunder ligningsmyndighetenes verdsetting av aksjene. Det samme gjelder det samlede representantskap f.eks. ved dets ordfører. Derimot kan slike opplysninger ikke gis til personer bare på grunn av at de er aksjonærer i selskapet.

Aksjonærene kan ikke gis opplysninger om grunnlaget for fastsetting av formuesverdien på aksjer i selskapet.

7.5.2 Konkursbo

Under behandlingen av et konkursbo har bobestyreren eller skifteretten rett til å se konkursskyldnerens selvangivelser med vedlegg eller på annen måte få opplysninger om konkursskyldnerens formues- og inntektsforhold, se lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs § 101 tredje ledd. Bobestyreren og skifteretten har vanlig innsynsrett vedrørende boets ligning.

7.5.3 Dødsbo

Fra dødsfallstidspunktet og frem til formell beslutning om skifteform foreligger, kan enkeltarvinger, lensmenn og tingretten i skiftesaker gis opplysninger om innholdet i avdødes ligning. Avgjørende for om innsyn skal gis til en enkeltarving bør være at ligningsmyndighetene anser innsynsbegjæringen som tilstrekkelig begrunnet i et saklig behov for opplysningene. Dette må vurderes konkret. Se FIN 30. august 2005 i Utv. 2005/1034.

Etter at skifteform er valgt er det bobestyrer, alle arvinger i fellesskap eller den som har fullmakt til å opptre på vegne av alle arvingene, som har rett til å kreve utlevert samtlige opplysninger vedrørende avdødes ligning. Den samme rett har tingretten når boet skiftes av retten. Den enkelte arving har ikke rett til å kreve opplysninger.

8 Formelle regler

8.1 Hvem kravet skal fremsettes for

Krav om dokumentinnsyn rettes til skatteetaten. Dette gjelder også hvor saken er oversendt til sekretariatet for Skatteklagenemnda.

8.2 Kravets form

8.3 Kravet kan fremsettes via altinn, ved brev, telefon eller ved personlig fremmøte for et skattekontor.

8.4 Opplysningenes form

Dokumentinnsyn gjennomføres ved at skattyter får se gjennom dokumentet eller får kopi. Dersom skattyter ber om det, skal det gis kopi eller utskrift av dokumentet. Er opplysninger lagret elektronisk, gis de i alminnelighet som utskrift. Ligningsmyndighetene bør i rimelig utstrekning også gi kopi eller utskrift av dokument som skattyter selv har utferdiget.

8.5 Betaling

Det er ikke adgang til å kreve betaling for kopier.

8.6 Avslag

8.6.1 Begrunnelse

Et avslag på krav om dokumentinnsyn er et forvaltningsvedtak og skal begrunnes skriftlig. Begrunnelsen må minst inneholde henvisning til den bestemmelsen i lignl. § 3-4 nr. 2 som er grunnlag for avslaget. Det skal alltid gis opplysninger om klageadgang og frist for klage.

8.6.2 Klage

Avslag på krav om dokumentinnsyn kan påklages til Skattedirektoratet når avslaget er gitt av skattekontoret, jf. lignl. § 3-4 nr. 4. Klagefristen er 3 uker. Klagen leveres til det kontoret som avslo kravet. Er avslaget begrunnet i lignl. § 3-4 nr. 2 a, b eller d kan avslaget bare påklages i saker som står for Skatteklagenemnda.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.