Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: J



Forsiden
Jan Mayen og de norske bilandene i Antarktis
Jordbruk – allment
1 Jordbruksvirksomhet
2 Bokføringsplikt og årsregnskapsplikt
3 Revisjonsplikt
4 Næringsoppgave mv.
5 Selskapsoppgave og deltakeroppgave
6 Erverv av jordbrukseiendom
7 Skattestedet
8 Formue
9 Tidfesting av inntekter og kostnader
10 Inntekter/kostnader (sortert alfabetisk)
10.1 Allmenningsrett
10.2 Arbeidstøy
10.3 Aviskostnader
10.4 Avløsere
10.5 Avskrivninger
10.6 Bedriftshelsetjeneste
10.7 Bil
10.8 Bolig
10.9 Brannvarslingsanlegg
10.10 Buskap
10.11 Bygning, skillet mellom bygningen, faste tekniske installasjoner og løsøre
10.12 Datamaskiner
10.13 Eget arbeid på bygninger mv.
10.14 Ektefeller
10.15 Elektrisk kraft
10.16 Elektronisk kommunikasjon
10.17 Etterbetaling (bonus)
10.18 Fangdammer
10.19 Fellesanlegg for vannforsyning
10.20 Festeavgift
10.21 Forpaktning
10.22 Frukt- og bærvekster
10.23 Fyringsanlegg/varmeanlegg
10.23.1 Fyringsanlegg hvor mer enn halvparten av energiproduksjonen forbrukes i virksomheten
10.23.2 Fyringsanlegg hvor minst halvparten av energiproduksjonen forbrukes privat
10.24 Føderåd, yteren
10.25 Gjeterhund
10.26 Grøfter
10.27 Grønn omsorg(«Inn på tunet»)
10.28 Gårdsturisme
10.29 Hester
10.30 Husdyrbygg i jord- og skogbruk
10.31 Hytter
10.32 Jordskifte
10.33 Juletrær mv.
10.34 Kjøreinntekter
10.35 Klimaanlegg
10.36 Kloakkanlegg
10.37 Kontingenter
10.38 Kost og losji til ansatte
10.39 Kraftverk på gårdsbruk
10.40 Lønn
10.41 Løsøre, skillet mot bygning
10.42 Melkekvote
10.43 Naturskadeerstatning
10.44 Nydyrking/overflatedyrking
10.45 Planering av tidligere dyrket jord
10.46 Plenklipper
10.47 Plenproduksjon
10.48 Prosesskostnader
10.49 Realisasjon
10.50 Renter av kundefordringer
10.51 Samdrift
10.52 Sameie
10.53 Seter
10.54 Skadeserstatning
10.55 Skog som dekker gårdens behov
10.56 Stabbur
10.57 Studiereiser
10.58 Sykepenger
10.59 Takseringsreglene
10.60 Telefon
10.61 Tilskudd
10.62 Utdanningskostnader
10.63 Uttak av produkter
10.64 Vannfall
10.65 Vannforsyningsanlegg
10.66 Vanningsanlegg
10.67 Vannmåler
10.68 Vedlikehold av/påkostninger på driftsbygninger
10.69 Veier
10.70 Våningshus
Jordbruk – forpaktning
Jordbruk – jordbruksfradrag
Jord- og skogbruk – realisasjon
Journalister mv.
Juridisk bistand/prosesskostnader

Jordbruk – allment Til oversikt


  • Sktl. § 3-3 annet ledd bokstav f, § 4-2 første ledd bokstav h, § 4-11 første ledd, § 4-17, § 6-19, § 7-1, § 7-10, § 8-1 første ledd bokstav c og d, tredje til femte ledd, niende og tiende ledd, § 9-7.

  • Forskrift 6. november 2015 nr. 1283 om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2015 (takseringsreglene).

  • FSFIN § 8-1 B.

1 Jordbruksvirksomhet

1.1 Hva regnes som jordbruksvirksomhet

For at det skal foreligge en jordbruksvirksomhet, må de generelle vilkårene for å anse aktiviteten som virksomhet være oppfylt. Generelt om hva som er virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment». Vilkårene som må være oppfylt for at en virksomhet kan anses som jordbruksvirksomhet, er fastsatt i FSFIN § 8-1-11.

Jordbruksvirksomhet er som utgangspunkt virksomhet som ved bruk av jorda og/eller gjennom husdyrhold produserer mat eller fôr. Jordbruksvirksomhet omfatter således all vanlig plante-, grønnsak- og fruktdyrking og husdyrhold, inkludert avl og oppdrett som er knyttet til jordbruksvirksomheten, når denne har til formål å produsere og omsette egne produkter. Skogbruk som skal lignes særskilt, anses imidlertid ikke som jordbruk.

Om

  • hvem som er berettiget til jordbruksfradrag, se emnet «Jordbruk – jordbruksfradrag»

  • hvilke vilkår som må være oppfylt for at en eiendom anses som «alminnelig gårdsbruk» ved anvendelse av reglene om realisasjon, herunder oppregulering av inngangsverdi etter overgangsregelen til sktl. § 9-3 sjette ledd, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon»

  • hvilke inntekter som underskudd på våningshus oppstått i inntektsårene 1995 til 2004 kan fremføres til fradrag i, se pkt. 10.8.3.

Inntekt av annen virksomhet enn jordbruksvirksomhet slik den er definert i FSFIN § 8-1-11, se emnet «Jordbruk – jordbruksfradrag», kan inngå i jordbruksinntekten som biinntekt dersom omsetning og uttak fra denne virksomheten til sammen ikke overstiger kr 30 000 (ekskl. mva.), se FSFIN § 8-1-11 bokstav b.

1.2 Spesielt om bortleie/bortforpaktning

Hvis jordbruksarealet bortleies/gården bortforpaktes, må det vurderes konkret hvorvidt eierens inntekt av bortleien skal anses å være passiv kapitalinntekt, inntekt av annen virksomhet eller om bortforpakter skal anses å drive jordbruksvirksomhet. Se nærmere emnet «Jordbruk – forpaktning».

1.3 Opphør av virksomhet

Om opphør av virksomheten som sådan, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet».

2 Bokføringsplikt og årsregnskapsplikt

Om hvem som har bokføringsplikt og eventuelt i tillegg har plikt til å utarbeide årsregnskap, se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt» og emnet «Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt».

3 Revisjonsplikt

Om revisjonsplikt, se emnet «Regnskap – revisjon».

4 Næringsoppgave mv.

Enkeltpersonforetak og deltakerlignet selskap innenfor jordbruk og gartneri som bare er bokføringspliktig, skal ved levering av selvangivelse/selskapsoppgave levere «Næringsoppgave 1» (RF-1175). Aksjeselskaper og andre som har plikt til å utarbeide årsregnskap, skal levere «Næringsoppgave 2» (RF-1167). Selvangivelse og næringsoppgave med vedlegg skal leveres elektronisk, jf. lignl. § 4-2 nr. 6 og forskrift 16. februar 2016 nr. 181 om elektronisk oppgaveinnlevering for næringsdrivende. Oppgavene kan ikke leveres på papir og heller ikke som datautskrift. .

Driver skattyter/det deltakerlignede selskapet også annen virksomhet, skal det leveres én felles næringsoppgave for all virksomhet.

I tillegg til næringsoppgave skal alle som driver virksomhet innen jordbruk og gartneri levere skjemaet «Landbruk» (RF-1177).

Har skattyter/det deltakerlignede selskapet positive saldoer vedrørende avskrivbare driftsmidler, andre eiendeler som avskrives eller negative saldoer i saldogruppene a, c, d eller j, skal skjemaet «Avskrivning» (RF-1084) leveres. Skjemaet «Gevinst- og tapskonto» (RF-1219) må også leveres der dette er aktuelt.

Om plikt til å levere andre skjemaer, se emnet «Opplysningsplikt om egne forhold».

5 Selskapsoppgave og deltakeroppgave

For selskap som skal deltakerlignes etter nettometoden, herunder indre selskaper, skal det leveres «Selskapsoppgave for deltakerliknet selskap» (RF-1215) og «Selskapets oppgave over deltakerens formue og inntekt i deltakerliknet selskap» (RF-1233). I tillegg skal selskapet levere næringsoppgave med vedlegg, se ovenfor.

Hver av deltakerne skal levere «Deltakerens oppgave over egen formue og inntekt i deltakerliknet selskap» (RF-1221).

Se for øvrig emnet «Deltakerlignet selskap – deltakerligning etter nettometoden», pkt. 5.

Selskapsoppgave med vedlegg skal leveres elektronisk, jf. forskrift 16. februar 2016 nr. 103 om elektronisk innlevering for næringsdrivende § 2 annet punktum.

6 Erverv av jordbrukseiendom

6.1 Generelt

Overtakelse av landbrukseiendommer vil normalt skje ved

  • kjøp hvor vederlaget danner grunnlaget for gevinst/tapsberegning hos selger og for inngangsverdi for kjøper, eller

  • arv, gave eller gavesalg hvor reglene i sktl. § 9-7 om kontinuitet mv. kommer til anvendelse.

Fastsetting av inngangsverdi og fordelingen av inngangsverdien er omtalt nedenfor.

6.2 Kostprisoppgave

Ved erverv av landbrukseiendom skal den nye eieren innen selvangivelsesfristens utløp for overtakelsesåret levere utfylt skjemaet «Kostpris for landbrukseiendom» (RF-1013), nedenfor kalt «kostprisoppgave». Kostprisoppgave skal også leveres ved tilkjøp til og utvidelse av landbrukseiendom. Sammen med kostprisoppgaven skal det følge kopi av overdragelsesdokumenter som kjøpekontrakt, skjøte, føderådskontrakt, skifteoppgjør, arvelaters/givers siste balanseoppstilling mv. Kostprisoppgaven skal vise samlet inngangsverdi spesifisert på de ulike eiendelene.

6.3 Inngangsverdi (kostpris)

6.3.1 Generelt

Inngangsverdi ved erverv av landbrukseiendom er i utgangspunktet kostprisen betalt til selger, herunder eventuell gjeldsovertakelse. For formuesobjekt ervervet ved arv etter dødsfall som har skjedd 1. januar 2014 eller senere, og ved gave ytet 1. januar 2014 eller senere, skal arving/gavemottaker i utgangspunktet overta givers/arvelaters inngangsverdi. Dette gjelder også ved erverv til underpris (gavesalg).

Nærmere om

  • skattemessig kontinuitet på eiendeler og forpliktelser som overtas ved arv etter dødsfall som har skjedd 1. januar 2014 eller senere, ved gavesalg, eller ved gave ytet 1. januar 2014 eller senere,

  • selgers adgang til å velge bort inntektsoppgjør ved gavesalg og la reglene om kontinuitet komme til anvendelse,

  • inngangsverdi for eiendeler ervervet ved arv, gave eller gavesalg før 1. januar 2014,

se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

Generelt om inngangsverdi, se emnet «Inngangsverdi».

6.3.2 Unntak fra kontinuitet for alminnelig gårdsbruk eller skogbruk som arvelater/giver kunne solgt skattefritt

Fast eiendom som faller inn under reglene om alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, omfattes ikke av reglene om kontinuitet ved arv og gave dersom arvelater eller giver kunne solgt eiendommen med skattefri gevinst etter sktl. § 9-13. Inngangsverdien for slik eiendom som er ervervet ved arv, gave, gavesalg eller på skifte med medarvinger, skal settes til tre fjerdedeler (75 %) av antatt salgsverdi, jf. sktl. § 9-7 femte ledd siste punktum.

6.3.3 Unntak fra kontinuitet for våningshus hvor arvelater/giver ikke kunne solgt landbrukseiendommen skattefritt.

Hvis arvelater/giver ikke har oppfylt kravet til eiertid for landbrukseiendommen, jf. sktl. § 9-13, men oppfylt kravet til eier- og botid i sktl. § 9-3 annet ledd for våningshuset, kan arvingens/gavemottakers inngangsverdi for våningshuset settes til antatt salgsverdi, se sktl. § 9-7 femte ledd tredje punktum. Dette gjelder også i gavesalgstilfellene. Er kravet til eiertid for landbrukseiendommen oppfylt, jf. sktl. § 9-13, er også våningshuset omfattet av bestemmelsen i sktl. § 9-7 femte ledd siste punktum om oppregulering til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi. Inngangsverdien for våningshuset kan derfor ikke settes til antatt salgsverdi samtidig som øvrige deler av landbrukseiendommen settes til tre fjerdedeler (75 %) av antatt salgsverdi.

6.3.4 Kapitalisert verdi av føderåd (kår)

Kapitalisert verdi av føderådsytelser skal ikke inngå i kostprisen ved erverv av fast eiendom og eiendeler knyttet til denne, se sktl. § 8-1 niende ledd.

6.4 Fordeling av inngangsverdi (kostpris)

6.4.1 Kjøp, herunder kjøp til underpris

Ved kjøp, herunder kjøp til underpris, skal den samlede inngangsverdien som fremgår av kostprisoppgaven, fordeles forholdsmessig på de ulike eiendelene etter antatt omsetningsverdi.

Fordelingen av vederlaget vil også være aktuelt for selger i forbindelse med gevinst-/tapsberegningen, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 9.1 og pkt. 9.3.

Hvis selgeren omfattes av reglene om skattefritak i sktl. § 9-13, gjelder særlige regler om fordelingen dersom vederlaget overstiger 75 % av den totale verdien for alt som er overdratt, men likevel ikke overstiger summen av 75 % av antatt salgsverdi for landbrukseiendommen og 100 % av antatt salgsverdi for øvrige eiendeler. Nærmere om denne fordelingen, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 6.

Fordelingen av vederlaget skal være lik for selger og kjøper. Har partene gjennomført en fordeling av vederlaget i kontrakten, legges denne til grunn, med mindre skattemyndighetene påviser at fordelingen av vederlaget er feil. I konsesjonspliktige overdragelser kan skattemyndighetene be om å få landbruksmyndighetenes prisvurdering av den aktuelle eiendommens enkelte deler.

Nærmere om reglene for kontinuitet ved arv og gave, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

6.4.2 Borett i boenhet på eiendommen

Hvis selgeren av en eiendom har betinget seg føderåd i form av borett i bolig på eiendommen, vil den prisen kjøperen har betalt normalt være redusert som følge av boretten. Ved fordelingen av inngangsverdien på de ulike delene av eiendommen, må prisreduksjonen som skyldes boretten henføres til føderådsboligen. Denne prisreduksjonen kan normalt settes til den kapitaliserte verdien av boretten. Er den kapitaliserte verdien av boretten større enn føderådsboligens verdi, settes verdien av føderådsboligen til null ved fordelingen av samlet kostpris. Overskytende beløp fordeles forholdsmessig på de øvrige delene av den faste eiendommen, herunder avskrivbare bygninger.

Eksempel 1

Et gårdsbruk har en total omsetningsverdi på kr 3 000 000 hvorav føderådsboligen har en omsetningsverdi på kr 600 000 før reduksjon for kapitalisert verdi av borett. Eiendommen overdras til kjøperen for kr 2 550 000. Overdrageren beholder vederlagsfri borett i føderådsboligen så lenge vedkommende lever. Borettens kapitaliserte verdi er satt til kr 450 000.

Inngangsverdien fordeles mellom føderådsboligen og de øvrige delene av eiendommen slik:

Føderådsbolig: kr 600 000 – kr 450 000 = kr 150 000

De øvrige delene av den faste eiendommen: kr 2 550 000 – kr 150 000 = kr 2 400 000

Eksempel 2

Samme som eksempel 1. Total omsetningsverdi er fortsatt kr 3 000 000, men kapitalisert verdi av borett er kr 750 000., og vederlaget er kr 2 250 000.

Inngangsverdien på føderådsboligen settes til kr 0 da kapitalisert verdi av boretten overstiger verdien av føderådsboligen med kr 150 000 (kr 750 000 – kr 600 000).

Inngangsverdien for øvrige deler av den faste eiendommen som i utgangspunktet har en omsetningsverdi på kr 2 400 000, blir etter dette kr 2 250 000. Dette fordi inngangsverdien må reduseres med den delen av kapitalisert føderådsytelse (kr 150 000) som overstiger omsetningsverdien av føderådsboligen.

Er boretten knyttet til en del av/leilighet i våningshuset, blir fremgangsmåten som ovenfor, men med den forskjellen at det er våningshusets verdi som skal reduseres. Overstiger den kapitaliserte verdien av boretten den andelen av verdien på våningshuset som forholdsmessig faller på føderådsleiligheten, skal den overskytende delen direkte redusere verdien på den øvrige delen av våningshuset før inngangsverdien fordeles på de øvrige delene av den faste eiendommen.

Er en landbrukseiendom overtatt ved arv eller gave, skal inngangsverdien for erververen settes til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi dersom arvelater eller giver på dødsfalls- eller overdragelsestidspunktet kunne realisert eiendommen skattefritt i medhold av sktl. § 9-13, se sktl. § 9-7 femte ledd siste punktum. Dette gjelder også i gavesalgstilfellene hvor vederlaget ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi og kravet til eiertid i sktl. § 9-13 er oppfylt. For slik eiendom hvor det er påheftet plikt til å yte føderåd, vil «antatt salgsverdi» være den verdien eiendommen har etter at det er tatt hensyn til føderådsytelsen. Det vil således være tre fjerdedeler av denne verdien som blir inngangsverdien.

Er ikke vilkårene for skattefritak etter sktl. § 9-13 oppfylt hos arvelater/giver/selger, gjelder reglene om kontinuitet i sktl. § 9-7 første til tredje ledd også for den faste eiendommen. I slike tilfeller skal kapitalisert verdi av eventuell føderådsytelse, herunder borett, ikke påvirke inngangsverdien. Dette fordi den kontinuitetsbaserte inngangsverdien ikke har noen tilknytning til de faktiske verdiene på ervervstidspunktet. Kunne arvelater/giver solgt våningshuset skattefritt på dødsfalls-/gavetidspunktet, men ikke landbrukseiendommen for øvrig, se pkt. 6.3.3, skal mottakerens inngangsverdi for våningshuset i utgangspunktet settes til antatt salgsverdi, jf. sktl. § 9-7 femte ledd tredje punktum. Hvis boretten i et slikt tilfelle gjelder boenhet i våningshuset, må den kapitaliserte verdien av boretten redusere inngangsverdien på våningshuset.

Det vises for øvrig til kostprisoppgaven (RF-1013) med rettledning (RF-1014).

6.4.3 Grøfter

Inngangsverdien for grøfter kan ikke aktiveres og avskrives hos den nye eieren ved eiendomsoverdragelser, men skal anses som en del av jordverdien. Hvis arvelater/giver har grøfter aktivert på saldo, og reglene om kontinuitet i sktl. § 9-7 tredje ledd kommer til anvendelse for den faste eiendommen, skal saldoverdien av grøfter likevel videreføres hos arving/gavemottaker. Dette gjelder bare i de tilfellene hvor arvelater/giver ikke kunne realisert den faste eiendommen skattefritt etter sktl. § 9-13, dvs. hvor han ikke har eid den i minst 10 år, se sktl. § 9-13, jf. § 9-7 femte ledd.

6.4.4 Hel buskap

Ved kjøp av hel buskap, beregnes verdien av de enkelte dyregruppene etter gjennomsnittspris, men samlet verdi må tilsvare kjøpesummen. Ved fordelingen på dyregrupper kan det være praktisk å legge til grunn det verdiforholdet mellom gruppene som fremkommer ved bruk av formuessatser for buskap i takseringsreglene, se takseringsreglene § 3-1-4 bokstav a «Buskap».

Enhetsprisen avrundes til nærmeste kr 10.

Hester må alltid føres opp enkeltvis med navn, alder og kostpris.

Overtas buskap ved arv, gave eller ved gavesalg, er utgangspunktet at reglene om kontinuitet kommer til anvendelse, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet». Om korrigering av inngangsverdien hos kjøperen for eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap hos selgeren i gavesalgstilfellene, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 4.4.

6.4.5 Melkekvote

Verdien av melkekvote skal føres som egen post i kostprisoppgaven.

Kostprisen på melkekvoten fastsettes etter samme prinsipper som kostprisen på de øvrige eiendelene som erverves ved overtakelsen. Forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om Kvoteordningen for melk (fastsatt av Landbruksdepartementet) regulerer nærmere hva som kan selges fritt, og hvor stor andel som må selges til staten til fastsatt pris. Av forskriften § 8 framgår det at prisen for den del av melkekvoten som må selges til staten eller som kjøpes av staten er kr 2,50 per liter både for kumelk og geitmelk.

Overdras melkekvote sammen med landbrukseiendom hvor arvelater/giver kunne solgt eiendommen skattefritt, gjelder reglene om diskontinuitet også for melkekvoten, se sktl. § 9-7 femte ledd første punktum, jf. § 9-13 sjette ledd. Kunne ikke arvelater/giver realisert landbrukseiendommen skattefritt, kommer reglene om kontinuitet til anvendelse, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet». Om korrigering av inngangsverdien hos kjøperen for eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap hos selgeren i gavesalgstilfellene, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 4.4.

6.4.6 Varelager

Varelager som overtas ved kjøp av landbrukseiendom, må verdsettes særskilt med utgangspunkt i omsetningsverdien som varelager. Ved kjøp i sommerhalvåret kan det bli aktuelt å foreta verdsetting av avling på rot. Verdien av avling på rot bør i det minste tilsvare kostnader til våronnarbeid, såfrø, gjødsel mv., se SKD 13. desember 1958 i Utv. 1959/24.

Overtas varelager ved arv, gave eller ved gavesalg, er utgangspunktet at reglene om kontinuitet kommer til anvendelse, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet». Om korrigering av inngangsverdien hos kjøperen for eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap hos selgeren i gavesalgstilfellene, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 4.4.

6.4.7 Maskiner og redskaper

Maskiner og redskaper som overtas ved kjøp av landbrukseiendom, og som skal inngå på samme samlesaldo, kan vurderes under ett da den innbyrdes fordelingen normalt ikke er relevant for skattemessige formål.

Overtas maskiner og redskaper ved arv, gave eller ved gavesalg, er utgangspunktet at reglene om kontinuitet kommer til anvendelse, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet». Om korrigering av inngangsverdien hos kjøperen for eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap hos selgeren i gavesalgstilfellene, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 4.4.

7 Skattestedet

Formue i og inntekt av jordbruk skal for personlige skattytere skattlegges i den kommunen hvor eiendommen ligger, jf. sktl. § 3-3 annet ledd bokstav f.

8 Formue

8.1 Fast eiendom

8.1.1 Generelt

Formuesverdien av jordbrukseiendom fastsettes under ett for driftsbygninger, våningshus, føderådsbolig, jord og grunn, jf. sktl. § 4-11 første ledd. Skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner skal verdsettes under ett med jordbrukseiendommen.

Skattyter kan kreve at ligningsverdien på jordbrukseiendommen settes ned etter en individuell vurdering, dersom ligningsverdien ligger vesentlig over nivået på sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen. Se for øvrig takseringsreglene § 3-1-2.

8.1.2 Bortfeste

Ved stetsevarig bortfeste av tomter skal bortfesteren (den formelle eieren) formuesbeskattes for den kapitaliserte verdien av kravet på årlig vederlag. Dette gjelder ved tomtefeste til bolig- eller fritidshus hvor rettighetshaveren har en ubetinget rett til å forlenge festeavtalen på samme vilkår ved festetidens utløp, jf. tomtefesteloven § 33. Den delen av eiendommen som er bortfestet skal i slike tilfeller holdes utenfor ved verdsettingen av jordbrukseiendommen etter sktl. § 4-11 første ledd. Se FIN 15. august 2008 i Utv. 2008/1389. Nærmere om dette, se emnet «Rettigheter i fast eiendom».

Om verdsetting hos eieren av eiendom som er beheftet med tidsbegrensede bruksrettigheter, se emnet «Rettigheter i fast eiendom», pkt. 2.3.2.

8.1.3 Naturforekomster

Naturforekomster som har spesiell verdi, som f.eks. grus, verdsettes under ett med jordbruket. Drives f.eks. grusforekomst som egen virksomhet, skal forekomsten verdsettes særskilt. Dette gjelder uavhengig av om virksomheten med uttak av forekomsten drives av eieren selv eller av andre.

8.2 Melkekvote

Melkekvoter verdsettes under ett med jordbrukseiendommen. Dette gjelder uansett om melkekvoten er ervervet mot vederlag etter 1. januar 1997, eller ikke. Jordbrukseiendommens ligningsverdi må således vurderes på nytt ved erverv eller frasalg av kvote. Endring av ligningsverdien er skjønnsmessig, og er ikke nødvendigvis lik omsetningsverdien på melkekvoten. Det er den langsiktige endringen av jordbrukseiendommens verdi som følge av kvoteendringen som skal vurderes i denne sammenhengen. Har ligningsverdien utviklet seg skjevt i forhold til en antatt riktig verdi sammenlignet med andre eiendommer, kan en ved vurderingen ta hensyn til dette og eventuelt la være å endre ligningsverdien. Endringen kan også falle bort dersom utslaget av å ta hensyn til kvoteendringen antas ubetydelig.

8.3 Rettigheter

Rettigheter skal tas med i verdien av jordbrukseiendommen. Dette gjelder f.eks. allmenningsrett. Se for øvrig emnet «Rettigheter i fast eiendom».

8.4 Verdsetting av buskap

8.4.1 Hovedregel

Formuesverdien av buskap settes, som hovedregel, til den verdien som er lagt til grunn ved inntektsfastsettingen, se sktl. § 4-17, jf. § 14-5 annet ledd, se pkt. 10.10.

8.4.2 Hester

Om verdsetting av hester, se takseringsreglene § 3-1-4.

8.4.3 Ku, gris, geit og sau

Voksne kyr, griser, geiter og sauer deles opp i to grupper: dyr som var voksne ved årets begynnelse og nye voksne dyr tilført i året, av eget oppal eller innkjøpt.

Kyr, griser, geiter og sauer som var voksne ved årets begynnelse eller anskaffet som hel besetning (eller del av besetning ved etappevis overdragelse), verdsettes ved årets slutt etter en beregnet gjennomsnittlig enhetspris basert på alle voksne dyr av den enkelte dyreart ved årets begynnelse. Enhetsprisen skal avrundes til nærmeste kr 10.

Nye voksne dyr av eget oppal av kyr, griser, geiter og sauer, skal i prinsippet verdsettes til de direkte oppdrettskostnadene (tilvirkningsverdien). Verdi av eget arbeid med oppdrettet skal ikke medregnes. SKD fastsetter hvert år satsene for dyr av eget oppal. For yngre dyr av storfe, griser, geiter og sauer fastsettes enhetsprisen i forhold til satsene for voksne dyr.

Satser for verdsettingen av dyr av eget oppal framgår av takseringsreglene § 3-1-4.

Innkjøpte dyr av storfe, griser, sauer og geiter til fornyelse eller utvidelse av egen buskap, føres i balansen etter samme satser som for dyr av eget oppal. Dette gjelder selv om innkjøpsprisen er betydelig høyere.

8.4.4 Innkjøpte fôringsdyr

Innkjøpte fôringsdyr (av alle slag), med tanke på salg som slakt eller som livdyr, skal verdsettes til tilvirkningsverdi, se emnet «Varebeholdning». De skal i balansen settes til innkjøpspris med tillegg av beregnede fôrkostnader fram til årsskiftet.

8.4.5 Verpehøner og kyllinger

Verpehøner og kyllinger som skal settes inn i eggproduksjon, skal verdsettes til slakteverdien ved årets slutt. Slakteverdien fastsettes etter takseringsreglene § 3-1-4.

8.5 Maskiner og redskaper

Formuesverdien for driftsløsøre settes til saldoverdien ved utgangen av inntektsåret. Avvik fra saldoverdien skal gjøres dersom skattyteren påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere.

Faste tekniske installasjoner skal formueslignes sammen med bygningen (driftsmidlet), se sktl. § 4-11 første ledd og takseringsreglene § 3-1-2, jf. § 2-1-2. Dette gjelder selv om faste tekniske installasjoner skal avskrives på egen saldo for hver bygning, jf. sktl. § 14-41 første ledd bokstav j og § 14-41 fjerde ledd fjerde punktum. Fast utstyr som inngår i saldogruppe d, se pkt. 10.11, formueslignes også sammen med bygningen. Vanligvis skal likevel ikke verdien på saldogruppe d reduseres ved formuesberegningen. Slik reduksjon skal bare foretas dersom det kan dokumenteres at samlet salgsverdi på driftsmidlene i saldogruppe d, utenom det faste tekniske utstyret, er lavere enn gruppens saldoverdi.

8.6 Lager

Den delen av egenprodusert avling som regnes å gå med til gårdsdriften, så som fôr, frø, settepoteter og lignende, er ikke skattepliktig formue, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav h.

Avlingslageret som skal selges, er skattepliktig formue med den verdien som lageret er ført opp med ved årets slutt, se takseringsreglene § 3-1-4.

Innkjøpte varer som f.eks. kraftfôr, kunstgjødsel, drivstoff, diverse materialer o.l. som ligger på lager ved inntektsårets utgang, verdsettes til innkjøpsprisen tillagt eventuell frakt.

Innkjøpt grovfôrlager som er i behold ved årets utgang, er skattepliktig formue og verdsettes til innkjøpspris.

9 Tidfesting av inntekter og kostnader

Om tidfesting av inntekter og kostnader for skattyter som er bokføringspliktig eller som også er årsregnskapspliktig, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet».

Det er i praksis godtatt visse tillempninger til hovedreglene om tidfesting, f.eks. at forskjellige tilskudd til jordbruket som utbetales året etter opptjeningsåret, tidfestes i utbetalingsåret. Nevnte tillempninger er bare aktuelle under forutsetning av fortsatt virksomhet. Ved opphør av jordbruksvirksomheten vil hovedregelen om at inntektene skattlegges i opptjeningsåret komme til anvendelse. Dette innebærer at produksjonstilskudd mv. ved opphør av jordbruksvirksomheten tas med i opphørsåret og at tilskuddet inngår i beregningen av personinntekten dette året.

Etterskudd fra meierier og andre salgsorganisasjoner organisert som samvirkeforetak, som fatter vedtak om utbetaling av etterskudd for leveranser på årsmøtet etter regnskapsavslutningen, tas alltid med i vedtaksåret. Bare når vedtaket om etterskudd fattes innen utgangen av leveringsåret, skal beløpet medregnes som inntekt dette året.

Om gevinst/tap ved realisasjon av driftsmidler, se emnet «Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel».

Om uttak av driftsmidler, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester».

10 Inntekter/kostnader (sortert alfabetisk)

10.1 Allmenningsrett

Utbytte av bruksrett i allmenning, normalt i form av allmenningsrabatter på kjøp av materialer mv., er skattepliktig inntekt og inntektsføres ved uttaket. Rabatter som også kan oppnås av de som ikke er bruksberettigede, anses ikke som allmenningsrabatt. For trevirke som brukes til fradragsberettiget vedlikehold av bygninger, gjerder og lignende, kan allmenningsrabatten føres til fradrag sammen med det som er betalt for virket. For uttatt virke som brukes til nybygg eller påkostninger, må allmenningsrabatten aktiveres sammen med det beløpet som er betalt for virket. Det vil si at kjøp av materialer fra allmenning alltid skal bruttoføres.

Tilskudd etter lov 19. juni 1992 nr. 52 om bygdeallmenninger (bygdeallmenningsloven) § 5-5 som allmenningen yter for bruk av trebesparende virke, er skattepliktig inntekt, og skattlegges det året beløpet blir godskrevet den allmenningsberettigede.

Allmenninger skal uoppfordret gi skattekontoret oppgave over levert kvantum, pris og rabatt, og eventuelt tilskudd for bruk av trebesparende virke, spesifisert på den enkelte som har bruksrett i allmenningen, se lignl. § 5-5 nr. 2.

10.2 Arbeidstøy

Kostnader til overtrekkstøy som nyttes ved husdyrbruk, er fradragsberettigede. Nærmere om arbeidstøy, se emnet «Arbeidstøy mv.».

10.3 Aviskostnader

Om fradrag for aviskostnader, se emnet «Avis mv.».

10.4 Avløsere

10.4.1 Utbetaling til avløsere

Honorar/lønn til avløsere utbetales av gårdbrukeren selv eller av avløserring/avløserlag. Vanligvis behandles utbetalingen som lønn i alle relasjoner (arbeidsgiveravgift, skattetrekk og lønnsrapportering mv.). Dette gjelder også arbeidsbytte ved naboavløsning selv om det ikke betales penger, eller det betales reduserte beløp fordi kravene motregnes. Ytelser og motytelser verdsettes til full verdi og behandles som lønn i alle sammenhenger.

10.4.2 Avløserlag

Avløserlag i jordbruket er egne skattesubjekter, se FIN 11. mai 1995 i Utv. 1995/689.

Laget har arbeidsgiveransvar for avløsere som får oppdrag gjennom laget. Alle tilskudd fra landbruksmyndighetene inntektsføres hos laget.

10.4.3 Avløsertilskudd

Avløsertilskudd som er en del av jordbruksoppgjøret, gis som refusjon av faktiske kostnader til avløsning for jordbrukere som driver husdyrhold.

Tilskuddet skal inntektsføres og lønnskostnadene fradragsføres. Der brukeren er medlem av avløserlag og tilskuddet utbetales til avløserlaget, skal bare brukerens innbetaling til avløserlaget tas med i næringsoppgaven.

Avløsertilskudd ved sykdom betales direkte til gårdbrukeren. Ved bruk av kommunal landbruksvikar er det kun den betalte egenandelen som skal tas med i næringsoppgaven.

10.5 Avskrivninger

Om avskrivning på driftsmidler, se emnene om driftsmidler.

Frittstående plansiloer og gjødselkummer avskrives i saldogruppe h med forhøyet sats på 10 % (antatt brukstid på 20 år eller mindre).

10.6 Bedriftshelsetjeneste

Kostnader til ordinær legekontroll og annet forebyggende helsearbeid for gårdbrukeren og hans familie anses som privatkostnader uten fradragsrett. Kostnadene kan være fradragsberettiget dersom en gårdbruker tilknyttes en fellesordning for bedriftshelsetjeneste etablert etter retningslinjer gitt av Direktoratet for Arbeidstilsynet.

Om slike kostnader vedrørende ansatte, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold», pkt. 4.8 og pkt. 4.21.

10.7 Bil

Om når bil anses som driftsmiddel, se emnet «Bil – fradrag for bilkostnader». I praksis vil det sjelden være aktuelt at en personbil er driftsmiddel i jordbruksvirksomhet.

Bor skattyter i egen bolig utenfor jordbrukseiendommen, skal kjøring til og fra eiendommen normalt behandles som arbeidsreise (kjøring mellom hjem og fast arbeidssted), se for øvrig emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».

Varebil eller lastebil som er driftsmiddel, føres på saldogruppe c. Se for øvrig emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo».

10.8 Bolig

10.8.1 Generelt

Egen bruk og utleie av våningshus med tjenende bygninger og andre bolighus på gårdsbruk behandles etter de generelle reglene for bolig, se nærmere emnene om bolig og sktl. kap. 7.

Eventuelt underskudd for bolighus som fyller vilkårene for regnskapsligning, kan trekkes fra i annen skattepliktig inntekt.

10.8.2 Eget arbeid

Om verdien av eget arbeid på egen bolig utført av skattyteren selv, se emnet «Bolig – eget arbeid». Verdien av eget arbeid på våningshus som faller utenfor bestemmelsen i sktl. § 5-15 første ledd bokstav j nr. 6 om skattefritak for fritidsarbeid på egen bolig, er skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid etter sktl. § 5-1 på samme måte som for øvrige skattytere. Inntekten anses ikke som inntekt av jordbruksvirksomheten.

Verdien av gårdbrukerens eget arbeid på føderådsbolig er skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid (ikke virksomhetsinntekt). Dette gjelder uavhengig av om arbeidet utføres på fritiden eller ikke, se for øvrig emnet «Bolig – eget arbeid», pkt. 2.2. Om fradrag for vedlikeholdsarbeid, se emnet «Bolig – eget arbeid», pkt. 8.1.

Bolig for ansatte anses som driftsmiddel. Verdien av gårdbrukerens arbeid ved oppføring av eller påkostning på slik bolig er derfor skattepliktig, se FIN 13. februar 2013 i Utv. 2013/224. Nærmere om skatteplikten for eget og ansattes arbeid ved tilvirkning av driftsmidler, se emnet «Virksomhet – arbeider under utførelse», pkt. 2.3.4.

10.8.3 Fremføring av underskudd oppstått årene 1995 til 2004 ved drift av våningshus

Underskudd oppstått i inntektsårene 1995 til 2004 ved drift av våningshus i jordbruk, kan fortsatt fremføres, men kommer til fradrag bare i inntekt av jordbruk, skogbruk og pelsdyrnæring redusert med eventuelt jordbruksfradrag, men før fradrag for fremførbare underskudd fra tidligere år, se sktl. § 8-1 tiende ledd. Underskuddet kan fremføres mot positiv inntekt i jordbruksvirksomheten, selv om det er underskudd i for eksempel skogbruks- eller pelsdyrvirksomheten.

Udekket underskudd ved drift av våningshus fra inntektsårene 1995 til 2004 kan fremføres mot inntekt av skogbruk eller pelsdyrnæring også i inntektsår etter at jordbruksvirksomheten er opphørt. Det samme gjelder mot nettoinntekt fra den opphørte jordbruksvirksomheten, for eksempel inntektsføring av negativ saldo eller av positiv gevinst- og tapskonto, eller av gevinst ved salg av gårdsbruket.

Det fremførbare underskuddet skal fratrekkes i inntekt i de virksomhetene som skal tas med i skjemaet «Landbruk» (RF-1177). For skogbruk er det eventuell gjennomsnittsberegnet inntekt som legges til grunn. Jordbruksvirksomhet omfatter også inntekt av gartneri og binæringer.

Driftsresultatet vil inkludere eventuell bortforpaktningsavgift og årlige erstatninger som skal erstatte tapte avlinger. Det samme gjelder inntekt f.eks. ved utleie av jaktrett, utleie av lakseelv (også gjennom elveeierlag) og utleie av driftsbygninger. Skattepliktig gevinst ved salg av grunn (selv om den overføres gevinst- og tapskonto), festeavgifter og årlige utbetalinger for fallrettigheter skal tas med i virksomhetsinntekten som underskuddet kan føres til fradrag mot.

Sykepenger som utbetales på grunnlag av virksomhetsinntekt fra jordbruk, skogbruk og pelsdyrnæring, likestilles med inntekt fra disse virksomhetene når det gjelder å dekke opp framførbart underskudd fra drift av våningshus.

10.8.4 Føderådsbolig/leilighet

Føderådsmottakerens fordel ved å bo i føderådsbolig/føderådsleilighet fastsettes sjablongmessig etter satser i takseringsreglene § 3-2-4 dersom føderådsyteren dekker driftskostnadene ved boligen eller deler av disse. Satsene i takseringsreglene skal brukes uavhengig av hvilket beløp som er ført opp i føderådskontrakten.

Nærmere om føderåd, herunder om skatteplikten for mottakeren og fradragsretten for yteren, se emnet «Føderåd».

Om føderådsyterens opplysningsplikt for fordel ved å bo i føderådsbolig, se emnet «Lønnsopplysningsplikt».

Er føderådsmottakernes borett opphørt, anses den tidligere føderådsboligen som en alminnelig bolig, og skal behandles etter de vanlige reglene, se emnene om bolig.

10.8.5 Røkterbolig mv.

Dersom ansatte på gården disponerer bolig som eies eller leies av arbeidsgiveren, må arbeidsgiveren be skattekontoret om verdsetting av ytelsene, se emnet «Bolig – fri bolig». Ved hver lønnsutbetaling skal verdien av bofordelen komme med under jordbrukets inntekter og nøytraliseres for jordbrukeren gjennom fradrag for brutto lønnskostnader. Vedlikehold, forsikringer o.l. kommer til fradrag i virksomhetsinntekten.

Boliger til ansatte kan bare avskrives dersom det antas at verdien vil bli vesentlig redusert om gårdsdriften legges ned eller om boligene blir overflødiggjort av andre grunner. Bare rent unntaksvis vil vilkårene for avskrivninger på slike boliger være oppfylt. Se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo».

Om fradrag når røkterboligen ligger i fritakslignet bygning hvor eieren selv bor, se emnet «Bolig – hjemmekontor mv.».

10.8.6 Utleie

Inntekt av utleie i regnskapslignet bolig er skattepliktig, mens slik inntekt i fritakslignet bolig er skattefri. Om når bolig skal fritakslignes, se emnet «Bolig – fritaksligning».

Ved skattepliktig utleie hvor leieinntekten ikke skal tas med i virksomhetsinntekten, skal skjemaet «Utleie mv. av fast eiendom» (RF-1189) leveres.

10.8.7 Bortforpaktning av gårdsbruk med våningshus

Om skattemessig behandling av bolig som brukes av forpakter, se emnet «Jordbruk – forpaktning».

10.8.8 Seksjon i bolig

I seksjonert bolig skal hver seksjon vurderes for seg. Seksjoner som hovedsakelig nyttes til bruk som gir rett til avskrivning, f.eks. lager, verksted og lignende, kan avskrives selv om seksjonen ligger i boligbygg.

10.9 Brannvarslingsanlegg

10.9.1 Verdiforringelse

Kostnader til anskaffelse og montering av sentralenheten til kombinert brannvarslingsanlegg for driftsbygning og våningshus, kan avskrives i saldogruppe d dersom hovedtyngden av de sikrede verdiene gjelder driftsbygninger og driftsløsøre lagret i driftsbygninger. Dette gjelder selv om sentralenheten er plassert i våningshuset. Da samtlige driftskostnader i så fall føres i regnskapet, må den private andelen av kostnadene og eventuelt andel knyttet til skattefri utleie, tilbakeføres på samme måte som for andre driftsmidler i virksomhet som for en del nyttes privat.

Er ikke vilkårene for avskrivning av sentralenheten oppfylt, gis fradrag for den forholdsmessige delen av verdiforringelsen som knytter seg til virksomheten. Denne verdiforringelsen kan i praksis settes til en forholdsmessig andel av enhetens kostpris fordelt over sannsynlig levetid.

Detektorene i driftsbygningene og monteringskostnadene for disse kan avskrives. Detektorene i våningshuset og monteringskostnadene for disse skal aktiveres på våningshuset.

Tilskudd fra forsikringsselskap til kjøp av brannvarslingssystem anses i prinsippet som skattepliktig inntekt, men kan nedskrives på investeringen.

10.9.2 Driftskostnader

Kostnadene til drift av kombinert brannvarslingsanlegg for driftsbygning og våningshus, skal fordeles forholdsmessig på driftsbygninger og våningshus etter verdiene på det brannvarslingsanlegget skal sikre. Den delen som faller på driftsbygningene er fradragsberettiget. Er våningshuset fritakslignet, vil den delen av kostnadene som faller på våningshuset ikke være fradragsberettiget. Om behandling av kostnadene dersom våningshuset er regnskapslignet, se emnet «Bolig – regnskapsligning».

10.10 Buskap

Buskap føres ved inntektsligningen i inngående og utgående beholdning med de verdiene som brukes ved formuesligningen. Endringen i verdiene påvirker derved inntekten. Om verdsetting av buskap, se pkt. 8.4.

Om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon av buskapen, se emnet «Betinget skattefritak». Om overføring av gevinst ved realisasjon av hel buskap ved opphør av driftsgren til gevinst- og tapskonto, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon».

10.11 Bygning, skillet mellom bygningen, faste tekniske installasjoner og løsøre

Om hovedreglene for skillet mellom bygning (saldogruppe h), faste tekniske installasjoner (saldogruppe j) og løsøre (saldogruppe d), se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 6.12.

Innredninger i driftsbygning, som for eksempel båser og lignende, anses som en del av bygningen hvis de er fastmontert (f.eks. støpt/sveiset/spikret) på en slik måte at de ikke kan fjernes uten at innredningen blir skadet. Innredninger i driftsbygning, som f.eks. båser og lignende, anses som løsøre selv om de er fastmontert (f.eks. skrudd fast) hvis de kan fjernes på en rimelig enkel måte uten å skade innredningen.

Produksjonsmaskineri, som for eksempel melkeanlegg, fôrutleggingsutstyr, fôrheis og anlegg for gjødselhåndtering, anses som løsøre. Dette gjelder selv om nødvendige komponenter til produksjonsmaskineriet er inkorporert i bygget, for eksempel innstøpte rør for melkeanlegg.

10.12 Datamaskiner

Datamaskin som er anskaffet av hensyn til virksomheten, behandles som driftsmiddel når det sannsynliggjøres at denne hovedsakelig blir nyttet i virksomheten, f.eks. føring av hele eller deler av driftsregnskapet. Om hvilken saldogruppe datamaskiner skal tilhøre, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo».

10.13 Eget arbeid på bygninger mv.

Verdi av eierens eget arbeid med tilvirkning av/påkostning på driftsmiddel skal inntektsføres og aktiveres som en del av inngangsverdien. Det samme gjelder lønnskostnadene for ansatte som utfører arbeid med tilvirkning av driftsmiddel. Ved tilvirkning av avskrivbare driftsmidler i landbruket godtas det i samsvar med langvarig praksis at verdien av eierens eget arbeid ikke inntektsføres med den følge at verdien av arbeidsinnsatsen heller ikke legges til avskrivningsgrunnlaget. Se FIN 13. februar 2013 i Utv. 2013/224. Nærmere om skatteplikten for eget og ansattes arbeid ved tilvirkning av driftsmidler, se emnet «Virksomhet – arbeider under utførelse», pkt. 2.3.4.

Om behandling av verdien av eget arbeid på egen bolig, se emnet «Bolig – eget arbeid» og pkt. 10.8.

10.14 Ektefeller

Om deling av inntekt mellom ektefeller, herunder inntekt av jordbruksvirksomhet, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere». Om når ektefeller skal lignes som selvstendige deltakere i deltakerlignet selskap, se emnet «Deltakerlignet selskap – allment om deltakerligning».

10.15 Elektrisk kraft

Det nyttes i noen tilfeller felles måler for elektrisk kraft brukt privat og i virksomhet. Den delen av kostnadene til elektrisk kraft som vedrører virksomheten, kan føres til fradrag. Andelen av kostnadene som vedrører virksomheten, må vurderes ut fra antatt forbruk, når en tar hensyn til det kraftkrevende utstyret som brukes. Videre kan elektrisk kraft brukt ved skattepliktig utleie av hele eller deler av bolighus føres til fradrag.

Strøm til privat bruk er ikke fradragsberettiget. Uttak av ved fra egen skog samt bruk av parafin eller fyringsolje/diesel til oppvarming, må tas inn i vurderingen av om den private andelen av kostnadene til elektrisk kraft anses rimelig.

10.16 Elektronisk kommunikasjon

Om elektronisk kommunikasjon, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».

10.17 Etterbetaling (bonus)

Etterbetaling (bonus) fra slakterier, meierier o.l., skal inntektsbeskattes hos medlemmene når etterbetalingen (bonus) mv. besluttes utdelt. Nærmere om etterbetaling (bonus), se emnet «Samvirkeforetak».

10.18 Fangdammer

Kostnader til utgraving/etablering av fangdammer for oppsamling av avrenning fra jordbruksareal kan ikke fradras direkte, men må aktiveres og avskrives i saldogruppe h. Tilskudd som ytes til etablering av fangdammer må nedskrives på saldoen. Kostnader til senere tømming og opprensking av slike fangdammer kan fradragsføres direkte.

10.19 Fellesanlegg for vannforsyning

Om fellesanlegg for vannforsyning, se pkt. 10.65.

10.20 Festeavgift

Inntekt fra tomtefeste er skattepliktig, og eventuelt underskudd er fradragsberettiget. Festeavgift inngår i beregningen av jordbruksfradrag, se emnet «Jordbruk – jordbruksfradrag», pkt. 2.2.1. Festeavgiften går også inn i inntekt som fremførte underskudd på våningshus kan trekkes fra i, jf. sktl. § 8-1 tiende ledd. Hvis det ikke drives bortfeste i et slikt omfang at dette anses som en egen virksomhet, skal festeinntekten ikke inngå i personinntekten, se sktl. § 12-11 tredje ledd bokstav a. Kostnadene skal på tilsvarende måte ikke redusere grunnlaget for beregning av personinntekt. Om i hvilke tilfeller bortfeste skal anses som virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment».

10.21 Forpaktning

Om forpaktning, se emnet «Jordbruk – forpaktning».

10.22 Frukt- og bærvekster

Nyplanting av frukt- og bærvekster som har en antatt levetid på minimum tre år skal aktiveres og kan ikke avskrives. Kostnaden kan først fradras når feltet ryddes. Vedlikeholdsplanting kan likevel fradragsføres direkte.

10.23 Fyringsanlegg/varmeanlegg

10.23.1 Fyringsanlegg hvor mer enn halvparten av energiproduksjonen forbrukes i virksomheten

Fyringsanlegg som er montert i eller i tilknytning til driftsbygning/næringsbygg, og hvor energiforbruket i hovedsak skal tjene denne bygningens generelle brukelighet som bygning, skal avskrives i saldogruppe j.

Fyringsanlegg hvor energiforbruket i hovedsak medgår til å dekke oppvarmingsbehov mv. knyttet til produksjonen, skal aktiveres i saldogruppe h, jf. sktl. § 14-41 første ledd bokstav h andre punktum, og avskrives med forhøyet sats etter sktl. § 14-43 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av hvor fyringsanlegget er plassert. Fyringsanlegg omfatter i denne forbindelsen innretningen/anlegget hvor selve varmeproduksjonen skjer og varmerør fram til vegg i de bygninger/lokaler hvor varmen skal benyttes. Rørframføring mv. som er montert inne i bygning/lokaler hvor varmen skal benyttes i produksjonen, skal avskrives i saldogruppe d, eventuelt anses som en del av bygningen. Om denne grensedragningen, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 6.11.1. Brukes varme fra et slikt anlegg til oppvarming av andre driftsbygninger/næringsbygg hvor oppvarmingen bare skal tjene bygningens brukelighet som bygning, skal rørframføring og andre installasjoner inne i disse bygningene aktiveres på saldogruppe j.

Hvis et fyringsanlegg som er avskrivbart også leverer energi til egen bolig, skal eieren fordelsbeskattes for verdien av uttaket.

10.23.2 Fyringsanlegg hvor minst halvparten av energiproduksjonen forbrukes privat

Fyringsanlegg hvor minst halvparten av energiproduksjonen forbrukes privat, kan ikke avskrives etter saldoreglene. Leverer anlegget også varme til virksomheten og/eller føderådsbolig, gis fradrag for en forholdsmessig del av de totale årlige driftskostnadene, herunder en forholdsmessig del av verdiforringelse ved slit og elde. Denne verdiforringelsen kan i praksis settes til en forholdsmessig andel av anleggets kostpris fordelt over anleggets sannsynlige levetid. Er et ikke-avskrivbart fyringsanlegg lokalisert i regnskapslignet føderådsbolig hvor alle kostnadene knyttet til vedlikehold og eventuell utskiftning/fornyelse fradragsføres ved driften av føderådsboligen, kan det ikke i tillegg gis særskilt fradrag for den forholdsmessige andelen av disse kostnadene som faller på energiforbruket i virksomheten.

10.24 Føderåd, yteren

Generelt om føderåd, se emnet «Føderåd».

Verdien av føderåd er fradragsberettiget etter sktl. § 6-52, og føres som en kostnad i regnskapet. For føderåd i form av naturalytelser vil yteren måtte inntektsføre samme verdi som virksomhetsinntekt, jf. sktl. § 5-1.

De faktiske kostnadene som er pådratt for å oppfylle føderådsforpliktelsen, inngår som en del av driftskostnadene i regnskapet. Dette gjelder for eksempel andel av kostnader til fôr, lønn, drivstoff, vedlikehold og avskrivninger.

Nærmere om føderådsbolig, se pkt. 10.8.4.

Opplysninger om føderåd i jord- og skogbruk skal innrapporteres én gang i året. Nærmere om innrapporteringen, se emnet «Føderåd», pkt. 8. Innrapporteringsplikten knyttes til plikten til å levere næringsoppgave.

10.25 Gjeterhund

Kostnader til kjøp av gjeterhund som brukes i virksomheten, er fradragsberettiget. Er kostprisen kr 15 000 eller høyere, skal hunden avskrives på saldogruppe d. Salg av valper fra gjeterhund vil være omsetning i jordbruket.

Hvis ikke høyere kostnader til fôring av gjeterhund kan dokumenteres, gis det fradrag for kr 2 200 per år (2015) uavhengig av om skattyter har én eller flere gjeterhunder, se takseringsreglene § 3-3-4.

10.26 Grøfter

Inngangsverdien ved nyanlegg av grøfter i jordbruket skal aktiveres og avskrives etter saldoreglene i saldogruppe h. Grøfting som foretas ved nydyrking skal imidlertid behandles som en del av nydyrkingskostnadene, se pkt. 10.44. Grøfting i tilknytning til planering av jord, anses som en del av planeringskostnadene, se pkt. 10.45.

All grøftefornyelse på dyrket mark skal anses som vedlikehold. Tidligere aktiverte grøfter som erstattes ved grøftefornyelsen, må fortsatt saldoavskrives på vanlig måte inntil restsaldo kan fradragsføres.

Legges en åpen bekk i rør, anses dette som nyanlegg og kostnadene må aktiveres og saldoavskrives på vanlig måte. Graves det en åpen kanal til erstatning for eksisterende lukket avløp med behov for utbedring, anses dette som vedlikehold.

Inngangsverdien for grøfter kan ikke aktiveres og avskrives hos den nye eieren ved eiendomsoverdragelser, men skal anses som en del av jordverdien. Om unntak, se pkt. 6.4.3.

10.27 Grønn omsorg(«Inn på tunet»)

Grønn omsorg, også betegnet som «Inn på tunet», innebærer at gårdsbruk tilbyr ulike former for omsorgstjenester i samarbeid med offentlig sektor. Dette kan for eksempel være aktiviserings- og arbeidstreningstilbud, ulike tilbud til skoleklasser og gårdsbarnehager.

Grønn omsorg vil ofte kunne anses som egen virksomhet, eventuelt som binæring til jordbruksvirksomheten når omsetningen fra grønn omsorg er under kr 30 000. I andre tilfeller anses godtgjørelse fra grønn omsorg som lønnsinntekt, se også emnet «Forpleining». Om fradrag for bruk av våningshuset til slik aktivitet, se nærmere i pkt. 10.28.

10.28 Gårdsturisme

10.28.1 Generelt

Gårdsturisme innebærer gjerne at turistene bor i gårdens våningshus/føderådsbolig og får anledning til å se på/delta i gårdens ordinære gjøremål. Gårdsturisme er ofte en binæring knyttet opp mot gårdsdriften. Dette gjelder når omsetningen er under kr 30 000. I andre tilfeller er gårdsturismen egen virksomhet, eventuelt i tillegg til jordbruksvirksomheten. Holdes det husdyr og dyrkes planter mv. hovedsakelig av hensyn til turistene, anses hele virksomheten som turistnæring og ingen del som jordbruksvirksomhet, heller ikke eventuelt salg av jordbruksprodukter i mindre omfang.

Reglene om skattefrie leieinntekter i fritakslignet våningshus kommer ikke til anvendelse ved utleie i forbindelse med gårdsturisme. Om fradrag for kostnader hvor deler av fritakslignet våningshus er brukt i slikt inntektserverv, se emnet «Bolig – hjemmekontor mv.». Om fradrag ved regnskapsligning, se emnet «Bolig – regnskapsligning».

10.28.2 Fradrag for kost

Omfatter gårdsturismen bespisning, kan det som alternativ til fradrag for faktiske kostnader gis fradrag for kost etter sats, se takseringsreglene § 3-3-1. Fradrag gis da etter satsene i takseringsreglene § 1-2-17, med et tillegg på 30 %.

10.29 Hester

10.29.1 Hestesport drevet som virksomhet

Om hestehold som har til formål å gi økonomisk overskudd gjennom deltakelse i trav- eller galoppkonkurranser er virksomhet, må vurderes konkret.

FIN har i Prop. 1 LS (2013-2014) pkt. 26 behandlet spørsmålet om kriteriene for når hestehold skal anses som næring/virksomhet. Departementet viser til at hestebransjen (de som driver med trav- og galoppsport) samlet sett har små utsikter til å gå med overskudd, men legger til grunn at disse aktørene skal behandles etter de alminnelige kriteriene ved vurderingen av når det foreligger virksomhet.

For at oppstart av denne typen økonomisk aktivitet skal kunne anses som virksomhet, må det foreligge dokumentasjon som sannsynliggjør at aktiviteten vil gi overskudd, eksempelvis innkjøpte hesters tidligere prestasjoner eller innkjøpte følls stamtavler.

Dersom det utenfor virksomhet kjøres inn premier i trav eller galopp i løpet av et år som klart gir hesteeieren overskudd, oppstår spørsmålet om beskatning. Det må da foretas en konkret vurdering av sannsynligheten for at dette ikke er et tilfeldig utslag av heldige omstendigheter, men en indikasjon på at dette vil gi overskudd i et lengre tidsperspektiv. Normalt vil det etter bare ett år med overskudd hefte så stor usikkerhet med hensyn til eventuelle framtidige overskudd, at det kan være riktig å avvente ytterligere ett eller flere årsresultater før det tas standpunkt til om hesteholdet oppfyller vilkårene for å anses som virksomhet. Om hvilke momenter som er relevante ved vurderingen, se SKD 13. mars 2002 i Utv. 2002/901.

Underskudd pådratt i årene før et hestehold oppfyller vilkårene til å anses som virksomhet, kan ikke tas til fradrag i senere år med overskudd. Det må imidlertid gjøres en selvstendig vurdering av fra hvilket tidspunkt virksomheten reelt har startet. En slik vurdering kan i visse tilfeller tilsi at virksomheten må anses å ha startet tidligere, slik at tidligere underskudd/overskudd kan tas hensyn til ved endring av ligning innenfor ligningslovens frister.

10.29.2 Hestehold og -oppdrett

Kostnader vedrørende hester er bare fradragsberettiget i den utstrekning de brukes i inntektsgivende aktivitet.

For at kostnadene til hestehold skal komme til fradrag i jordbruksvirksomheten, må hestene enten nyttes i driften av jord- eller skogbruket, eller hesteholdet må dreie seg om avl, oppdrett eller oppstalling. Oppstalling er i denne sammenhengen en total tjeneste der fôring inngår som en integrert del av tjenesten. Inntekt av annet hestehold hvor omsetningen ikke overstiger kr 30 000, er likevel å anse som biinntekt til jordbruksvirksomheten dersom hesteholdet isolert sett er å anse som virksomhet.

Brukes stall, fôr mv. fra jordbruksvirksomheten til hester som nyttes privat eller i annen virksomhet enn jordbruksvirksomheten, må det foretas en tilbakeføring av kostnader, se takseringsreglene § 3-2-7.

10.30 Husdyrbygg i jord- og skogbruk

Husdyrbygg i jord- og skogbruk avskrives med forhøyet avskrivningssats på 6 %. Nærmere om dette, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 9.2.

10.31 Hytter

10.31.1 Egen bruk

Hytter som brukes av jordbrukeren selv, skal fritakslignes. Om kravet til bruk og om sporadisk utleie, se emnet «Bolig – fritaksligning».

10.31.2 Utleie

Utleiehytter skal regnskapslignes. Inntekten fra korttidsutleie av 1 – 2 hytter som ligger på jordbrukseiendommen, anses som inntekt av jordbruk når utleien ikke anses som egen virksomhet eller inngår i annen virksomhet. Inntekten inngår da i grunnlaget for jordbruksfradrag og i grunnlaget for beregning av personinntekt i jordbruket. Anses utleien som egen virksomhet, men omsetningen ikke overstiger kr 30 000, inngår inntekten også i jordbruksinntekten (biinntekt), jf. FSFIN § 8-1-11 bokstav b.

Inntekten fra langtidsutleie av 1 til 4 hytter som ligger på jordbrukseiendommen, anses normalt som kapitalinntekt knyttet til jordbruksvirksomheten. Inntekten inngår i grunnlaget for jordbruksfradrag, men ikke i grunnlaget for beregning av personinntekt.

Nærmere om når utleie anses som virksomhetsinntekt, se emnet «Virksomhet – allment»pkt. 3.3.12.

10.31.3 Avskrivning

Regnskapslignet hytte kan bare avskrives dersom det dreier seg om utleie med stadig skifte av leieboere, f.eks. campinghytte. Dette vil gjelde uansett om hytteleien anses som inntekt av jordbruk eller egen virksomhet. Utleiehytter skal eventuelt avskrives i saldogruppe h med egen saldo for hver hytte.

10.32 Jordskifte

Jordskifte i henhold til lov om jordskifte o. a. 21. desember 1979 nr. 77 anses ikke som realisasjon, jf. sktl. § 9-2 tredje ledd bokstav g. Omkostninger ved jordskifte skal normalt komme til fradrag som driftskostnader.

10.33 Juletrær mv.

Juletre- og pyntegrøntproduksjon anses som skogbruksinntekt selv om produksjonen foregår på dyrket mark, se emnet «Skogbruk», pkt. 18.18.

10.34 Kjøreinntekter

Kjøreinntekter, det vil si arbeid for andre ved bruk av traktor eller andre maskiner som er driftsmiddel i jordbruket, skal anses som jordbruksinntekt når driftsmidlene nyttes minst 60 % i egen jord- eller skogbruksvirksomhet. Dette forutsetter imidlertid at denne aktiviteten ikke skal anses som selvstendig virksomhet, se FSFIN § 8-1-11 bokstav a nr. 6 siste strekpunkt. Nærmere om dette, se emnet «Jordbruk – jordbruksfradrag», pkt. 2.2.1.

10.35 Klimaanlegg

Klimaanlegg behandles skattemessig på tilsvarende måte som fyringsanlegg, se pkt. 10.23.

10.36 Kloakkanlegg

Drives det utleie i bolig som eieren delvis bebor, i et slikt omfang at boligen skal regnskapslignes, er det fradragsrett for den delen av vedlikeholdskostnadene som gjelder utleiedelen. Om fordeling av kostnadene mellom del som brukes av eieren privat og utleiedelen, se emnet «Bolig – regnskapsligning».

I de tilfellene der vedlikehold er fradragsberettiget, må det ved utbedring av kloakkanlegg på gårdsbruk i hvert enkelt tilfelle vurderes hvorvidt det foreligger vedlikehold eller påkostning, se emnet «Vedlikehold».

Det anses likevel som vedlikehold om det i forbindelse med et eldre anlegg, som isolert sett er modent for utskifting, foretas endringer som skyldes endret krav til rensing, f.eks. at slamkummen erstattes av kjemisk minirenseanlegg. Tilknytningsavgift til offentlig kloakkledning kan aldri fradragsføres selv om tilknytningen skyldes offentlig pålegg. Avgiften må aktiveres og kan ikke avskrives.

10.37 Kontingenter

Kontingent til Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og eventuelle andre næringsorganisasjoner og arbeidsgiverforeninger, er fradragsberettiget innenfor visse grenser for skattyter og ektefelle som driver jordbruksvirksomhet, jf. sktl. § 6-19. Fradragsrett for begge ektefeller er betinget av at begge betaler kontingent. Både forpakter og bortforpakter kan kreve fradrag for sine kontingenter.

Eksempler på andre næringsorganisasjoner innen jordbruket der det er fradragsrett for betalt kontingent, er Norsvin, Norsk Sau- og Geit, Norsk Fjørfelag og Norges Birøkterlag.

Om begrensninger i fradragsretten, se emnet «Kontingenter».

10.38 Kost og losji til ansatte

Har arbeidstakeren fri kost og losji, er dette en kostnad for arbeidsgiveren sammen med kontantlønnen og skal fradragsføres etter satsene i takseringsreglene § 2-3-2, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold». Det kan ikke fradragsføres kost og losji til jordbrukerens egne barn som ved siden av skolegang blir lønnet for arbeid på bruket i ferie eller fritid.

Fradrag for losji (eget eller delt rom) blir gitt indirekte gjennom fradrag for bruttolønn der losji etter sats inngår. De ansatte som har kosten i jordbrukerens husholdning, skal dessuten regnes med ved uttak av gårdsprodukter mv., som jordbrukeren skal inntektslignes for etter satsene i takseringsreglene.

10.39 Kraftverk på gårdsbruk

Mini- og mikrokraftverk der hele eller størsteparten av kraftproduksjonen brukes i jordbruksvirksomheten, vil inngå som et driftsmiddel i jordbruket. Hvis ekstern omsetning av kraft i et normalår ikke overstiger kr 30 000 i løpet av året, tas hele inntekten av kraftproduksjonen med som inntekt i jord-/skogbruket, jf. FSFIN § 8-1-11 bokstav b. Overstiger ekstern omsetning denne grensen, regnes hele inntekten av kraftproduksjonen, også den delen som brukes i jordbruksvirksomheten, som inntekt av annen virksomhet. Den delen av kraftproduksjonen som er inntektsført som uttak til bruk i jordbruksvirksomheten, føres til fradrag i jordbruksinntekten.

Verdien av kraft til privat bruk skal uttaksbeskattes. Se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester», pkt. 3. Om avskrivning på særskilte driftsmidler til produksjon av vannkraft, se emnet «Kraftforetak».

10.40 Lønn

Det må skilles mellom lønn til jordbrukets drift (inkl. fri kost og losji mv.) og lønn som skal aktiveres som del av nyanlegg på bygninger og anlegg.

Om lønn til egne barn, se emnet «Barn og ungdom» og pkt. 10.38.

10.41 Løsøre, skillet mot bygning

Om skillet mellom løsøre og bygning, se pkt. 10.11.

10.42 Melkekvote

Melkekvote anses som et immaterielt driftsmiddel, se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel».

Den som erverver melkekvote, må aktivere vederlaget som en investering. Den ervervede kvoten går ikke inn under begrepet forretningsverdi (goodwill). Melkekvoter kan avskrives hvis verdifallet er åpenbart, jf. sktl. § 6-10 tredje ledd. For øvrig gis fradrag for inngangsverdien først ved realisasjon. Om et tilfelle hvor vilkåret om åpenbart verdifall var oppfylt, se SKD 16. mai 2013 i Utv. 2014/122.

Gevinst ved isolert realisasjon av melkekvote kan tas til inntekt i realisasjonsåret, helt eller delvis. Den delen av gevinsten som ikke er inntektsført, føres på gevinst- og tapskonto. Eventuelt tap skal føres på gevinst- og tapskonto. Se sktl. § 14-52. Er melkekvote(-r) ervervet i flere omganger og med ulik kostpris, kan skattyter selv velge hvilke kvoter som realiseres eller fra hvilken kvote det realiseres.

Melkekvote som realiseres sammen med alminnelig gårdsbruk, følger reglene om realisasjon av alminnelig gårdsbruk og skogbruk, jf. sktl. § 9-13 sjette ledd og § 12-11 fjerde ledd. Se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 4.9 og emnet «Enkeltpersonforetak – beregnet personinntekt (foretaksmodellen)», pkt. 4.3.2.

10.43 Naturskadeerstatning

Om naturskadeerstatning, se pkt. 10.54.

10.44 Nydyrking/overflatedyrking

10.44.1 Generelt

Verdiøkning ved nydyrking eller overflatedyrking av jord er ikke skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 8-1 første ledd bokstav d. Med verdiøkning menes i denne sammenhengen summen av de kostnadene som påløper, påplusset verdien av gårdbrukerens egen arbeidsinnsats. Kostnadene til nydyrkingen påplusset verdien av egen arbeidsinnsats, må derfor legges til inngangsverdien hvis et senere salg medfører skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap. Dette vil gjelde salg som ikke faller inn under skattefritaksregelen i sktl. 9-13. Tilskudd som ytes fra stat, fylke, kommune eller selskap med offentlig støtte til nydyrking/overflatedyrking, er heller ikke skattepliktig, jf. sktl. § 8-1 første ledd bokstav c.

10.44.2 Eget arbeid

Verdi av eget arbeid utført av jordbrukeren selv eller hans husstand i forbindelse med nydyrking/overflatedyrking, er ikke skattepliktig inntekt.

10.44.3 Fradrag for kostnader

Kostnader til nydyrking og overflatedyrking av jord er fradragsberettiget i forbindelse med jordbruksvirksomhet eller ved oppstarting av slik virksomhet, men bare med den delen av kostnadene som ikke dekkes av mottatte offentlige tilskudd som er skattefrie, se ovenfor. Dyrkingsveier regnes som en del av nydyrkingskostnadene. Slike veier må normalt aktiveres inntil nydyrking faktisk skjer. Kostnadene til nydyrkingen føres til fradrag i regnskapet uten nærmere spesifisering.

Eventuelt tilskudd skal inntektsføres. Hvis kostnadene er høyere enn tilskuddet, kommer differansen automatisk til fradrag. Hvis de samlede kostnadene er lavere enn tilskuddet, er denne delen av tilskuddet skattefritt og må korrigeres. Ved beregning av eventuelt overskudd på tilskudd skal verdien av bruk av egne maskiner og redskaper på anlegget tas med som kostnad. Da driftskostnadene til maskiner og redskaper er ført i regnskapet under postene drivstoff, vedlikehold, avgifter og assuranser samt at avskrivninger skjer felles etter saldosystemet, kan utgangspunkt tas i landbruksnemndas kostnadsoverslag (kalkyle). De direkte kostnadene trekkes fra summen i kostnadsoverslaget. Differansen anses som verdien av skattyterens personlige innsats og bruk av egne maskiner og redskaper. Alt etter hvilket utstyr som er nyttet, anses normalt fra 50 til 70 % å utgjøre leieverdien av maskinene. Maskinandelen legges til de direkte kostnadene som da utgjør de samlede kostnader til nydyrkingen. Da jordforbedring (kalking o.l.) ikke alltid foretas i takt med selve nydyrkingsarbeidet, settes kostnadsbeløpet til det som er oppført i kostnadsoverslaget. Under jordforbedring i kostnadsoverslaget tas kalk, sand, mikronæringsstoffer o.l. med. Gjødsel tas ikke med i kostnadsoverslaget. På anlegg hvor maskinarbeidet ikke er så omfattende, f.eks. ved overflatedyrking, kan det komme på tale å bruke lavere satser for maskinandelen enn 50 % av differansen mellom kostnadsoverslaget og de direkte kostnadene. Normalt skal kostnadene tas med det året arbeidet blir utført (leveringstidspunktet), og tilskuddet føres til inntekt når det mottas. For å kunne foreta en korrekt beregning av eventuell skattefri del av tilskuddet når arbeidet på et anlegg går over flere enn ett år, kan det være aktuelt å aktivere kostnader og reskontroføre delvis utbetalt tilskudd inntil anlegget er ferdig.

10.45 Planering av tidligere dyrket jord

10.45.1 Generelt

Verdiøkning av jordbrukseiendom ved at det foretas planering av tidligere dyrket jord er ikke skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 8-1 første ledd bokstav d. Med verdiøkning menes i denne sammenhengen summen av de kostnadene som påløper, påplusset verdien av gårdbrukerens egen arbeidsinnsats. Slik verdiøkning må imidlertid tas i betraktning ved beregning av inngangsverdi (kostpris) hvis et senere salg medfører skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap. Dette vil gjelde salg som ikke faller inn under skattefritaksregelen i sktl. 9-13. Tilskudd som ytes fra stat, fylke, kommune eller selskap med offentlig støtte til planering i jordbruk, er heller ikke skattepliktig, jf. sktl. § 8-1 første ledd bokstav c og d. Tilskuddet skal redusere fradragsberettigede kostnader, jf. sktl. § 8-1 tredje ledd.

10.45.2 Eget arbeid

Verdi av eget arbeid utført av gårdbrukeren selv eller hans husstand i forbindelse med planeringen, er ikke skattepliktig inntekt.

10.45.3 Kostnader

Kostnader til planering av tidligere dyrket jord er fradragsberettiget, men bare med den delen av kostnadene som ikke dekkes av eventuelt mottatt tilskudd.

Kostnader til planering som overstiger kr 10 000 etter fradrag for eventuelt skattefrie offentlige tilskudd, se ovenfor, skal fordeles til fradrag (kostnadsfordeling) over 10 år fra og med det året anlegget er ferdig, med 1/10 per år, se sktl. § 14-83. Selgeren kan fortsette fradragsføringen etter at eiendommen er solgt. Fradragsretten for planering er betinget av at arbeidet er planlagt, kostnadsberegnet og godkjent av landbruksmyndighetene. Planering som skjer samtidig med nydyrking av arealet, behandles fullt ut som nydyrkingskostnader, dvs. at kostnadene kommer direkte til fradrag.

10.46 Plenklipper

Formålet med anskaffelse og bruk av plenklipper på gårdsbruk anses i utgangspunktet hovedsakelig å være av privat karakter, og kostnadene kan ikke fradras i jordbruksinntekten. Nyttes plenklipperen i slike tilfeller noe til arealer som ligger i tilknytning til driftsbygningene eller til andre formål knyttet til jordbruket, vil et årlig beløp som står i rimelig forhold til bruken og de totale driftskostnadene, herunder en forholdsmessig del av verdiforringelsen ved slit og elde, kunne føres til fradrag i virksomheten.

Kan det sannsynliggjøres at den vesentligste delen av bruken av en plenklipper er knyttet til virksomheten, anses klipperen som driftsmiddel. Da samtlige driftskostnader i så fall føres i regnskapet, må den private andelen av kostnadene tilbakeføres på samme måte som for andre driftsmidler i virksomhet som for en del nyttes privat.

10.47 Plenproduksjon

Produksjon av ferdigplen for salg anses som jordbruksvirksomhet.

10.48 Prosesskostnader

Om prosesskostnader, se emnet «Juridisk bistand/prosesskostnader».

10.49 Realisasjon

Om gevinst ved realisasjon i jordbruk, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon».

10.50 Renter av kundefordringer

Renter av kundefordringer skal være med som driftsinntekt da de skal inngå i grunnlaget for personinntekt.

10.51 Samdrift

10.51.1 Generelt

Samdrift er et deltakerlignet selskap, se emnet «Deltakerlignet selskap – deltakerligning etter nettometoden».

Ungdom som er 17 år eller eldre kan være deltaker i driften av foreldrenes gårdsbruk (samdrift), dersom partene har inngått en avtale om dette før samdriften påbegynnes. Se emnet «Barn og ungdom» og emnet «Enkeltpersonforetak – allment», pkt. 1.4. Avtalen må regulere ansvaret for gjeld, plikter i samdriftsforholdet og fordeling av over-/underskudd. Partene plikter på oppfordring å gi skattemyndighetene opplysninger om innholdet av avtalen.

10.51.2 Ektefeller

Drives jordbruksvirksomheten sammen av begge ektefeller, behandles dette i utgangspunktet som en felles bedrift etter sktl. § 2-11 tredje ledd, se emnet «Enkeltpersonforetak – allment», pkt. 1.2.

Der et gårdsbruk inngår i en samdrift med andre (ANS/DA), hvor bare den ene ektefellen er registrert som deltaker, og den andre ektefellen deltar aktivt i driften, vil ektefellene skattemessig bli behandlet som om de hadde felles bedrift. Se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere», pkt. 13.

Ektefeller som driver virksomhet sammen, kan velge å registrere virksomheten som et deltakerlignet selskap med hver av ektefellene som selvstendige deltakere, se FSFIN § 10-48-1, jf. sktl. § 10-48. Denne valgadgangen gjelder også for andel i deltakerlignet selskap hvor det er andre deltakere. Nærmere om den skattemessige behandlingen når ektefellene anses som selvstendige deltakere i deltakerlignet selskap, se emnet «Deltakerlignet selskap – allment om deltakerligning».

10.52 Sameie

Alle sameier deltakerlignes etter bruttometoden, så lenge de ikke driver virksomhet, se emnet «Sameie – ligning etter bruttometoden». Går sameiet over til å drive virksomhet, foreligger et deltakerlignet selskap, se emnet «Deltakerlignet selskap – deltakerligning etter nettometoden».

10.53 Seter

Om vedlikehold av seterbygning, se SKD 18. november 2003 i Utv. 2004/223.

Drives tradisjonell seterdrift på setra med melkeproduksjon (ku og/eller geit), er både uthus og bolighus på setra å anse som avskrivbart driftsmiddel. Dette gjelder både for gamle og nye bygninger. Forutsetningen for at bolighuset kan avskrives er at seterdriften påfører bygningen ekstraordinær slitasje. Om kostnader til innbo, se emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet», pkt. 7.2.4.

Brukes setra på annen måte i jordbruksvirksomheten, er det normalt ikke adgang til avskrivning på boligbygg. Slik annen bruk kan være tilsyn med beitedyr, ettersyn av gjerde, innhøsting og konservering av gress og hugst i husbehovsskog. Hvorvidt uthusene i slike tilfeller kan anses som driftsmidler og avskrives, vil avhenge av om de blir brukt i tilstrekkelig omfang i jordbruksvirksomheten, f.eks. til fôrlager eller til oppbevaring av redskap/utstyr. Bolighuset på setra vil i disse tilfellene ikke anses tilstrekkelig nødvendig for driften, med fradragsrett for vedlikeholdskostnader, dersom normal transporttid mellom fast bopel og setra er under én time hver vei. I særlige tilfeller og under spesielle omstendigheter der denne regelen virker urimelig, kan den fravikes, eks. ved fysisk funksjonshemming og lignende.

Brukes seterbygningen som fritidsbolig av eieren, skal den fritakslignes, se emnet «Bolig – fritaksligning».

10.54 Skadeserstatning

10.54.1 Avling/buskap/driftsmidler

Erstatning for skade på avling, buskap, maskiner, redskaper, avskrivbare driftsbygninger mv. er skattepliktig inntekt i jordbruket. Skadeforsikringsselskapene skal sende oppgaver over utbetalte erstatninger, jf. samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt § 5-3-21. Om behandling av skadeserstatning, se emnene «Betinget skattefritak», «Skadeserstatning» og «Tidfesting – realisasjonsprinsippet».

10.54.2 Brann og annen erstatning for våningshus

Totalskade av våningshus (herunder føderådsbolig o.l.) anses som en isolert realisasjon av bygningen. Eventuell erstatning behandles etter reglene for realisasjon av boligeiendommer, se emnet «Bolig – realisasjon». Om betinget skattefritak, se emnet «Betinget skattefritak».

10.55 Skog som dekker gårdens behov

10.55.1 Generelt

Inntekt av skog som bare er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og mindre husreparasjoner (husbehovsskog), anses ikke som skogbruksinntekt, men skattlegges sammen med skattyters øvrige inntekt, jf. sktl. § 14-81 sjette ledd annet punktum.

Eiere av husbehovsskog kan også fradragsføre kostnader til skogkultur og skogsveier, jf. sktl. § 8-2 fjerde ledd.

10.55.2 Overgang fra husbehovsskog til skog som oppfyller vilkårene for å anses som virksomhet

Når tilvekst øker ved tilkjøp av skogareal eller på annen måte slik at avkastningen dekker mer enn behovet for brensel mv. (husbehovsskog), må det vurderes konkret om aktiviteten skal anses som virksomhet alene eller sammen med annen aktivitet på eiendommen, se emnet «Skogbruk», pkt. 16.5.

10.56 Stabbur

10.56.1 Privat bruk

Om stabbur som brukes til private formål, se emnet «Bolig – fritaksligning», pkt. 14.1.3.

10.56.2 Bruk i virksomhet

Stabbur som i det vesentligste brukes i virksomhet, avskrives i saldogruppe h.

10.56.3 Ikke-bruk

Brukes stabburet verken privat eller i inntektsgivende aktivitet, er kostnader, herunder vedlikehold, ikke fradragsberettiget bortsett fra forsikringspremie.

10.57 Studiereiser

Om studiereiser og kurs, se emnet «Studiereise/kongressdeltagelse mv.».

10.58 Sykepenger

Sykepenger er skattepliktig inntekt og skal føres direkte i selvangivelsen selv om sykepengene skal erstatte jordbruksinntekt. Se for øvrig emnet «Personinntekt – lønn, pensjon, introduksjonsstønad og visse trygdeytelser».

10.59 Takseringsreglene

Skattedirektoratet har fastsatt satser for en rekke skjønnsmessige poster i de årlige takseringsreglene. Skattekontorene kan fastsette lokale takseringsregler på områder hvor det ikke er fastsatt sentral takseringsregel, jf. lignl. § 7-1 nr. 2.

10.60 Telefon

Om kostnader til telefon, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».

10.61 Tilskudd

10.61.1 Generelt

Generelt om tilskudd, se emnet «Tilskudd – offentlige tilskudd».

10.61.2 Tilskudd til drift

Innen jordbruket er det i henhold til jordbruksavtalen etablert en rekke tilskuddsordninger. Mange av disse blir innrapportert samlet til SKD. Slike tilskudd og trygder er skattepliktig inntekt. Om spesielle tillempninger av tidfestingen, se pkt. 9

Årlige tilskudd til driften er skattepliktig i utbetalingsåret.

10.61.3 Tilskudd til investering og bedriftsutvikling i landbruket

Gjennom Innovasjon Norge kan det etter forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket 19. desember 2014 nr. 1816 gis tilskudd til ulike tiltak. Det kan blant annet gis tilskudd til

  • mindre investeringer for personer under 35 år som overtar landbrukseiendom. Tilskudd kan gis med inntil 40 % av kostnadene, begrenset oppad til 40 % av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket. For kvinner kan tilskuddsandelen økes til 60 %. Se forskriften § 3

  • investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter med inntil 33 % av kostnadene, begrenset oppad til 33 % av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket, se forskriften § 3 bokstav c.

  • nyplanting innen økologisk fruktdyrking med inntil 50 % av kostnadene, begrenset oppad til 50 % av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket, se forskriften § 3 bokstav e.

Tilskuddsbeløpene skal nedskrives på investeringene. Dette gjelder også for mottatt tilskudd til kjøp av ikke-avskrivbare driftsmidler.

Om at slike tilskudd på visse vilkår likevel kan være skattefrie, se emnet «Tilskudd – offentlige tilskudd», pkt. 3.4.

10.61.4 Tilskudd til omstilling

Tilskudd til omstilling som gis etter forskrift 12. februar 2015 nr. 158 om tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt, er skattepliktig inntekt. Benyttes tilskuddet til investeringer knyttet til driftsomleggingen, kan tilskuddet nedskrives på disse investeringene. Foretas ikke investeringene i det året tilskuddet gis, kan skattlegging utsettes til det senere året hvor investeringene skjer og nedskrivning kan foretas, se også «Tilskudd – offentlige tilskudd», pkt. 5. For at utsettelse med skattlegging skal gis, må skattyter på forespørsel kunne legge fram en framdriftsplan og kostnadsestimat for de investeringene som skal foretas.

10.61.5 Tilskudd til førtidsslakting av høns

Tilskudd til tidlig utslakting av verpehøner for å redusere produksjonen av konsumegg, tas i praksis til inntekt i avregningsåret.

10.61.6 Tilskudd til omlegging til økologisk produksjon

Tilskudd til omlegging til økologisk produksjon, som gis som et engangstilskudd, kan kreves fordelt til beskatning med et likt beløp per år over det antallet år produsenten har forpliktet seg til økologisk drift.

10.61.7 Omstillingsbidrag ved avvikling av slaktekyllingproduksjon

Omstillingsbidrag som utbetales ved avvikling av slaktekyllingproduksjon, kan tidfestes med like årlige beløp over den perioden produsenten forplikter seg til å avstå fra fjørfeproduksjon.

10.62 Utdanningskostnader

Om utdanningskostnader, se emnet «Utdanning – tilskudd og kostnader».

10.63 Uttak av produkter

I følge § 3-1 i forskrift 1.12.2004 nr. 1558 om bokføring (bokføringsforskriften), skal jordbrukeren som bilag til regnskapet/noteringene spesifisere/føre lister over uttak av produkter som forbrukes i egen husholdning, leveres til føderådsmottakere eller nyttes til naturalavlønning av ansatte. Takseringsreglene inneholder en del normalsatser for mengde og priser. Kjøpes det f.eks. melk, og dette kan dokumenteres, kan takseringsreglenes mengdetall reduseres tilsvarende. Om uttak av virke til husbyggingsbehov, se emnet «Skogbruk». Uttak av brensel fra egen skog settes til den verdien veden har, hjemkjørt og ferdig til bruk. SKD har i takseringsreglene fastsatt beløpssatser for uttak av brensel fra egen skog i de tilfellene det i hovedsak benyttes ved til oppvarming av egen bolig, se takseringsreglene § 3-2-6. Om uttak av fôr mv. til hobbyhester mv., se takseringsreglene.

Er det på gården aktivert flisfyringsanlegg o.l. som er driftsmiddel i virksomheten, skal verdien av varme levert til boligoppvarming inngå i jordbruksinntekten. Som støtte for skjønnet kan en legge til grunn hva det ville ha kostet å varme opp tilsvarende boligareal med elektrisk kraft.

10.64 Vannfall

Inntekt ved bortleie av vannfallsrettigheter anses normalt som kapitalinntekt og ikke som jordbruksinntekt.

10.65 Vannforsyningsanlegg

Vannforsyningsanlegg (inkludert boringskostnader) aktiveres etter fradrag for eventuelt tilskudd.

Er gårdsdriftens behov for vann det vesentligste, kan hele anleggskostnaden, bortsett fra stikkledningen til bolighus, avskrives i saldogruppe h.

Er våningshusenes behov det vesentligste, kan bare den delen av anleggskostnadene som faller på stikkledningen til driftsanleggene mv., avskrives i saldogruppe h. I tillegg kan skattyteren kostnadsføre en forholdsmessig del av verdiforringelsen ved slit og elde på den delen av vannforsyningsanlegget som gjelder gårdsdriften (utenom stikkledningene til driftsanlegget). Denne verdiforringelsen kan i praksis settes til en forholdsmessig andel av anleggets kostpris fordelt over anleggets sannsynlige levetid.

Tilsvarende regler må gjelde for tilknytningsledning til offentlig vannverk (gjelder også tilknytning til avløp). Selve engangsavgiften for tilknytning må alltid aktiveres, og kan ikke avskrives. Det vil være mest praktisk å aktivere en slik tilknytningsavgift enten sammen med jorda eller våningshuset. De årlige driftskostnadene for eget anlegg og avgifter til offentlig vannverk, er fradragsberettigede for den andelen som gjelder virksomheten.

10.66 Vanningsanlegg

Flyttbart jordvanningsutstyr avskrives i saldogruppe d. Den faste delen av vanningsanlegg skal avskrives i saldogruppe h.

Jordvanningslag hvor deltakerne har begrenset ansvar for gjeld, anses som eget skattesubjekt.

10.67 Vannmåler

Er jordbrukseiendommen pålagt å installere vannmåler fordi det drives jordbruk/husdyrhold, kan kostnaden til vannmåler avskrives/fradragsføres. Er det et generelt pålegg om installasjon av vannmåler uavhengig av om det drives virksomhet, må spørsmålet avgjøres etter de vanlige reglene om den vesentligste bruken er i eller utenfor virksomheten.

10.68 Vedlikehold av/påkostninger på driftsbygninger

Om hva som er vedlikehold og hva som er aktiveringspliktig påkostning, se emnet «Vedlikehold».

Vedlikehold/påkostning på driftsbygninger som nyttes både i jordbruk og skogbruk, føres i den virksomheten hvor bygningen er aktivert.

10.69 Veier

Kostnader vedrørende vei som utelukkende brukes til fritakslignet våningshus, er ikke fradragsberettiget. Kostnader til vedlikehold, brøyting mv. av vei som utelukkende brukes i forbindelse med inntektsgivende aktivitet, er fullt ut fradragsberettiget. Kostnader til vedlikehold, brøyting mv. av vei som brukes både i forbindelse med våningshus som brukes helt eller delvis av eieren, og inntektsgivende aktivitet, må fordeles skjønnsmessig. Normalt vil en 50/50 % fordeling kunne legges til grunn. Dette gjelder tilsvarende for gårdsplasser. Kostnader som skal behandles etter reglene ovenfor vil gjelde vedlikehold, snøbrøyting mv.

Kostnader til opparbeidelse av gårdsveier og gårdsplasser kan ikke avskrives.

Broer kan avskrives selv om broen er en del av en ikke-avskrivbar gårdsvei. Det skal foretas tilbakeføring for eventuell privat bruk.

Om avskrivning på asfaltdekke, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo»pkt. 16.1.

Legging av oljegrus på gammel vei regnes normalt som vedlikehold.

10.70 Våningshus

Om våningshus, se pkt. 10.8 og emnene om bolig.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.