Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: K

Kontroll Til oversikt


  • Lignl. § 3-5, § 3-6, §§ 6-1 til 6-5, § 6-8, § 6-9, § 8-2, § 10-2, § 10-6, § 10-9, § 12-1

  • Forskrift 30. mars 2007 nr. 366 om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser

  • Forskrift 8. mars 2013 nr. 258 om gjennomføring av skatte- og avgiftskontroll (lignl.)

  • Forskrift 12. september 2013 nr. 1072 om overtredelsesgebyr ved manglende føring og oppbevaring av personalliste

  • EMK art. 8

1 Generelt

Skattyters plikt til å gi opplysninger om egne forhold etter krav fra ligningsmyndighetene er knyttet til opplysningenes innhold. Tilsvarende gjelder for tredjepartsopplysninger som skal gis etter krav fra ligningsmyndighetene.

Lignl. § 6-2 har regler om plikt for advokater og andre til å gi opplysninger om klienters pengeoverføringer, innskudd og gjeld.

2 Kontrollopplysninger fra skattyter

2.1 Generelt

Skattekontoret og Skattedirektoratet eller den som disse gir særskilt fullmakt, kan pålegge selvangivelsespliktige skattytere å gi opplysninger som kan ha betydning for vedkommendes bokføring eller ligning og kontrollen av denne, jf. lignl. § 6-1 nr. 1. Opplysningsplikten gjelder uavhengig av hvor opplysningene finnes.

Ligningsmyndighetene kan be om opplysninger når de finner grunn til det, og har ingen plikt til å begrunne en iverksatt kontrollundersøkelse, selv om skattyter skulle anmode om slik begrunnelse. Det er heller ikke noe krav at det foreligger mistanke om skatteunndragelse.

2.2 Hvilke opplysninger som kan innhentes

Opplysningsplikten etter lignl. § 6-1 gjelder faktiske opplysninger. Juridiske vurderinger foretatt av skattyteren selv eller andre er ikke omfattet av plikten til å gi kontrollopplysninger.

Plikten til å gi opplysninger omfatter opplysninger som skattyteren faktisk har, uavhengig av om vedkommende har plikt til å oppbevare dem.

Plikten til å gi opplysninger forutsetter at opplysningene kan være egnet som kontrollmiddel for skatte- eller avgiftsplikten. Rammen for opplysningsplikten følger av den til en hver tid gjeldende skatte- eller avgiftslovgivning. Det kreves imidlertid ikke at opplysningene faktisk vil få betydning for den konkrete skatte- eller avgiftsplikten. Har ligningsmyndighetene påvist at opplysningene generelt anses å være av betydning for skatte- eller avgiftsplikten, kan opplysningene kreves, uten noen nærmere vurdering av skattyters konkrete forhold. Se nærmere HRD i Utv. 2000/1013 (Rt. 2000/788) og Prop. 141 L (2011-2012) pkt. 2.4.5.2.

Før opplysninger innhentes, må ligningsmyndighetene foreta en konkret vurdering av om de aktuelle opplysningene kan være av betydning for skatte- eller avgiftsplikten og kontrollen av denne. Det må foretas en forholdsmessighetsvurdering av hvilken verdi de innhentede opplysningene antas å kunne ha for myndighetene, sammenholdt med den byrde som pålegges den opplysningspliktige.

Fremleggelsesplikten etter lignl. § 6-1 omfatter ikke opplysninger som utelukkende gjelder andre skattyteres ligning eller kontrollen av denne.

Pålegget om å legge opplysninger fram bør som hovedregel være skriftlig. Ligningsmyndighetene bør spesifisere pålegget på en slik måte at det ikke byr på store vanskeligheter for skattyter å oppfylle plikten.

2.3 Hvordan opplysningene skal innhentes

Plikten til å gi opplysninger omfatter alle måter som opplysningene kan gis på. Ligningsmyndighetene kan kreve at skattyter dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer, jf. lignl. § 6-1 nr. 1 annet punktum. Opplistingen er ikke uttømmende. ”Sammenstille” innebærer at skattyteren kan pålegges å opprette et nytt dokument hvor det tas inn opplysninger fra ulike kilder, for eksempel en database.

Skattekontoret avgjør omfanget av kontrollundersøkelser, herunder hvilke inntektsår som skal omfattes av kontrollen. Det er imidlertid ikke adgang til å endre ligningen mer enn 10 år tilbake i tid, jf. lignl. § 9-6 nr. 1, se nærmere emnet «Endringssak – endring uten klage», pkt. 4.1.

2.4 Forholdet til EMK og personopplysningsloven

Skattyter er beskyttet av EMK art. 8 nr. 1 om at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Se nærmere Prop. 141 L (2011-2012) pkt. 2.4.5.2. Adgangen til å innhente opplysninger må også vurderes etter personopplysningsloven (lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)).

2.5 Særlig om kontroll av bokføringen

Som ledd i skatte- og avgiftskontrollen kan skattemyndighetene kontrollere om skattyter overholder bokføringsregelverket, jf. lignl. § 6-1 nr. 1. Slik kontroll kan også foretas før utløpet av oppgavefristene. Avdekkes det mangler ved bokføringen, kan reglene om bokføringspålegg og tvangsmulkt få anvendelse, se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt», pkt. 3.

2.6 Særlig om utenlandsforhold

Skattyter som direkte eller indirekte har eierinteresse i utenlandsk selskap eller innretning, skal etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger om det utenlandske selskap eller innretning, jf. lignl. § 6-1 nr. 2 første punktum. Opplysningene kan kreves gitt på en slik måte som nevnt i pkt. 2.3, hvis opplysningene er i skattyters besittelse. Utgjør eierandelen 50 % eller mer, eller skattyter har bestemmende innflytelse i det utenlandske selskap eller innretning, plikter skattyter å fremskaffe opplysningene, jf. lignl. § 6-1 nr. 2, tredje punktum.

Skattyter plikter å oppbevare dokumentasjonen i fem år etter utløpet av vedkommende inntektsår, jf. lignl. § 6-1 nr. 2, fjerde punktum.

Om særskilt dokumentasjonsplikt for kontrollerte transaksjoner og mellomværende mv., se emnet «Utland – internprising (transfer pricing)», pkt. 6.

2.7 Hvilke personer som opplysningsplikten påhviler

I enkeltpersonsforetak påhviler opplysningsplikten foretakets innehaver, jf. lignl. § 6-1 nr. 4, første punktum. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påhviler plikten den daglige leder av virksomheten eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder, jf. lignl. § 6-1 nr. 4, annet punktum.

For person bosatt i utlandet eller selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet, påhviler plikten personens, selskapets eller innretningens norske representant, jf. lignl. § 6-1 nr. 4 siste punktum.

2.8 Forholdet til taushetsplikten

Den som etter lignl. § 6-1 kan pålegges å gi opplysninger, jf. ovenfor, plikter å gi slike opplysninger uavhengig av den taushetsplikt som vedkommende er pålagt ved lov eller på annen måte, jf. lignl. § 6-1 nr. 3 første punktum. Forutsetningen er at opplysningene har betydning for skattyters egen bokføring eller ligning og kontrollen av denne. Se for eksempel HRD i Utv. 2000/1013 (Rt. 2000/788) (Timebestillingslister for en psykolog var underlagt lovbestemt taushetsplikt, men skattyter var forpliktet til å legge disse fram, uavhengig av taushetsplikten.)

Opplysninger i pasientjournaler vil bare unntaksvis være egnet som kontrollmiddel for skatte- eller avgiftsplikten, og vil normalt ikke kunne kreves fremlagt. Skulle det oppstå tilfeller hvor de kan ha betydning, må det foretas en avveining mellom skattemyndighetenes behov for å få dem fremlagt og de særlig sterke personverninteressene i slike saker. Det må foreligge meget tungtveiende kontrollhensyn for at det skal være aktuelt å kreve innsyn i journalopplysninger i medhold av lignl. § 6-1 nr. 1, se FIN 4. februar 2015.

Om en tannleges plikt til å utlevere timebestillingsbok som også inneholdt private notater, se SKD 21. februar 1990 i Utv. 1990/277.

Opplysninger som angår rikets sikkerhet kan bare legges fram etter samtykke fra Kongen, jf. lignl. § 6-1 nr. 3 annet punktum.

3 Kontrollopplysninger fra tredjepart

3.1 Generelt

Lignl. § 6-2 har regler om plikter for tredjepart til, etter krav fra ligningsmyndighetene, å gi opplysninger som kan få betydning for andres ligning.

Et tredjepartsforhold innebærer at det foreligger et tilknytningsforhold mellom den opplysningspliktige og den som skattemyndighetene krever opplysninger om, for eksempel et eksisterende eller et tidligere kontraktsforhold.

Enhver tredjepart plikter, etter krav fra ligningsmyndighetene, å gi opplysninger som kan ha betydning for noens ligning, jf. lignl. § 6-2 nr. 1, jf. nr. 3. Det er uten betydning hva slags tredjepartsforhold som foreligger mellom den som skal gi opplysningene og den opplysningene gjelder. Opplysningene må imidlertid være egnet til å bidra til avklaring av noens skatte- eller avgiftsplikt, jf. Prop. 141 L (2011-2012) pkt. 2.5.1.6.

I den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til tredjepartens næringsvirksomhet, plikter fysiske personer likevel bare å gi opplysninger om nærmere bestemte tredjemannsforhold, se pkt. 3.2.

3.2 Opplysninger fra fysiske personer som ikke knytter seg til tredjepartens næringsvirksomhet

3.2.1 Opplysninger om arbeid på bygg og anlegg

Etter krav fra ligningsmyndighetene plikter den som får utført arbeid på bygg eller anlegg å gi opplysninger om hvem som har levert materialer mv., samt hvem som for egen regning har medvirket til arbeidet, jf. lignl. § 6-2 nr. 3 bokstav a. Det skal gis opplysning om varelevering og varekjøp, tjenester, vederlag og andre forhold som knytter seg til det enkelte mellomværendet og oppgjøret for dette.

3.2.2 Opplysninger om fordringer og gjeld mv.

Enhver skyldner eller fordringshaver plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om tilgodehavende og gjeld til en navngitt person, bo, selskap eller innretning, jf. lignl. § 6-2 nr. 3 bokstav b. I tillegg skal det gis opplysninger om renter, provisjoner mv. som knytter seg til fordringen eller gjelden.

Opplysningsplikten gjelder krav om opplysning knyttet til navngitt person og selskap mv. Om finansinstitusjoners opplysningsplikt over innskudds- og lånekonti, se emnet «Opplysningsplikt om andres forhold (tredjepartsopplysninger)».

3.2.3 Opplysninger om leieforhold

Den som ved leie eller på annen måte stiller fast eiendom helt eller delvis til rådighet for noen, eller som bestyrer forretninger for noen, plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om forholdet med betydning for spørsmålet om vedkommende er skattepliktig til kommunen og for omfanget av skatteplikten, jf. lignl. § 6-2 nr. 3 bokstav c.

3.2.4 Lønn og annen godtgjøring for arbeid

Den som har utbetalt eller ytet lønn eller annen godtgjøring for arbeid, plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om alt som i siste inntektsår er ytet til den enkelte mottaker, jf. lignl. § 6-2 nr. 3 bokstav d.

3.2.5 Mellommenn

Oppdragsgiver plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om de mellommenn vedkommende har gitt oppdrag, og om størrelsen av vederlag som omfattes av oppdraget gjennom et nærmere angitt tidsrom, jf. lignl. § 6-2 nr. 3 bokstav e.

3.3 Hvilke opplysninger som kan innhentes

Opplysningsplikten gjelder bare faktiske opplysninger. Juridiske vurderinger er ikke omfattet av plikten til å gi kontrollopplysninger. Plikten til å gi opplysninger omfatter all dokumentasjon som tredjemann faktisk har, uavhengig av om vedkommende er pliktig til å oppbevare slik dokumentasjon.

Rammen for opplysningsplikten følger av den til enhver tid gjeldende skatte- og avgiftslovgivning. Det kreves ikke at opplysningene faktisk vil få betydning for noens skatte- eller avgiftsfastsetting. Avgjørende er om opplysningene er relevante ved skatte- eller avgiftsfastsettingen.

Før opplysninger innhentes, må ligningsmyndighetene foreta en konkret vurdering av om de aktuelle opplysningene kan være av betydning for skatte- eller avgiftsplikten og kontrollen av denne. Det må foretas en forholdsmessighetsvurdering av hvilken verdi de innhentede opplysningene antas å kunne ha for myndighetene, sammenholdt med den byrde som pålegges den opplysningspliktige.

Pålegget om å gi opplysninger bør som hovedregel være skriftlig. Ligningsmyndighetene bør spesifisere pålegget på en slik måte at det ikke byr på vanskeligheter for den opplysningspliktige å oppfylle plikten.

3.4 Hvordan opplysningene skal innhentes

Plikten til å gi opplysninger omfatter alle måter som opplysningene kan gis på. Ligningsmyndighetene kan kreve at den opplysningspliktige dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer, jf. lignl. § 6-2 nr. 5 som viser til § 6-1 nr. 1 annet punktum. Opplistingen er ikke uttømmende. ”Sammenstille” innebærer at skattyteren kan pålegges å opprette et nytt dokument hvor det tas inn opplysninger fra ulike kilder, for eksempel en database, jf. Prop. 141 L (2011-2012) pkt. 2.4.5.2.

3.5 Målretting av kontroller

Målretting av kontroller innebærer at det foretas kontroller for å finne tjenlige kontrollobjekter. Dette kan for eksempel gjelde lister over kunder som har kjøpt eller solgt varer eller tjenester, kunder som har mottatt kundefordeler, bonuspoeng mv. Innhenting av opplysninger for målretting av kontroller kan bare foretas når det foreligger særlig grunn, jf. lignl. § 6-2 nr. 4.

For at det skal foreligge særlig grunn må det foreligge indikasjoner på mulige skatte- og avgiftsunndragelser, og det må foretas en forholdsmessighetsvurdering av hvilken nytte de innhentede opplysningene antas å ha for etaten, holdt opp mot den byrde som pålegges de opplysningspliktige.

3.6 Forholdet til EMK og personopplysningsloven

Den opplysningspliktige er beskyttet av EMK art. 8 nr. 1 om at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Se nærmere Prop. 141 L (2012-2013) pkt. 2.5.1.6 og Prop. 150 LS (2012-2013) pkt. 12.6.6. Adgangen til å innhente opplysninger må også suppleres av personopplysningsloven (lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)).

3.7 Forholdet mellom opplysningsplikt og taushetsplikt

Advokater og andre tredjeparter plikter å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld på tredjemanns konto tilhørende skattyter (klientkonto), jf. lignl. § 6-2 nr. 2. Det samme gjelder hvem som er parter i overføringene. Slike opplysninger kan kreves uavhengig av lovbestemt taushetsplikt. Dokumentasjonsplikten etter § 6-2 nr. 5 jf. § 6-1 nr. 1 annet punktum går ikke lenger enn det som er nødvendig for å bekrefte opplysningene som blir gitt om pengeoverføringer, innskudd og gjeld og om eventuelle parter.

Plikten til å gi andre opplysninger står som utgangspunkt tilbake for taushetsplikt som påligger den som avkreves opplysningene. Dette gjelder for eksempel den taushetsplikten som følger av advokatrollen. Opplysninger om advokaters rådgivning og klientens rettsstilling omfattes av taushetsplikten og omfattes ikke av den opplysningsplikten som følger av lignl. § 6-2 nr. 1. Opptrer advokaten på andre områder utenfor rollen som rettshjelper, må advokaten likestilles med øvrige aktører på det aktuelle området.

Utfører advokaten et oppdrag som faller inn under eiendomsmeglingsloven vil det være eiendomsmeglingslovens regler om taushetsplikt som setter grenser for plikten til å gi opplysninger som omfattes av lignl. § 6-2 nr. 1.

3.8 Hvilke personer opplysningsplikten påhviler

I enkeltpersonsforetak påhviler opplysningsplikten foretakets innehaver, jf. lignl. § 6-2 nr. 6, første punktum. I selskap, forening, institusjon eller innretning påhviler plikten den daglige leder av virksomheten eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder, jf. lignl. § 6-2 nr. 6, annet punktum.

3.9 Plikt til å vise HMS-kort for arbeidstaker på bygge- og anleggsplass

Etter forskrift 30. mars 2007 nr. 366 om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser, plikter arbeidsgiver og enkeltpersonsforetak å sørge for at alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplass har HMS-kort som er utstedt av godkjent kortutsteder, jf. forskriften § 4 jf. § 3. Ligningsmyndighetene kan kreve HMS-kortet framlagt i forbindelse med stedlige kontroller, jf. lignl. § 6-9.

3.10 Kontrollopplysninger fra offentlig organ

Offentlige myndigheter, innretninger mv. og tjenestemenn plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi de opplysninger som de er blitt kjent med i sitt arbeid og skal i nødvendig utstrekning gi utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv., jf. lignl. § 6-3.

Som utgangspunkt står plikten til å gi opplysninger tilbake for lovbestemt taushetsplikt som myndigheten mv. er pålagt, men organer som er nevnt i lignl. § 6-3 nr. 2 kan gi visse oppregnede opplysninger uavhengig av taushetsplikten.

3.11 Kontrollopplysninger fra tilbyder av elektronisk kommunikasjon

Når særlige hensyn gjør det nødvendig og det foreligger mistanke om overtredelse av ligningsloven eller bestemmelser i medhold av den, kan Skattedirektoratet eller den direktoratet gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller –tjeneste, å gi opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger samt elektronisk kommunikasjonsadresse, jf. lignl. § 6-4.

4 Kontroll hos den opplysningspliktige

4.1 Generelt

Ligningsmyndighetene kan foreta kontrollundersøkelse hos den som har plikt til å gi opplysninger etter ligningsloven, jf. lignl. § 6-5 nr. 1 første punktum. Kontrollen kan skje hos skattyter selv, tredjepart, offentlig organ eller tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller – tjeneste.

4.2 Kontroll av personalliste

Det følger av bokføringsloven § 3a at arbeidsgivere i de bransjer som departementet bestemmer skal føre personalliste. Bokføringsforskriften § 8-5-6 gir regler om føring av personalliste, se nærmere emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt», pkt. 2.3. Skatteetaten kan med hjemmel i lignl. § 6-5 kontrollere listen. Se SKD melding 8/2013 i Utv. 2013/1761.

4.3 Befaring i private hjem

Den opplysningspliktige plikter ikke å gi adgang til kontrollundersøkelse i deres private hjem, med mindre næringsvirksomhet utøves derfra og kontrollen knytter seg til denne næringen, jf. lignl. § 6-5 nr. 1 annet punktum. Det vil for eksempel ikke være adgang til å kreve tilgang til skattyters hjem for å undersøke om en bolig tilfredsstiller vilkårene for å kunne fritakslignes. Den opplysningspliktige kan imidlertid gi ligningsmyndighetene adgang til sitt private hjem, hvis han ser seg tjent med det. Se Prop. 141 L (2011-2012) pkt. 2.6.5.1.

4.4 Nærmere om hva som kan kontrolleres

Ved kontrollen plikter vedkommende å gi de opplysninger som vedkommende i følge lignl. § 6-1 til § 6-4 er pliktig til å gi, se nærmere pkt. 2.2 og pkt. 3.3. I tillegg kan skattyter pålegges å gi adgang til

  • gjennomsyn av arkiver

  • befaring og besiktigelse

  • opptelling av eiendeler

  • taksering mv. av fast eiendom, anlegg, innretninger, transportmidler mv.

Adgangen til å foreta slike undersøkelser gjelder bare så langt undersøkelsen har betydning for formålet med kontrollen.

Et arkiv i lovens forstand kan bestå av en blanding av papirbaserte dokumenter og elektronisk lagrede dokumenter. Et arkiv som er lagret på en harddisk eller en server, kan suppleres med dokumenter som er lagret på andre elektroniske medium. Det er ikke noe vilkår at det gjelder en dokumentsamling, og det kan følgelig også gjelde enkeltdokumenter.

Plikten til å gi adgang omfatter alle arkiver der ligningsmyndighetene har holdepunkter for å anta at det kan finnes opplysninger av betydning om det som skal kontrolleres. Dette gjelder ikke bare de arkivene eller deler av arkiv som spesielt omfatter regnskapsmateriale. Ved kontroll hos skattyter kan ligningsmyndighetene ikke kreve adgang til arkiv eller deler av et arkiv som i sin helhet tilhører andre virksomheter. Hvis det ikke på forhånd er mulig å identifisere hvilke deler av et arkiv som gjelder den aktuelle skattyteren, kan fullt innsyn kreves, jf. HRD i Utv. 2007/1946 (Rt. 2007/1612). Ligningsmyndighetene er ikke bundet av anvisninger fra skattyter for å identifisere relevante opplysninger.

Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan ligningsmyndighetene foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos den opplysningspliktige eller hos ligningsmyndighetene, jf. lignl. § 6-5 nr. 2. Alle metoder for kopiering kan benyttes.

4.5 Sensitiv informasjon mv.

4.5.1 Generelt

Regelverket om gjennomsyn og kopiering av arkiver i ligningsloven § 6-5 og forskrift 8. mars 2013 nr. 258 inneholder ikke unntak for de tilfellene der informasjon i arkivet enten er omfattet av taushetsplikt, ikke har betydning for skattemyndighetene eller der kopieringen omfatter en uforholdsmessig mengde sensitiv taushetsbelagt informasjon. Hovedregelen er likevel at ligningsmyndighetene ikke skal kopiere hele skattyters arkiv dersom det inneholder sensitive opplysninger.

Hvis opplysningene er lagret på en slik måte at det er vanskelig å skille dem fra annet materiale ved kopiering av resten av arkivet, må ligningsmyndighetene vurdere behovet for å kopiere, herunder behovet for å motvirke at skattyter vanskeliggjør kontrollen, opp mot personverninteressene. I en slik vurdering må det også legges vekt på skattemyndighetenes mulighet til å gjennomgå arkivet og foreta utskillelse av relevant materiale på stedet, som et alternativ til å kopiere hele skattyterens arkiv.

4.5.2 Særlig om pasientopplysninger

Opplysninger i pasientjournaler er informasjon av særlig sensitiv karakter. Dersom opplysninger i pasientjournaler er lagret på en slik måte at det er vanskelig å skille dem fra det øvrige materialet, må skattemyndighetene vurdere behovet for å kopiere, herunder behovet for å motvirke at skattyter vanskeliggjør kontrollen, opp mot personverninteressene. Bestemmelsen er ikke til hinder for at ligningsmyndighetene gjennomgår arkivet og foretar utskillelse av relevant materiale på stedet i medhold av ligningsloven § 6-5 nr. 2, 2. pkt. Det kreves meget tungtveiende grunner for at pasientjournaler skal kunne kreves utlevert. Se brev fra FIN av 4. februar 2015.

4.6 Varsel om kontrollundersøkelse

I henhold til lignl. § 3-5 nr. 1 skal skattyter og andre opplysningspliktige gis rimelig varsel ved kontroll etter lignl. § 6-5. Varsling kan imidlertid unnlates dersom dette medfører at formålet med kontrollen settes i fare.

4.7 Rett og plikt til å være til stede under kontrollen

Skattekontoret kan kreve at den opplysningspliktige eller en fullmektig for ham er til stede under kontrollen og yter nødvendig bistand, jf. lignl. § 6-5 nr. 3.

Det er den opplysningspliktige selv eller den som den opplysningspliktige utpeker som skal yte den nødvendige veiledning og bistand. Hvor den opplysningspliktige ikke er til stede og ikke har angitt noen representant, kan ligningsmyndighetene ikke pålegge ansatte å yte nødvendig bistand, jf. Prop. 141 L (2011-2012) pkt. 2.6.5.2.

Lignl. § 3-5 gir skattyter eller andre opplysningspliktige rett til å være til stede og uttale seg under undersøkelser som foretas med hjemmel i lignl. § 6-5. Retten til å være til stede gjelder bare hvis dette kan gjennomføres uten at formålet med kontrollen settes i fare.

4.8 Rapport

Når det foretas kontroll etter lignl. § 6-5 skal det skrives rapport eller protokoll som inneholder de faktiske opplysningene som innhentes om den skattyteren som undersøkelsen foretas hos, jf. lignl. § 3-5 nr. 2. Nærmere spesifikasjon om hva som skal protokolleres er gitt i forskrift 8. mars 2013 nr. 258 om gjennomføring av skatte- og avgiftskontroll § 7 første ledd. Rapporten skal oversendes skattyter, jf. forskriften § 7 tredje ledd.

5 Klage over pålegg

Den som får pålegg om å gi opplysninger eller medvirke til kontroll etter lignl. kap. 6 kan påklage dette til Skattedirektoratet dersom han mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget, jf. lignl. § 3-6 nr. 1. Klagen kan være muntlig og må fremsettes for skattekontoret straks eller senest innen tre dager etter at pålegget er gitt.

Hvis skattekontoret ikke etterkommer klagen, skal den snarest mulig fremlegges for Skattedirektoratet. De dokumenter som nektes fremlagt skal forsegles inntil klagen er avgjort, jf. forskrift 8. mars 2013 nr. 258 om gjennomføring av skatte- og avgiftskontroll §  6. Påklages pålegg om gjennomsyn av virksomhetens arkiv, skal pålegget etterkommes selv om klagen ikke er avgjort.

6 Anmodning fra politiet

Ligningsmyndighetene kan anmode politiet om å yte bistand ved kontroll, jf. lignl. § 6-8. Politiet kan kreve opplysninger og utlevering av materiale som nevnt i lignl. § 6-5, jf. pkt. 4

7 Sanksjoner

En skattyter som ikke oppfyller pliktene etter ligningsloven til å gi opplysninger eller gi adgang til kontrollundersøkelse, risikerer skjønnsligning etter lignl. § 8-2 og tilleggsskatt etter lignl. § 10-2 flg. hvis det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Se emnene «Selvangivelse mv. – skjønnsligning ved manglende og mangelfull selvangivelse mv.» og «Tilleggsskatt»

Dersom tredjepart ikke etterkommer plikten til å gi opplysninger etter lignl. kapittel 6 eller ikke gir adgang til kontroll etter § 6-5, kan dette gi grunnlag for en daglig løpende tvangsmulkt frem til oppfyllelse skjer, jf. lignl. § 10-6 nr. 1.

Det følger av lignl. § 10-9 nr. 1 at skattekontoret kan ilegge den som ikke har oppfylt sine plikter til å føre og oppbevare personalliste gitt i medhold av bokføringsloven et overtredelsesgebyr. FIN har gitt forskrift 12. september 2013 nr. 1072 om overtredelsesgebyr ved manglende føring og oppbevaring av personalliste.

Skattyters eller tredjeparts manglende oppfyllelse av pliktene kan medføre straff etter lignl. §§ 12-1 og 12-2. Det følger av straffeloven 2005 § 21 at skyldkravet er forsett med mindre annet er bestemt. Tredjeparts opplysningssvikt omhandles i § 12-1. Det er ikke krav om at opplysningssvikten har hatt betydning for ligningen. § 12-2 omhandler skattyters og tredjeparters unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse. Medvirkning reguleres av straffeloven 2005 § 15.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.