Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: M

Minstefradrag Til oversikt


  • Sktl. §§ 6-30 til 6-32.

  • FSFIN § 6-31.

  • SSV § 6-1

1 Generelt

Minstefradrag er et standardisert fradrag i lønn, pensjon og likestilte inntekter. Det er et alternativ til fradrag for virkelig medgåtte kostnader. Skattytere som har større kostnader av den art som dekkes av minstefradraget, kan derfor kreve fradrag for faktiske kostnader i stedet for minstefradraget.

2 Størrelsen av minstefradraget

2.1 Bare lønnsinntekt og/eller visse trygdeytelser

Består skattyterens inntekter av den art som skal inngå i grunnlaget for minstefradrag bare av

  • arbeidsinntekter av den art som inngår, se pkt. 3, (ikke pensjonsinntekter mv.), og/eller

  • trygdeytelser som nevnt i sktl. § 6-32 første ledd bokstav a, dvs. arbeidsavklaringspenger, uføretrygd etter folketrygdloven kap. 12 og uføreytelser fra andre ordninger.

  • overgangsstønad til enslig mor eller far etter ftrl. § 15-6 som er innvilget 1. april 2014 eller senere, se pkt. 3.1.3

skal minstefradraget settes til 43 % av summen av disse inntektene. Minstefradraget for disse inntektene skal likevel ikke settes lavere enn kr 31 800 og ikke høyere enn kr 91 450, jf. SSV § 6-1 første ledd. Om nedre grense på kr 4 000 i visse tilfeller, se nedenfor.

Minstefradraget kan likevel ikke være høyere enn den inntekten som fradraget beregnes av. Dette fører til at dersom skattyteren bare har lønnsinntekt, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd mv. som nevnt i sktl. § 6-32 første ledd bokstav a, og summen av slike inntekter er

  • kr 31 800 eller lavere, settes minstefradraget lik summen av slike inntekter

  • fra og med kr 31 801 til og med kr 73 954, settes minstefradraget til kr 31 800

  • fra og med kr 73 955 til og med kr 212 674, settes minstefradraget til 43 % av slike inntekter

  • kr 212 675 eller høyere, settes minstefradraget til kr 91 450.

Person bosatt i utlandet som er direktør, styremedlem e.l. i norsk selskap og som er skattepliktig etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav e eller f, har krav på minstefradrag på kr 4 000, men likevel ikke høyere enn godtgjørelsen, se sktl. § 6-32 fjerde ledd siste punktum.

2.2 Bare pensjoner, periodiske ytelser mv. utenom visse trygdeytelser

Består skattyterens inntekter av den art som skal inngå i grunnlaget for minstefradraget bare av pensjoner, periodiske ytelser, introduksjonsstønad til nyankomne innvandrere mv. som nevnt i sktl. §§ 5-40 til 5-42, se pkt. 3.1.4 til pkt. 3.1.8, skal minstefradraget utgjøre 29 % av inntekten, minimum kr 4 000 og maksimum kr 73 600, jf. SSV § 6-1 annet ledd. De trygdeytelsene som er nevnt i pkt. 3.1.3 behandles som lønn og ikke som pensjon mv. i denne forbindelsen.

Minstefradraget kan likevel ikke være høyere enn den inntekten som fradraget beregnes av. Dette fører til at dersom skattyteren bare har pensjonsinntekt mv. og summen av slike inntekter er:

  • kr 4 000 eller lavere, settes minstefradraget lik summen av slike inntekter fra og med kr 4 001 til og med kr 13 794, settes minstefradraget til kr 4 000fra og med kr 13 795 til og med kr 253 793 settes minstefradraget til 29 % av pensjonsinntekten mv. kr 253 794 eller høyere, settes minstefradraget til kr 73 600, jf. SSV § 6-1 annet ledd.

2.3 Kombinasjon av lønn/visse trygdeytelser mv. og pensjon

Det fremgår av sktl. § 6-32 første ledd bokstav d at minstefradrag for skattyter som har både arbeidsinntekt/visse trygdeytelser og pensjon mv., skal settes til det høyeste av:

  • beregnet minstefradrag bare av lønnsinntekt og visse trygdeytelser som nevnt i sktl. § 6-32 første ledd bokstav a annet punktum

  • summen av beregnet minstefradrag i lønnsinntekt mv. og pensjonsinntekt. Nedre grense for minstefradrag i lønnsinntekt settes i slike tilfeller til kr 4 000. Den særskilte nedre grensen på kr 31 800 kommer således ikke til anvendelse ved beregningen. Minstegrensen på kr 4 000 kan komme til anvendelse to ganger for dem som har både lønnsinntekt og pensjon. Minstebeløpet på kr 4 000 skal fortsatt ikke overstige henholdsvis lønn mv. eller pensjon mv.

2.4 Ektefeller og barn

Om særregler for ektefeller og/eller barn, se pkt. 6.

2.5 Utland

2.5.1 Personer som har vært bosatt i Norge bare deler av året, eller er skattepliktig etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav d, h og annet ledd

Har skattyter vært bosatt i Norge bare en del av året, jf. sktl. § 2-1 annet ledd og § 2-1 tredje ledd, skal øvre grense og særskilt nedre grense for minstefradrag (91 450/31 800) avkortes tilsvarende det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyter har vært bosatt i Norge (tolvdeler). Om beregning av tolvdeler, se emnet «Klassefastsetting». Minstegrensen på kr 4 000 avkortes ikke. Tilsvarende gjelder for

  • arbeidstakere som er skattepliktige til Norge under midlertidig opphold her, jf. sktl. § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd,

  • utenlandske arbeidstakere som bare er skattepliktige etter petroleumsskatteloven og

  • sjøfolk som er skattepliktig etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav h.

Om unntak i visse tilfelle, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 15.

2.5.2 Skattytere som er skattepliktig etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav e og f

For skattytere som er bosatt i utlandet, men som skal svare skatt til Norge (av inntekt i form av godtgjørelse/herunder pensjon) som direktør eller medlem av styre, kontrollkomité eller lignende organ i norsk selskap, jf. sktl. § 2-3 første ledd bokstav e og f, skal minstefradraget settes til kr 4 000, likevel ikke høyere enn godtgjørelsen. Se ellers emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 12.2.

3 Inntekt det kan gis minstefradrag i

3.1 Generelt

3.1.1 Arbeidsinntekt

Minstefradrag kan beregnes av all inntekt av arbeid eller oppdrag som ikke er utført som ledd i virksomhet. Dette gjelder både vederlag i form av kontanter og naturalytelser (eksempelvis fri bolig, rimelig lån i arbeidsforhold o.l.). Minstefradrag kan beregnes i godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende i visse tilfeller, se pkt. 3.3. Om grensen mellom virksomhetsinntekt og arbeidsinntekt utenfor virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment».

3.1.2 Godtgjørelse til dekning av kostnader

Godtgjørelse i arbeidsforhold mv. til dekning av private kostnader, herunder daglige reisekostnader mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), regnes i sin helhet med i beregningsgrunnlaget for minstefradraget.

Når det skattlegges overskudd på godtgjørelse til dekning av tjenestekostnader etter nettometoden (post 2.1.4 i selvangivelsen), regnes bare overskuddet med i beregningsgrunnlaget for minstefradraget. Dette gjelder overskudd på så vel rene utgiftsgodtgjørelser som kombinerte arbeids- og utgiftsgodtgjørelser. Om utgiftsgodtgjørelse, se emnet «Utgiftsgodtgjørelse».

3.1.3 Visse trygdeytelser utenom pensjon

Det kan etter sktl. § 6-32 første ledd bokstav a kreves minstefradrag etter reglene for lønnsinntekter, i

  • skattepliktige sykepenger som erstatter lønnsinntekt

  • dagpenger under arbeidsløshet som erstatter lønnsinntekt

  • arbeidsavklaringspenger etter ftrl. kap 11, (men ikke tilleggsstønader etter ftrl. § 11-12)

  • uføretrygd etter ftrl. kap. 12 og uføreytelser etter andre ordninger

  • foreldrepenger og svangerskapspenger etter ftrl. kap. 14 når disse ytelsene erstatter lønnsinntekt

  • omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter ftrl. kap 9

  • overgangsstønad til enslig mor eller far etter ftrl. § 15-6 som er innvilget 1. april 2014 eller senere. Om slik overgangsstønad innvilget før 1. april 2014, se pkt. 3.1.5. (Fra og med inntektsåret 2017 skal all overgangsstønad etter ftrl. § 15-6 behandles som lønnsinntekt.)

3.1.4 Pensjoner, livrente, skattepliktig underholdsbidrag o.l., generelt

Det kan kreves minstefradrag i alle typer pensjoner, enten det dreier seg om ytelser fra folketrygden, andre offentlige pensjonsordninger, tjenestepensjonsordninger, skattepliktig del av livrenter, individuell pensjonsavtale eller egen pensjonsforsikring etter skatteloven. Det samme gjelder andre regelmessige ytelser av lignende karakter, så som skattepliktig underholdsbidrag, føderåd (kår) o.l. Se sktl. § 6-31 første ledd bokstav b, jf. § 5-40 til § 5-42.

3.1.5 Overgangsstønad til enslig mor eller far innvilget før 1. april 2014

Overgangsstønad etter ftrl. § 15-6 innvilget før 1. april 2014 skal til og med inntektsåret 2016 behandles som pensjon. Om slik overgangsstønad innvilget 1. april 2014 eller senere, se pkt. 3.1.3.

3.1.6 Pensjon, skattepliktig understøttelse o.l., til barn

Det kan kreves særskilt minstefradrag i barnepensjon, skattepliktig understøttelse o.l. til barn, se sktl. § 6-31 første ledd bokstav b og § 6-32 annet ledd, jf. § 5-42. Fradraget kommer i tillegg til det minstefradraget som kan kreves i barnets eventuelle arbeidsinntekter.

3.1.7 Introduksjonsstønad til nyankomne innvandrere

Det kan kreves minstefradrag i introduksjonsstønad til nyankomne innvandrere, se sktl. § 6-31 første ledd bokstav b, jf. § 5-42 bokstav e. Minstefradraget gis etter reglene for pensjon, se ovenfor.

3.1.8 Supplerende stønad til person med kort botid i Norge

Supplerende stønad for personer med kort botid inngår i beregningsgrunnlaget for minstefradrag, se sktl. § 6-31 første ledd bokstav b, jf. sktl. § 12-2 bokstav i og § 5-42 bokstav a. Minstefradraget gis etter reglene for pensjon, se ovenfor.

3.2 Kombinasjon av virksomhetsinntekt og lønnsinntekt

Minstefradrag kan som hovedregel ikke beregnes av virksomhetsinntekt, se likevel pkt. 3.3.2. Næringsdrivende som også har lønnsinntekt eller godtgjørelse utenfor tjenesteforhold, har krav på minstefradrag i disse inntektene. Se nærmere pkt. 4.5.

3.3 Diverse spørsmål (alfabetisk ordnet)

3.3.1 Barn og ungdom

Grunnlaget for beregning av minstefradrag skal ikke reduseres med det særskilte inntektsfradraget etter sktl. § 6-49 som gis barn og ungdom som har arbeidsinntekt i tillegg til barnepensjon, skattepliktig understøttelse mv.

3.3.2 Barnepass

Minstefradrag kan kreves i godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende for pass i barnepassers eget hjem (dagmamma/familiebarnehage) av barn som er 11 år eller yngre, og av barn som er 12 år eller eldre som har særlig behov for omsorg og pleie, se sktl. § 6-31 første ledd bokstav d. Hvis barnepassaktiviteten er organisert som et deltakerlignet selskap, kan den eller de av deltakerne som barnepasset har skjedd hjemme hos, kreve minstefradrag i sin del av inntekten. Dette gjelder uavhengig av om inntekten er klassifisert som arbeidsgodtgjørelse, jf. selskapsloven § 2-26, eller som en andel av resultatet. Har vedkommende deltaker arbeidsgodtgjørelse, mens dennes andel av resultatet er negativt, vil grunnlaget for minstefradrag være arbeidsgodtgjørelsen redusert med vedkommendes andel av underskuddet. Se for øvrig emnet «Barnepass».

3.3.3 Bygge- og anleggsfagene

Om inntekt i bygge- og anleggsfagene, se emnet «Virksomhet – allment».

3.3.4 Deltakerlignet selskap

Godtgjørelse for arbeid til ansvarlig deltaker i deltakerlignet selskap, inngår ikke i grunnlaget for minstefradraget. Det samme gjelder godtgjørelse til deltakerens ektefelle. Selskapsinntekt som kommandittist gir ikke grunnlag for minstefradrag. Mottar kommandittisten arbeidsgodtgjørelse fra selskapet, og selskapet velger å behandle denne som lønn, gir denne inntekten grunnlag for minstefradrag.

3.3.5 Ektefellers felles bedrift

Minstefradrag kan ikke gis i inntekt fra bedrift som helt eller delvis tilhører den ene eller begge ektefeller (felles bedrift), da denne inntekten regnes som virksomhetsinntekt. Dette gjelder også om virksomheten registreres som et deltakerlignet selskap. Begge ektefellene vil i et slikt tilfelle være selvstendige deltakere, se emnene «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere» og «Deltakerlignet selskap – allment om deltakerligning». Om at minstefradrag ikke kan gis i arbeidsgodtgjørelse til deltaker, se pkt. 3.3.4. Minstefradrag kan på vanlig måte beregnes av lønn fra aksjeselskap selv om den ene ektefellen eller begge ektefellene sammen eier alle aksjene i selskapet.

3.3.6 Fiske

Inntekt av enefiske og inntekt som lottaker er virksomhetsinntekt. For enkelte mannskaper kan det være avtalt fast hyre, eller fast hyre i tillegg til lott. I slike tilfeller skal det beregnes minstefradrag av den faste hyreinntekten. Minstefradrag kan ikke gis i hyre som båteierne selv tar ut som eneeier eller som ansvarlig deltaker i et deltakerlignet selskap. Se likevel pkt. 3.3.4 om arbeidsgodtgjørelse for kommandittist.

Det er praksis å gi minstefradrag i inntekt fra fiske- og fangstvirksomhet for skoleungdom som ikke oppfyller kravet til særskilt fradrag for fiskere, se emnet «Fiske».

3.3.7 Forfatter/oversetter

Minstefradrag i vederlag fra forlegger til forfatter og oversetter kan bare kreves når vederlaget er beregnet på annen måte enn etter salg (royalty), jf. sktl. § 6-31 annet ledd.

3.3.8 Idrett

Om utbetaling til idrettsutøvere, funksjonærer, trenere, dommere mv., se emnet «Idrett».

3.3.9 Styrehonorar mv.

Det kan kreves minstefradrag av godtgjørelse til medlem av styre, nemnd, råd o.l. (post 2.1.1 i selvangivelsen), jf. sktl. § 6-31 første ledd bokstav c. Av slike godtgjørelser (honorarer) kan det beregnes minstefradrag selv om vervet er utført som ledd i virksomhet. Dette kan for eksempel i visse tilfeller være aktuelt for advokater som er innvalgt i bedriftsstyre e.l.

4 Hvilke kostnader inngår i minstefradraget

4.1 Generelt

Minstefradraget skal dekke alle kostnader i forbindelse med arbeidet som det kan kreves fradrag for etter sktl. § 6-30.

4.2 Eksempler på kostnader som inngår

Eksempler på kostnader som inngår:

  • flyttekostnader ved overtakelse av stilling (om kostnader til kost og losji ved overnatting, se pkt. 5)

  • kostnader til reise uten overnatting i forbindelse med konferanse om ny stilling (jobbintervju).

  • kostnader til befordring på tjenestereiser, herunder kostnader til bruk av egen bil på slike reiser

  • utgifter til kost på tjenestereiser uten overnatting

  • kostnader til hjemmekontor

  • kostnader til faglitteratur

  • utgifter til kost ved lengre fravær fra hjemmet uten overnatting i de tilfellene slike kostnader etter gjeldende retningslinjer er fradragsberettigede, se emnet «Merkostnader – kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting», pkt. 2.3. Dette gjelder også for skattytere som har lengre sammenhengende vakter, for eksempel brannfolk, leger mv.

  • kostnader til arbeidsklær

  • kostnader til verktøyhold

  • kostnader til anskaffelse og hold av hund som dekkes privat av hundeførere i politi- og lensmannsetaten, såfremt hunden er anskaffet for å inngå i politiets virke

  • kostnader til stedfortreder

  • premier til syke og ulykkesforsikring som er frivillig eller er etablert ved tariff- eller arbeidsavtale

  • kostnader til tvungne innskudd i vikarkasser

  • oppdragstakers (frilansers) premie til frivillig trygd i de første 16 dagene etter ftrl. § 8-39.

4.3 Anskaffelse av varige gjenstander

Kjøper en arbeidstaker gjenstander til tjenestebruk, går kostnadene, eventuelt årlige avskrivningsbeløp, inn i minstefradraget.

4.4 Barns syke- og ulykkesforsikring

En skattyter som forsørger barn som er uten inntekt, og som har betalt premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring for barnet, har krav på fradrag i sin inntekt for disse kostnadene, se sktl. § 6-47 bokstav d.

Krever forsørgeren minstefradrag, anses premien for barnet å inngå i forsørgerens minstefradrag og kan derfor ikke fratrekkes separat i tillegg til minstefradraget.

4.5 Kombinasjon av inntekt av virksomhet og lønnsinntekt

Hvis skattyteren har vært både arbeidstaker og drevet selvstendig virksomhet i løpet av året, har vedkommende krav på fullt minstefradrag i sin lønnsinntekt. Det kan ikke gis fradrag i virksomhetsinntekten for kostnader som knytter seg til lønnsinntekten og som inngår i minstefradraget. Knytter en kostnad seg til begge arter inntekt, må kostnadene fordeles skjønnsmessig. Denne kombinasjonen forekommer ofte hos for eksempel leger i forbindelse med kurskostnader mv.

4.6 Arbeidsgiveren dekker arbeidstakerens kostnader i tjenesten

4.6.1 Refusjon av kostnader

Når arbeidsgiveren dekker arbeidstakerens fradragsberettigede kostnader i tjenesten, f.eks. ved at arbeidstakeren får refundert de kostnadene han har hatt, kommer beløpet verken til inntekt eller fradrag hos arbeidstakeren (nettometoden). Se emnet «Utgiftsgodtgjørelse».

4.6.2 Underskudd på utgiftsgodtgjørelse

Yter arbeidsgiveren godtgjørelse til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeidet, brukes som hovedregel nettometoden. Se emnet «Utgiftsgodtgjørelse». I slike tilfeller er det bare et eventuelt underskudd som inngår i minstefradraget.

Eventuelt underskudd på godtgjørelse for kostnader til besøksreiser og merkostnader til kost under tjenestereise/arbeidsopphold med overnatting borte fra hjemmet inngår ikke i minstefradraget, og kan trekkes fra i tillegg til dette, se sktl. § 6-30 første ledd siste punktum, jf. sktl. § 6-13.

4.6.3 Kostnader til daglige arbeidsreiser

Nettometoden brukes ikke når arbeidsgiveren betaler arbeidstakerens kostnader til daglige reiser mellom hjem og fast arbeidssted. Slike utbetalinger skal arbeidsgiveren innrapportere som lønn, og arbeidstakeren gis fradrag etter vanlige regler. Se emnet «Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)».

5 Kostnader som minstefradraget ikke dekker

Følgende kostnader dekkes ikke av minstefradraget og kommer derfor særskilt til fradrag dersom vilkårene for fradrag foreligger:

  • daglige reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), jf. sktl. § 6-44

  • merkostnader til kost og losji ved arbeidsopphold og på tjenestereiser med overnatting utenfor hjemmet, samt underskudd på godtgjørelse til dekning av slike kostnader, jf. sktl. 6-13

  • merkostnader til kost og losji på reiser med overnatting ved flytting for å overta ny stilling og i forbindelse med konferanse om stilling, jf. sktl. § 6-13

  • besøksreiser til hjemmet, jf. sktl. § 6-13 første ledd siste punktum og § 6-44

  • premie og tilskudd til privat og offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold, jf. sktl. § 6-47 første ledd bokstav a og b

  • fradragsberettiget fagforeningskontingent, jf. sktl. § 6-20

  • foreldrefradrag, jf. sktl § 6-48

  • føderådsytelser (kår), jf. sktl. § 6-52

  • underskudd i virksomhet og ved drift av fast eiendom, jf. sktl. § 6-3

  • fradragsberettiget underholdsbidrag, jf. sktl.§ 6-52

  • renter av gjeld, jf. sktl. § 6-40

  • gaver til visse frivillige organisasjoner, jf. sktl. § 6-50, se emnet «Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold»

  • tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring, jf. sktl. § 6-42, se emnet «Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold».

Oppregningen er ikke uttømmende.

6 Ektefeller og barn

6.1 Generelt

Det foretas særskilt beregning av minstefradrag for hver person som har slik inntekt som det skal beregnes minstefradrag av. (Dette gjelder også for barn under 13 år med egen arbeidsinntekt.) Sammenligningen mellom størrelsen av minstefradrag og faktiske kostnader, og valg av fradragsalternativ foretas også særskilt for hver person.

Når gjenlevende ektefelle blir skattlagt for avdødes inntekt etter sktl. § 2-15 annet ledd, skal minstefradrag beregnes særskilt av avdødes og av gjenlevendes inntekt.

6.2 Ektefeller med pensjon

Når begge ektefeller har krav på pensjon og/eller arbeidsavklaringspenger, vil det foreligge særskilt innrapportering av ytelsene for hver av dem. Hver av ektefellenes grunnlag for beregning av minstefradrag vil da følge av den tilsendte sammenstillingen over opplysninger innrapportert etter a-opplysningsloven.

6.3 Pensjon/uføretrygd med ektefelletillegg

Det er i visse tilfeller unntak fra skatteplikt for ektefelletillegg, jf. sktl. § 5-43 første ledd bokstav j. Nærmere om disse unntakene, se emnet «Trygdeytelser mv.», pkt. 2. Det skal ikke gis særskilt minstefradrag for ektefelletillegg når dette er skattefritt, jf. sktl. § 6-32 annet ledd annet punktum.

Mottar den ene ektefellen pensjon med skattepliktig ektefelletillegg fra folketrygden eller uføretrygd med skattepliktig ektefelletillegg etter § 8 i forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd, vil hele ytelsen være utbetalt til den pensjons-/trygdeberettigede. Skattepliktig ektefelletillegg vil imidlertid være spesifisert på innrapporteringen. Ektefelletillegget skattlegges hos den pensjons-/trygdeberettigede. I disse tilfellene skal det gis et særskilt minstefradrag i ektefelletillegget hos den pensjons-/trygdeberettigede. Den andre ektefellen skal eventuelt ha eget minstefradrag uavhengig av denne regelen.

Når det faktisk skjer utbetaling av uføretrygd etter avregning mot tidligere utbetalte sykepenger, og trygden også omfatter skattepliktig ektefelletillegg, må det gis særskilt minstefradrag for ektefellen etter vanlige regler. Fradragene kan ikke beregnes av et større beløp enn det som faktisk utbetales.

6.4 Barn som har lønn fra foreldres bedrift

Barn som er 13 år eller eldre ved utløpet av inntektsåret lignes særskilt for arbeidsinntekt, også for lønn fra foreldres bedrift. For barn som er 12 år eller yngre ved utløpet av inntektsåret, skal det beregnes eget minstefradrag i lønn som det er gitt fradrag for i foreldrenes bedrift. Om skattefrihet for arbeidsinntekt inntil kr 10 000 for barn under 13 år, se emnet «Barn og ungdom».

6.5 Barn som får barnepensjon eller skattepliktig understøttelse

Barn som mottar barnepensjon, skattepliktig understøttelse o.l. og i tillegg har arbeidsinntekt, skal ha to minstefradrag.

Så lenge barnet er 16 år eller yngre ved utløpet av inntektsåret, skal barnepensjon og skattepliktig understøttelse som barnet får, lignes sammen med foreldrenes inntekt. Ungdom som ved utløpet av inntektsåret er 17 år eller eldre, skal alltid lignes selvstendig for barnepensjon og skattepliktig understøttelse. Det skal for barnet/ungdommen foretas særskilt beregning av minstefradrag i vedkommendes barnepensjon eller andel i skattepliktig understøttelse i tillegg til eventuelt minstefradrag i lønn mv. Lignes barnepensjon eller skattepliktig understøttelse hos foreldrene, skal minstefradraget i pensjonen mv. gis hos dem. Om særskilt inntektsfradrag i skattepliktig understøttelse og barnepensjon, se emnet «Barn og ungdom».

Samlet understøttelse skal ved denne beregningen fordeles mellom barna/ungdommene og eventuelt forsørgeren, etter den avtalen eller dommen som foreligger, hvis ikke understøttelsen i sin helhet gjelder forsørgeren.

Når det oppebæres barnepensjon e.l., skal det alltid gis minstefradrag i pensjonen i tillegg til minstefradrag i mulig lønnsinntekt. Dette gjelder uavhengig av om pensjonen lignes hos foreldrene eller barnet.

6.6 Forsørgertillegg for barn

Forsørgertillegg for barn/barnetillegg, som ytes i tillegg til pensjon eller trygd fra folketrygden eller fra andre pensjonsordninger, regnes i sin helhet som forsørgerens inntekt. Forsørgertillegget gir, i motsetning til ektefelletillegg, ikke rett til beregning av særskilt minstefradrag.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.