Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: P

Pelsdyr Til oversikt


  • Sktl. § 4-11 første ledd, § 8-1 første ledd bokstav a og annet ledd, § 14-22 og § 14-43 annet ledd.

  • Lignl. § 5-5 nr. 4 og § 5-5 nr. 5.

  • FSFIN § 8-1-1.

  • Forskrift 6. november 2015 nr. 1283 om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2015 (takseringsreglene) § 3-1-4.

1 Bokføringsplikt og årsregnskapsplikt

Om bokføringsplikt og årsregnskapsplikt, se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt» og emnet «Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt».

2 Revisjonsplikt

Om revisjonsplikt, se emnet «Regnskap – revisjon».

3 Næringsoppgave

Alle som driver pelsdyrnæring skal levere næringsoppgave.

Foretak som bare har bokføringsplikt, og som ikke utarbeider årsregnskap skal levere «Næringsoppgave 1» (RF-1175) og skjemaet «Landbruk» (RF-1177).

Aksjeselskap og andre som utarbeider årsregnskap (pliktig eller frivillig), skal levere «Næringsoppgave 2» (RF-1167).

Skattyter som har innestående midler på konto i Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond, eller har gjeld til fondet, skal alltid levere utfylt næringsoppgave selv om virksomheten ellers er opphørt.

Næringsoppgaven med vedlegg skal leveres elektronisk, jf. lignl. § 4-2 nr. 6. Den kan ikke leveres på papir og heller ikke som datautskrift.

4 Skattestedet

For personlige skattytere er drift av pelsdyrgård underlagt bestemmelsene om stedbunden beskatning, se emnet «Skattestedet».

5 Formue

5.1 Pelsdyrgård

Pelsdyrgård inngår normalt i ligningsverdien for den faste eiendommen ved formuesligningen, jf. sktl. § 4-11 første ledd.

5.2 Dyr og skinn

Verdien av dyr og skinn settes til tilvirkningsverdi etter normalsatser fastsatt i takseringsreglene § 3-1-4 a 5.

5.3 Fôrlager

Innkjøpt fôrlager verdsettes etter vanlige regler, se emnet «Varebeholdning».

5.4 Bonusfond

Innestående på bonusfond, inklusive godskrevne renter per 31. desember er skattepliktig formue.

5.5 Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond

Innestående i Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond, inklusive godskrevne renter, skal tas med i formuen, jf. sktl. § 4-1 første ledd. Se for øvrig pkt. 9.3.3.

6 Tidfesting av inntekter og kostnader

6.1 Enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskap

6.1.1 Generelt

For pelsdyrnæring som drives i enkeltpersonforetak eller deltakerlignet selskap, legges de vanlige reglene til grunn for tidfestingen, med følgende særskilte unntak:

  • Innkjøpte dyr fradragsføres i innkjøpsåret eller nedskrives over flere år, se nedenfor.

  • Tilvekst av dyr regnes ikke som inntekt, jf. sktl. § 8-1 første ledd bokstav a.

  • Tilvirkningsverdien av skinn tas til inntekt det år skinnet markedsføres, selv om det ikke er solgt, se nedenfor.

6.1.2 Overføring av dyr eller skinn til annen kommune

Dyr eller skinn regnes som realisert for deres antatte omsetningsverdi, når de blir overført til annen kommune i forbindelse med flytting av virksomheten, se sktl. § 14-22. Dette gjelder også for dyr som settes bort i pensjon.

Dyr eller skinn skal behandles som inntekt i fraflyttingskommunen og som innkjøp av dyr eller skinn i tilflyttingskommunen. For personlige næringsdrivende bør det innrømmes en rask nedskrivning av overførte dyr, se SKD 30. juni 1965 i Utv. 1965/293.

6.2 Aksjeselskaper mv.

For aksjeselskaper mv. gjelder ikke de særskilte unntakene for ligning av pelsdyrnæring, jf. sktl. § 14-22 som bare gjelder for enkeltpersonforetak og ansvarlig selskap. Endring i beholdning av dyr og skinn skal påvirke inntekten i aksjeselskap. Dette gjelder også skinn på lager hos selskapet, se pkt. 7.2.

6.3 Realisasjon av driftsmidler

Om tidfesting ved inntektsføring av vederlag/gevinst eller fradragsføring av tap ved realisasjon av driftsmidler, se emnene om driftsmidler.

6.4 Ufrivillig realisasjon

Om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon av pelsdyrgård og/eller pelsdyrbestand, se emnet «Betinget skattefritak».

7 Beholdningers innvirkning på inntekten

7.1 Enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskap

7.1.1 Pelsdyrbesetning

Verdiendring i pelsdyrbesetning påvirker ikke inntekten for enkeltpersonforetak eller deltakerlignede selskap, jf. sktl. § 8-1 første ledd bokstav a og § 14-22. Dette gjelder selv om en eller flere av deltakerne er et aksjeselskap.

7.1.2 Markedsførte skinn

Tilvirkningsverdien av markedsførte skinn skal alltid tas med ved fastsetting av inntekten. SKD fastsetter årlig normalsatser for verdsetting av markedsførte skinn, se takseringsreglene § 3-1-4 a 5. Satsene er de samme som nyttes ved fastsetting av formuen. Skinn anses markedsført når de er levert for salg til skinnauksjonene.

7.1.3 Innkjøpte dyr

Nyinnkjøpte dyr som bare tjener til vedlikehold av den eksisterende bestanden, kan fradragsføres direkte. Må bestanden av dyr nedpelses, f.eks. pga. smittsom sykdom, kan kjøpesummen for ny besetning inntil samme antall som tidligere fradragsføres direkte. I alle andre tilfeller skal innkjøpte dyr føres opp som beholdning, og avskrives lineært med 20 % per år.

7.2 Aksjeselskaper

Verdiendring i beholdning påvirker inntekten for aksjeselskaper ved at det tas hensyn til beholdning av dyr og skinn ved årets begynnelse og slutt. SKD's satser for dyr og skinn i takseringsreglene § 3-1-4 a 5) brukes. For aksjeselskaper vil markedsførte skinn som ikke er solgt, ikke anses som realisert, men inngå i beholdningen ved årets slutt.

7.3 Verdsetting av skinn markedsført i tidligere år

En del oppdrettere kan ha liggende skinn for flere år hos sine skinnmottakere. Selv om salgsverdien av skinnene er redusert, skal likevel skinnenes verdi bli stående uforandret, se emnet «Varebeholdning».

8 Avskrivning

Husdyrbygg i jord- og skogbruk, herunder pelsdyrhaller, avskrives med inntil 6 %. Nærmere om dette, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 9.2.

Pelsdyrgårder (enkle skur) kan avskrives etter reglene om forhøyet avskrivningssats med inntil 10 % som «bygg med så enkel konstruksjon at det må antas å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen», jf. sktl. § 14-43 annet ledd.

Se for øvrig emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo».

Om fradragsføring/nedskrivning av kjøpesummen for pelsdyr, se ovenfor.

9 Bonusfond Oslo Skinnauksjoner

9.1 Generelt

Det er ikke foretatt avsetning på bonusfond etter 1987. Ordningen er derfor i ferd med å bli avviklet.

9.2 Bonusåret

Bonusåret følger kalenderåret.

9.3 Tidfesting

9.3.1 Generelt

Vanlig praksis til og med inntektsåret 1989 har vært at bonus først er blitt skattlagt i uttaksåret. Denne praksis kan fortsette inntil videre for bonus som er godskrevet før 1990.

9.3.2 Renter

Renteberegningen skjer per 31. desember.

Fram til inntektsåret 1990 har også renter på bonusfondet først blitt skattlagt i uttaksåret, og kommet med som virksomhetsinntekt. Denne praksisen kan fortsette for renter som er godskrevet fram til og med inntektsåret 1989. Godskrevne renter på bonusfond etter 1989 skal ved skattleggingen følge realisasjonsprinsippet og tas med som inntekt direkte i selvangivelsen. Deltakerlignede selskaper skal ta med godskrevne renter i selskapsoppgaven.

Så lenge skattyter har godskrevne renter og bonus fra før 1. januar 1990 stående i fondet, og som tidligere ikke er kommet til beskatning, skal alle uttak anses å gjelde ubeskattede beløp.

9.3.3 Dødsfall

Dødsbo og enearving trer inn i skatteposisjonen knyttet til bonusfondet, jf. sktl. § 9-7 første ledd første punktum. Det samme gjelder gjenlevende ektefelle/samboer som overtar boet i uskifte, jf. sktl. § 9-7 første ledd annet punktum. Arving som overtar virksomheten på skifte, skal også overta skatteposisjonen knyttet til innestående på bonusfond, jf. sktl. § 9-7 annet ledd annet punktum.

9.3.4 Overdragelse ved gave/gavesalg

Overdras virksomheten ved gave/gavesalg, og innestående på fondet overtas av mottaker, kan denne videreføre skatteposisjonen, jf. sktl. § 9-7 tredje ledd.

9.4 Oppgaveplikt

Oslo skinnauksjoner AS skal ukrevet sende årsoppgave til Skatteetaten, jf. lignl. § 5-3 nr. 1 bokstav k.

10 Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond

10.1 Generelt

Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond har til formål å stabilisere prisene på pelsdyrskinn til oppdretter gjennom prisutjevningstiltak. Fondet skal finansieres gjennom trekk til fondet i perioder med høye avregningspriser. Ved lave avregningspriser skal fondet yte tilskudd til prisene. Medlemskap i fondet er frivillig og deltakerne får opprettet uavhengige konti for rev og mink. Deltakerne kan, utenom utjevningsprisen, heve beløp fra konto med kreditsaldo etter bestemte regler i vedtektene for fondet. Innbetaling for å dekke debetsaldo er fradragsberettiget som kostnad i pelsdyrnæringen.

10.2 Tidfesting

10.2.1 Generelt

I FSFIN § 8-1-1 er det fastsatt særskilte regler om skattevirkninger ved ut- og innbetaling på markedsutjevningskonto i Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond.

10.2.2 Innskudd

Innskudd i Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond er fradragsberettiget i det året innskuddet finner sted, jf. sktl. § 8-1 annet ledd. Dette skjer som trekk i skinnavregning eller ved dekning av debetsaldo ved opphør.

10.2.3 Utbetaling

Utbetaling fra fondet skattlegges som inntekt av pelsdyrnæring i utbetalingsåret, jf. sktl. § 8-1 annet ledd. Dette skjer normalt som tillegg på avregningen for solgte skinn.

10.2.4 Renter

Renter som godskrives markedsutjevningsfondet inntektsbeskattes først ved utbetaling, og inngår i virksomhetsinntekten.

10.3 Opphør av medlemskap

10.3.1 Pensjonsalder

Rest på konto skal skattlegges senest det tiende inntektsåret etter at skattyter har tatt ut alderspensjon fra folketrygden dersom beløpet ikke er skattlagt tidligere etter andre regler, jf. FSFIN § 8-1-1 annet ledd bokstav a.

10.3.2 Opphør av virksomhet/utmelding

Ved opphør av pelsdyrnæring (f.eks. ved generasjonsskifte) eller ved utmelding av fondet før oppnådd pensjonsalder, skal ubeskattet rest på konto skattlegges i sin helhet det femte inntektsåret etter opphør/utmelding uansett om vedkommende i mellomtiden har passert pensjonsalderen, jf. FSFIN § 8-1-1 annet ledd bokstav b. For aksjeselskap må ubeskattet rest på konto tas til inntekt senest i det året selskapet likvideres.

10.3.3 Overgang til aksjeselskap

Om behandling av fond ved overgang til aksjeselskap, se emnet «Virksomhet – omdanning/skifte av eierform».

10.3.4 Dødsfall

Restbeløp på konto skattlegges hos avdøde i dødsåret og regnes med ved beregningen av personinntekt. Gjenlevende ektefelle som fortsetter pelsdyrnæringen, kan overta fondet ubeskattet slik at senere uttak skattlegges som virksomhetsinntekt for gjenlevende. Se FSFIN § 8-1-1 annet ledd bokstav c.

10.3.5 Deltaker i deltakerlignet selskap

Går deltaker i deltakerlignet selskap ut av virksomheten ved dødsfall eller på annen måte, frigjøres fondsmidler med en forholdsmessig del av det som selskapet har innestående. Skattlegging foretas etter de vanlige reglene ovenfor.

10.4 Næringsoppgave

Skattyter som har innestående midler på markedsutjevningskonto, eller har gjeld til fondet, skal alltid levere næringsoppgave, jf. FSFIN § 8-1-1 tredje ledd. Inntekten skattlegges som alminnelig inntekt. For enkeltpersonforetak inngår inntekten i grunnlaget for beregning av personinntekt, jf. sktl. § 12-10 annet ledd annet punktum. Skattyter som har opphørt med virksomheten, men som har midler innestående markedsutjevningskonto eller har gjeld til fondet, kan i stedet for næringsoppgave, levere Næringsrapport skatt hvis skattyter for øvrig har enkle skatteforhold. Nærmere om vilkårene, se www.skatteetaten.no.

10.5 Oppgaveplikt

Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond skal ukrevet sende årsoppgave til Skatteetaten over saldo og bevegelse på medlemskonto, jf. lignl. § 5-5 nr. 4.

11 Jordbruksfradrag

Pelsdyroppdrettere har krav på jordbruksfradrag dersom vilkårene for øvrig er oppfylt, jf. sktl. § 8-1 femte ledd, se emnet «Jordbruk – jordbruksfradrag».

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.