Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: P



Forsiden
Partiskatt
Pasienter/beboere i alders- og sykehjem (pleiehjem) mv.
Pelsdyr
Pensjon – allment
Pensjon – individuell pensjonsordning (IPA og IPS)
Pensjon – utenlandsk pensjonsordning
Pensjon i arbeidsforhold – foretakspensjon
Pensjon i arbeidsforhold – innskuddspensjon
Pensjon i arbeidsforhold – pensjon utbetalt av arbeidsgiver over driften mv.
Pensjon i arbeidsforhold – tjenestepensjon
Personinntekt – allment
Personinntekt – arbeidsgodtgjørelse i deltakerlignet selskap
Personinntekt – lønn, pensjon, introduksjonsstønad og visse trygdeytelser
Personinntekt – trinnskatt
Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng
1 Generelt
2 Hvem er avgiftspliktig
3 EØS-avtalen art. 29, Rådsforordning (EF) 883/2004 og gammel Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 med tillegg og sosialkonvensjoner
3.1 Overgang fra gammel til ny forordning
3.2 Generelt
3.3 Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 med tillegg, hovedregel
3.4 EØS-avtalen art. 29, Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 med tillegg, unntak fra hovedregelen
3.4.1 Utsendt arbeidstaker til/fra Norge
3.4.2 Utsendt næringsdrivende
3.4.3 Arbeidstaker som utfører arbeid i to eller flere EØS-land
3.4.4 Person som er både arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende
3.4.5 Næringsdrivende i to land
3.5 Offentlig ansatte som arbeider i andre land
3.6 Dokumentasjon
4 Trygdeavgift
5 Pensjonspoeng
6 Etterfølgende forandring av pensjonsgivende inntekt
Personinntekt – åndsverk og patenter, fordeling over tre år
Prisbelønninger

Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng Til oversikt


  • Stortingets vedtak 14. desember 2015 nr. 1564 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2016.

  • Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (ftrl.) kap. 2, 3, 23 og 24.

  • Lignl. § 9-6 nr. 6.

  • EØS-avtalen art. 29.

  • Forskrift 18. desember 2015 nr. 1594 om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2016.

  • Forskrift 18. desember 2015 nr. 1751 om avgifter til folketrygden for året 2016 for misjonærer mv. som er opptatt i folketrygden i medhold av folketrygdloven § 2-8.

  • Forskrift 18. desember 2015 nr. 1752 om avgifter til folketrygden for året 2016 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada.

  • Forskrift 15. april 1997 nr. 314 om unntak fra medlemskap i folketrygden for person som er omfattet av eller mottar ytelser etter utenlandsk trygdelovgivning mv. og vedkommendes familiemedlemmer (ftrl.).

  • Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 og Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 med tillegg.

  • Sosialkonvensjoner.

1 Generelt

Til finansiering av folketrygden svares bl.a. følgende avgifter

  • arbeidsgiveravgift, se emnene om arbeidsgiveravgift

  • trygdeavgift (lav-, mellom- eller høy sats), se nedenfor

Når det nedenfor sies at en person er bosatt i Norge, menes bosatt etter reglene i ftrl. § 2-1 og ikke skattepliktig som bosatt etter skatteloven.

2 Hvem er avgiftspliktig

2.1 Generelt

Alle som er medlem av folketrygden er pliktig til å svare trygdeavgift av personinntekt.

En skiller mellom to grupper medlemmer

  • pliktig medlem og

  • frivillig medlem, se ftrl. § 2-7 til § 2-9

Videre foreligger det i følge ftrl. § 23-4a plikt til å svare trygdeavgift for personer som

  • omfattes av norsk trygdelovgivning i henhold til EØS-avtalens trygderegler eller annen avtale om trygd inngått med hjemmel i ftrl. § 1-3 eller

  • har rett til helsetjenester i et annet EØS-land når Norge er kompetent stat etter EØS-avtalens trygderegler.

2.2 Hvem er pliktig medlem av folketrygden

2.2.1 Hovedregel

Pliktig medlem er enhver som

  • er bosatt i riket ifølge ftrl. § 2-1, se pkt. 2.3

  • er arbeidstaker i Norge eller på den norske delen av kontinentalsokkelen i forbindelse med leting etter eller utvinning av naturressurser, se ftrl. § 2-2, forutsatt at vedkommende har lovlig adgang til å ta inntektsgivende arbeid i Norge

  • er norsk statsborger og under opphold utenfor Norge, jf. ftrl. § 2-5 første ledd

    • er arbeidstaker i den norske stats tjeneste

    • er arbeidstaker hos en person som er arbeidstaker i den norske stats tjeneste

    • er arbeidstaker i norsk sivilt luftfartsselskap

    • studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse

  • er norsk statsborger og arbeidstaker på norskregistrert skip, med mindre vedkommende omfattes av ftrl. § 2-12

Pliktig medlem er også person som uavhengig av statsborgerskap, jf. ftrl. § 2-5 første ledd, er

  • i Forsvarets tjeneste i utlandet, herunder militærperson som deltar i internasjonale fredsoperasjoner

  • sivil tjenestepliktig på oppdrag i utlandet

  • utsendt av den norske stat som fredskorpsdeltaker eller ekspert for tjenestegjøring i utviklingsland

  • i tjeneste som forhåndsutskrevet av den norske stat til NATOs sivile krigstidsorganer

2.2.2 Svalbard, Jan Mayen, norske biland

Et medlem av trygden som bosetter seg eller tar opphold på Svalbard, Jan Mayen eller i et norsk biland, beholder medlemskapet. En person som ikke er medlem i trygden, blir medlem dersom vedkommende tar arbeid for norsk arbeidsgiver som driver virksomhet på Svalbard, Jan Mayen eller i norsk biland, se ftrl. § 2-3.

2.2.3 Sokkelarbeidere

Arbeidstaker som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på norsk kontinentalsokkel, er medlem av trygden, se ftrl. § 2-2. For personer som er statsborgere i et EØS-land, gjelder også reglene i Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 og Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 med tillegg. Sosialkonvensjoner med andre land får også anvendelse på kontinentalsokkelen forutsatt at konvensjonen omfatter arbeid på sokkelen.

Om skattyter som er bosatt i Norge, men arbeider på britisk sokkel, se emnet «Sokkelarbeidere».

2.2.4 Sjøfolk

Sjøfolk som er bosatt i Norge og som arbeider på skip registrert i utlandet er bare pliktig medlem når arbeidsgiveren må betale arbeidsgiveravgift, f.eks. norsk reder som har bareboat-befraktet det utenlandsk registrerte skipet. Se emnene om arbeidsgiveravgift.

I andre tilfeller er sjøfolk som er bosatt i Norge og skattepliktige til Norge for inntekt på skip registrert i utlandet utenfor EØS, ikke pliktige medlemmer i Norge og de skal ikke betale trygdeavgift. Slike sjøfolk er likevel trygdet under opphold i Norge (friperiode) og skal da betale 5,1 % i trygdeavgift (lav sats). Avgiftsgrunnlaget fastsettes til den forholdsmessige del av samlet personinntekt for den perioden sjømannen er ansatt på utenlandsk skip, som kan henføres til oppholdet i Norge. Oppholdet i Norge avrundes til hele måneder. Denne ordningen gjelder også for norske fiskere på utenlandske fiskebåter. Om beregning av friperioder og avgjørelsesmyndighet, se pkt. 2.4. Om sjøfolk som er omfattet av trygdelovgivningen i flaggstaten etter EØS-reglene, se pkt. 3.2.5.

2.2.5 Unntak

Skattyter som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i NIS, er ikke pliktig medlem uansett om vedkommende er bosatt i Norge eller ikke, jf. ftrl. § 2-12.

Utenlandsk statsborger som arbeider i Norge som lønnet arbeidstaker hos fremmed stat eller mellomfolkelig organisasjon, får ikke status som medlem. Det samme gjelder en utenlandsk statsborger som er lønnet arbeidstaker hos en slik person, jf. ftrl. § 2-11.

Om andre unntak, se forskrift 15. april 1997 nr. 314 om unntak fra medlemskap i folketrygden for person som er omfattet av eller mottar ytelser etter utenlandsk trygdelovgivning mv. og vedkommendes familiemedlemmer og pkt. 3.

2.3 Hvem er bosatt i Norge etter folketrygdloven

Det er NAV og ikke ligningsmyndighetene som avgjør hvem som er bosatt i Norge etter folketrygdloven.

Bosatt i Norge er den som

  • har oppholdt seg i Norge i minst tolv måneder

  • har til hensikt å oppholde seg her i minst tolv måneder

Pliktig medlemskap i folketrygden etter ftrl. § 2-1 (bosatt) opphører når en person flytter til utlandet og oppholdet er ment å vare minst ett år, eller med en gang hvis vedkommende tar seg arbeid i utlandet, jf. ftrl. § 2-14.

Opphører en person å være medlem i folketrygden, skal ligningsmyndighetene ikke utligne trygdeavgift eller beregne pensjonspoeng.

2.4 Avgjørelsesmyndighet

Ligningsmyndighetene fastsetter i utgangspunktet grunnlaget og utligner trygdeavgift for medlemmer av folketrygden. Dette gjelder også når skattyter får nedsettelse av skatt etter 1-årsregelen eller har inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden eller fordeling med progresjon. Det kan i denne sammenheng legges til grunn at personer som kun arbeider i utlandet med lønn fra utenlandsk arbeidsgiver ikke er medlem av folketrygden, med mindre NAV dokumenterer medlemskapet.

Ligningsmyndighetene fastsetter også grunnlaget og utligner trygdeavgift for følgende medlemmer

  • person som er begrenset skattepliktig etter sktl. § 2-3, petroleumsskatteloven eller artistskatteloven

  • person som ikke er skattepliktig til Norge, når han eller hun er bosatt i utlandet og er ansatt på et norskregistrert skip eller på et utenlandsregistrert skip leid av et norsk rederi som har ansvaret for bemanning og utrustning (bareboat-befraktet skip)

  • person som er bosatt utenfor Norge og som er norsk statsborger og arbeidstaker i den norske stats tjeneste

Ligningsmyndighetene fastsetter også trygdeavgift for:

  • grensegjengere som arbeider i Norge

  • ansatte i luftfartøy, bosatt i andre EØS-stater

  • landtransportsjåfører som er bosatt i andre EØS-stater

  • fiskere, med hyre, bosatt i andre EØS-stater

  • fiskere bosatt i andre EØS-stater, med lottinntekt på norske fartøy

  • personer med pensjonsytelser når ingen del av pensjonsytelsen er skattepliktig i Norge

I andre tilfeller enn de som er nevnt ovenfor, er det i utgangspunktet NAV som fastsetter/krever inn trygdeavgift og beregner pensjonsgivende inntekt, se forskrift 29. april 2013 nr. 422 om Arbeids- og velferdsetatens kompetanse til å fastsette pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift (ftrl. § 24-1).

Det er i utgangspunktet skattyter som har ansvaret for å avklare med NAV om han er medlem i trygden og skal betale trygdeavgift i Norge. Er det tvil om en skattyter er pliktig medlem i trygden kan skattekontoret henvende seg til NAV, eventuelt til NAV Internasjonalt, Medlemskap og avgift, postboks 8138 Dep, 0033 Oslo, tlf. 21 07 37 00. Det skal fremgå av et eventuelt vedtak fra NAV om skattyter som er sjømann skal svare lav sats av den forholdsmessige del av personinntekten som faller på friperiodene i Norge. (Om korrigering av fastsettingen når en skattepliktig ikke har vært pliktig medlem, se Skattedirektørens rundskriv 14, tillegg 2 i Utv. 1976/413.)

Det er utarbeidet en landsdekkende samarbeidsrutine mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Skatteetaten som gir en detaljert beskrivelse av ansvarsfordeling og informasjonsflyt mellom etatene – se www.skatteetaten.no.

Om reglene for grensegjengere, se emnet «Utland – grensegjengere».

3 EØS-avtalen art. 29, Rådsforordning (EF) 883/2004 og gammel Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 med tillegg og sosialkonvensjoner

3.1 Overgang fra gammel til ny forordning

Rådsforordning (EF) 883/2004 (ny forordning) trådte i kraft innenfor EU 1. mai 2010.

Fra dette tidspunktet ble de to trygdeforordningene 1408/71 og 574/72 erstattet av henholdsvis forordning 883/2004 (om samordning av trygdeordninger) og 987/2009 (om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av Forordning 883/2004).

Fra 1. juni 2012 trådte forordningen i kraft for Norge. Fra dette tidspunktet skal Norge sammen med Island og Liechtenstein, ta i bruk nye trygderegler for personer som flytter eller arbeider innenfor EØS.

Selv om det foreligger en ny forordning vil lovvalgsreglene i 1408/71 kunne få anvendelse i mange år til, jf. bestemmelsen i art. 87 nr. 8 i Forordning nr. 883/2004. Det følger av denne bestemmelsen at hvis en person blir omfattet av et annet lands lovgivning som følge av lovvalgsreglene i ny forordning, skal lovvalget etter 1408/71 fortsatt gjelde så lenge vedkommendes situasjon vedrørende arbeidsforhold og bostedsland, ikke endres. Lovvalget etter 1408/71 varer da så lenge vedkommendes situasjon ikke endres, men maksimalt i 10 år regnet fra 1. juni 2012 eller til vedkommende selv ønsker å vurdere lovvalget etter Forordning nr. 883/04.

3.2 Generelt

Utenlandsk skattyter som er bosatt i riket etter folketrygdloven eller som er i tjeneste her uten å være bosatt, kan være unntatt fra medlemskap i norsk trygd i henhold til EØS-avtalen art. 29, og Rådsforordning (EF) 883/2004, ev. Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71, en sosialkonvensjon eller vedtak i henhold til ftrl. § 2-13 annet ledd. Tilsvarende kan en norsk skattyter være unntatt fra medlemskap i norsk trygd etter intern rett, Rådsforordningen eller en sosialkonvensjon. Det er i utgangspunktet NAV som tar standpunkt til hvem som skal være unntatt og eventuelt for hvilken periode.

Skattyter fritas for å betale trygdeavgift i samme utstrekning som han er unntatt fra norsk trygd. Så lenge skattyter ikke har fremlagt dokumentasjon på at vedkommende er omfattet av annet lands trygdemyndighet, herunder for eksempel med blankett A1/E101, fastsettes pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift på vanlig måte. Se ovenfor under pkt. 2.4.

Rådsforordningen (EØF) 883/2004 med tillegg om anvendelse av trygdeordninger for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor EU/EØS, inngår som en del av EØS-avtalen.

EØS-avtalen gjelder for Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

I den nye forordningen 883/2004 art. 11 fastslås at man bare skal være omfattet av ett lands trygdelovgivning av gangen. Nytt er at det ikke lenger finnes unntak fra dette prinsippet i forordningen.

EØS-reglene gjelder også for Sveits, Færøyene og Grønland.

De sosialkonvensjoner som Norge har inngått med andre EØS-land (de nordiske land, Belgia, Frankrike, Hellas, Italia, Luxemburg, Nederland, Portugal, Slovenia, Storbritannia, Ungarn og Østerrike) gjelder for personer som ikke omfattes av EØS-avtalen (personer som er bosatt i de nevnte stater, men som ikke er statsborgere av EØS-land). Den nordiske sosialkonvensjonen gjelder også for arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel.

Nordisk avtale bygger på EØS-avtalens regelverk. Når det gjelder arbeidstakere bosatt i ett nordisk land utsendt til et annet nordisk land, gjelder EØS-forordningens regler også for tredjelands statsborgere.

I tillegg har Norge sosialkonvensjoner med Australia, Canada og provinsen Quebec, Chile, Kroatia, Serbia, Sveits, Tyrkia, USA, Bosnia Hercegovina og Israel.

NAV kan gi nærmere opplysninger om innholdet i Rådsforordningen og sosialkonvensjonene.

3.3 Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 med tillegg, hovedregel

Rådsforordning nr. 883/2004 med tillegg regulerer hvilken trygdelovgivning som får anvendelse for personer som er statsborgere i et EØS-land og har bostedsmessig og/eller arbeidsmessig tilknytning til ett eller flere andre EØS-land. Tilsvarende gjelder også for flyktninger og statsløse innenfor EØS. Disse reglene har også betydning for i hvilket land det skal betales sosiale avgifter.

Etter art. 11 nr. 3 a i Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 er hovedregelen at en EØS-borger som arbeider i et annet EØS-land skal være medlem i arbeidslandets trygdeordning.

Sosiale avgifter (i Norge trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) skal betales i det land hvor arbeidstakeren er medlem av trygdeordningen.

3.4 EØS-avtalen art. 29, Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 med tillegg, unntak fra hovedregelen

3.4.1 Utsendt arbeidstaker til/fra Norge

Arbeidstakeren skal dokumentere sin trygdetilknytning til Norge med blankett A1/E101 som utstedes av NAV Internasjonalt.

Etter Rådsforordning (EF) nr. 883/04 art. 12 nr. 1 skal en arbeidstaker som sendes til utlandet av sin arbeidsgiver for å arbeide i et annet EU/EØS-land beholde sin tilknytning til trygdeforordningen i det landet han sendes ut fra, hvis arbeidet ikke skal vare mer enn 24 måneder og tilknytningen til arbeidsgiveren fra utsenderlandet består i hele arbeidsperioden.

Den utsendte kan ikke etter Rådsforordning nr. 883/04 erstatte en tidligere utsendt. Det som er nytt i forhold til Rådsforordning EØF nr. 1408/71, er at man nå kan sendes ut for 24 måneder fra utsendelsens start og ikke 12 måneder som i Rådsforordning nr. 1408/71.

For at utsendingsbestemmelsen kan benyttes kreves det at trygdeforholdet i utsenderstaten var etablert før utsendelsen. Det er også et krav at arbeidsgiver driver reell virksomhet i utsenderlandet, og ikke bare har en intern administrasjon der.

Arbeidstaker som er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land og som sendes til Norge av en utenlandsk arbeidsgiver for å utføre arbeid her, skal fortsatt være medlem i trygdeordningen i sitt bostedsland, jf. art. 12 nr. 1 bokstav a i Rådsforordning (EF) nr. 883/2004. Arbeidstakeren skal dokumentere sin trygdetilknytning i utlandet med blankett A1/E101 som utstedes av bostedslandets trygdemyndigheter.

Arbeidstaker som sendes fra Norge skal dokumentere sin trygdetilknytning til Norge med blankett A1/E101 som utstedes av NAV Internasjonalt.

3.4.2 Utsendt næringsdrivende

I følge Rådsforordning (EF) nr. 883/04 art. 12 nr. 2 skal en næringsdrivende som reiser til utlandet for å utføre oppdrag, beholde sitt trygdemedlemskap i det landet han sendes ut fra, hvis oppdraget ikke skal vare lengre enn 24 måneder. Det stilles krav til at det drives reell virksomhet av noe omfang en viss tid før utsendelse, og at virksomheten kan gjenopptas i utsenderlandet etter utsendingen. Videre stilles det krav til at den virksomheten som drives i utsenderlandet er av samme art.

3.4.3 Arbeidstaker som utfører arbeid i to eller flere EØS-land

Etter Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 art. 13 nr. 1 a skal en person som vanligvis arbeider i to eller flere land være omfattet av lovgivningen i bostedslandet hvis:

  • en vesentlig del av arbeidet utføres i bostedslandet,

  • arbeidstakeren har forskjellige arbeidsgivere som er registrert/har forretningssted i ulike land, eller

  • arbeidstakeren arbeider i flere land for en og samme arbeidsgiver, og ikke bor i noen av arbeidslandene.

En arbeidstaker som arbeider i to eller flere land, og som ikke utfører en vesentlig del av arbeidet i bostedslandet, skal være omfattet av lovgivningen i det landet der arbeidsgiveren holder til, se art. 13 nr. 1 b.

Uttrykket «vanligvis arbeider» viser til situasjoner hvor en person er ansatt for å jobbe i flere land samtidig, eller at arbeidstakerens arbeid er slik at han må veksle på å jobbe i flere land for å utføre arbeidet (for eksempel langtransportsjåfører som kjører gjennom mange land). I slike tilfeller skal arbeidstakeren være omfattet av bostedslandets trygdelovgivning hvis vedkommende utfører en vesentlig del av arbeidet der. Hva som anses som vesentlig del fremgår av Rådsforordning 987/2009 art.14 nr. 8.

Hvis arbeidstakeren utfører mer enn 25 % av arbeidet i bostedslandet, vil dette normalt bli ansett som en vesentlig del. Bestemmelsen utelukker imidlertid ikke at mindre enn 25 % i konkrete tilfeller kan anses som en vesentlig del (hvor mye lønn man får fra det enkelte land kan i såfall ha betydning). Vurderingen skal gjøres ut fra hvordan man forventer at arbeidstakerens arbeidssituasjon vil være de neste påfølgende 12 måneder. Nytt i Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 er at den i motsetning til Rådsforordning (EØF) 1407/71 ikke har egne regler for personer som tilhører kjørende, seilende eller flyvende personell i virksomhet som driver internasjonal transport. Denne gruppen arbeidstakere skal følge de regler som gjelder for andre arbeidstakere som utfører arbeid i to eller flere land.

Fra 2. februar 2013 gjelder det imidlertid nye EØS-regler om trygdetilhørighet for flygende personell. I de nye reglene anses flygere og kabinpersonell å utføre sitt arbeid i det medlemslandet der de har sin hjemmebase jf. Rådsforordning 465/2012 se uttalelse publisert på www.nav.no 8. april 2013.

3.4.4 Person som er både arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende

I motsetning til Forordning 1408/71 som åpnet for at en person som er arbeidstaker i et land og selvstendig næringsdrivende i et annet, kan bli omfattet av begge lands lovgivning, vil vedkommende etter Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 bare være omfattet av lovgivningen i det landet der han utfører arbeid som arbeidstaker. Art. 87 nr. 8 kan imidlertid medføre at enkelte vil kunne være medlem i to land i en overgangsperiode.

3.4.5 Næringsdrivende i to land

En person som driver næringsvirksomhet i to eller flere land, er omfattet av trygdelovgivningen i bostedslandet dersom han utøver en vesentlig del av sin virksomhet der jf. art. 13. nr. 2 a.

Hvis den næringsdrivende ikke er bosatt i noen av landene der virksomheten drives, skal vedkommende være omfattet av trygdelovgivningen i det landet hvor han har sin hovedbeskjeftigelse jf. art. 13 nr. 2 b. Det er gitt retningslinjer for vurderingen av hvor vedkommende har sin hovedbeskjeftigelse i gjennomføringsforordningen nr. 987/2009 art. 14 nr. 9. Det skal gjøres en konkret samlet vurdering av vedkommendes virksomhet, herunder om den har fast driftssted, virksomhetens omfang, art og varighet. Vurderingene av hvor den næringsdrivende har sitt hovedsete gjøres ut fra en bedømmelse av situasjonen slik den kan forventes å være i de påfølgende 12 kalendermåneder, jf. art. 14 nr. 10.

3.5 Offentlig ansatte som arbeider i andre land

Etter Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 art. 11 nr. 3 b) er en offentlig ansatt arbeidstaker omfattet av trygdeordningen i det land hvor arbeidstakeren er ansatt.

3.5.1 Arbeid på kontinentalsokkel

Rådsforordningens regler gjelder også personer som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på norsk kontinentalsokkel, se ftrl. § 2-4.

3.5.2 Sjøfolk

Arbeidstakere om bord på skip er som hovedregel omfattet av trygdelovgivningen i flaggstaten (i det land hvor skipet er registrert), jf. Rådsforordning nr. 883/2004 art. 11 nr. 4. Dette gjelder også under opphold i Norge i friperioder.

Arbeid om bord på skip registrert i EØS-land skal betraktes på linje med arbeid i vedkommende land. Dette innebærer at reglene i art. 12 om utsendte arbeidstakere får anvendelse for sjøfolk.

3.5.3 Pensjonister

En pensjonist som er bosatt i Norge etter folketrygdloven skal i utgangspunktet betale trygdeavgift på den pensjonen han mottar.

Dette gjelder ikke dersom han bare mottar offentlig pensjon fra et annet EØS - land. Mottar han i tillegg til den offentlige pensjonen fra et annet EØS land en norsk og/eller utenlandsk privat pensjon, skal han heller ikke betale trygdeavgift av disse pensjonene. I slike tilfeller kan ligningsmyndighetene normalt unnlate å utligne trygdeavgift selv om det ikke er fremlagt noen dokumentasjon fra trygdemyndighetene.

En pensjonist som er bosatt i Norge og som mottar offentlig pensjon både fra Norge og et annet EØS-land, skal betale norsk trygdeavgift av all mottatt pensjon. I slike tilfeller er det Norge som har betalingsansvaret for helsetjenester til pensjonisten, jf. Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 art. 25. Plikten til å betale norsk trygdeavgift følger da av rådsforordningens art. 30.

Plikten til å betale trygdeavgift av utenlandske private pensjoner følger av norsk intern rett og er ikke regulert i rådsforordningen.

Mer informasjon om fastsetting og innkreving av trygdeavgift, herunder for pensjonister som flytter fra Norge til utlandet, se samhandlingsrutinen mellom skatteetaten og NAV som ligger på www.skatteetaten.no.

3.6 Dokumentasjon

Ligningsmyndighetene skal ikke ilegge trygdeavgift på forskuddsstadiet dersom en person for norske ligningsmyndigheter fremlegger blankett A1/E101, eller annen dokumentasjon fra annet lands trygdemyndighet, om at vedkommende fortsatt er medlem av dette landets trygdeordning.

På ligningsstadiet må trygdemyndighetene ha foretatt en verifisering av disse blankettene for at ligningsmyndighetene ikke skal ilegge trygdeavgift. En verifisering innebærer at unntak fra medlemskap i folketrygden registreres inn i NAVs fagsystem.

4 Trygdeavgift

4.1 Generelt

Ved pliktig medlemskap i folketrygden er det tre satser for trygdeavgift med forskjellige grunnlag:

  • trygdeavgift, lav sats, 5,1 %

  • trygdeavgift, mellomsats, 8,2 %

  • trygdeavgift, høy sats, 11,4 %

For personer som har rett til helsetjenester i et annet EØS-land når Norge er kompetent stat etter EØS-avtalens trygderegler, svares trygdeavgift slik:

  • pensjonister, trygdeavgift, lav sats, 5,1 %

  • uføretrygdede, trygdeavgift, mellomsats, 8,2 %

4.2 Grunnlag

4.2.1 Generelt

Trygdeavgift beregnes av personinntekten, se for øvrig emnene om personinntekt.

4.2.2 Personer i alderen 17 til 69 år, inntekt av virksomhet

Trygdeavgift for personer fra og med det året de fyller 17 år til og med det året de fyller 69 år skal som hovedregel beregnes etter en sats på 11,4 % (høy sats) uten øvre grense for følgende typer personinntekt

  • beregnet personinntekt etter foretaksmodellen

  • arbeidsgodtgjørelse til deltaker i deltakerlignet selskap

  • sykepenger som erstatter virksomhetsinntekt

  • dagpenger ved arbeidsledighet som erstatter virksomhetsinntekt

Se ftrl. § 23-3 annet ledd nr. 3 jf. folketrygdvedtaket § 8.

Trygdeavgift for personer fra og med det året de fyller 17 år til og med det året de fyller 69 år skal beregnes etter en sats på 8,2 % (mellomsats) for følgende typer personinntekt, jf. ftrl. § 23-3 annet ledd nr. 2 jf. folketrygdvedtaket § 7

  • beregnet personinntekt for personlig næringsdrivende som driver fiske og fangst hvor det svares produktavgift. Som inntekt av fiske og fangst regnes ikke fiskeoppdrett, salg av tang og tare eller inntekt av fraktoppdrag når fartøyet er tatt ut av fiske

  • mannskapslott fra fiske og fangst hvor det svares produktavgift

  • arbeidsgodtgjørelse til deltaker i deltakerlignet selskap som driver fiske og fangst hvor det svares produktavgift

  • beregnet personinntekt ved pass og stell som skjer i barnepassers hjem av barn som ikke er fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller av barn som har særlige behov for omsorg og pleie

  • arbeidsgodtgjørelse til deltaker i deltakerlignet selskap som utøver barnepass i eget hjem og hvor øvrige vilkår som nevnt i ovenstående strekpunkt er oppfylt

  • sykepenger og dagpenger ved arbeidsledighet som erstatter disse typene personinntekt

Om satsen for trygdeavgift for personer som er yngre enn 17 år eller eldre enn 69 år, se nedenfor.

4.2.3 Personer i alderen 17 til 69 år, lønn mv.

Trygdeavgift for personer fra og med det året de fyller 17 år til og med det året de fyller 69 år beregnes etter en sats på 8,2 % (mellomsats) for

  • lønn mv., se emnet «Personinntekt – lønn, pensjon, introduksjonsstønad og visse trygdeytelser», pkt. 3

  • sykepenger og dagpenger ved arbeidsledighet som erstatter lønn mv.

  • arbeidsavklaringspenger

  • kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsetaten

  • overgangsstønad etter ftrl. § 15-6 som er innvilget fra og med 1. april 2014. Dette gjelder også for eventuell etterbetaling for tidsrom før 1. april.

  • uføretrygd etter folketrygdloven kap. 12 og uføreytelser fra andre ordninger, jf. sktl. § 12-2 bokstav j

Se ftrl. § 23-3 annet ledd nr. 2 jf. folketrygdvedtaket § 6

Om satsen for trygdeavgift for personer som er yngre enn 17 år eller eldre en 69 år, se nedenfor.

4.2.4 Pensjoner, føderåd, livrenter i arbeidsforhold og introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere

For følgende ytelser skal det beregnes trygdeavgift etter en sats på 5,1 % (lav sats), se ftrl. § 23-3 annet ledd nr. 1 jf. folketrygdvedtaket § 6

  • pensjoner i og utenfor arbeidsforhold

  • føderåd

  • livrenter som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold

  • engangs- og avløsningsbeløp for ytelser nevnt ovenfor

  • engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven

  • engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale

  • engangsutbetaling fra individuell pensjonsordning

  • introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere

  • supplerende stønad til personer med kort botid i Norge

  • overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6 innvilget 31. mars 2014 eller tidligere

  • overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 og § 17-6

Denne satsen skal benyttes uavhengig av personens alder.

Det skal ikke beregnes trygdeavgift på utbetalinger fra kollektiv livrente i arbeidsforhold opprettet etter inntektsåret 2006, der premien er skattlagt som lønn etter sktl. § 5-12 sjette ledd og § 12-2 bokstav a jf. § 12-2 bokstav b tredje punktum.

4.2.5 Personer yngre enn 17 år eller eldre enn 69 år

Trygdeavgiften for personer som

  • fyller 16 år i inntektsåret eller er yngre, eller

  • fyller 70 år i inntektsåret eller er eldre

beregnes etter sats på 5,1 % (lav sats) for alle typer personinntekt. Dette vil også omfatte lønn, arbeidsgodtgjørelse til deltaker i deltakerlignet selskap og beregnet personinntekt etter foretaksmodellen.

4.3 Minstegrense

Det beregnes ikke trygdeavgift hvis samlet personinntekt, dvs. grunnlag for trygdeavgift lav, mellom og høy sats, er under kr 49 650, se ftrl. § 23-3 fjerde ledd. Er det samlede grunnlaget høyere, beregnes trygdeavgift av hele grunnlaget på vanlig måte. Samlet trygdeavgift skal likevel ikke utgjøre mer enn 25 % av den samlede personinntekt som overstiger kr. 49 650.

4.4 Skattebegrensning

Trygdeavgiften inngår i den skatt som skal begrenses ved lav alminnelig inntekt etter sktl. § 17-1 eller liten skatteevne etter sktl. § 17-4, se emnet «Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne».

4.5 Tilleggsskatt

Trygdeavgift anses som skatt i forhold til reglene om tilleggsskatt. Dette innebærer at det også skal beregnes tilleggsskatt av trygdeavgift når vilkårene for dette er oppfylt. Om tilleggsskatt, se emnet «Tilleggsskatt».

4.6 Dødsfall

Det skal svares trygdeavgift av avdødes personinntekt frem til dødsfallet. Dette gjelder enten dødsbo lignes for egen og avdødes sammenlagte inntekt i dødsåret, eller gjenlevende ektefelle/enearving overtar boet udelt. Dødsbo svarer ikke trygdeavgifter for egen inntekt. Om videreføring av avdødes skatteposisjoner knyttet til personinntekt, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet»pkt. 2.1.7 og pkt. 2.2.6.

5 Pensjonspoeng

Skatteetaten beregner fra og med inntektsåret 2012 ikke lenger pensjonspoeng. Denne beregningen foretas av NAV.

6 Etterfølgende forandring av pensjonsgivende inntekt

6.1 Manglende betaling

Om endring av pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift ved manglende betaling av skatter og avgifter, se emnet «Folketrygd – nedsettelse».

6.2 Feil fastsetting av pensjonsgivende inntekt

6.2.1 Hovedregel

Er fastsettingen av pensjonsgivende inntekt feil, kan endring av ligning og tilhørende endring av pensjonsgivende inntekt foretas innen fristene i lignl. § 9-6 etter de vanlige regler, se emnet «Endringssak – endring uten klage». Er to- eller treårsfristen utløpt, kan likevel pensjonsgivende inntekt økes og ny trygdeavgift utlignes, dersom skattyter ønsker det. Dette gjelder også feil som har oppstått på bakgrunn av feil i ligningsmyndighetenes skjønnsmessige fastsetting eller rettsanvendelse. Skattyter bør informeres om at en eventuell endring vil medføre forhøyelse av trygdeavgift og om beløpets størrelse. Hvis skattyter etter dette ikke ønsker at endringen gjennomføres, skal endringen unnlates.

6.2.2 Unntak fra 10 års fristen

Også etter utløpet av 10 års fristen kan ligningsmyndighetene vedta økning av pensjonsgivende inntekt, når skattyteren forlanger det som følge av feil som i høy grad er sannsynliggjort og som han ikke kan lastes for, jf. lignl. § 9-6 nr. 6. Ved slik økning skal pensjonspoeng og trygdeavgift økes tilsvarende.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.