Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: R

Renteinntekter Til oversikt


  • Sktl. § 5-1 tredje ledd, § 5-20 første ledd bokstav b, § 5-22, § 5-60, § 14-20 og § 14-23.

  • FSFIN § 5-22.

  • Forskrift 6. november 2015 nr. 1283 om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2015 (Takseringsreglene) § 1-2-30.

1 Inntekt

1.1 Hovedregel

Renteinntekt er skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5-1 og § 5-20 første ledd bokstav b.

1.2 Unntak, rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av skatt

Rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av skatt etter avregning er skattefri, jf. sktl. § 5-60 første punktum. Dette gjelder ikke renter ved tilbakebetaling av petroleumsskatt, se sktl. § 5-60 annet punktum. Skattefriheten gjelder både for forskudds- og etterskuddspliktige skattytere.

1.3 Ettergivelse av renter som gave

Ettergir skattyteren opptjente renter i gavehensikt, medfører dette ikke noen endring i skatteplikten. Frafaller han derimot ikke-opptjente rentekrav, påløper ingen renter.

1.4 Indeksobligasjoner og banksparing med aksjeindeksert avkastning

Indeksobligasjoner er et spareprodukt som tilbys av banker eller lignende finansinstitusjoner. Kunden etablerer en fordring som normalt ikke forrentes. Avkastningen er i stedet knyttet til indekser på utvalgte finansielle markeder. Banksparing med aksjeindeksert avkastning er, til forskjell fra indeksobligasjoner, et bankinnskudd. Avkastningselementet anses som rente i begge tilfeller, se FIN 3. juli 1998 i Utv. 1998/1054 og 14. september 2005 i Utv. 2005/1170. Om aksjeindeksbevis, se SKD 30. oktober 2006 i Utv. 2006/1757.

Om gevinst/tap ved realisasjon av indeksobligasjoner, se emnet «Verdipapirer».

Om tidfesting, se pkt. 5.9.

Om behandling av tegningsgebyr, se emnet «Gebyrer til banker, verdipapirregister mv.».

Om behandling av gebyr ved førtidig innløsning, se emnet «Gebyrer til banker, verdipapirregister mv.».

1.5 Renter fra verdipapirfond

Om renter fra verdipapirfond, se emnet «Verdipapirfond».

1.6 Renter av egenkapitalbevis (grunnfondsbevis)

Renter av egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) er skattepliktig inntekt og skattlegges som aksjeutbytte. Eventuelt skjermingsfradrag skal redusere skattepliktig del på samme måte som for aksjeutbytte. Om unntak fra skatteplikt for aksjeselskap mv. som omfattes av fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden».

1.7 Underkurs ved utbetaling av lån

Fordelen ved at et lån ifølge stiftelsesvilkårene vil bli tilbakebetalt med et høyere beløp enn det som låntaker fikk utbetalt ved etablering av fordringen (renteelementet), beskattes som renter hos långiver.

Renteelementet ved slikt lån tjenes opp og beskattes suksessivt over lånets løpetid. Renteelementet er skattepliktig inntekt for långiveren eller eventuelt senere eier av fordringen for det som opptjenes i vedkommendes eiertid.

1.8 Utland

Renter opptjent i utlandet, f.eks. ved bankinnskudd i utenlandsk bank, er som hovedregel skattepliktig i Norge. Begrensninger i skatteplikten for renteinntekter i virksomhet kan i visse tilfeller følge av skatteavtale, se emnet «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster», pkt. 3.2. Skattyter bosatt i utlandet er ikke skattepliktig for renteinntekt fra kilder i Norge. Om unntak, se emnet «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster», pkt. 3.1.2.

Om renter av egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) for skattyter bosatt i utlandet, se emnet «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster», pkt. 5.2.

2 Hva er renter

2.1 Generelt

Om hva som er renter ved isolert betaling av renter, delbetaling av renter og hovedstol under ett mv., se emnet «Renter av gjeld».

Om behandling av bonus til bankkunder, se FIN 12. november 1997 i Utv. 1998/100.

2.2 Delvis ettergivelse av renter og hovedstol under ett

Om hva som anses ettergitt ved delvis ettergivelse av renter og hovedstol, se emnet «Renter av gjeld».

2.3 Innfrielse av fastrentelån før forfall

2.3.1 Långiver

Ved innfrielse av fastrentelån før rentebindingstidens utløp skal tilbakebetaling av lånet med beløp utover lånets pålydende (overkurs) pga. lavere alminnelig rentenivå, behandles som gevinst hos långiver ved realisasjon av fordringen. Slik gevinst vil alltid være skattepliktig i virksomhet. Om skatteplikt utenfor virksomhet, se emnet «Verdipapirer», pkt. 3.5.3.

Om behandlingen av underkurs hos långiver ved innfrielse av fastrentelån før rentebindingstidens utløp, se emnet «Renter av gjeld», pkt. 6.13.

2.3.2 Låntaker

Underkurs som långiver godtgjør låntaker ved innfrielse av fastrentelån før rentebindingstidens utløp, er skattepliktig inntekt for låntaker, jf. sktl. § 5-1 tredje ledd.

Om behandlingen av overkurs hos låntaker ved innfrielse av fastrentelån før rentebindingstidens utløp, se emnet «Renter av gjeld», pkt. 6.13.

3 Inntektens størrelse

3.1 Fremmed valuta

Renteinntekt som er mottatt i utenlandsk valuta før utløpet av året, omregnes til norske kroner etter betalingsdagens kurs. Renteinntekter som er påløpt, men ikke mottatt i løpet av året, omregnes til kroner etter valutakursen ved inntektsårets utløp.

3.2 Skjønnsmessig fastsetting

Når det ikke foreligger opplysninger om størrelsen av renteavkastning på fordringer, fastsettes den på bakgrunn av fordringens art, men likevel ikke under 3 %, jf. takseringsreglene (2015) § 1-2-30.

Mangler opplysninger om fordringens størrelse gjennom året, beregnes renten på grunnlag av fordringens størrelse per 31. desember i inntektsåret.

4 Ekstra skatt av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskaper

4.1 Generelt

I sktl. § 5-22 er det regler om ekstra beskatning av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til aksjeselskap, allmennaksjeselskap, likestilt selskap og sammenslutning som er omfattet av sktl. § 10-1 første ledd. Bestemmelsene gjelder også for renter utbetalt fra tilsvarende utenlandsk selskap. Videre gjelder reglene for utbetalinger av renter fra deltakerlignet selskap som omfattes av sktl. § 10-40. Formålet med reglene er skattemessig å likebehandle avkastning av lån (fremmedkapital) og egenkapital, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 5.6.4. Om unntak, se pkt. 4.2.2.

Det er faktiske påløpte renter etter skatt (skattesats på alminnelig inntekt) som overstiger en beregnet skjerming som skal ekstrabeskattes. Skjermingen beregnes månedsvis. I tillegg beskattes de faktiske rentene på vanlig måte som alminnelig inntekt.

Bare personlige skattytere skattemessig bosatt i Norge omfattes av ekstrabeskatningen. Det er ikke noe vilkår at den personlige skattyteren er aksjonær, deltaker eller på annen måte har eierandel i det selskapet lånet er ytet til.

4.2 Hvilke lån omfattes

4.2.1 Utgangspunkt

Alle lån fra personlig skattyter til selskap som nevnt i pkt. 4.1 vil i utgangspunktet omfattes av reglene, se henholdsvis emnet «Aksjer – utbytte», pkt. 6 og emnet «Deltakerlignet selskap – deltakerligning etter nettometoden», pkt. 4.23.

4.2.2 Unntak

Reglene gjelder ikke

  • renter av mengdegjeldsbrev som er gjenstand for omsetning i organiserte marked innen seks måneder etter utstedelse, se sktl. § 5-22 første ledd annet punktum

  • renter av innskudd i bank, se sktl. § 5-22 første ledd annet punktum

  • renter av spareinnskudd i samvirkeforetak, jf. FSFIN § 5-22-1 annet punktum.

Om hva som er mengdegjeldsbrev, se emnet «Verdipapirer», pkt. 1.

4.3 Beregningen av inntekten som skal ekstrabeskattes

4.3.1 Oversikt over beregningen

For hver enkelt måned skal det foretas en beregning av grunnlaget for ekstrabeskatningen. Ved beregningen tas det utgangspunkt i faktisk påløpt rentebeløp i kalendermåneden (linje 1 i oppstillingen nedenfor). Har den personlige skattyteren flere utlån til samme selskap, skal lånene sees under ett. Ved utlån til flere selskaper skal det skje en separat beregning av ekstrabeskatningen for hvert enkelt selskap. Dette grunnlaget reduseres med skattesatsen for alminnelig inntekt, normalt 25 % (eventuelt 21,5 % for skattytere bosatt i Nord-Troms og Finnmark). Det gjøres så fradrag for skjerming.

Grunnlaget for ekstrabeskatningen for den enkelte måneden beregnes som følger:

Faktisk påløpt rentebeløp

-

Alminnelig inntektsskatt (faktisk påløpt rentebeløp x skattesats for alminnelig inntekt)

-

Skjermingsfradrag (lånesaldo x skjermingsrenten x 1/12)

=

Renteinntekt til ekstrabeskatning

Det er ikke anledning til å overføre ubenyttet skjerming fra måneder der den effektive renten er lavere enn skjermingsrenten.

4.3.2 Skjermingsfradraget

Skjermingsfradraget settes lik lånesaldoen ved månedens begynnelse multiplisert med månedens skjermingsrentesats. Ved låneopptak i løpet av kalendermåneden brukes lånesaldoen ved opptaksdatoen. Ved flere låneopptak av samme selskap samme måned, brukes lånesaldoen ved siste låneopptak. Dette gjelder uansett om det er et nytt lån eller økning av et allerede eksisterende lån.

Eksempel

Person A gir et lån til selskap B den 10. januar på kr 100 000. Den 25. januar gir A et nytt lån til selskap B på kr 50 000. Grunnlag for skjermingsfradrag for A denne måneden vil da være kr 150 000.

Ved utstedelse av fordring til underkurs skal lånesaldoen beregnes ut fra utstedelseskursen.

Ved kreditorskifte i løpet av kalendermåneden, skal skjermingsfradraget tilordnes den som er kreditor den datoen lånesaldoen beregnes, normalt ved månedens begynnelse.

4.3.3 Skjermingsrenten

SKD fastsetter skjermingsrenten forskuddsvis for hver tomånedersperiode i inntektsåret. Renten fastsettes med utgangspunkt i Norges Banks rente på statskasseveksler med tre måneders løpetid, nedjustert med 25 %, avrundet til nærmeste tiendedels prosentpoeng, jf. FSFIN § 5-22-4.

For 2016 er skjermingsrenten:

Jan/feb

mars/april

mai/juni

juli/aug

sept/okt

nov/des

0,5 %

0,5

0,5 %

ikke fastsatt

ikke fastsatt

ikke fastsatt

Skjermingsrenten for hver tomånedersperiode publiseres på skatteetaten.no etter hvert som den fastsettes.

Lånesaldo 1. januar 2016 er kr 300 000

Lånesaldo 1. februar 2016 er kr 240 000

Avtalt rentesats januar og februar 2016 er 4,0 %. Skjermingsrenten for januar og februar 2016 er 0,5 %.

Januar:

Faktisk påløpt rentebeløp (300 000 x 4,0 % x 1/12)

kr

1 000

-

alminnelig inntektsskatt 1 000 x 25 %)

kr

250

-

skjermingsfradrag (300 000 x 0,5 % x 1/12)

kr

125

=

renteinntekt til ekstrabeskatning januar

kr

625

Februar:

Faktisk påløpt rentebeløp (240 000 x 4,0 % x 1/12)

kr

800

-

alminnelig inntektsskatt (800 x 25 %)

kr

200

-

skjermingsfradrag (240 000 x 0,5 % x 1/12)

kr

100

=

renteinntekt til ekstrabeskatning februar

kr

500

4.4 Selskapets opplysningsplikt

Selskaper som omfattes av reglene har etter lignl. § 5-3 nr. 3 plikt til å opplyse om gjeld og rentebetalinger til personlige skattytere for lån som omfattes av reglene. Lånesaldo ved inngangen til hver måned skal fremgå.

Skattedirektoratet har bestemt at selskapene foreløpig ikke skal gi slike opplysninger ukrevd til likningsmyndighetene.

Det er unntak fra denne opplysningsplikten på lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank.

5 Tidfesting

5.1 Hovedregel

Renteinntekt skattlegges i henhold til realisasjonsprinsippet, som hovedregel i det inntektsåret rentene tjenes opp (påløper/ubetinget krav oppstår). Det er uten betydning når rentene skal betales etter låneavtalen, enten det er forskuddsvis eller etterskuddsvis.

Om når tap på skattlagt rentefordring anses for å være endelig konstatert og om adgangen til nedvurdering av utestående fordring ved årets utgang, se emnet «Fordringer».

5.2 Unntak, misligholdte renter som ikke inngår i et regnskap

5.2.1 Generelt

Reglene nedenfor gjelder for

5.2.2 Renter forfalt til betaling

Er opptjente renter, som er forfalt til betaling etter låneavtalen, ikke blitt betalt ved inntektsårets utgang, skal skattyteren

  • for renter opptjent og skattlagt i året før inntektsåret; gis tilsvarende inntektsfradrag (bare aktuelt for etterskuddsrenter), jf. sktl. § 14-20 annet ledd bokstav a nr. 2, og

  • for renter opptjent i inntektsåret; ikke skattlegges for de forfalte, men ikke-betalte (del av) rentene dette året, jf. sktl. § 14-20 annet ledd bokstav a nr. 1. (Dette er aktuelt både for forskuddsrente og etterskuddsrente.)

5.2.3 Senere betaling

Betales slike renter som er tilbakeførte ved et fradrag i forfallsåret eller som ikke er skattlagte i opptjeningsåret, skattlegges disse rentene i betalingsåret.

5.2.4 Når anses renten betalt

Om når renten skal anses betalt, se emnet «Renter av gjeld», pkt. 6.1.

5.3 Renter av fond i pelsdyrnæring

Om tidfesting ved beskatning av renter av fond i pelsdyrnæringen, se emnet «Pelsdyr».

5.4 Renter av fond for reineiere

Om tidfesting ved skattlegging av renter av avviklings- og omstillingsfond for reineiere, se emnet «Reindrift».

5.5 Renter av premiefond

Om behandlingen av renter av premiefond, se emnet «Pensjon i arbeidsforhold – foretakspensjon», pkt. 5.

5.6 Avkastning på livsforsikring

Om tidfesting ved skattlegging av avkastning på sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring), se emnet «Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring)», pkt. 5.

5.7 Uttaksprovisjon/dekort

På visse bankinnskudd får skattyter godskrevet full rente hvert år, men må tåle reduksjon ved eventuelt uttak, med fastsatt prosent av det uttatte beløp. Påløpte renter skattlegges fullt ut. Om fradrag for uttaksprovisjon, se emnet «Gebyrer til banker, verdipapirregister mv.».

5.8 Innskudd med bindingstid

Noen typer innskudd kan ha bindingstid hvor skattyter oppnår høyere rente. Først det året bindingstiden utløper, får innskyter en ubetinget rett til, dvs. opptjener den høyere renten. Løper det en lavere rente som innskyter uansett skal godskrives, skal denne inntektsføres løpende.

5.9 Bankinnskudd med aksjeindeksert avkastning og indeksobligasjoner

For bankinnskudd med aksjeindeksert avkastning og indeksobligasjoner der positiv avkastning godskrives spareren med endelig virkning det enkelte året, skattlegges avkastningen løpende som renteinntekt.

For bankinnskudd med aksjeindeksert avkastning og indeksobligasjoner der positiv avkastning først godskrives spareren med endelig virkning i forbindelse med oppgjør av fordringen, tidfestes avkastningen som renteinntekt i oppgjørsåret.

Se nærmere FIN 3. juli 1998 i Utv. 1998/1054 og FIN 14. september 2005 i Utv. 2005/1170.

5.10 Mengdegjeldsbrev utstedt til underkurs

Om tidfesting av renteelementet som ligger i at et mengdegjeldsbrev skal innfris til en høyere kurs enn utstedelseskursen, se emnet «Verdipapirer», pkt. 3.3.

6 Hvem skattlegges renter hos

6.1 Generelt

Renteinntekter skattlegges som hovedregel hos den som eide bankinnskuddet eller fordringen mv. i den perioden renten ble opptjent.

Blir f.eks. en rentebærende obligasjon overdratt i løpet av inntektsåret, skal selgeren skattlegges for renter opptjent før overdragelsen og kjøperen for renter som opptjenes etter overdragelsen. Det er uten betydning hvem som var eier av obligasjonen da rentene forfalt til betaling, eller hvem av dem som får rentene utbetalt. Tilsvarende gjelder for fordeling av renteelementet for gjeldsbrev som skal innløses til høyere kurs enn utstedelseskurs, se emnet «Verdipapirer», pkt. 3.5.2.

Ved en gevinst/tapsberegning må den del av totalvederlaget som inneholder opptjente men ikke utbetalte renter, skilles ut og behandles som renteinntekt for selger og vil medføre redusert inngangsverdi for kjøper. For mengdegjeldsbrev utstedt i 2014 eller senere skal renteelementet som ligger i underkursen beskattes ved realisasjon, jf. sktl. § 14-23 første ledd. For slike mengdegjeldsbrev er slik utskillelse dermed bare aktuelt hvis det også skal betales løpende kupongrente. Se nærmere emnet «Verdipapirer», pkt. 3.3.7.

6.2 Renter av egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) i sparebanker mv.

Aksjeselskap mv. som omfattes av sktl. § 2-38 første ledd, er ikke skattepliktig for lovlig utdeling av renter på egenkapitalbevis (grunnfondsbevis), se emnet «Fritaksmetoden». Eier et deltakerlignet selskap egenkapitalbevis, skal slike renter ikke inngå ved fastsetting av skattepliktig inntekt til fordeling på deltakerne, jf. sktl. § 10-41 annet ledd, se emnet «Fritaksmetoden».

For fysiske personer skattlegges renter av egenkapitalbevis i sparebanker mv., utover skjermingsfradraget, hos den som eier egenkapitalbeviset på det tidspunktet rentene er besluttet utbetalt. Rentene behandles som aksjeutbytte.

6.3 Renter av sperret bankinnskudd

Renter av bankinnskudd som er sperret, skattlegges hos den som skal godskrives renteinntektene.

6.4 Rentekompensasjon ved utlån av verdipapirer mv.

Rentekompensasjon, som innlåner etter avtale med utlåner er forpliktet til å yte, ved verdipapirlån etter sktl. § 9-11, klassifiseres på samme måte som den avkastningen den erstatter, det vil si renter på de underliggende utlånte verdipapirene. Skattesubjekt for rentekompensasjonen er den endelige mottakeren av kompensasjonen (gjelder ikke for mellomliggende innlånere/utlånere).

6.5 Avkastning av livsforsikring

Om hvem som skal skattlegges for avkastning av sparedelen for livsforsikring, se emnet «Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring)».

6.6 Ektefeller

Om fordeling av renteinntekter mellom ektefeller, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere».

6.7 Barn

Om hvem som skal skattlegges for barns renteinntekt, se emnet «Barn og ungdom».

6.8 Dødsfall

Om hvem som skal skattlegges for renteinntekter ved dødsfall, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo».

7 Skattestedet

Forskuddspliktige skattlegges for renteinntekter i bostedskommunen. Dette gjelder med mindre renteinntekten er inntekt i virksomhet undergitt stedbundet skattlegging i annen kommune, se emnet «Skattestedet».

8 Opplysningsplikt

Om skjemaer for spesifikasjon av bankinnskudd og lignende, se emnet «Opplysningsplikt om egne forhold».

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.