Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: S

Samvirkeforetak Til oversikt


  • Sktl. § 2-2 første ledd bokstav d, § 2-36 annet ledd, § 2-38, § 10-1 første ledd, § 10-11 sjette og åttende ledd, § 10-50.

  • Lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova).

  • FSFIN § 10-11.

  • FSSD § 10-50.

1 Generelt

Samvirkeforetak stiftet etter 1. januar 2008 er regulert i lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova). Samvirkeforetak som var stiftet før lovens ikrafttredelse (1. januar 2008) måtte, for å omfattes av loven, bringe vedtektene i samsvar med loven og registrere seg som samvirkeforetak innen fem år etter at loven trådte i kraft (innen utgangen av 2012), se overgangsregler i samvirkelova § 163.

Samvirkelova omfatter sammenslutninger som har til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene gjennom deres deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på annen måte, og der:

  • avkastningen, bortsett fra en normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller blir fordelt mellom medlemmene på grunnlag av deres andel av omsetningen med sammenslutningen og

  • ingen av medlemmene har personlig ansvar for forpliktelsene til sammenslutningen, udelt eller for deler som til sammen utgjør de samlede forpliktelsene.

Disse sammenslutningene er registreringspliktige, jf. lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven), med forkortelsen SA i foretaksnavnet, jf. lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn (foretaksnavneloven).

Det er en egen lov for europeiske samvirkeforetak, lov 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske samvirkeforetak (SCE-loven). For et europeisk samvirkeforetak med forretningskontor i Norge gjelder i utgangspunktet reglene i samvirkelova, se SCE-loven § 2. Samvirkelova gjelder ikke for sammenslutninger organisert som aksje- og allmennaksjeselskap, boligbyggelag, borettslag, gjensidige forsikringsselskap og dattersamvirkeforetak, jf. samvirkelova § 1 fjerde ledd.

2 Hvilke samvirkeforetak som omfattes av begrepet samvirkeforetak i sktl. § 2-2 første ledd bokstav d

2.1 Generelt

Foretak som tilfredsstiller definisjonen i samvirkelova og som er registrert med foretaksnavn som nevnt ovenfor, anses som samvirkeforetak etter sktl. § 2-2 første ledd bokstav d. Foretak som tilfredsstiller definisjonen uten å være registrert som samvirkeforetak (SA), skal også lignes som samvirkeforetak. Dette forutsetter at foretaket drives i samsvar med de prinsipper som er nedfelt i samvirkelova, og som bygger på anerkjente samvirkeprinsipper. Dette vil være aktuelt for foretak organisert som forening (FLI) og selskap med begrenset ansvar (BA). Andre sammenslutninger, som for eksempel foretak organisert som ansvarlig selskap, skal lignes etter valgt selskapstype i henhold til vedtektene. Se for øvrig FIN 14. oktober 1996 i Utv. 1996/1259.

2.2 Boligbyggelag

Boligbyggelag (BBL) som omfattes av lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelaglova), behandles som samvirkeforetak, og ilignes skatt av det faktiske overskuddet av virksomheten fastsatt etter de alminnelige reglene for samvirkeforetak.

2.3 Borettslag

Borettslag omfattes ikke av reglene om skattlegging av samvirkeforetak. Om skattleggingen av borettslag (BRL) som har begrenset ansvar, men som ikke er eget skattesubjekt, jf. sktl. § 7-3, se emnet «Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne».

3 Ligningssted

Samvirkeforetak som omfattes av sktl. § 2-2 første ledd bokstav d, lignes i Skatt Midt-Norge (Steinkjer).

4 Skattested

Samvirkeforetak er bare skattepliktige til staten.

5 Bokføringsplikt og årsregnskapsplikt

Samvirkeforetak som driver virksomhet har bokføringsplikt. Samvirkeforetak med salgsinntekter over 2 millioner kroner er også årsregnskapspliktige. Nærmere om bokføringsplikt og årsregnskapsplikt, se emnene «Regnskap – foretak med bokføringsplikt» og «Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt».

Samvirkeforetak som hovedsakelig tilvirker eller forhandler produkter fra medlemmer innen primærnæringene, kan utstede salgsdokumentasjon på vegne av selger (medlemmene) for de produkter som er kjøpt, se forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring § 5-2-1 (bokføringsforskriften).

For bokføring og oppgaveplikt ved utdeling av utbytte etter sktl. § 10-11, gjelder tilsvarende regler som for aksjeselskaper, jf. bokføringsloven og ligningsloven.

6 Revisjonsplikt

Samvirkeforetak som er årsregnskapspliktig etter regnskapsloven har revisjonsplikt. Nærmere om revisjonsplikten, se emnet «Regnskap – revisjon».

7 Næringsoppgave

Normalt skal samvirkeforetak levere Næringsoppgave 2. Samvirkeforetak som ikke er årsregnskapspliktig etter regnskapsloven § 1-2, kan levere Næringsoppgave 1. Næringsoppgaven med vedlegg skal leveres elektronisk. Den kan ikke leveres på papir, heller ikke som datautskrift, jf. lignl. § 4-2 nr. 6 og forskrift 16. februar 2016 nr. 181 om elektronisk oppgaveinnlevering for næringsdrivende.

8 Formue i samvirkeforetak etter sktl. § 2-2 første ledd bokstav d

8.1 Generelt

Samvirkeforetak etter sktl. § 2-2 første ledd bokstav d svarer bare formuesskatt til staten, jf. sktl. § 2-36 annet ledd.

Forhåndsgarantert kjøpeutbytte/rabatt, se pkt. 9.3, er skattemessig gjeld for foretaket, jf. sktl. § 4-1.

Formue i aksjer er skattepliktig for samvirkeforetak. Som formue regnes ikke andeler og ansvarsinnskudd i andre samvirkeforetak.

8.2 Medlemmenes innskudd og individualisert andelskapital

Medlemmenes ansvars- eller andelsinnskudd er ikke gjeld, men innskutt kapital, og kommer ikke til fradrag ved fastsetting av nettoformuen. Det samme gjelder ikke-utbetalte renter for siste regnskapsår av ansvarsinnskudd.

Individualisert andelskapital på medlemmene i samvirkeforetak (SA) behandles også som en del av foretakets nettoformue.

Medlemmenes låneinnskudd (frivillige og tvungne) er å anse som gjeld.

8.3 Avsetninger til medlemskapitalkonti og etterbetalingsfond i samvirkeforetak (SA)

Avsetninger til medlemskapitalkonti og etterbetalingsfond, jf. samvirkelova §§ 28 og 29, inngår i foretakets nettoformue.

8.4 Overskuddsdisponering i samvirkeforetak

Samvirkeforetak (SA) kan i vedtektene fastsette at foretakets overskudd skal benyttes til etterbetaling til medlemmene, avsetning til etterbetalingsfond, avsetning til medlemskapitalkonti eller til forrentning av andelsinnskudd og medlemskapitalkonti, jf. samvirkelova § 26 flg.

Utdelinger i form av etterbetalinger mv. og utbetalinger fra fond som besluttes av årsmøtet i året etter inntektsåret, jf. samvirkelova § 26 annet ledd, anses ikke som gjeld for foretaket ved utgangen av inntektsåret. Utdelingen anses som en overskuddsdisponering og likestilles i denne sammenhengen med utbytte fra et aksjeselskap som er betinget av vedtak i generalforsamlingen i året etter inntektsåret, jf. sktl. § 4-3 bokstav a. Forhåndsgarantert kjøpeutbytte/rabatt følger ikke disse reglene. Slik rabatt er gjeld, se pkt. 8.1. Nærmere om slik forhåndsgarantert rabatt, se pkt. 9.3.

8.5 Utbytte etter sktl. § 10-11

Etterbetaling etter samvirkelova som skal behandles som utbytte etter sktl. § 10-11, skal ikke behandles som gjeld i samvirkeforetaket. Utbytte som er besluttet utdelt av årsmøtet, men ikke utbetalt til medlemmene i beslutningsåret, skal likevel behandles som gjeld. Om tilfeller der en etterbetaling kan bli ansett som utbytte, se pkt. 11.2.1.

9 Inntekt i samvirkeforetak etter sktl. § 2-2 første ledd bokstav d

9.1 Generelt

Samvirkeforetak etter sktl. § 2-2 første ledd bokstav d, betaler inntektsskatt bare til Staten, jf. sktl. § 2-36 annet ledd.

Samvirkeforetak inntektslignes på grunnlag av resultatet etter skattelovgivningens alminnelige bestemmelser. Resultatet kan bestå av bl.a. inntekter fra medlemsomsetning og fremmedomsetning.

Samvirkeforetak etter sktl. § 2-2 første ledd bokstav d er omfattet av fritaksmetoden (kvalifiserende subjekt), jf. sktl. § 2-38 første ledd. Om behandlingen av mottatt utbytte eller gevinst/tap innenfor fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden».

Visse samvirkeforetak, se omtale nedenfor, kan kreve fradrag i skattepliktig inntekt for utdeling innenfor maksimalt fradrag etter sktl. § 10-50 (taket), se pkt. 10.3.

9.2 Konsernbidrag

Samvirkeforetak kan yte konsernbidrag til et aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning med rett til fradrag i skattepliktig inntekt, jfr. sktl. § 10-1 første ledd. Nærmere om konsernbidrag, se emnet «Aksjeselskap mv. – konsernbidrag». Et samvirkeforetak SA kan etter samvirkelova § 32 yte konsernbidrag til et annet samvirkeforetak SA i samme føderative samvirke, jf. samvirkelova § 4. Vilkåret om 90 % eierandel for morselskap i sktl. § 10-4 første ledd annet punktum gjelder ikke for konsernbidrag mellom samvirkeforetak SA, jf. sktl. § 10-2 første ledd siste punktum.

Nærmere om konsernbidrag, se emnet «Aksjeselskap mv. – konsernbidrag».

9.3 Forhåndsgarantert kjøpeutbytte/rabatt fra forbrukersamvirkeforetak

Forhåndsgarantert kjøpeutbytte foreligger dersom forbrukersamvirket har gitt bindende tilsagn om rabatt til medlemmet. Slikt kjøpeutbytte/rabatt reduserer foretakets skattemessige driftsresultat. Rabatten tidfestes til opptjeningsåret selv om den deles ut året etter. Rabatten er ikke etterbetaling etter samvirkelova § 27, jf. sktl. § 10-50. Kjøpeutbyttet/rabatten reduserer grunnlaget for eventuelle etterbetalinger etter sktl. § 10-50.

For forbrukersamvirke som forhåndsgaranterer kjøpeutbytte/rabatt, vil begrepet «medlemsomsetning» i forhold til sktl. § 10-50 være omsetningen til medlemmer i eget lag, etter at kjøpeutbyttet/rabatten er fratrukket.

10 Etterbetaling (bonus) i samvirkeforetak

10.1 Generelt om etterbetaling (bonus) i samvirkeforetak

Vedtektene kan bestemme at medlemmene skal få utdelt hele eller deler av årsoverskuddet i forhold til deres omsetning med foretaket, jf. samvirkelova § 27. Nedenfor i emnet er begrepet «etterbetaling» brukt om slik utdeling. Etterbetaling etter samvirkelova § 27 omfatter således ikke kjøpeutbytte/rabatt som er forhåndsgarantert, se pkt. 9.3.

Uttrykket «etterbetaling» dekker her flere former for overskuddsanvendelse og kapitaloverføringer til medlemmene i samvirkeforetak som hovedsakelig har til formål å tjene medlemmenes økonomiske interesser (privat eller som ledd i næringsvirksomhet). Dette omfatter for eksempel såkalt kjøpeutbytte i forbrukersamvirker der dette ikke er forhåndsgarantert. I samvirkeforetak som hovedsakelig har til formål å tjene salgs- og innkjøpsinteresser for næringsdrivende medlemmer, fremkommer etterbetaling normalt som tilleggsutbetalinger/tilbakebetalinger i form av avregning på pris.

Om den skattemessige behandlingen av etterbetaling hos mottaker, se pkt. 11.

10.2 Hvilke samvirkeforetak som har krav på fradrag for etterbetaling,

10.2.1 Generelt

Samvirkeforetak som

  • skal lignes som samvirkeforetak etter sktl. § 2-2 første ledd bokstav d, se pkt. 2, og

  • i tillegg fyller vilkårene i sktl. § 10-50, se nedenfor,

kan på visse vilkår og innen visse grenser etter sktl. § 10-50, kreve fradrag for etterbetaling utdelt til medlemmer.

Dette gjelder følgende samvirkeforetak, jf. sktl. § 10-50 annet ledd

  • forbrukersamvirker

  • innkjøpsforetak som fordeler forutbestilte varer blant sine medlemmer

  • foretak som utelukkende eller hovedsakelig

    • kjøper inn råemner eller driftsmidler til bruk i jordbruk, skogbruk eller fiske

    • forhandler produkter fra medlemmenes jordbruks-, skogbruks- eller fiskerivirksomhet, eller

    • foredler produkter fra medlemmenes jordbruks- eller fiskerivirksomhet

10.2.2 Forbrukersamvirker, jf. sktl. § 10-50 annet ledd bokstav a

Forbrukersamvirker med fast utsalgssted som selger til foreningens medlemmer, jf. sktl. § 10-50 annet ledd bokstav a, har krav på fradrag for etterbetaling til medlemmene. Forbrukersamvirker tjener normalt medlemmenes private forbruk og ikke deres yrkes- eller næringsinteresser.

Mer enn halvparten av forbruksforeningens regulære omsetning må skje til medlemmene/andelseierne, se sktl. § 10-50 annet ledd. En kortvarig og forbigående økning av fremmedomsetningen medfører likevel ikke at foreningen mister karakter av samvirkeforetak etter sktl. § 10-50 annet ledd.

10.2.3 Innkjøpsforetak, jf. sktl. § 10-50 annet ledd bokstav b

Innkjøpsforening/innkjøpslag som fordeler forutbestilte varer til medlemmene, jf. sktl. § 10-50 annet ledd bokstav b, har krav på fradrag for etterbetaling til medlemmene. All omsetning må skje med medlemmene/andelseierne. Med "varer" i sktl. § 10-50 annet ledd bokstav b må forstås både fysiske varer og ikke-fysiske varer som f.eks. antennesignaler som materialiserer seg i lyd og bilder. Således vil f.eks. et foretak som betaler for å motta antennesignaler som distribueres videre til medlemmene mot betaling, måtte anses å "fordele forutbestilte varer blant sine medlemmer".

Et foretak som medvirker til inngåelse av avtaler om innkjøp fra en tredjepart til sine medlemmer mot provisjon, uten at foretaket selv kjøper inn og videreselger varene til medlemmene, anses ikke som innkjøpsforetak etter sktl. § 10-50 annet ledd bokstav b, se FIN 2. februar 2012 i Utv. 2012/277. Etterbetaling fra et slikt foretak faller inn under samvirkelova § 27, men siden foretaket faller utenfor sktl. § 10-50 annet ledd bokstav b, kommer ikke unntaket fra utbyttebeskatning i sktl. § 10-11 sjette ledd til anvendelse. Etterbetaling til medlemmene skal etter dette anses som utbytte etter sktl. § 10-11.

10.2.4 Innkjøpsforetak for jordbruk, skogbruk eller fiske, jf. sktl. § 10-50 annet ledd bokstav c nr. 1

Foretak som utelukkende eller hovedsakelig kjøper inn råemner eller driftsmidler til bruk i jordbruk, skogbruk eller fiske, jf. sktl. § 10-50 annet ledd bokstav c nr. 1, har krav på fradrag for etterbetaling til medlemmene. Det kreves ikke at foretaket hovedsakelig driver medlemsomsetning, men omsetningen må hovedsakelig være til virksomheter innenfor jordbruk, skogbruk eller fiske.

10.2.5 Salgsforetak for jordbruk, skogbruk eller fiske, jf. sktl. § 10-50 annet ledd bokstav c nr. 2

Foretak som forhandler produkter fra medlemmenes jordbruks- skogbruks- eller fiskerivirksomhet, jf. sktl. § 10-50 annet ledd bokstav c nr. 2, har krav på fradrag for etterbetaling til medlemmene. Som "produkt" i skatteloven § 10-50 (2) bokstav c nr. 2 anses også et samvirkeforetaks salg av rett til jakt og fiske på medlemmenes grunn. Det er tilstrekkelig at salgsvirksomheten hovedsakelig gjelder produkter fra medlemmer og at det hovedsakelig omsettes produkter fra primærnæringene, se FIN 24. august 1949 i Utv. IV/809.

10.2.6 Samvirkeforetak som foredler produkter i jordbruks- eller fiskerivirksomhet, jf. sktl. § 10-50 annet ledd bokstav c nr. 3

Foretak som foredler produkter i jordbruks- og fiskerivirksomhet, jf. sktl. § 10-50 annet ledd bokstav c nr. 3, har krav på fradrag for etterbetaling til medlemmene. Det er tilstrekkelig at foredlingsvirksomheten hovedsakelig gjelder produkter fra medlemmer og at det hovedsakelig foredles produkter fra en av de to nevnte næringene. Skogbruk omfattes ikke her, se FIN 26. mai 1997 i Utv. 1997/ 890.

10.2.7 Jordbruksvirksomhet

Med jordbruksvirksomhet menes også hagebruk, gartneri, biavl og pelsdyravl, jf. § 10-50 fjerde ledd.

10.2.8 Likestilt med medlemsomsetning

Visse former for fremmedomsetning likestilles med egenomsetning, jf. § 10-50 tredje ledd. Dette gjelder:

  • innkjøp fra annet fiskesalgslags medlemmer hvis leveransen gir fiskeren rett til etterbetaling på lik linje med lagets egne medlemmer

  • innkjøpssamvirkes innkjøp fra et annet samvirkeforetak i markedsregulerende hensikt

  • kjøp etter pålegg fra statlig myndighet

10.3 Fradragsrett for etterbetaling og utbetaling fra medlemskapitalkonto

10.3.1 Generelt

Det er fradragsrett for etterbetaling, jf. sktl. § 10-50, som utdeles til egne medlemmer på grunnlag av deres kjøp fra og/eller salg til samvirkeforetaket. Fradragsretten er betinget av at etterbetalingen er innenfor de rammer som framgår av samvirkelova § 27.

Vilkårene for fradragsrett er at

  • vedtektene gir hjemmel for etterbetaling

  • mottakerne er medlemmer (om unntak for fiskere, se samvirkelova § 27 annet ledd annet punktum)

  • det foreligger et regnskapsmessig årsoverskudd

  • utdelingen skjer på grunnlag av medlemmenes omsetning med foretaket.

Nærmere om vilkårene for fradragsrett, se SKD 28. januar 2014 i Utv. 2014/109.

Fradraget kan ikke overstige inntekten som skriver seg fra omsetning med egne medlemmer («taket»), se sktl. § 10-50 første ledd annet punktum og pkt. 10.3.3.

Fradraget gis for det året utbetalingen gjelder, selv om endelig fastsetting og utbetaling finner sted etter årets utløp. Den delen av etterbetalingen som overstiger inntekten fra egne medlemmer, jf. sktl. § 10-50, kan ikke fradragsføres i andre deler av inntekten eller overføres til et senere inntektsår.

10.3.2 Andre utdelinger, herunder etterbetaling ut over taket

Andre utdelinger og etterbetaling til medlemmene, herunder ikke-forhåndsgarantert kjøpeutbytte, avregning på pris mv. ut over taket i sktl. § 10-50 første ledd annet punktum, er ikke fradragsberettiget hos samvirkeforetaket etter reglene i sktl. § 10-50. Etterbetaling i form av prisavregning mv. som samvirkeforetaket har forpliktet seg til på transaksjonstidspunktet, er imidlertid fradragsberettiget etter sktl. § 6-1.

10.3.3 Fastsetting av inntekt fra omsetning med medlemmene

Samvirkeforetakets nettoinntekt (alminnelig inntekt) som skriver seg fra salg til egne medlemmer fastsettes slik:

Selskapets netto virksomhetsinntekt x brutto omsetning med egne medlemmerSelskapets regulære omsetning

For forbrukersamvirke som forhåndsgaranterer rabatt/kjøpeutbytte, er «brutto omsetning med egne medlemmer» omsetningen etter fradrag for denne rabatten/kjøpeutbyttet. «Brutto omsetning med medlemmene» og «Selskapets totale brutto omsetning» oppgis ekskl. mva. og skal fremgå av foretakets regnskap. Disse omsetningsbegrepene tilsvarer medlemsomsetning og foretakets regulære omsetning, jf. FSSD § 10-50-4. For forbrukersamvirke er regulær omsetning i denne sammenhengen sum driftsinntekter i næringsoppgaven post 9000. Post 3850, «Verdiendringer investeringseiendommer» og post 3870 «Verdiendringer biologiske eiendeler», skal likevel trekkes ut.

I samvirkeforetak hvor medlemsomsetning skriver seg fra kjøp fra egne medlemmer fastsettes inntekt fra omsetning fra medlemmene slik:

Selskapets netto virksomhetsinntekt x brutto kjøp fra egne medlemmerSelskapets totale brutto kjøp

«Selskapets netto virksomhetsinntekt» er beregningsgrunnlag for fastsetting av taket etter sktl. § 10-50 første ledd annet punktum. Med virksomhetsinntekt menes her samvirkeforetakets totale skattepliktige inntekter inklusive eventuelle provisjonsinntekter, utleieinntekter mv. Dette tilsvarer skattemessig næringsinntekt, jf. FSSD § 10-50-4.

Virksomhetsinntekten fastsettes etter fradrag for finanskostnader og tillegg for finansinntekter, herunder konsernbidrag, men før fradrag for etterbetaling til egne medlemmer, jf. sktl. § 10-50 første ledd. Etterbetaling til medlemmene og/eller annen utdeling av samvirkeforetakets overskudd til medlemmene ved f.eks. avregning på pris, skal behandles som overskuddsanvendelse etter sktl. § 10-50 eller § 10-11.

Fradrag for etterbetaling til medlemmer i eget lag kan således ikke bringe årets skattepliktige inntekt i minus (underskudd).

Etterbetaling til medlemmene anses som overskuddsdisponering uavhengig av om det er innenfor eller utenfor maksimalt fradrag etter sktl. § 10-50.

Etterbetaling som overstiger inntekt fra medlemsomsetning er ikke fradragsberettiget og skal tilbakeføres (øke inntekten i samvirkeforetaket) med endelig skattemessig virkning. Det samme gjelder når etterbetaling medfører at foretaket ikke blir utlignet inntektsskatt. Tilbakeført beløp skal behandles tilsvarende som for utbytteutbetaling hos et aksjeselskap, jf. sktl. § 10-11.

10.3.4 Fradrag for utbetaling fra medlemskapitalkonto

Samvirkeforetak (SA) etter samvirkelova § 1 kan foreta avsetning til medlemskapitalkonti etter samvirkelova § 29. Slik avsetning er ikke fradragsberettiget i avsetningsåret.

Utbetalinger fra slike medlemskapitalkonti er fradragsberettiget innenfor visse rammer. Fradrag gis bare i den utstrekning midlene i avsetningsåret kunne ha vært utbetalt til medlemmet som etterbetaling med fradragsrett for foretaket etter § 10-50 første ledd, jf. sktl. § 10-50 femte ledd annet punktum. Se pkt. 10.3.1. Dette medfører at foretaket for hvert år det foretas avsetning til egenkapitalkonto, må beregne verdien av den delen av avsetningen som kunne vært fradragsberettiget som etterbetaling. Foretaket må siden ha oversikt over disse verdiene, og justere for eventuelle senere avsetninger eller utdelinger som kommer til fradrag etter skatteloven § 10-50. Fradraget gis for det inntektsåret utbetalingsvedtaket gjelder. Det er ikke noe krav at vilkårene for fradrag for etterbetaling etter sktl. § 10-50 første ledd er oppfylt for dette året.

10.3.5 Dokumentasjonskrav

Medlemsomsetningen skal legitimeres ved at hvert enkelt kjøp registreres fortløpende med kundens medlemsnummer og kjøpesum, eller ved innlevering av kjøpemerker ved årets utgang, se FSSD § 10-50-1 første ledd.

For andre samvirkeforetak enn forbruksforeninger, se ovenfor, må omsetning med medlemmer og likestilt omsetning fremgå av regnskapsbilag som angir navn og eventuelt medlemsnummer, se FSSD § 10-50-3.

11 Skattlegging av andelseiere/medlemmer

11.1 Formue

Andelsinnskudd skattlegges ikke som formue hos medlemmene. Derimot skal krav på forhåndsgarantert kjøpeutbytte/rabatt som ikke er utbetalt i opptjeningsåret, låneinnskudd, så vel tvungne som frivillige, og spareinnskudd skattlegges som formue hos medlemmene. Krav på etterbetaling som skal anses som utbytte etter sktl. § 10-11, anses ikke som formue før medlemmet har en ubetinget rett til å motta etterbetaling. Medlemmet får ikke ubetinget rett til etterbetaling før årsmøtet har besluttet utdeling. Om tilfeller der en etterbetaling kan bli ansett som utbytte, se pkt. 11.2.1.

11.2 Etterbetaling fra samvirkeforetak

11.2.1 Generelt

Etterbetaling fra samvirkeforetak etter sktl. § 10-50 første ledd samt utbetaling fra medlemskapitalkonti etter sktl. § 10-50 femte ledd er ikke skattepliktig som utbytte etter sktl. § 10-11, jf. sktl. § 10-11 sjette ledd. Dette gjelder uavhengig av om samvirkeforetaket oppfyller vilkårene for å få fradrag etter sktl. § 10-50 første ledd, se FIN 24. juni 2011 i Utv. 2011/1220. Unntaket i sktl. § 10-11 sjette ledd gjelder likevel ikke for samvirkeforetak som etter sin art ikke faller inn under sktl. § 10-50 annet ledd. Etterbetaling fra slike samvirkeforetak skal skattemessig behandles som utbytte hos mottaker. Dette gjelder for eksempel samvirkeforetak som medvirker til inngåelse av avtaler mellom en tredjepart og medlemmene, og som ikke kan anses som innkjøpsforetak etter sktl. § 10-50 fjerde ledd bokstav b, se FIN 2. februar 2012 i Utv. 2012/277.

11.2.2 Etterbetaling i forbrukersamvirke

For medlem i forbrukersamvirke er etterbetaling (kjøpeutbytte) skattefri når kjøpet som etterbetalingen gjelder, ikke har tilknytning til inntektsgivende aktivitet hos medlemmet. Dette vil normalt gjelde for etterbetaling (kjøpeutbytte) som gjelder private innkjøp av forbruksvarer.

11.2.3 Etterbetaling knyttet til medlemmets inntektsgivende aktivitet

Den skattemessige behandlingen av etterbetalinger vil avhenge av om etterbetalingen kommer fra et samvirkeforetak som etter sin art er omfattet av sktl. § 10-50 annet ledd, se FIN 2. februar 2012 i Utv. 2012/277.

Etterbetaling fra samvirkeforetak som er omfattet av sktl. § 10-50 annet ledd er skattepliktig etter sktl. § 5-1 hos medlemmet når etterbetalingen er knyttet til inntekter eller kostnader i virksomhet eller annen skattepliktig inntektsgivende aktivitet. For næringsdrivende medlemmer vil etterbetaling som nevnt ovenfor være skattepliktig virksomhetsinntekt etter sktl. § 5-1, jf. § 5-30, når handelen som etterbetalingen gjelder har tilknytning til medlemmets virksomhet. Eksempel på slik tilknytning vil være etterbetaling på innkjøp til bedriftskantine, kjøp av kraftfôr, kunstgjødsel, maskiner mv., eller etterbetaling fra salgssamvirke e.l. Eksempel på skattepliktig etterbetaling i inntektsgivende aktivitet utenfor virksomhet vil være etterbetaling (kjøpeutbytte) på innkjøp av materialer til vedlikehold på utleid bygning hvor utleieinntektene er skattepliktige, men hvor aktiviteten ikke er så omfattende at utleien anses som virksomhet.

11.2.4 Spesielt om etterbetaling fra samvirkeforetak som ikke er omfattet av sktl. § 10-50 annet ledd

Etterbetaling fra samvirkeforetak som ikke er omfattet av sktl. § 10-50 annet ledd, skal skattemessig behandles som utbytte hos mottakeren. Dette gjelder også når etterbetalingen er knyttet til medlemmets inntektsgivende aktivitet.

Skillet mellom etterbetaling fra samvirkeforetak som er omfattet av sktl. § 10-50 annet ledd og etterbetaling fra andre samvirkeforetak innebærer en endring av ligningspraksis som er gitt virkning fra og med inntektsåret 2014, se SKD 12. juni 2014 i Utv. 2014/1455.

Utbytte fra samvirkeforetak som ikke er omfattet av sktl. § 10-50 annet ledd, vil ikke være forhåndsutfylt på medlemmets selvangivelse. Personlige skattytere, herunder personlig næringsdrivende, skal føre etterbetalingen som utbytte i post 3.1.7 i sin selvangivelse. Medlemmer med mer enn 3 000 kroner i andelskapital kan kreve skjermingsfradrag, jf. FSFIN § 10-12-10. Har et medlem andeler i flere samvirkeforetak, må det gjøres én beregning for hvert enkelt foretak. Nærmere om fradrag skjerming, se emnet «Aksjer – utbytte», pkt. 6.

Selskaper og sammenslutninger som omfattes av fritaksmetoden, og som er medlem i samvirkeforetak som ikke er omfattet av sktl. § 10-50 annet ledd, vil ikke være skattepliktig for utbytte fra samvirkeforetaket, men må inntektsføre 3 % av utbytte etter skatteloven § 2-38 sjette ledd. Nærmere om slik inntektsføring, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 4.

11.2.5 Forhåndsgarantert rabatt

Forhåndsgarantert kjøpeutbytte (rabatt) i forbrukersamvirke faller ikke inn under reglene om etterbetaling i sktl. § 10-50. Nærmere om den skattemessige behandlingen hos samvirkeforetaket av slik etterbetaling, se pkt. 9.3. Hos medlemmet kan slik forhåndsgarantert rabatt bli skattepliktig etter sktl. § 5-1, se pkt. 11.2.3.

11.3 Renter og annen avkastning av andelskapital

Renter og annen avkastning av andelskapital fra samvirkeforetak behandles som aksjeutbytte, jf. sktl. § 10-11.

Mottatt rente av andelskapital regnes ikke som skattepliktig inntekt når beløpet er inntil kr 100, jf. FSFIN § 10-11-1. Overstiger beløpet kr 100, regnes hele beløpet som skattepliktig inntekt (utbytte) med eventuell rett til skjerming. Andelskapital på kr 3 000 eller mer gir rett til skjerming for personlige andelshavere, jf. sktl. § 10-12. Andelskapital under kr 3 000 gir som hovedregel ikke rett til skjerming, med mindre årets renter av andelskapitalen overstiger kr 100, jf. FSFIN § 10-12-10.

11.4 Renter av låneinnskudd og spareinnskudd

Avkastning av låneinnskudd, tvungne så vel som frivillige, er skattepliktig på lik linje med andre renteinntekter.

Avkastning av spareinnskudd er skattepliktig som renteinntekter. Personlig andelseiers renter av spareinnskudd i samvirkeforetak skal ikke ekstrabeskattes etter reglene om renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskaper mv. i sktl. § 5-22, jf. FSFIN § 5-22-1.

11.5 Annen utdeling fra samvirkeforetak

Vederlagsfrie overføringer fra samvirkeforetak som ikke kan anses som etterbetaling etter sktl. § 10-50 eller renter, skattlegges som utbytte etter sktl. § 10-11. Om et tilfelle hvor etterbetaling etter samvirkelova § 27 ble ansett som utbytte, se pkt. 10.2.3.

11.6 Oppløsning

Utbetaling fra samvirkeforetak til medlemmene i forbindelse med oppløsning av dette følger reglene om skatteplikt/fradragsrett ved realisasjon av aksjer, se sktl. § 10-31, jf. § 10-30.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.