Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: S

Selvangivelse mv. – skjønnsligning ved manglende og mangelfull selvangivelse mv. Til oversikt


  • Lignl. § 8-2 nr. 1 og 3.

1 Manglende selvangivelse mv.

1.1 Vilkårene for skjønnsligning

Oppfyller ikke skattyter sin plikt til faktisk å levere selvangivelse og/eller næringsoppgave mv., skal grunnlaget for ligningen fastsettes ved skjønn, jf. lignl. § 8-2 nr. 3. Om hvem som har plikt til faktisk å levere selvangivelse, se emnet «Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister».

Skattytere som omfattes av ordningen med leveringsfritak, kan aldri skjønnslignes som følge av manglende selvangivelse. Om hvilke skattytere dette gjelder, se emnet «Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister». Unnlatelse av å levere korrigert selvangivelse for skattytere som omfattes av ordningen med leveringsfritak, kan etter omstendighetene gi grunnlag for skjønnsligning som følge av uriktige eller ufullstendige opplysninger, se pkt. 4. Det kan også være aktuelt med tilleggsskatt på dette grunnlaget, se emnet «Tilleggsskatt».

For skattytere som ikke omfattes av ordningen med leveringsfritak, anses pliktig selvangivelse og/eller næringsoppgave ikke å være levert dersom de(n) ikke leveres før skatteoppgjøret sendes skattyter, jf. lignl. § 10-2 nr. 1.

1.2 Saksbehandlingen ved skjønnsligningen

For at skjønnsligning skal kunne foretas, må ligningsmyndighetene påvise at vilkårene for skjønnsligning er oppfylt, dvs. forvisse seg om at skattyter ikke har levert selvangivelse eller næringsoppgave. Skattyter må varsles om at selvangivelsen eller næringsoppgaven ikke er mottatt, og at formue og inntekt vil bli fastsatt ved skjønn hvis den ikke mottas innen en viss frist.

1.3 Skjønnsfastsettingen

1.3.1 Generelt

Skjønnsfastsettingen skal ligge så nært opp til de faktiske forholdene som mulig, jf. lignl. § 8-1 nr. 1 første punktum. Noen poster kan fastsettes på grunnlag av innkomne kontrolloppgaver. For andre poster, for eksempel virksomhetsinntekt, vil opplysningene være mer begrensede. Det kan da være aktuelt å ta utgangspunkt i selvangivelse for foregående år og andre foreliggende opplysninger. Det kan også være aktuelt å se hen til antatt privatforbruk, formuesbevegelse og inntektsforhold for sammenlignbare skattytere. Grunnlaget for formues- og inntektsskatter skal ikke fastsettes lavere enn ved foregående ligning med mindre ligningsmyndighetene finner det sannsynlig at beløpene har vært lavere, se lignl. § 8-2 nr. 3 siste punktum. Det må foretas en selvstendig skjønnsmessig fastsetting for personinntekt, herunder beregnet personinntekt i enkeltpersonforetak, se sktl. § 12-2. Personinntekten må spesifiseres slik at grunnlaget for trygdeavgift med hhv. lav sats, mellomsats og høy sats fremkommer, jf. ftrl. § 23-3.

For ikke-børsnoterte aksjeselskaper må det fastsettes formuesverdi for aksjene.

Adgangen til skjønnsligning går ikke lenger enn grunnlaget for skjønn tilsier. Er det næringsoppgaven som ikke er levert, vil det bare være næringsinntekten som kan fastsettes ved skjønn.

Vilkårene for skjønnsadgang og oppbyggingen av den skjønnsmessige fastsettingen skal nedtegnes eller protokolleres.

Ligningsmyndighetenes skjønn kan bli satt til side av domstolene dersom skjønnet fremstår som urimelig eller vilkårlig, bygger på feil faktisk grunnlag eller det foreligger feil ved saksbehandlingen.

1.3.2 Avskrivninger

Har skattyter ikke levert pliktig selvangivelse eller næringsoppgave slik at inntekten må fastsettes ved skjønn, skal det ved skjønnet ikke tas hensyn til saldoavskrivninger i året. Inntekten skal fastsettes til det den antas å ville ha utgjort dersom skattyteren hadde levert oppgaven uten å kreve avskrivninger i året.

1.3.3 Fremførbart underskudd

Har skattyter ikke levert pliktig selvangivelse eller næringsoppgave slik at inntekten må fastsettes ved skjønn, skal det gis fradrag for eventuelt fremførbart underskudd i den fastsatte skjønnsinntekten.

1.3.4 Fremføring av negativ personinntekt

Når skattyter skjønnslignes på bakgrunn av manglende selvangivelse mv., skal det ikke gis fradrag for beregnet negativ personinntekt fra enkeltpersonforetak for tidligere inntektsår, se LRD 13. oktober 2006 (Borgarting) i Utv. 2006/1619.

1.3.5 Gevinst- og tapskonto

Har ikke skattyter levert pliktig selvangivelse eller næringsoppgave slik at inntekten må fastsettes ved skjønn, skal det ved skjønnsfastsettingen inntektsføres 20 % av en eventuell gevinst- og tapskonto som skattyter hadde ved utgangen av forrige inntektsår. Har skattyter negativ gevinst- og tapskonto, skal inntekten fastsettes til det den ville utgjort uten fradragsføring fra gevinst- og tapskonto.

1.3.6 Skjerming

Har skattyter mottatt aksjeutbytte, skal det ved fastsettingen av det skattepliktige utbyttebeløpet tas hensyn til eventuell skjerming, jf. sktl. § 10-12. Tilsvarende gjelder for utdeling til deltakere i deltakerlignede selskaper, jf. sktl. § 10-42.

1.4 Levering av selvangivelse mv. før skatteoppgjøret sendes skattyter

Leveres selvangivelse før skatteoppgjøret sendes skattyter, men likevel så sent at det ikke er praktisk mulig å behandle den før skatteoppgjøret er sendt ut, skal skattekontoret av eget tiltak ta opp ligningen som endringssak.

1.5 Tilleggsskatt

Om tilleggsskatt ved manglende selvangivelse, se emnet «Tilleggsskatt».

1.6 Straff

Unnlatelse av å levere selvangivelse kan være straffbart, se straffeloven § 378 til § 381. Om forbudet mot dobbel straffeforfølgning, se emnet «Tilleggsskatt», pkt. 10.

2 Manglende selskapsoppgave

Leveres ikke selskapsoppgave fra selskap som deltakerlignes etter nettometoden, kan dette medføre at selskapet «skjønnslignes», og resultatet fordeles på de enkelte deltakerne. Om fordelingen, se emnet «Deltakerlignet selskap – deltakerligning etter nettometoden».

Ved for sent levert selskapsoppgave ilegges de enkelte deltakerne forsinkelsesavgift, se emnet «Forsinkelsesavgift». Derimot kan det ikke ilegges tilleggsskatt for ikke levert selskapsoppgave.

3 Hva er gyldig selvangivelse

3.1 Forhåndsutfylt selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.

Forhåndsutfylt selvangivelse for lønnstakere og pensjonister anses alltid gyldig levert når selvangivelsesfristen er utløpt, enten ved faktisk levering innen fristens utløp eller i kraft av ordningen med leveringsfritak.

3.2 Forhåndsutfylt selvangivelse for næringsdrivende mv.

Forhåndsutfylt selvangivelse for næringsdrivende mv. anses alltid gyldig levert dersom

  • den tilsendte selvangivelsen er sendt inn i underskrevet stand, eller

  • den er bekreftet elektronisk over internett innen leveringsfristen.

3.3 Selvangivelse for aksjeselskaper mv.

Som levert selvangivelse regnes i utgangspunktet original selvangivelsesblankett i utfylt og underskrevet stand, hvis denne ikke er betegnet som «foreløpig». Det er adgang til å levere selvangivelse i form av datautskrift, se emnet «Opplysningsplikt om egne forhold», pkt. 6. Om elektronisk levering av selvangivelse, se emnet «Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister», pkt. 5.3. Opplysninger om formue og inntekt gitt på en annen måte anses ikke som levert selvangivelse. Hvis en innsendt selvangivelse er så ufullstendig at den er helt uegnet til å kunne benyttes ved ligningsbehandlingen, må det vurderes om selvangivelsen i det hele tatt kan anses å være levert, se LRD 11. april 2003 (Gulating) i Utv. 2003/845.

Er selvangivelsen ikke underskrevet/bekreftet elektronisk på forskriftsmessig måte, bør skattyteren oppfordres til å gjøre dette. Etterkommer ikke skattyteren oppfordringen, vil selvangivelsen anses som ugyldig, dvs. at den betraktes som ikke levert.

4 Mangelfull selvangivelse

4.1 Vilkårene for skjønnsligning

4.1.1 Generelt

Når den innleverte selvangivelsen mv. ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingene på, kan oppgavene settes til side og grunnlaget for ligningen fastsettes ved skjønn, jf. lignl. § 8-2 nr. 1. Det samme gjelder for skattytere som omfattes av ordningen med leveringsfritak og de forhåndsutfylte opplysningene, eventuelt supplert med korrigeringer fra skattyter, ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på. I følge lignl. § 8-2 nr. 1 gjelder dette bl.a. når

  • oppgavene lider av feil, eller regnskapet som oppgavene bygger på ikke er ført i samsvar med lov og forskrifter, og disse forholdene svekker tilliten til oppgavene eller regnskapet i sin alminnelighet

  • oppgavene viser en dårligere bruttofortjeneste enn hva andre skattytere under sammenlignbare forhold har oppnådd, eller som det var grunn til å vente at skattyter kunne oppnå, og skattyteren ikke kan forklare det unormale resultatet

  • det ikke er rimelig sammenheng mellom skattyters oppgitte inntekt, sannsynlige privatforbruk og eventuell formuesbevegelse

Oppregningen ovenfor er ikke uttømmende.

Andre forhold kan for eksempel være

  • uforklart svikt i andre forholdstall enn bruttofortjeneste

  • uforklart lav bruttoinntekt (omsetning) i forhold til det som kan forventes ut fra skattyterens forhold

Skjønnsligning kan gjennomføres på grunnlag av ett eller en kombinasjon av flere forhold. Det eller de forholdene som påberopes av skattemyndighetene, må være av en slik karakter at selvangivelsen mv. ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingene på.

Skjønnsadgangen kan omfatte formue, alminnelig inntekt, personinntekt og skjermingsfradrag. Skjønnsutøvelsen kan bare omfatte de forholdene som gir skjønnsadgang. Ved skjønnsutøvelsen må det tas stilling til hva slags inntektstype som mest sannsynlig er unndratt, slik at det kan benyttes korrekte skatte- og avgiftssatser.

4.1.2 Nærmere om feil ved regnskapet mv.

For at feil ved regnskapet skal gi grunnlag for skjønnsligning, må feilene være av en slik art at de svekker tilliten til det materielle innholdet i regnskapet i sin alminnelighet. Det er ikke nok til å kunne foreta skjønnsligning at det foreligger formelle feil ved regnskapene eller oppgavene, se f.eks. HRD i Utv. 2001/24 (Rt. 2000 s. 2014). Det må gjøres en samlet vurdering av feilenes betydning for tilliten til regnskapet. Det materielle innholdet må være svekket i en slik grad at regnskapet ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingene på. Foreligger det feil i enkelte poster, men disse feilene ikke er av en slik karakter at de svekker tilliten til regnskapet i sin alminnelighet, kan disse postene eventuelt fastsettes ved skjønn etter lignl. § 8-1.

Eksempler fra rettspraksis:

  • Rt. 1955/98 (Saken gjaldt skjønnsmessig etterberegning av omsetningsavgift. Rettelser som var foretatt i kassedagboken var i strid med gjeldende regler og måtte sterkt kritiseres. Det forelå imidlertid ikke noe som tydet på at rettelsene var foretatt for å endre resultatet. Vilkårene for skjønnsmessig fastsetting var ikke oppfylt.)

  • Rt. 1960/246 (Saken gjaldt omsetningsavgift. Uregelmessighetene i regnskapet ble karakterisert som «alvorlige mangler som svekker tilliten til at regnskapet gir et riktig bilde av forretningens gang og gjør det uskikket som grunnlag for avgiftsberegningen». Det svekket også tilliten at skattyter hadde gitt vekslende eller usikre forklaringer. I tillegg til dette var differansen mellom den teoretisk beregnede bruttoavansen og den regnskapsmessige vesentlig større enn vanlig, uten at skattyter hadde gitt noen tilfredsstillende forklaring på dette. Vilkårene for skjønnsmessig fastsetting var oppfylt.)

  • LRD 3. desember 2001 i Utv. 2002/425 (Agder) (Regnskapsunderlaget led av så vel formelle som materielle mangler, og disse var av en slik art at de var egnet til å svekke tilliten til det innleverte materialet i sin alminnelighet. Ligningen ble likevel opphevet, da skjønnet bygde på uriktige faktiske forutsetninger.)

  • LRD 17. desember 2001 i Utv. 2002/438 (Borgarting) (Vilkårene for skjønnsligning av drosjeeiere var oppfylt, da det var mange og sterke holdepunkter for at de regnskapene som lå til grunn for inntektsoppgavene var konstruerte. Bl.a. var skiftlapper ført i ettertid og originale skiftlapper var kastet.)

  • LRD 2. april 2002 i Utv. 2002/764 (Borgarting) (Regnskapet inneholdt formelle feil, særlig mht. manglende legitimering av kontantomsetning og utilfredsstillende legitimering av total inntjening. Disse forholdene var i noen grad egnet til å svekke tilliten til regnskapene i sin alminnelighet, men disse svakhetene alene ga ikke grunnlag for skjønnsligning. Vilkårene for skjønnsligning var likevel oppfylt ut fra en samlet vurdering av flere forhold. Ligningen ble imidlertid opphevet som følge av vesentlige svakheter ved skjønnsutmålingen.)

4.1.3 Nærmere om lav bruttofortjeneste

Skjønnsligning kan skje etter lignl. § 8-2 nr. 1 bokstav b dersom bruttofortjenesten avviker fra det normale uten at skattyteren kan gi noen rimelig forklaring på avviket. Det samme gjelder hvis bruttofortjenesten er lavere enn det som det var grunn til å vente at skattyter kunne oppnå. Dette gjelder selv om skattyters oppgaver formelt sett er korrekte. Kravet til avvikets størrelse vil øke jo flere usikre faktorer man må vurdere og med antall skjønnsmessige faktorer. Ligningsmyndighetene må bl.a. vurdere det statistiske materialet opp mot skattyters forklaring på den lave bruttofortjenesten.

Eksempler fra rettspraksis:

  • HRD i Utv. 1959/159 (Rt. 1958/231) (Vilkårene for skjønnsligning var oppfylt. Bruttofortjenesten utgjorde 8,6 % av omsetningen, mens bruttofortjenesten i følge ligningsmyndighetenes beregninger på grunnlag av varekjøp og ut fra gjeldende priser skulle ha utgjort 22,08 % av omsetningen.)

  • LRD 17. september 1991 i Utv. 1991/1436 (Eidsivating) (Skjønnsligning av snekker hvor bruttoinntekten var mer enn 60 % lavere enn normalt inntektsnivå i bransjen, ble opprettholdt.)

  • LRD 11. september 1998 i Utv. 1998/1305 (Eidsivating) (Vilkårene for skjønnsligning var ikke oppfylt for to av tre år. Ligningsmyndighetene hadde lagt til grunn at skattyter hadde arbeidet fulltid som snekker og hadde ikke tatt hensyn til at han arbeidet redusert tid som følge av ryggplager. For ett av årene var vilkårene oppfylt, da det i tillegg til den lave bruttoinntekten, forelå forhold som var egnet til å svekke tilliten til regnskapet.)

4.1.4 Nærmere om lavt privatforbruk og uforklart formuesfremgang

Inntekten kan fastsettes ved skjønn hvis det ikke er rimelig sammenheng mellom skattyters oppgitte inntekt, sannsynlige privatforbruk og eventuell formuesbevegelse, jf. lignl. § 8-2 nr. 1 bokstav c. Skjønnsligning kan foretas hvis beregningen viser at det ikke er midler til privatforbruk. Er det midler til privatforbruk, foreligger det skjønnsadgang hvis det beløpet som står til disposisjon for privatforbruk er utilstrekkelig til å dekke de levekostnadene som det er sannsynlig at skattyter har hatt.

Ved vurderingen av skattyters levekostnader kan det tas utgangspunkt i forbruksstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Det må imidlertid legges til grunn hva slags forbruk det er sannsynlig at den enkelte skattyter har hatt. Er det sannsynlig at skattyter har innrettet seg med lavere levekostnader enn gjennomsnittet, legges dette til grunn.

Hevder skattyter å ha dekket privatforbruket ved at han har hatt tilgang til midler som ikke fremgår av selvangivelsen eller gavemeldinger mv., for eksempel i form av gaver/lån fra slektninger eller venner, salg av privat innbo mv., må det normalt kreves at dette er tilfredsstillende dokumentert for at det skal kunne legges til grunn.

Eksempler fra rettspraksis:

  • LRD 20. desember 1993 i Utv. 1994/652 (Agder) (Skjønnsligning ble opprettholdt, da det ikke var rimelig sammenheng mellom skattyterens oppgitte inntekt og familiens sannsynlige privatforbruk.)

  • LRD 18. desember 1995 i Utv. 1996/275 (Agder) (Skattyter anførte at han hadde mottatt arv/gave fra moren, solgt et gullur til broren samt hatt korttidsleieinntekter om sommeren, slik at beløpet til disposisjon for privat forbruk var normalt. Vilkårene for skjønnsligning var oppfylt. Retten godtok arv/gave fra moren, men ikke de to andre postene, hvor dokumentasjon ikke var fremlagt før vedtaket.)

  • LRD 15. mars 1999 i Utv. 1999/810 (Borgarting) (Skattyters privatforbruk var på grunn av familiens spartanske levemåte fastsatt til 50 % av gjennomsnittsforbruket iht. Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelse. Diverse lån fra venner o.l. og overførsel fra svigermor ble ikke hensyntatt, da dette ikke var dokumentert. Skjønnsligningen ble opprettholdt.)

  • LRD 6. september 1999 i Utv. 1999/1592 (Borgarting) (Drosjeeier ble skjønnslignet som følge av lavt privatforbruk. Påstander om at han hadde private lån som det først på et sent stadium under ligningsbehandlingen ble fremlagt kvitteringer for, ble ikke hensyntatt. Påstander om at han levde meget rimelig i en storfamilie var for dårlig underbygget til at de kunne legges til grunn.)

  • LRD 6. september 2002 i Utv. 2002/1218 (Borgarting) (Skjønnsligning som følge av negativt privatforbruk ble ikke ansett som vilkårlig eller urimelig. Opplysninger om støtte fra foreldre og mottatt arv var for lite underbygget til at de kunne legges til grunn.)

  • LRD 6. november 2006 i Utv. 2006/1627 (Borgarting) (Det var slikt avvik mellom oppgitte inntekter og antatt privatforbruk for en familie at det var grunnlag for skjønnsligning. Det kunne ikke tas hensyn til nye opplysninger om ytterligere inntekt på vel 65 000 kroner.)

4.2 Forholdet mellom skjønnsligning av selskap og aksjonær

Vilkårene for skjønnsligning må være oppfylt hos den skattyteren som får tillegg i formuen og/eller inntekten. Indikasjonen på inntektssvikt kan imidlertid foreligge hos andre skattesubjekter. For å kunne skjønnsligne skattyteren på grunnlag av slike indikasjoner hos andre, må det være sannsynlig at den uoppgitte inntekten er overført til skattyteren. I aksjeselskap med for eksempel eneaksjonær eller med en hovedaksjonær som har en dominerende innflytelse, vil skjønnsadgang hos selskapet på grunn av bl.a. lav bruttofortjeneste, kunne gi skjønnsadgang hos aksjonæren. Dette gjelder hvis de antatt ikke-bokførte selskapsinntektene ikke kan ettervises i selskapet. Normalt må det da legges til grunn at de ikke bokførte inntektene i selskapet er tatt ut av aksjonæren, med mindre aksjonæren sannsynliggjør noe annet, for eksempel at inntektene er benyttet til ikke-bokførte driftskostnader for selskapet.

Eksempler fra rettspraksis:

  • HRD i Utv. 1974/676 (Rt. 1974/1056) (Inntekten i et familieselskap ble økt som følge av ikke bokførte inntekter. Midlene kunne ikke påvises i selskapet og det var ikke utgiftsposter som kunne absorbere dem. Når A, som eide samtlige aksjer og var ansvarlig leder og dessuten hadde ansvaret for regnskapsføringen, ikke kunne påvise at midlene var brukt til dekning av ikke bokførte driftsutgifter, måtte det legges til grunn at midlene var tilflytt ham.)

  • LRD 8. november 2007 i Utv. 2007/1713 (Borgarting) (Inntekten i et selskap ble økt som følge av at det ved bokettersyn ble avdekket uregistrert salg av øl. Det ble lagt til grunn at inntektene, som ikke ble gjenfunnet i selskapet, var blitt overført til A, som var styreformann og eide 50 % av aksjene.)

4.3 Saksbehandlingen

For å kunne fastsette formue og/eller inntekt ved skjønn, må ligningsmyndighetene påvise at lovens vilkår for skjønnsmessig fastsetting er oppfylt. Selv om skattyter har plikt til å gi faktiske opplysninger av betydning for ligningen, jf. lignl. § 4-1, har ligningsmyndighetene plikt til å foreta undersøkelser for å sikre et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag, se HRD i Utv. 2001/24 (Rt. 2000/2014).

Skattyter skal oppfordres til å imøtegå og/eller kommentere de enkelte forholdene som skjønnsligningen bygger på. Herunder skal han gis anledning til å fremskaffe eventuell dokumentasjon. Dette kan for eksempel være en forklaring på hvor stort privatforbruket hans har vært og hvordan han har finansiert dette.

Hvis skattyter ikke får tilstrekkelig oppfordring til å imøtegå de forholdene som skjønnsligningen bygger på, kan det medføre at skjønnsligningen blir kjent ugyldig. Se for eksempel HRD i Utv. 2001/24 (Rt. 2000/2014) (Skjønnsligning ble opphevet som følge av feil ved saksbehandlingen. Ligningsmyndighetene hadde ikke på en klar måte bedt skattyteren om å kommentere utsagn i årsberetningen som av ligningsmyndighetene var tolket slik at omsetning var holdt utenfor regnskapet. Grunnlaget for å tilordne skattyteren et lønnstillegg på akkurat kr 300 000 fremgikk heller ikke av vedtaket).

Om skattyters innsynsrett og forholdet til taushetsplikten i tilfeller hvor de opplysningene som ligningsmyndighetene sitter inne med gjelder andres forhold, se emnet «Innsynsrett – egne forhold», pkt. 3.3.

For at det skal foreligge skjønnsadgang må det på grunnlag av de faktiske opplysningene som foreligger i saken – herunder skattyters forklaringer mv. – foreligge alminnelig sannsynlighetsovervekt for at skattyters oppgaver ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge formues- eller inntektsfastsettingen på.

4.4 Skjønnsfastsettingen

Skjønnsresultatet skal ligge så nært opp til de faktiske forholdene som mulig, jf. lignl. § 8-1 nr. 1. Se også HRD i Utv. 1994/400 (Rt. 1994/260). Innkomne kontrolloppgaver, opplysninger i tidligere års selvangivelser og andre foreliggende opplysninger skal inngå i vurderingen. Ligningsmyndighetene har i en viss grad plikt til å foreta egne undersøkelser for å bringe fram faktum i saken, se HRD i Utv. 2001/24 (Rt. 2000/2014).

Adgangen til skjønnsligning går ikke lenger enn grunnlaget for skjønn tilsier. Hvis det for eksempel foreligger feil ved regnskapet for en av skattyters virksomheter, medfører ikke dette at det også kan foretas skjønnsmessig fastsetting av andre inntekter som faller utenfor denne virksomheten.

Ligningsmyndighetenes skjønn kan bli satt til side av domstolene dersom skjønnet fremstår som urimelig eller vilkårlig, bygger på feil faktisk grunnlag eller det foreligger feil ved saksbehandlingen. Om et tilfelle hvor retten kom til at ligningsmyndighetenes verdsettingsskjønn etter sktl. § 13-1 tredje ledd var et fritt forvaltningsskjønn som ikke kunne settes til side da det ikke framsto som vilkårlig eller sterkt urimelig, se HRD i Utv. 2012/1156 (Rt. 2012/1025) (Norland).

Vilkårene for skjønnsadgang og oppbyggingen av den skjønnsmessige fastsettingen skal nedtegnes eller protokolleres.

4.5 Særlig om kostnader som er betalt kontant

Ved skjønnsfastsettingen skal skattyter som utgangspunkt innrømmes fradrag for fradragsberettigede kostnader som det er sannsynlig at han har hatt. Er det sannsynlig at kostnadene er betalt kontant, gjelder sktl. § 6-51. Etter denne bestemmelsen er det et vilkår for fradrag for betalinger på kr 10 000 eller mer, at betalingen skjer via bank, se nærmere emnet «Kostnader – allment om fradrag», pkt. 5.

4.6 Tidfesting

Som utgangspunkt skal skjønnsmessig inntektstillegg tidfestes til det inntektsåret inntektene skal tidfestes etter de alminnelige reglene, se emnene: «Tidfesting – kontantprinsippet» og «Tidfesting – realisasjonsprinsippet».

Skjønnsmessig inntektstillegg på grunn av uforklart formuesøkning skal tidfestes til det inntektsåret formuesøkningen er konstatert, jf. sktl. § 14-8. Dette gjelder imidlertid ikke hvis skattyter godtgjør at økningen er lagt opp av inntekt som skal skattlegges i et tidligere år. I så fall skal tidfestingen skje i det tidligere året.

4.7 Krav til vedtaket

Fastsettes formue og/eller inntekt ved skjønn, må det for det enkelte inntektsåret fremgå av begrunnelsen hvilket alternativ i ligningsloven § 8-2 som gir hjemmel for skjønnsadgang, og det må fremgå at vilkårene for skjønnsligning er oppfylt. Det må også fremgå av begrunnelsen at de enkelte anførslene fra skattyteren er vurdert og hvilken vekt som legges på disse. Det må også fremgå hvilke momenter som har hatt betydning og som har inngått i vurderingen ved fastsettingen av skjønnsbeløpets størrelse.

Om formelle krav til vedtak i endringssak, se emnet «Endringssak – endring uten klage», pkt. 11.

4.8 Tilleggsskatt

Om tilleggsskatt ved mangelfull selvangivelse, se emnet «Tilleggsskatt».

4.9 Straff

Skattytere som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger kan ilegges straff etter straffeloven § 378 til § 381. Om forbudet mot dobbel straffeforfølgning, se emnet «Tilleggsskatt», pkt. 10.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.