Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: T



Forsiden
Tap
Taushetsplikt
1 Generelt
2 Hvem har taushetsplikt
3 Brudd på taushetsplikten
4 Taushetserklæring
5 Hvilke opplysninger taushetsplikten omfatter
6 Hvem taushetsplikten gjelder overfor
6.1 Hovedregel
6.2 Unntak fra taushetsplikten
6.3 Plikt til å opplyse om taushetsplikt
6.4 Opplysninger som bør gis uoppfordret
6.5 Diverse spørsmål (sortert alfabetisk)
6.5.1 Administrasjonsbo
6.5.2 Advokat
6.5.3 Akkordbo
6.5.4 Aksjeselskap og aksjonærer mv.
6.5.5 Aksjonærregisteret
6.5.6 Allmennheten
6.5.7 Arbeidstilsynet
6.5.8 Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral
6.5.9 Arveavgiftsmyndighetene
6.5.10 Arvinger/bobestyrer/dødsbo
6.5.11 Bidragsfogden
6.5.12 Bobestyrer
6.5.13 Deltakerlignet selskap
6.5.14 Domstolene
6.5.15 Dødsbo
6.5.16 Eiendomsmeglere
6.5.17 Ektefelle
6.5.18 Finansdepartementet
6.5.19 Finansforetak, forsikringsvirksomhet og kredittopplysningsvirksomhet
6.5.20 Finanstilsynet
6.5.21 Fiskarmanntalet
6.5.22 Fiskesalgslag
6.5.23 Folkeregistermyndigheten
6.5.24 Foreldre
6.5.25 Forening
6.5.26 Forskere
6.5.27 Forsvaret
6.5.28 Forsynings- og beredskapsmyndighetene
6.5.29 Fullmektig
6.5.30 Fylkesmannen
6.5.31 Fylkesrevisjon
6.5.32 Garantikassen for fiskere
6.5.33 Gjeldsforhandlingsbo
6.5.34 Gjeldsordning for privatpersoner
6.5.35 Helse- og omsorgsdepartementet
6.5.36 Helse- og sosialstyret, sosialtjenesten
6.5.37 Husbanken
6.5.38 Innfordringsmyndighet for skatter og avgifter
6.5.39 Innkrevingssentralen
6.5.40 Justisdepartementet
6.5.41 Kommunen og dens organer
6.5.42 Konkurransemyndighetene
6.5.43 Konkursbo
6.5.44 Lånekassen
6.5.45 Massemedia
6.5.46 Mattilsynet
6.5.47 Merverdiavgiftsmyndigheten og tolletaten
6.5.48 Namsmyndighetene
6.5.49 NAV/Trygderetten
6.5.50 Norges forskningsråd
6.5.51 Offentlig oppnevnt granskningskommisjon
6.5.52 Olje- og energidepartementet
6.5.53 Oppdragsgiver
6.5.54 Pressen
6.5.55 Påtalemyndigheten
6.5.56 Registrerte partnere
6.5.57 Rettshjelpsvirksomhet
6.5.58 Revisor
6.5.59 Riksrevisjonen
6.5.60 Salgs- og skjenkebevillingssaker
6.5.61 Samboere
6.5.62 Sivilombudsmannen
6.5.63 Skattyter samtykker
6.5.64 Skifteretten
6.5.65 Statens innkrevingssentral
6.5.66 Statistikk
6.5.67 Statsstøtte
6.5.68 Tingretten
6.5.69 Utenlandske skattemyndigheter
6.5.70 Verge
Tidfesting – allment
Tidfesting – kontantprinsippet
Tidfesting – realisasjonsprinsippet
Tilbakebetaling av lønn, pensjon og trygdeytelser
Tilfeldige gevinster/inntekter
Tilleggsskatt
Tilsidesettelse
Tilskudd – offentlige tilskudd
Tomt
Transaksjonskostnader mv.
Trygdeytelser mv.

Taushetsplikt Til oversikt


  • Lignl. § 3-4, § 3-13 og § 8-8.

  • Lov om folkeregistrering 16. januar 1970 nr. 1 § 13.

1 Generelt

Personer som er knyttet til skatteetaten som ansatt, innehaver av verv eller som oppdragstaker har som utgangspunkt taushetsplikt om det de i sitt arbeid, oppdrag eller verv får vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold, jf. lignl. § 3-13.

Taushetsplikten innebærer for det første at det ikke aktivt, skriftlig eller muntlig, kan gis taushetsbelagte opplysninger til uvedkommende. For det annet må taushetsbelagte opplysninger behandles og oppbevares på forsvarlig måte slik at det ikke oppstår risiko for at uvedkommende får tilgang til dem. Ved oversendelse av dokumenter med taushetsbelagte opplysninger skal telefaks og usikret e-post ikke brukes. Skal dokumenter, herunder kladdeark og andre interne notater med taushetsbelagte opplysninger kastes, må det påses at det skjer på en slik måte at det ikke oppstår risiko for at uvedkommende får anledning til å plukke dem opp. Videre må det vises stor forsiktighet når taushetsbelagte opplysninger omtales muntlig.

Det må påses at utenforstående ikke blir gitt anledning til å overhøre samtaler, f.eks. ved samtale i ekspedisjonen. Skal taushetsbelagte opplysninger omtales i en telefonsamtale, må en først forsikre seg om at en snakker med rette vedkommende. Hvis det skal gis opplysninger til aviser og andre utenforstående, f.eks. gjennom foredrag og artikler, må opplysningene gis på en slik måte at enkeltskattytere ikke kan identifiseres.

Foreligger det tvil om opplysningene omfattes av taushetsplikten, må opplysninger ikke gis før forholdet er avklart.

Bestemmelsene om taushetsplikt må ses i sammenheng med bestemmelsene om innsynsrett i lignl. § 3-4 og § 8-8. Se emnene «Innsynsrett – allmennheten» og «Innsynsrett – egne forhold».

2 Hvem har taushetsplikt

Taushetsplikt har

  • tjenestemenn i ligningsforvaltningen

  • medlemmer av nemnder

  • engasjerte revisorer

  • særskilt oppnevnte takstmenn, og

  • andre personer som medvirker ved ligningsarbeidet og den dertil knyttede kontroll.

Som «tjenestemenn» anses også ekstrahjelp, vikarer og andre midlertidige ansatte. Også rengjøringspersonell, vaktmestere og andre som mer tilfeldig kan få kjennskap til ligningsopplysninger skal ha undertegnet taushetserklæring og har den samme taushetsplikt.

Dessuten gjelder taushetsplikten for alle personer og institusjoner som får ligningsopplysninger, se for øvrig pkt. 6.3.

Bestemmelsene om taushetsplikt gjelder også etter at man har fratrådt stillingen/utført vervet/oppdraget.

3 Brudd på taushetsplikten

Taushetsplikten må tas meget alvorlig. Brudd på taushetsplikten kan medføre ordensstraff, avskjed og straffansvar, jf. lov om straff 20. mai 2005 nr. 28 (straffeloven) § 171, § 172, § 209 og § 210.

4 Taushetserklæring

Den som tiltrer verv, stilling eller oppdrag knyttet til ligningsforvaltningen skal avgi taushetserklæring før de begynner sitt arbeid, jf. lignl. § 3-13 nr. 1 annet punktum. «Erklæring om taushetsplikt» eller «Erklæring om taushetsplikt for eksterne» benyttes. Taushetsplikten gjelder imidlertid uavhengig av om man har underskrevet taushetserklæring.

5 Hvilke opplysninger taushetsplikten omfatter

Taushetsplikten omfatter opplysninger som man får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid for ligningsmyndighetene og som ellers ikke er offentlig kjent, så som opplysninger om noens

  • formues- eller inntektsforhold, f.eks. om hvem som er eier av en eiendom

  • økonomiske eller bedriftsmessige forhold (f.eks. opplysning om produksjons- eller salgsmetoder, rabattordninger, kundekrets osv.)

  • personlige forhold, (f.eks. opplysninger om familieforhold, sykdom, alkoholmisbruk, vandel osv.).

Som «personlige forhold» regnes ikke opplysninger om fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted med mindre opplysningene røper et klientforhold e.l. som må anses personlig, se FIN 28. april 1986 i Utv. 1986/313. Etter folkeregisterloven § 13 annet ledd kan opplysninger om fødested, fødselsdato og personnummer, bopel og i særlige tilfeller sivilstand bare gis til personer som har et begrunnet behov for opplysningene for å ivareta sine lovmessige rettigheter og plikter. Opplysninger om statsborgerforhold er etter folkeregisterloven underlagt taushetsplikt.

6 Hvem taushetsplikten gjelder overfor

6.1 Hovedregel

6.1.1 Generelt

Taushetsbelagte opplysninger må som hovedregel ikke gis til uvedkommende. Om unntak, se nedenfor.

6.1.2 Hvem er uvedkommende

Som et utgangspunkt er alle personer uvedkommende, utenom skattyter personlig og de personer innen skatteetaten som er involvert i saken.

Skattyter er aldri uvedkommende for opplysninger som gjelder ham personlig. Det samme gjelder skattyters fullmektig så langt fullmakten rekker og for de år fullmakten gjelder, se for øvrig emnet «Fullmektig».

Skattyter kan i utgangspunktet ikke få taushetsbelagte opplysninger om en annen skattyters forhold. Unntak gjelder hvis den andre skattyterens forhold har direkte betydning for skattyterens ligning, se for eksempel Sivilombudsmannen i Utv. 2000/1484 og FIN 23. januar 1986 i Utv. 1986/52. I slike tilfeller må den som får opplysningene gjøres oppmerksom på at opplysningene er taushetsbelagte, jf. lignl. § 3-13 nr. 4.

I saker hvor ligningsmyndighetene bruker opplysninger fra tredjepersoner som sammenligningsgrunnlag ved fastsetting av armlengdepris etter sktl. § 13-1, kan det være aktuelt å nekte en part innsyn i sammenligningsgrunnlaget etter reglene om taushetsplikt, se emnet «Innsynsrett – egne forhold», pkt. 3.3.

En domstol er ikke uvedkommende i saker som gjelder ligningen, se nærmere pkt. 6.5.14.

Som et utgangspunkt er også andre offentlige etater uvedkommende. I forhold til reglene om taushetsplikt skal for eksempel ligningsmyndighet og folkeregistermyndighet anses som to atskilte myndighetsområder.

Om unntak fra dette utgangspunkt, se nedenfor.

6.2 Unntak fra taushetsplikten

Innholdet i skattelister som legges ut til offentlig ettersyn og senere endringer i disse er unntatt fra taushetsplikt. Se for øvrig pkt. 6.5.6.

Taushetsplikten etter lignl. § 3-13 nr. 1 er ikke til hinder for at også andre opplysninger gis til

  • offentlige myndigheter som kan ha bruk for opplysningene i sitt arbeid med skatter, toll, avgifter (med avgifter menes først og fremst offentlige avgifter som klart bærer preg av å være indirekte skatter), trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler, jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav a

  • offentlige myndigheter for bruk ved håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen eller aksjeselskaper (disse unntak vil bl.a. angå Arbeidstilsynet, Finanstilsynet og Justisdepartementet), jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav b

  • offentlige myndigheter som reviderer offentlig virksomhet (dette unntaket vil først og fremst omfatte Riksrevisjonen, fylkesrevisjon og kommunerevisjon), jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav b

  • Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål, jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav b

  • offentlige myndigheter for bruk til statistikkformål, (f.eks. Statistisk sentralbyrå), jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav c

  • offentlige myndigheter (f.eks. myndighet som nevnt i lignl. § 6-13) når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger, jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav d

  • offentlig opprettet granskningskommisjon, jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav e

  • namsmyndighetene i saker om utlegg eller arrest, jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav i

  • andre i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregister, jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav j

  • andre ifølge lovpåbud som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikt ikke skal være til hinder for å gi opplysninger, jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav h

  • politi eller påtalemyndigheten til bruk i straffesak, jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav f

    • ved overtredelse av skattelovgivningen, herunder medregnet den del av folketrygdloven som administreres av skatteetaten, merverdiavgiftsloven, samt regnskaps- og revisjonslovgivningen, jf. Innst. O. nr. 46 (1991-92) s. 20. Opplysningene må i utgangspunktet knytte seg til skattyter som er mistenkt i straffesaken. For å belyse den mistenkte skattyters straffbare forhold kan det også kreves opplysninger om andre skattytere enn den mistenkte

    • ved overtredelse utenfor skatteetatens forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis når det foreligger «rimelig grunn til mistanke» om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Hvorvidt det foreligger «rimelig grunn til mistanke» om et straffbart forhold vil bero på en konkret sannsynlighetsvurdering. I vurderingen inngår en bedømming av graden av mulighet/sannsynlighet for at det foreligger et straffbart forhold. Skattemyndighetene bør som et utgangspunkt ha opplysninger av en viss troverdighet om arten og omfanget av det straffbare forholdet, og helst noen avgrensninger knyttet til når og hvor det straffbare forhold har funnet sted, før det gis opplysninger til politi eller påtalemyndighet. Det kreves ikke at mistanken retter seg mot en bestemt person. Hvilken sannsynlighetsgrad som bør kreves vil særlig variere med hvor alvorlig det mulige straffbare forholdet er. Ved et mulig alvorlig straffbart forhold kreves det mindre grad av sannsynlighet enn ved et forhold av alminnelig karakter, se Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) pkt. 8.3.4.2. Også «rimelig grunn til mistanke» om planlegging eller forberedelser til en svært alvorlig straffbar handling kan videreformidles til politi eller påtalemyndighet. Uavhengig av strafferamme kan det gis opplysninger om samlet bruttobeløp og nettobeløp i alminnelig inntekt, bruttoformue og gjeld til bruk under utmåling av straff eller erstatning i alle straffesaker.

    • I skatteavtalene vil det vanligvis være fastsatt at opplysninger som er mottatt eller innhentet gjennom skatteavtalene bare skal kunne brukes i skattesaker. I så fall kan de ikke utleveres til politi eller påtalemyndighet i annet enn skattesak. Hvordan opplysninger mottatt gjennom skatteavtale kan brukes vil bero på en konkret tolkning av den enkelte skatteavtale, se Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) pkt. 8.3.4.1.

  • Økokrim etter anmodning grunnet en melding om mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitvaskingsloven, jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav g. Ligningsmyndighetene behøver i disse tilfellene ikke foreta noen vurdering av om det foreligger en rimelig grunn til mistanke eller ikke. Opplysninger mottatt fra utenlandsk myndighet gjennom skatteavtale kan ikke utleveres til Økokrim i medhold av nevnte bestemmelse.

  • finansforetak etter lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) og kredittopplysningsvirksomhet kan gis opplysninger om fødselsnummer for personlig skattyter eller organisasjonsnummer for upersonlig skattyter, navn, adresse, skatteklasse, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter, jf. lignl. § 3-13 nr. 6. Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som består i å gi meddelelse som belyser kredittverdighet og økonomisk vederheftighet. Disse virksomhetenes bruk av opplysningene skal følge reglene i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Henvendelser om distribusjon skal rettes direkte til det foretak som etter avtale med Skattedirektoratet skal effektuere bestillingen

  • fellesorganet etter lov 19. februar 2010 nr. 5 (AFP-tilskottsloven) § 18, jf. lignl. § 3-13 nr. 7. Unntaket gjelder elektronisk tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt for arbeidstakere som er omfattet av en avtale om avtalefestet pensjon (AFP). Taushetsplikten gjelder tilsvarende for den som får opplysningene.

  • pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon eller tjenestepensjon etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, jf. lignl. § 3-13 nr. 8. Unntaket gjelder elektronisk tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt for personer som mottar uførepensjon fra innretningen. Taushetsplikten gjelder tilsvarende for den som får opplysningene. Foruten disse unntakene kan Skattedirektoratet (etter delegasjon), eventuelt departementet, uten hensyn til taushetsplikt gi opplysninger

  • til forskningsformål (det kan knyttes vilkår til slike opplysninger), jf. lignl. § 3-13 nr. 3, jf. fvl. § 13 d

  • som vitneprov eller dokumentfremlegging under rettergang, jf. lov 17. juni 2005 nr. 90 (tvisteloven) § 22-3 annet ledd og lov 22. mai 1981 nr. 25 (straffeprosessloven) § 118

Selv om opplysninger som ønskes utlevert ikke er taushetsbelagt, innebærer ikke det at det foreligger krav på å få utlevert opplysningene. Det skal ikke gis opplysninger utover det mottakeren har behov for i sitt arbeid, med mindre skattyter har gitt fullmakt til å innhente disse opplysninger.

6.3 Plikt til å opplyse om taushetsplikt

Ligningsmyndighetene kan i visse tilfelle gi taushetsbelagte opplysninger til andre, se ovenfor. Taushetsplikten vil da gjelde tilsvarende for den som mottar opplysningene. Den som gis taushetsbelagte opplysninger skal gjøres oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt for disse opplysningene med mindre mottakeren allerede har taushetsplikt etter tilsvarende lovbestemmelse, jf. lignl. § 3-13 nr. 4 annet punktum.

6.4 Opplysninger som bør gis uoppfordret

Når ligningsmyndighetene kan gi opplysninger på forespørsel fra annen offentlig myndighet, bør det gis opplysninger på eget initiativ, når den offentlige myndigheten vil ha behov for dette i sin myndighetsutøvelse. Dette vil f.eks. gjelde opplysninger til NAV når skattyter har hatt arbeidsinntekt i samme tidsrom som han har mottatt arbeidsavklaringspenger, sykepenger, uføretrygd eller dagpenger under arbeidsløshet.

6.5 Diverse spørsmål (sortert alfabetisk)

6.5.1 Administrasjonsbo

Om administrasjonsbo, se gjeldsforhandlingsbo.

6.5.2 Advokat

Advokat som opptrer på vegne av skattyter kan gis opplysninger så langt fullmakten rekker. Nærmere om fullmaktsforhold, se emnet «Fullmektig».

Likeledes kan en advokat som opptrer på det offentliges vegne i skattesaker kreve å få fremlagt alle ligningsdokumenter som har betydning for saken.

6.5.3 Akkordbo

Om akkordbo, se pkt. 6.5.33.

6.5.4 Aksjeselskap og aksjonærer mv.

Den daglige leder og styremedlemmene i aksjeselskap kan gis opplysninger om selskapets ligning, herunder ligningsmyndighetenes grunnlag for verdsetting av aksjene. Det samme gjelder det samlede representantskap f.eks. ved dets ordfører. Derimot kan slike opplysninger ikke gis til personer bare på grunn av at de er aksjonærer i selskapet.

Opplysninger om alternative inngangsverdier per 1. januar 1992 kan meddeles de enkelte aksjonærer i selskapet, men ikke andre.

Aksjeverdsetting for ikke børsnoterte aksjeselskaper kan meddeles de enkelte aksjonærer i selskapet, men ikke andre, f.eks. banker.

6.5.5 Aksjonærregisteret

Opplysninger som er innrapportert til aksjonærregisteret, og som i følge aksjeloven § 4-6 eller allmennaksjeloven § 4-5 skal være offentlig tilgjengelig i det enkelte selskaps aksjeeierbok eller aksjeeierregister, er ikke underlagt taushetsplikt. Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2015/905, se www.sivilombudsmannen.no/uttalelser.

6.5.6 Allmennheten

Uten hinder av taushetsplikten kan det gis opplysning om ligningsfastsetting slik det fremgår av utlagte skattelister og senere endringer i disse. Dette gjelder også etter at skattelistene ikke lenger ligger ute. Opplysningene fra skattelisten er underlagt taushetsplikt inntil den er utlagt. Om allmennhetens innsynsrett i skattelistene, se emnet «Innsynsrett – allmennheten».

Ligningsattester og opplysninger om ligningsfastsetting som skattekontorene gir til personer eller institusjoner skal bygge på de siste fastsettinger. Det skal således tas hensyn til endring i fastsettingene som er foretatt selv om disse endringene ikke kommer til uttrykk i offentlige utlagte skattelister.

6.5.7 Arbeidstilsynet

Direktoratet for arbeidstilsynet har rett til de opplysninger som er nødvendige for behandling av saker etter lov 14. desember 1973 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs (lønnsgarantiloven) og for behandling av saker om arbeidsmiljø.

6.5.8 Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral

Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral kan i sitt arbeid med innkreving av underholdsbidrag kreve spesifiserte opplysninger om en bidragsyters formues- og inntektsfastsettinger så vel for siste års ligning som for tidligere år, jf. lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. § 21 første ledd.

6.5.9 Arveavgiftsmyndighetene

Arveavgiftsloven er opphevet med virkning for gaver som ytes 1. januar 2014 eller senere og arv etter dødsfall som skjer 1. januar 2014 eller senere. I en overgangsfase må man imidlertid fortsatt forholde seg til arveavgiftslovens bestemmelser.

I forhold til reglene om taushetsplikt skal ligningsmyndighet og arveavgiftsmyndighet anses som to atskilte myndighetsområder.

Arveavgiftsmyndigheten kan kreve at ligningsmyndighetene gir alle de opplysninger som står til rådighet vedrørende arvinger/arvelater, og vedrørende enhver navngitt person, selskap mv. som er eller formodes å være giver eller gavemottaker.

Tingretten (skifteretten) er også avgiftsmyndighet i dødsbo som står under tingrettens behandling, jf. arveavgiftsloven § 24.

6.5.10 Arvinger/bobestyrer/dødsbo

Fra dødsfallstidspunktet og frem til formell beslutning om skifteform foreligger, kan lensmenn, namsfogd, politistasjon med sivile rettspleieoppgaver og tingrett gis opplysninger om innholdet i avdødes ligning til bruk i skiftesak. Innsynsadgangen gjelder for eksempel utskrift av sist foretatte ligning, selvangivelse med vedlegg, grunnlag for årets ligning, ligningsvedtak mv. Det samme gjelder for avdødes ektefelle. Innsynsretten gjelder også for samboer som har rett til å sitte i uskifte, jf. arveloven § 28 g tredje ledd, og arving (som definert i skifteloven § 124 første og annet ledd) når de kan vise til et «saklig behov» for innsyn. Om det foreligger et «saklig behov» må vurderes konkret av ligningsmyndighetene, for eksempel på grunnlag av at vedkommende legger frem kopi av testament eller attestasjon fra tingretten. Saklig behov kan for eksempel også foreligge i forbindelse med søknad om stønad til begravelse. En samboer som krever innsyn vil her ha bevisbyrden for at det forelå et samboerskap som gir rett til innsyn, se Ot.prp. nr 73 (2007-2008) pkt. 10.4.

Når skifteform er valgt, er det den eller de som representerer boet som har rett til innsyn, jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav k. Det er ikke adgang til å gi ut avdødes ligningsopplysninger til representant for utenlandske dødsbo etter lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav k. Utleveringsadgang må i slike tilfeller vurderes etter lignl. § 3-13 nr. 1.

Om ektefelles innsynsrett, se pkt. 6.5.17. Om vilkår for samboers rett til å sitte i uskifte, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo», pkt. 2.5.

6.5.11 Bidragsfogden

Om taushetsplikt i forhold til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral, se pkt. 6.5.8.

6.5.12 Bobestyrer
6.5.13 Deltakerlignet selskap

Daglig leder/styre i deltakerlignet selskap har krav på opplysninger som gjelder fastsetting av selskapets formue og inntekt, og fordelingen mellom deltakerne. Ansvarlige deltakere i deltakerlignet selskap har krav på innsyn i de ligningsdokumenter som vedrører fastsetting og fordeling av alminnelig inntekt, inntekt ved utdeling (deltakermodellen) og formue fra selskapet.

6.5.14 Domstolene

En domstol er ikke uvedkommende i saker som gjelder ligningen. Taushetsplikten er således ikke til hinder for at tjenestemenn i skatteetaten forklarer seg for retten om det de i sitt arbeid har fått vite om skattyters formues- og inntektsforhold, samt om skattyters øvrige økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Dette gjelder også opplysninger som skriver seg fra andre enn skattyter personlig, for eksempel fra bokettersyn hos skattyters medkontrahent, oppdragsgiver eller lignende, se FIN 12. april 1994 i Utv. 1995/463. Det kan bare gis opplysninger som er relevante for saken.

Det kan også gis opplysninger om tredjemann som ikke er part i saken, så sant det foreligger en ligningsrelevant forbindelse mellom skattyter og tredjemann. Dette gjelder for eksempel opplysninger om et selskap hvor partene i saken er deltakere, se FIN 12. april 1994 i Utv. 1995/462. Opplysningene må i alle tilfeller være relevante for saken.

Adgangen til å legge frem opplysninger om tredjemann er den samme selv om vedkommende er død.

Det kan ikke legges frem opplysninger om helt utenforstående tredjemann, f.eks. til sammenligning, med mindre tredjemann personlig eller Skattedirektoratet (etter delegasjon), eventuelt departementet, samtykker etter lov 17. juni 2005 nr. 90 (tvisteloven) § 22-3 annet ledd eller lov 22. mai 1981 nr. 25 (straffeprosessloven) § 118, eller opplysningene kan anonymiseres slik at de ikke kan tilbakeføres til bestemte skattytere. Se FIN 20. desember 2001 i Utv. 2002/182.

I saker som ikke gjelder skatt gjelder taushetsplikten som utgangspunkt fullt ut i forhold til domstolene. Skattedirektoratet (etter delegasjon), eventuelt departementet, kan imidlertid samtykke til at det gis opplysninger som vitneprov eller dokumentfremlegging under rettergang, jf. tvisteloven § 22-3 annet ledd og straffeprosessloven § 118.

6.5.15 Dødsbo

Om dødsbo, se pkt. 6.5.10.

6.5.16 Eiendomsmeglere

Eiendomsmeglere kan ikke få oppgitt ligningsverdien på en fast eiendom med mindre de har fått fullmakt fra eieren, se emnet «Fullmektig». Dette gjelder selv om eiendomsmeglere ved lov er pålagt å oppgi ligningsverdien til kjøper.

6.5.17 Ektefelle

Reglene om ektefeller gjelder tilsvarende for registrerte partnere, men ikke for meldepliktige samboere. Se pkt. 6.5.61.

En ektefelle har rett til opplysninger om, eller kopi av den annen ektefelles selvangivelse og ligning, uansett ligningsmåte, dersom det anses nødvendig for å vurdere den annen ektefelles økonomiske stilling, se lov 4. juli 1991 nr. 47 (ekteskapsloven) § 39.

En ektefelle har rett til opplysninger som nevnt ovenfor selv om det gjelder en ligning eller selvangivelse fra år før ekteskapsinngåelsen. Forutsetningen er at ektefellen sannsynliggjør at de opplysninger som ønskes innhentet er nødvendige for vurderingen av ektefellenes økonomiske stilling og for underholdsplikten.

Er ektefellene skilt kan det ikke gis opplysning om forhold som gjelder årene etter skilsmisseåret, men derimot kan det gis opplysninger om tidligere år, se ovenfor.

6.5.18 Finansdepartementet

Finansdepartementet kan gis alle opplysninger som det har behov for i sitt arbeid.

6.5.19 Finansforetak, forsikringsvirksomhet og kredittopplysningsvirksomhet

Om opplysninger til finansforetak, forsikringsselskaper og kredittopplysningsforetak, se pkt. 6.2.

6.5.20 Finanstilsynet

Finanstilsynet kan gis opplysninger som de har bruk for i sitt arbeid som nevnt i lignl. § 3-13 nr. 2.

6.5.21 Fiskarmanntalet

Ligningsmyndighetene plikter å gi manntallsfører for fiskarmanntalet, dvs. regionkontorene i Fiskeridirektoratet, nødvendige opplysninger for føring av manntall for fiskere og fangstmenn, jf. forskrift 18. desember 2008 nr. 1436 om føring av manntal for fiskarar og fangstmenn gitt med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 4.

6.5.22 Fiskesalgslag

Fiskesalgslag som skal innkreve produktavgift, jf. ftrl. § 23-5, kan gis taushetsbelagte opplysninger som de har bruk for under sitt arbeid med innkreving av avgifter.

6.5.23 Folkeregistermyndigheten

Folkeregistermyndigheten har krav på alle opplysninger som anses nødvendig for folkeregistreringen, jf. lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering § 12.

6.5.24 Foreldre

Foreldre som har foreldreansvar kan gis opplysninger vedrørende egne barn som er under 18 år (umyndige) på det tidspunktet opplysningene gis. Dette gjelder uansett om barna lignes særskilt eller under ett med foreldrene.

6.5.25 Forening

Medlemmer av en forenings hovedstyre og forretningsfører kan gis opplysninger om ligningen av foreningens skattepliktige virksomhet og andre forhold som vedrører foreningen.

6.5.26 Forskere

Skattedirektoratet (etter delegasjon), eventuelt Finansdepartementet, kan godkjenne at opplysninger gis til forskningsformål. Det kan knyttes vilkår til slikt vedtak. Blant annet kan det gis bestemmelser om hvem som skal være ansvarlig for opplysningene, hvem som skal ha adgang til dem og krav som stilles til oppbevaringen av utlånt materiale. Se ligningsloven § 3-13 nr. 3.

6.5.27 Forsvaret

Ligningsmyndighetene plikter å gi vernepliktsverket og heimevernsdistriktene de opplysninger, oppgaver og attestasjoner som de har bruk for i forbindelse med utskriving, rulleføring og innkalling av mannskaper, jf. lov 17. juli 1953 nr. 29 (vernepliktsloven) og lov 17. juli 1953 nr. 28 (heimevernloven).

6.5.28 Forsynings- og beredskapsmyndighetene

Ligningsmyndighetene plikter å gi forsynings- og beredskapsmyndighetene de opplysninger som er nødvendige for deres virksomhet etter lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak § 14 første ledd bokstav a, jf. lovens § 12 og § 13.

6.5.29 Fullmektig

Om adgang til å gi opplysninger til en fullmektig, se emnet «Fullmektig».

6.5.30 Fylkesmannen

Fylkesmannen kan gis opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker for alkohol iht. lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven).

Fylkesmannen kan få opplysninger til bruk i sitt arbeid med saker om fri rettshjelp.

Fylkesmannen har rett til innsyn i opplysninger om personer under vergemål og om personer begjært satt under vergemål, når slikt innsyn er nødvendig for at fylkesmannen skal kunne ivareta sine oppgaver etter vergemålsloven, jf. vergemålsloven § 54 tredje ledd.

6.5.31 Fylkesrevisjon

Fylkesrevisjonen kan gis opplysninger til bruk ved kontroll av fylkeskommunens virksomhet i fylket.

6.5.32 Garantikassen for fiskere

Garantikassen for fiskere kan gis opplysninger som er nødvendige for kontroll i forbindelse med utbetaling av dagpenger og garantilott.

6.5.33 Gjeldsforhandlingsbo

Tingrett (skifterett), eller bobestyrer/bostyre i gjeldsforhandlingsbo har ikke rett til å få se skyldnerens selvangivelse med vedlegg eller på annen måte få opplysninger om skyldnerens forhold, uten samtykke fra skyldneren.

Bostyremedlemmer som av andre grunner har tilgang til ligningsmaterialet (f.eks. skatteoppkreveren) kan ikke benytte opplysninger fra dette i bostyrearbeidet.

6.5.34 Gjeldsordning for privatpersoner

Privatperson som søker namsmyndighetene om gjeldsordning skal avgi erklæring om at namsmyndighetene kan gis opplysninger som er av betydning for en gjeldsordning. Skattekontoret skal derfor gi nødvendige opplysninger til dette formål.

Namsmyndighetene kan ikke gis opplysning om skyldners ektefelle uten særskilt erklæring fra denne.

6.5.35 Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet kan gis opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker for alkohol, se lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven) § 1-15.

6.5.36 Helse- og sosialstyret, sosialtjenesten

Helse- og sosialstyret, samt sosialtjenesten, kan bare gis taushetsbelagte opplysninger i den utstrekning de trenger opplysningene i arbeidet med tildeling av offentlige midler eller i forbindelse med fastsetting av egenandel etter sosialtjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven.

6.5.37 Husbanken

Husbanken kan få opplysninger som den kan ha bruk for i sitt arbeid med å yte bidrag eller tilskudd.

6.5.38 Innfordringsmyndighet for skatter og avgifter

Skatteoppkreveren i kommunen, innfordringsmyndigheten på skattekontoret og ordinær namsmann har i forbindelse med innfordring av skatt på formue og inntekt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift rett til å få alle opplysninger som fremgår av ligningsdokumentene og som det er behov for i innfordringssaken.

Innfordringsmyndigheten på skattekontoret kan gis alle opplysninger det er behov for ved innfordring av merverdiavgift.

6.5.39 Innkrevingssentralen
6.5.40 Justisdepartementet

Justisdepartementet kan få opplysninger til bruk i sitt arbeid med saker om fri rettshjelp, jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav a.

6.5.41 Kommunen og dens organer

Det kan gis opplysninger som er nødvendig for at skatteutvalget kan ta standpunkt til en søknad om betalingsutsettelse, betalingsnedsettelse eller ettergivelse av skatt, jf. sktbl. § 15-1.

Kommunen kan gis opplysninger den kan ha bruk for i sitt arbeid med skatt, avgift, tilskudd eller bidrag. Skattekontoret skal gi eiendomsskattekontoret alle opplysninger det har og som er nødvendig for utskriving av eiendomsskatten (se lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunene § 18 og § 33).

Kommunerevisjonen kan gis opplysninger til bruk ved kontroll av kommunens virksomhet.

Videre kan kommunene gis opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker for alkohol, jf. lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) § 1-15.

Om skatteoppkreveren i kommunen, se pkt. 6.5.38. Se også pkt. 6.5.36.

6.5.42 Konkurransemyndighetene

Konkurransemyndighetene har rett til nødvendige ligningsopplysninger for å kunne utføre sine oppgaver, jf. lov 5. mars 2004 nr. 12 (konkurranseloven) § 24. Konkurransemyndighetene omfatter vedkommende departement og Konkurransetilsynet.

6.5.43 Konkursbo

Under behandling av et konkursbo, har bobestyreren eller skifteretten rett til å få opplysninger om konkursskyldnerens formues- og inntektsforhold uten hinder av taushetsplikten. Se lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 101.

Det er ikke anledning til å gi opplysninger om konkursskyldnerens ektefelle.

Bobestyreren eller skifteretten har ikke rett til å få opplysninger om de personlige inntekts- eller formuesforhold til selskapets forretningsfører eller styremedlemmer ved et aksjeselskaps konkurs, se også FIN 23. juni 2004 i Utv. 2004/806.

6.5.44 Lånekassen

Lånekassen kan gis opplysninger, som den har bruk for i sitt arbeid, om søker/låntagers inntekt med eventuelt særfradrag, samt spesifikasjon av formue. Det kan også gis nødvendige opplysninger om ektefelles inntekt, samt foreldres inntekt og formue. Se lov 3. juni 2005 nr 37 om utdanningsstøtte § 23 og forskrift 8. juli 2005 nr 826 om innhenting av opplysninger punkt 4.

6.5.45 Massemedia

Massemedia kan ikke gis taushetsbelagte opplysninger, se for øvrig pkt. 6.5.6.

6.5.46 Mattilsynet

Mattilsynet kan gis taushetsbelagte opplysninger som er nødvendig for utøvelsen av sitt virke, se lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23.

6.5.47 Merverdiavgiftsmyndigheten og tolletaten

Merverdiavgiftsmyndigheten og tolletaten kan gis alle opplysninger som de kan ha bruk for i sitt arbeid med merverdiavgiftskontrollen, jf. lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 16-3, § 12-1, samt § 12-2.

6.5.48 Namsmyndighetene

Opplysninger skal på anmodning gis til namsmyndighetene i saker om utlegg og arrest.

6.5.49 NAV/Trygderetten

NAV har med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester § 19 annet ledd, jf. ftrl. § 21-4, rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige i forbindelse med behandling av søknader om stønad under arbeidsløshet.

NAV kan kreve alle opplysninger som finnes nødvendig for at de kan gjennomføre sine oppgaver, jf. ftrl. § 21-4, lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 29 og lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 21. Trygderetten har ved anke den samme rett til opplysninger som folketrygdens organer.

6.5.50 Norges forskningsråd

Utveksling av opplysninger tilknyttet forsknings- og utviklingsprosjekt mellom Norges forskningsråd og ligningsmyndighetene kan skje uavhengig av taushetsplikt, jf. FSFIN § 16-40-11.

6.5.51 Offentlig oppnevnt granskningskommisjon

Granskningskommisjon, kontrollutvalg eller annet særskilt organ som er oppnevnt av Kongen, Stortinget, et departement eller en fylkesmann for å granske faktiske forhold med sikte på å avdekke lovbrudd eller kritikkverdige forhold, kan få utlevert opplysninger som er nødvendige for å utføre slikt arbeid, jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav e.

6.5.52 Olje- og energidepartementet

Opplysninger som ligningsinstansene får om selskaper eller personer som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven, kan uten hinder av taushetsplikten gjøres tilgjengelig for annen offentlig myndighet, f.eks. Olje- og energidepartementet. Dette gjelder i den utstrekning det er nødvendig for arbeid med å anslå fremtidige skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen i forbindelse med utarbeidelse av meldinger og proposisjoner til Stortinget, jf. lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster § 6 a.

6.5.53 Oppdragsgiver

Etter reglene om partsoffentlighet i lignl. § 3-4 kan en oppdragsgiver i forbindelse med tvist om fastsetting av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget kreve å få vite om det utbetalte beløp er behandlet som virksomhetsinntekt for betalingsmottaker. Den som gir slike opplysninger skal imidlertid gjøre oppmerksom på at oppdragsgiveren plikter å bevare taushet om disse opplysningene, se FIN 23. januar 1986 i Utv. 1986/52.

6.5.54 Pressen

Om taushetsplikt overfor pressen, se pkt. 6.5.45.

6.5.55 Påtalemyndigheten

Om opplysninger til påtalemyndigheten, se pkt. 6.2.

Påtalemyndigheten kan som ledd i etterforskning av sak om skatteunndragelse overlevere beslaglagte dokumenter til ligningsmyndighetene for vurdering av endringsligning og tilleggsskatt når dette skjer i påtalemyndighetens interesse. Dette gjelder også korrespondanse mellom advokat og klient der begge er mistenkt for samme forhold, se HRD i Utv. 2008/402 (Rt. 2008/158).

6.5.56 Registrerte partnere

Registrerte partnere har krav på opplysninger om den annen partners inntekts- og formuesforhold på samme måte som for ektefeller, se pkt. 6.5.17.

6.5.57 Rettshjelpsvirksomhet

Om rettshjelpsvirksomhet, se emnet «Fullmektig».

6.5.58 Revisor

Om taushetsplikt overfor revisor, se emnet «Fullmektig».

6.5.59 Riksrevisjonen

Riksrevisjonen kan gis opplysninger til bruk ved revisjon av offentlig virksomhet, se lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 12.

6.5.60 Salgs- og skjenkebevillingssaker

Bevillingsmyndigheten kan gis opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker for alkohol, se lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven) § 1-15.

6.5.61 Samboere

Som hovedregel er det ikke anledning til å gi opplysninger om den ene samboeren til den andre samboeren. Dette gjelder også for meldepliktige samboere. Om unntak for gjenlevende samboer som har rett til å sitte i uskifte, se pkt. 6.5.10.

6.5.62 Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen kan kreve de opplysninger han måtte ha behov for under utførelsen av sitt verv, jf. lov 22. juni 1962 nr. 8 (sivilombudsmannsloven) § 7.

6.5.63 Skattyter samtykker

Dersom skattyter samtykker kan opplysninger vedrørende skattyters ligning gis uten hinder av taushetsplikten så langt samtykket rekker. Samtykke bør i alminnelighet foreligge skriftlig. Se også emnet «Fullmektig».

6.5.64 Skifteretten

Om skifteretten (tingretten), se avsnittene ovenfor om administrasjonsbo, arvinger/bobestyrer/dødsbo, gjeldsforhandlingsbo og konkursbo.

6.5.65 Statens innkrevingssentral

Opplysninger skal på anmodning gis til Statens innkrevingssentral som namsmyndighet i saker om utlegg og arrest.

6.5.66 Statistikk

Taushetsplikten er ikke til hinder for at ligningsdokumenter gis til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål, jf. lignl. § 3-13 nr. 2 bokstav c. Taushetsplikten omfatter heller ikke egne utarbeidede statistikker når det er klart at den enkelte skattyter ikke kan identifiseres.

6.5.67 Statsstøtte

Registreringspliktig statsstøtte etter lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte kan offentliggjøres uten hinder av taushetsplikten, jf. lignl. § 3-13 nr. 9

6.5.68 Tingretten

Om tingretten, se avsnittene ovenfor om pkt. 6.5.1, pkt. 6.5.10, pkt. 6.5.33 og pkt. 6.5.43.

6.5.69 Utenlandske skattemyndigheter

Utenlandske skattemyndigheter har rett til ligningsopplysninger til bruk ved utskriving av offentlige skatter og avgifter for så vidt dette måtte være bestemt i overenskomst med vedkommende land, jf. lov 28. juli 1949 nr. 15 (dobbeltbeskatningsloven). Alle anmodninger om opplysninger fra utenlandske skattemyndigheter, og svar på slike anmodninger må sendes gjennom kompetent myndighet, dvs. Skatt vest – Sentralskattekontoret for utenlandssaker eller Skattedirektoratet. Dette gjelder også oversendelse av opplysninger til utenlandske skattemyndigheter uten at det foreligger en anmodning (spontane opplysninger). Se emnet «Utland – allment om skatteavtaler».

6.5.70 Verge

Vergen har rett til innsyn i opplysninger om de personer han er verge for, når slikt innsyn er nødvendig for at vergen skal kunne ivareta sine oppgaver etter vergemålsloven, jf. vergemålsloven § 54 tredje ledd.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.