Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: U



Forsiden
Ugildhet (inhabilitet)
Ulovlige inntekter, fradrag for bestikkelser mv.
Underholdsbidrag
Underskudd
Utdanning – tilskudd og kostnader
1 Generelt
2 Fradragsrett for kostnader til utdanning for å fortsette i samme stilling
3 Fradragsrett for kostnader vedrørende doktor-/lisensiatgrad
4 Fradragsrett for vedlikehold og/eller ajourhold av utdanning
5 Skattyter mottar lønn og/eller andre skattepliktige ytelser for å studere
6 Tilskudd til opplæring og i forbindelse med yrkesrettet attføring
7 Arbeidsgiverfinansiert utdanning
8 Kostnadene
9 Tidfesting
10 Arbeidsgivers dekning av skolegang for arbeidstakers ektefelle og barn
10.1 Generelt
10.2 Arbeidstaker med opphold i utlandet
10.3 Utenlandsk arbeidstaker med opphold i Norge
11 Arbeidsgivers fradragsrett
12 Tilbakebetaling
Utgangsverdi
Utgiftsgodtgjørelse
Utland – allment om skatteavtaler
Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde
Utland – EØS-retten og forholdet til norsk skatterett
Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter
Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting
Utland – grensegjengere
Utland – internprising (transfer pricing)
Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster
Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.
Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)
Utland – skattemessig bosted
Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning
Utland – utflytting av selskap fra Norge
Utland – uttak fra norsk beskatningsområde
Utland – virksomhetsinntekter
Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester

Utdanning – tilskudd og kostnader Til oversikt


  • Sktl. § 5-11, § 5-15 annet ledd, § 6-1 og § 6-43.

  • FSFIN § 5-15 B.

  • Forskrift 6. november 2015 nr. 1283 om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2015 (takseringsreglene) § 1-3-30.

1 Generelt

Fradragsretten for kostnader til utdanning er ulik avhengig av om det gjelder kostnader til å oppnå en bestemt grad/kompetanse eller om det gjelder kostnader til å vedlikeholde en allerede oppnådd grad/kompetanse. Kostnader til å oppnå en bestemt kompetanse eller grad, dvs. grunnutdanning, videreutdanning, spesialisering osv. er som utgangspunkt ikke fradragsberettigede. Dette gjelder både kostnader til egen utdanning og kostnader til forsørgedes utdanning. Det foreligger ikke fradragsrett selv om denne typen utdanning tas som flere korte kurs, kveldskurs ved siden av arbeidet mv.

Kostnader til utdanning kan være fradragsberettigede hvis kostnadene er pådratt for å beholde en stilling som vedkommende allerede har, se pkt. 2.

Det er fradragsrett for kostnader

  • til å holde ved like sin utdanning og/eller

  • til å holde seg à jour med utviklingen i faget

Om nærmere vilkår for fradragsrett, se pkt. 4.1.

I tillegg er det fradragsrett i enkelte andre tilfeller som er beskrevet nedenfor.

Hvis arbeidsgiver yter lønn/tilskudd til ansattes utdanning, er det regler om skattefritak i FSFIN § 5-15 B. Disse reglene kan anvendes hvis kostnadene ikke er fradragsberettigede etter alminnelige regler, se nærmere under pkt. 7.

Om kostnader til studiereiser, se emnet «Studiereise/kongressdeltagelse mv.».

2 Fradragsrett for kostnader til utdanning for å fortsette i samme stilling

Personer som har arbeidet i en stilling på grunnlag av en utdanning som var tilstrekkelig ved ansettelsen, men som på grunn av nye kompetansekrav må skaffe seg tilleggsutdanning, kan kreve fradrag for disse kostnadene. Det er imidlertid ikke fradragsrett for kostnader som pådras for å skaffe seg ytterligere kompetanse som var et vilkår for å tiltre stillingen. Om arbeidsgivers dekning av slike kostnader, se likevel pkt. 7.

Fradrag for kostnader som nevnt ovenfor er ikke begrenset til eventuell mottatt lønn mv. under utdanningen. Om hvilke kostnader som inngår i minstefradraget, se pkt. 4.1. Dekker arbeidsgiver kostnadene der utdanningen er en forutsetning for å fortsette i stillingen, kan nettometoden anvendes hvis vilkårene for øvrig er oppfylt. Nærmere om disse vilkårene, se pkt. 4.2 og emnet «Utgiftsgodtgjørelse».

3 Fradragsrett for kostnader vedrørende doktor-/lisensiatgrad

Visse kostnader i forbindelse med doktorgrad/lisensiatgrad ved norsk universitet eller høyskole er fradragsberettigede, jf. sktl. § 6-43. Dette vil blant annet omfatte trykkekostnader og reisekostnader i forbindelse med prøven. Dekker arbeidsgiver kostnadene, er dette trekkpliktig og bruttometoden må anvendes, med mindre vilkårene i FSFIN § 5-15 B om arbeidsgiverfinansiert utdanning er oppfylt. Nærmere om disse vilkårene, se pkt. 7.

Fradrag for kostnader til middag for opponenter, veiledere mv. gis med inntil kr 23 940, begrenset til kr 1 197 per kuvert, dersom høyere kostnader ikke kan dokumenteres, se takseringsreglene § 1-3-30 (2015). Fradrag gis ikke for bespisning av familie og venner. Fradrag gis i tillegg til minstefradraget. Dekker arbeidsgiver kostnadene, er dette trekkpliktig og bruttometoden må anvendes.

4 Fradragsrett for vedlikehold og/eller ajourhold av utdanning

4.1 Generelt

Kostnader til å holde ved like en utdanning og/eller til å holde seg à jour med utviklingen i faget, er fradragsberettigede hvis skattyteren bruker denne utdanningen til erverv av inntekt. For lønnstakere er det i tillegg en forutsetning at de er i et arbeidsforhold hvor utdanningen er relevant. Det vil f.eks. normalt bare være fradragsrett for kostnader til vedlikehold av et flysertifikat for en person som er yrkesaktiv som flyger.

Om eksamen avlegges eller ikke, har ingen betydning for skattyterens fradragsrett.

Fradraget er i disse tilfellene ikke begrenset til eventuell mottatt lønn mv. under utdanningen.

Kostnader direkte knyttet til utdanningen, som f.eks. kostnader til undervisning, eksamensavgift og skolebøker, inngår i minstefradraget, se emnet «Minstefradrag». Om hvilken kategori eventuelle reiser faller inn under, se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser». Om fradrag for arbeidsreiser, se emnet «Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)». Om fradrag for merkostnader til opphold utenfor hjemmet og kostnader til besøksreiser til hjemmet, se emnene «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet» og «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet».

4.2 Nettometoden

Nettometoden kan benyttes for kostnader til ajourhold og vedlikehold når arbeidstaker mottar særskilt godtgjørelse til dekning av bestemte kostnader som følger av utdanningen og beløpet er innrapportert som utgiftsgodtgjørelse. Nettometoden anvendes ikke hvor et beløp er innrapportert som «lønn», selv om skattyter i ettertid påviser å ha hatt fradragsberettigede kostnader. I slike tilfeller skal bruttometoden anvendes. Om hvilke kostnader som inngår i minstefradraget, se ovenfor. Om de særlige reglene for arbeidsgiverfinansiert utdanning, se pkt. 7. Om beskatning etter henholdsvis brutto- og nettometoden, se emnet «Utgiftsgodtgjørelse».

Underskudd på mottatt godtgjørelse kan trekkes fra i skattyterens øvrige inntekt.

4.3 Eksempler på ajourhold/vedlikehold av utdanning

Ved innføring av ny programvare ved databehandling i en bedrift vil et enkeltstående brukerkurs som ikke fører til at skattyteren kan gjøre andre oppgaver enn han gjorde før kurset, normalt anses som ajourhold. For en regnskapsfører som tar i bruk et nytt regnskapsprogram eller årsoppgjørsprogram, vil et brukerkurs i den nye programvaren måtte anses som ajourhold.

5 Skattyter mottar lønn og/eller andre skattepliktige ytelser for å studere

5.1 Fra arbeidsgiver

Mottar skattyter lønn og/eller stipend fra arbeidsgiver for å studere, vil de skattemessige forholdene reguleres av reglene om arbeidsgiverfinansiert utdanning, se FSFIN § 5-15 B og pkt. 7. Permisjon med lønn noen få dager til eksamen og lesedager, regnes ikke som lønn under skolegang, og gir følgelig ikke fradragsrett for kostnader til utdanning. Ved studier som gjennomføres i ferien, kan feriepengene ikke anses som lønn for å studere.

5.2 Fra andre enn arbeidsgiver

Mottar skattyteren en skattepliktig ytelse fra andre enn arbeidsgiver, og det er satt som betingelse at vedkommende gjennomfører en utdanning/kurs mv., vil kostnadene til slik utdanning/kurs mv. være fradragsberettigede etter bruttometoden og innenfor rammen av den mottatte skattepliktige ytelsen. Dette vil f.eks. gjelde for introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere og for arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.

Får skattyteren skattepliktig stipend til dekning av levekostnader fra andre enn arbeidsgiver, behandles dette etter bruttometoden. Stipendet inntektsføres i sin helhet. Skattyter kan imidlertid kreve fradrag for kostnadene til å studere. Kostnader til annet enn vedlikehold og ajourhold av utdanningen kan bare fradras innenfor rammen av stipendet. Nærmere om skatteplikt for stipend, se emnet «Stipend».

6 Tilskudd til opplæring og i forbindelse med yrkesrettet attføring

Tiltakspenger mv. under deltakelse i arbeidsrettede tiltak etter forskrift gitt med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester § 13 er skattefrie, jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav b.

7 Arbeidsgiverfinansiert utdanning

7.1 Generelt

Reglene om arbeidsgiverfinansiert utdanning vil være aktuelle å anvende i de tilfellene hvor reglene om fradragsrett for ajourhold eller vedlikehold av utdanning ikke kan anvendes, jf. pkt. 4, eller hvor utdanningen ikke er et vilkår for å fortsette i stillingen, jf. pkt. 2.

Yter en arbeidsgiver fri utdanning (naturalytelse) som fyller visse vilkår, se nedenfor, er fordelen skattefri.

Mottar en arbeidstaker lønn, godtgjørelse mv. for å gjennomføre en utdanning som fyller visse vilkår, se nedenfor, er denne inntekten bare skattepliktig i den utstrekning den overstiger kostnadene til utdanningen, se imidlertid pkt. 7.8. Dette gjelder selv om det i prinsippet ikke er fradragsrett for disse kostnadene. Dekning av kostnader til reise til undervisningssted er skattepliktig dersom reisen anses som arbeidsreise, se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser». Fradraget for disse reisene må vurderes etter de vanlige reglene, se ovenfor.

Skattefritaket gjelder både intern utdanning arrangert av arbeidsgiver og ekstern utdanning. Det er skattefritak selv om utdanningen er gjennomført i utlandet. Disse reglene gjelder uavhengig av om utdanningen kan karakteriseres som grunn- eller videreutdanning. F.eks. vil spesialisering for sykepleiere (helsesøster, jordmor mv.) kunne gi skattefritak innenfor mottatt lønn og utgiftsgodtgjørelse.

Hvis kostnadene til utdanningen er høyere enn kostnadsdekningen, kan det ikke kreves fradrag for de overskytende kostnadene, med mindre det gjelder kostnader som er fradragsberettigede etter de vanlige reglene, se ovenfor.

7.2 Fellesvilkår for intern og ekstern utdanning

Skattefritaket for kostnadsdekningen er betinget av at ett av vilkårene nedenfor er oppfylt.

  • Utdanningen må gi kompetanse som kan benyttes i nåværende eller fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver, se FSFIN § 5-15-12 første ledd bokstav a. Utdanning som i hovedsak tjener skattyters private interesser gir for eksempel ikke rett til skattefritak. Dekning av kostnader til ordinær kjøreopplæring for bil må normalt anses i hovedsak å tjene skattyters private interesser. Dette gjelder selv om skattyteren har behov for å kunne kjøre bil i sitt yrke.

  • Utdanningen dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold og gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver, se FSFIN § 5-15-12 første ledd bokstav b. Skattefritaket er i disse tilfellene begrenset oppad til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (1,5 G), se FSFIN § 5-15-12 annet ledd.

Dersom hensikten ved oppstart av utdanningen er at arbeidsforholdet skal avsluttes etter endt utdanning, er det bare alternativet i annet strekpunkt ovenfor som er aktuelt.

Vilkårene ovenfor gjelder både for intern og ekstern utdanning. For ekstern utdanning er det tilleggsvilkår, se nedenfor.

7.3 Tilleggsvilkår for ekstern utdanning

For at dekning av kostnadene til utdanning som ikke er intern (ekstern utdanning) skal være skattefri, gjelder følgende tilleggsvilkår:

  • Utdanningen må være beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil 4 semestre, maksimalt 20 måneder, ved fulltids studium (normert varighet). Varer utdanningen lengre, er likevel dekning av kostnadene skattefri for de første 4 semestrene som dekkes, maksimalt 20 måneder, se FSFIN § 5-15-14 annet ledd.

  • For utdanning med varighet over to måneder, må arbeidstakeren ha arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av utdanningen, se FSFIN § 5-15-14 tredje ledd. Dette gjelder selv om utdanningen ble påbegynt hos en tidligere arbeidsgiver. Ved deltidsstilling forlenges kravet til slik arbeidsperiode forholdsmessig. Periode med sykemelding eller permisjon med lønn regnes med i forbindelse med kravet til ett års arbeidsperiode, forutsatt at arbeidstakeren faktisk har arbeidet for den aktuelle arbeidsgiveren direkte forut for fraværet.

Tar arbeidstakeren flere kurs etter hverandre og som hver for seg ligger innenfor tidsgrensen på 4 semestre/20 måneder, vil dekning være skattefri under forutsetning av at kursene ikke bygger på hverandre eller at de alene eller sammen med andre kurs kan lede til en grad, se FSFIN § 5-15-14 annet ledd tredje punktum. I så fall må kursene ses under ett som én utdanning hvor bare dekning av de første 4 semestrene, maksimalt 20 måneder, er skattefri.

Det er den normerte tiden som skal legges til grunn, f.eks. den normerte tiden Lånekassen legger til grunn. Det er uten betydning hvor lang tid utdanningen faktisk tar. Lånekassen legger normalt til grunn at et fulltidsstudium gir 60 studiepoeng per år eller 30 studiepoeng per semester. Et studium som er normert til 120 studiepoeng vil etter dette oppfylle kravet i FSFIN § 5-15-14 annet ledd, om inntil fire semestre eller maksimalt 20 måneders varighet.

Skattefritaket gjelder uavhengig av om arbeidstakeren har fått dekket utdanning av tidligere arbeidsgiver. Om hva som regnes som samme arbeidsgiver, se pkt. 7.5.

7.4 Grensen mellom ekstern og intern utdanning

En utdanning anses som intern når den arrangeres av arbeidsgiver og i det alt vesentligste bare tilbys til arbeidstakere hos denne arbeidsgiveren, se FSFIN § 5-15-13 annet ledd.

Derimot anses det ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver bare står for det formelle arrangementet. Kjøper arbeidsgiver et ferdig undervisningsopplegg fra en uavhengig utdanningsinstitusjon og i vesentlig grad benytter eksterne lærekrefter, anses utdanningen ikke som intern, med mindre utdanningen i stor grad er spesialtilpasset arbeidet hos arbeidsgiver.

Utdanningen må i det alt vesentligste bare tilbys arbeidstakere hos denne arbeidsgiveren. Deltar ansatte ved en undervisningsinstitusjon i den normale undervisningen ved institusjonen, anses ikke dette som intern utdanning. Dette gjelder selv om utdanningen arrangeres av arbeidsgiver. I slike tilfeller vil utdanningen også tilbys andre enn de ansatte. På den annen side er det ikke til hinder for at utdanningen anses som intern at den også tilbys til et fåtall andre enn de som er ansatt hos arbeidsgiver. Deltar f.eks. to sivile elever i en ellers militær klasse ved Forsvarets ingeniørhøgskole, vil utdanningen anses som intern for de elevene som er ansatt i Forsvaret.

Er utdanningen arrangert av et annet foretak enn det arbeidstakeren er ansatt i, kan utdanningen på visse vilkår likevel anses arrangert av arbeidsgiver, se pkt. 7.5.

7.5 Samme arbeidsgiver

I forskrift 4. desember 1997 nr. 1255 om fastsettelse, beregning og oppgjør av ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser (ftrl.) § 3 var det fastsatt en avgrensning for hva som skulle anses som én og samme arbeidsgiver. Forskriften er opphevet fra 1. januar 2009, men den samme avgrensingen er fortsatt gjort gjeldende på dette området, se FSFIN § 5-15-13 annet ledd annet punktum. Ytelser fra flere arbeidsgivere til en arbeidstaker i løpet av inntektsåret skal anses å komme fra samme arbeidsgiver, når ytelsene kommer fra

  • selskaper som inngår i et konsern etter aksjelovene § 1-3 eller selskapsloven § 1-2 eller

  • selskaper som eier så mange aksjer eller andeler i hverandre at de representerer flertallet av stemmene i det annet selskap eller

  • enkeltpersonforetak og selskaper hvor eieren av enkeltpersonforetaket eier så mange aksjer eller andeler at vedkommende representerer flertallet av stemmene. Det samme gjelder når de avgiftspliktige ytelsene kommer fra selskaper hvor samme person eier så mange aksjer eller andeler at vedkommende representerer flertallet av stemmene i selskapet.

Hver kommune og fylkeskommune anses som én arbeidsgiver. En lærer vil f.eks. regnes som ansatt i kommunen og ikke ved den enkelte skole.

For ansatte i staten anses hvert departement med underliggende etater som én arbeidsgiver. Således vil utdanning ved f.eks. Krigsskolen anses å være arrangert av arbeidsgiveren for arbeidstakere i Forsvarsdepartementet og dets underliggende etater, som for eksempel Forsvaret (og vil derfor være intern utdanning).

7.6 Hvilke kostnader som omfattes av ordningen

Om hvilke typer kostnader som er aktuelle, se pkt. 8. Det er som regel de faktiske kostnadene som skal legges til grunn.

For reise mellom bolig og et undervisningssted som skal regnes som fast arbeidssted, gjelder særlige regler. Godtgjørelse for dekning av kostnader til slike reiser er skattepliktig etter bruttometoden. Fradraget for slike reiser skal følge de vanlige reglene for avstandsfradrag. Nærmere om behandlingen av godtgjørelse, og om fradrag for slike reiser, se emnet «Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)».

I de tilfellene reisen skal klassifiseres som yrkesreise, og skattyter bruker bil på reisen, kan arbeidsgiver utbetale trekkfri bilgodtgjørelse etter Skattedirektoratets forskuddssatser for utgiftsgodtgjørelser på tjenestereise.

7.7 Legitimasjonskravene

Det er en forutsetning for skattefritak at

  • arbeidstakeren legitimerer kostnadene ved å utarbeide og underskrive en oppgave til arbeidsgiveren over størrelsen og arten av den pådratte kostnaden, og at

  • arbeidsgiveren ikke har grunn til å anta at utgiftsgodtgjørelsen gir overskudd.

Se FSFIN § 5-15-11 annet ledd.

Utbetaler arbeidsgiveren godtgjørelsen før kostnaden pådras (forskuddsvis), må arbeidstakeren før utbetalingen levere et anslag over størrelsen og arten av de forventede kostnadene, se FSFIN § 5-15-11 annet ledd siste punktum. Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstakeren snarest levere endelig oppgave til arbeidsgiver.

7.8 Utbetalinger hvor legitimasjonskravene er oppfylt

Er legitimasjonskravene oppfylt, er utbetaling som dekker utdanningskostnadene skattefrie. Dette gjelder også utbetalinger som i utgangspunktet er behandlet som lønn, hvis arbeidsgiveren har foretatt en etterfølgende avregning og lagt dette til grunn ved innrapporteringen.

Nettometoden kan også benyttes i de tilfellene arbeidsgiveren i ettertid utbetaler godtgjørelse som relaterer seg til utdanning i tidligere inntektsår. Foretas utbetalingen før kostnadene pådras, må vilkårene i FSFIN § 5-15-11 annet ledd siste punktum være oppfylt.

7.9 Utbetalinger hvor legitimasjonskravene ikke er oppfylt

Er legitimasjonskravene ikke oppfylt, skal utbetaling som dekker utdanningskostnadene behandles etter bruttometoden. Dette vil si at utbetalingen inntektsføres i sin helhet. «Skattefritaket» gjennomføres ved at skattyteren ved fastsettingen av alminnelig inntekt kan kreve fradrag for utdanningskostnadene. De totale fradragsberettigede kostnadene skal begrenses til mottatt utbetaling. Kostnader til undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker og annet materiell knyttet direkte til utdanningen inngår i et eventuelt minstefradrag, se FSFIN § 5-15-11 tredje ledd siste punktum.

Reglene ovenfor gjelder også utbetalinger som er betegnet som utgiftsgodtgjørelse.

7.10 Arbeidsgiver holder fri utdanning/dekker utdanningskostnadene direkte

Holder arbeidsgiver fri utdanning hvor kostnadene ville vært fradragsberettiget etter en vurdering som nevnt ovenfor, eller dekker kostnadene til slik utdanning direkte (naturalytelse), er fordelen ikke skattepliktig.

Dekker arbeidsgiver kostnader til utdanning som ikke omfattes av reglene for arbeidsgiverfinansiert utdanning, og som ikke er fradragsberettiget etter andre regler, skal arbeidstakeren fordelsbeskattes. Fordelen settes til hva det ville kostet i eventuelle skolepenger, kjøp av skolebøker mv. for å ta samme type eksamen. Fordelsbeskatningen skal komme i tillegg til beskatning av kontantytelser mv. direkte fra arbeidsgiver til skattyteren.

7.11 Etatsutdanning

Lønn under etatsutdanning som ikke behandles etter reglene for arbeidsgiverfinansiert utdanning, likestilles ikke med utgiftsgodtgjørelse og behandles etter bruttometoden. Oppholdstilskudd innrapportert som utgiftsgodtgjørelse, behandles etter nettometoden.

8 Kostnadene

De kostnadene som det vanligvis vil være aktuelt å kreve fradrag for, er

  • kostnader til undervisning, f.eks. skolepenger, eksamensavgift, skolebøker o.l. knyttet til studiet

  • reisekostnader fra det permanente eller midlertidige bostedet til studiested

  • merkostnader ved opphold utenfor hjemmet i de tilfellene skattyter på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem, herunder besøksreiser til hjemmet

  • kostpris/avskrivning på formuesobjekter brukt i utdanning. Om vilkårene, se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi», pkt. 2.3.

9 Tidfesting

Utdanningskostnader som er pådratt for å erverve arbeidsinntekt, tidfestes etter kontantprinsippet, jf. sktl. § 14-3 tredje ledd, se emnet «Tidfesting – kontantprinsippet». I andre tilfeller fradragsføres kostnadene etter realisasjonsprinsippet, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet».

10 Arbeidsgivers dekning av skolegang for arbeidstakers ektefelle og barn

10.1 Generelt

Arbeidsgivers dekning av kostnader til skolegang for arbeidstakerens ektefelle og barn, er i utgangspunktet en skattepliktig fordel for arbeidstakeren. Utbetalingen behandles som lønn.

10.2 Arbeidstaker med opphold i utlandet

For arbeidstaker som er internrettslig bosatt i Norge og arbeider utenlands, kan kostnader til barns/ektefelles skolegang være merutgifter pådratt pga. arbeidsoppholdet og dermed være fradragsberettigede etter sktl. § 6-1. Forutsetningen for fradragsretten er at utgiftene sikrer et likeverdig skoletilbud med det barnet/ektefellen har krav på i Norge og at dette ikke kan oppnås gjennom det offentlige skolesystemet på tjenestestedet. I slike tilfeller vil arbeidsgivers dekning av kostnadene ikke innebære noen skattepliktig fordel for arbeidstakeren, se FIN 24. november 1999 i Utv. 1999/1835.

10.3 Utenlandsk arbeidstaker med opphold i Norge

For utenlandsk arbeidstaker i Norge kan kostnader til barns/ektefelles skolegang i Norge være merutgifter pådratt pga. arbeidsoppholdet og dermed være fradragsberettigede etter sktl. § 6-1. Forutsetningen er at det gjelder en grunnutdanning som er kostnadsfri på norske skoler. Utenlandske arbeidstakere i Norge som får dekket kostnader til skolegang for barn/ektefelle av arbeidsgiver, skal ikke fordelsbeskattes for denne ytelsen,. Denne praksisen gjelder bare når oppholdet i Norge ikke varer lengre enn fire år.

11 Arbeidsgivers fradragsrett

Arbeidsgiver som utbetaler godtgjørelse til, eller dekker kostnader for ansatte i det tidsrommet de gjennomgår utdanning, kurs mv., har normalt krav på fradrag for utbetalingene. Er godtgjørelsen mv. gitt i form av lån som ettergis over et visst antall år, skal fradragsføringen skje i takt med ettergivelsen.

12 Tilbakebetaling

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.