Lignings-ABC 2016

Publisert: 07.09.2016

  • Skriv ut


Innhold: U



Forsiden
Ugildhet (inhabilitet)
Ulovlige inntekter, fradrag for bestikkelser mv.
Underholdsbidrag
Underskudd
Utdanning – tilskudd og kostnader
Utgangsverdi
Utgiftsgodtgjørelse
Utland – allment om skatteavtaler
Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde
Utland – EØS-retten og forholdet til norsk skatterett
Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter
Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting
Utland – grensegjengere
Utland – internprising (transfer pricing)
Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster
Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.
1 Lønnsinntekter, generelt
2 Skattenedsettelse, 1-årsregelen
3 Særregler for visse lønnsinntekter
3.1 Utenlandske professorer, lærere og forskere
3.2 Flypersonell
3.3 Grensegjengere
3.4 Sjøfolk
3.5 Tjenestemenn i internasjonale organisasjoner
3.6 Utenlandske diplomater
3.7 Lønn fra den norske stat
3.8 Lønnsinntekt på kontinentalsokkelen
4 Artister og sportsutøvere
5 Studenter
6 Styrehonorar
7 Pensjon, uføreytelser, livrente mv.
8 Sykepenger, foreldrepenger og dagpenger
9 Utenlandstillegg
10 Fri bolig i utlandet
11 Nettolønn
12 Fradrag, generelt
13 Nærmere om standardfradrag
14 Forholdet mellom standardfradrag og fradrag for merkostnader ved overnatting utenfor hjemmet
15 Særskilt fradragsrett for person bosatt innenfor EØS-området som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge
16 Skattetrekk
17 Lønnsopplysningsplikt og registrering av lønnskostnader
Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)
Utland – skattemessig bosted
Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning
Utland – utflytting av selskap fra Norge
Utland – uttak fra norsk beskatningsområde
Utland – virksomhetsinntekter
Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester

Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv. Til oversikt


  • Sktl. § 2-1 åttende til tiende ledd, § 2-3, § 2-30 andre og tredje ledd, § 2-36, § 5-15 første ledd bokstav c og d, § 6-70, § 6-71, § 6-91, § 6-92 og § 14-3 fjerde ledd

  • FSFIN § 2-1 og § 2-30

  • Lov 19. juni 1947 nr. 5 om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner mv. § 1

1 Lønnsinntekter, generelt

1.1 Intern rett, bosatt i Norge

I henhold til norsk intern rett, vil en person som er bosatt i Norge som hovedregel være skattepliktig til Norge for lønnsarbeid utført i utlandet, jf. sktl. § 2-1 niende ledd. Om når en person anses skattemessig bosatt i Norge, se emnet «Utland – skattemessig bosted». Om skattenedsettelse etter ettårsregelen, se pkt. 2.

Om særregler for bestemte yrkesgrupper, se pkt. 3.

1.2 Intern rett, bosatt i utlandet

1.2.1 Generelt

For personer som oppholder seg midlertidig i Norge uten at de blir skattepliktig som bosatt her, vil inntekt av lønnsarbeid være skattepliktig til Norge etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav d dersom alle følgende fire vilkår anses oppfylt

  • vedkommende oppebærer lønn eller annen godtgjørelse fra kilder i Norge («herværende kilder»)

  • godtgjørelsen gjelder personlig arbeid

  • arbeidet er utført i Norge, og

  • arbeidet er utført i privat eller offentlig tjeneste, dvs. i en annens tjeneste. (For inntekter av virksomhet, se emnet «Utland – virksomhetsinntekter».)

Skatteplikten omfatter lønn og annen godtgjørelse i tjeneste, herunder honorarer, tantieme, provisjoner, serveringspenger, drikkepenger og lignende ytelser som er opptjent ved arbeid i Norge og tidfestet mens vedkommende har oppholdt seg her, jf. sktl. § 14-1 annet ledd. Om forskuddsbetaling før innflytting og etterbetaling etter utflytting, se pkt. 1.2.5 og pkt. 1.2.6.

Honorar eller godtgjørelse for oppdrag utenfor tjenesteforhold er ikke skattepliktig etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav d. Honorar, f.eks. for avisartikkel eller gjesteforelesning vil derfor ikke være skattepliktig når det ikke er opptjent i tjenesteforhold eller ikke er virksomhetsinntekt for mottakeren.

Vilkåret om at lønn eller godtgjørelse må komme fra kilder i Norge, vil alltid være oppfylt når arbeidsgiveren, norsk eller utenlandsk, er skattepliktig til Norge som person bosatt eller selskap hjemmehørende her i landet (jf. sktl. § 2-1 første ledd og § 2-2 første ledd) eller driver skattepliktig virksomhet her i landet (jf. sktl. § 2-3 første ledd bokstav a og b). Det er ikke avgjørende hvor lønnen er utbetalt fra. Om kostnadsfradrag, se pkt. 12.2.

1.2.2 Au pair mv.

En au pair er å anse som arbeidstaker og ytelsene vedkommende mottar under oppholdet i Norge er skattepliktig, jf. sktl. § 2-3 første ledd bokstav d. Dette gjelder både kontante ytelser og fordel ved helt eller delvis fri kost og losji. Dette gjelder også personer som omfattes av den særskilte ordningen for arbeidstillatelse for au pair.

1.2.3 Lønn fra den norske stat

Personer som anses skattemessig bosatt utenfor Norge, er skattepliktige til Norge for lønn fra den norske stat, jf. sktl. § 2-3 første ledd bokstav g. Bestemmelsen gjelder bare lønn for arbeid som utføres i utlandet. Skatteplikten gjelder bare fellesskatt og trinnskatt, jf. sktl. § 2-36 tredje ledd og SSV § 3-5 annet ledd. Det skal ikke svares skatt til kommune og fylkeskommune av slik inntekt. Om plikten til å betale trygdeavgift, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng».

Lønn for arbeid utført i Norge under midlertidig opphold skattlegges etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav d.

Godtgjørelse som utbetales norske tjenestemenn i utlandet til dekning av økte levekostnader (utenlandstillegg), er skattefri, se sktl. § 5-15 første ledd bokstav d. Dette gjelder også hvor tjenestemannen anses bosatt i utlandet.

Skattyter skal ved beregning av grunnlaget for fellesskatt til staten ha fradrag for alle kostnader knyttet til inntekter som skattlegges i Norge, samt for kostnader som ikke er knyttet til noen inntekt, etter de samme regler som for personer bosatt i Norge.

Om klassefastsetting, se emnet «Klassefastsetting», pkt. 3.6.

Minstefradrag beregnes av den skattepliktige lønnsinntekten og fratrekkes i grunnlaget for beregningen av fellesskatt til staten på denne.

1.2.4 Arbeidsutleie

Utenlandske arbeidstakere som stilles til rådighet for andre (utleies) for å utføre arbeid innen riket blir skattepliktig til Norge selv om de arbeider under seks måneder på oppdrag her, jf. sktl. § 2-3 annet ledd. Dette gjelder selv om arbeidstakerens lønn ikke utbetales direkte fra norske kilder, jf. ovenfor. Med «stilles til rådighet for andre» menes at en utleier stiller arbeidstakere til disposisjon for å utføre arbeid i en annens (oppdragsgiver) virksomhet og at utleieren ikke har ansvar for og heller ikke bærer risikoen for arbeidsresultatet.

Spørsmålet om en arbeidstaker skal anses utleid til oppdragsgiver eller utfører arbeidet for sin ordinære arbeidsgiver, må avgjøres ut fra en samlet vurdering. Bl.a. vil følgende momenter tale for at det er et utleieforhold

  • den overordnede ledelse av arbeidet tilligger oppdragsgiveren

  • arbeidet utføres på en arbeidsplass som disponeres av oppdragsgiveren og som han har ansvaret for

  • godtgjørelsen til utleieren beregnes etter medgått tid eller under hensyn til annen sammenheng mellom godtgjørelsen og den lønn arbeidstakeren mottar

  • det vesentligste av arbeidsredskap og materiell stilles til disposisjon av oppdragsgiveren, og

  • utleieren ikke ensidig bestemmer antall arbeidstakere og de kvalifikasjoner disse skal ha.

Om kostnadsfradrag, se pkt. 12.2.

1.2.5 Forskudd på arbeidsinntekt ved midlertidig opphold

Forskudd på godtgjørelse for personlig arbeid som skal utføres under midlertidig opphold i Norge eller på norsk kontinentalsokkel, er skattepliktig i Norge og skal tidfestes på innreisetidspunktet og skattlegges i innreiseåret selv om det er utbetalt tidligere, jf. sktl. § 14-3 fjerde ledd bokstav a. Dette gjelder også når forskuddsbetalingen er godtgjørelse for personlig arbeid i senere år enn innreiseåret.

1.2.6 Etterbetalt arbeidsinntekt ved opphør av midlertidig opphold

Lønnsinntekter og andre ytelser som har sitt grunnlag i skattyters personlige arbeidsinnsats, for eksempel salgsprovisjoner, styrehonorarer, bonusutbetalinger, sluttvederlag («gyldne fallskjermer») o.l., som er opptjent, men ikke utbetalt før opphør av midlertidig opphold i Norge, skal tidfestes på tidspunktet for uttreden fra norsk beskatningsområde, og beskattes i Norge, jf. sktl. § 14-3 fjerde ledd bokstav b. Det har ikke betydning for skatteplikten om vederlagets størrelse først fastsettes lenge etter at arbeidet er utført, eller at vederlaget først skal utbetales en viss tid etter at arbeidet er utført. Dette kan være praktisk f.eks. ved bonusutbetalinger.

1.2.7 Utenlandske artister

Om utenlandske artister, se nedenfor i pkt. 4.2.

1.3 Skatteavtale

1.3.1 Lønnsinntekter i privat tjeneste, hovedregel

Hovedregelen i skatteavtalene er at lønnsinntekt og annen lignende godtgjørelse i privat tjeneste kan skattlegges i arbeidsstaten, jf. f.eks. art. 15 nr. 1 i NSA.

Om hvordan inntekten skal behandles ved den norske ligningen når den kan beskattes i utlandet, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning».

1.3.2 Lønnsinntekter i privat tjeneste, «183-dagers regelen»

En viktig unntaksbestemmelse til denne hovedregel er den såkalte 183-dagers regelen, jf. f.eks. NSA art. 15 nr. 2. Ifølge denne unntaksbestemmelsen skal lønnsinntekt i privat tjeneste bare beskattes i arbeidstakerens bostedsstat (Norge) når alle vilkårene nedenfor er oppfylt:

  • Arbeidstakerens opphold i arbeidsstaten, hvor han arbeider i et eller flere tidsrom, må til sammen ikke overstige 183 dager i løpet av en periode på 12 måneder som begynner eller slutter i angjeldende skatteår (i andre avtaler kan perioden være knyttet til kalenderår eller inntektsår).

  • Godtgjørelsen må være betalt av – eller på vegne av – en arbeidsgiver som ikke er bosatt/hjemmehørende i arbeidsstaten (i noen avtaler er det et vilkår at arbeidsgiver må være bosatt/hjemmehørende i arbeidstakerens bostedsstat).

  • Godtgjørelsen må ikke være belastet/og skulle heller ikke ha vært belastet et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i arbeidsstaten.

  • Det må ikke være tale om utleie av arbeidskraft (denne betingelse fremgår uttrykkelig bare i noen skatteavtaler, se f.eks. NSA art. 15 nr. 2 d). Selv om betingelser ikke fremgår uttrykkelig gjelder skatteavtalens bestemmelser om beskatning i bostedsstaten ikke ved utleie av arbeidskraft, se FIN 8. november 2004 i Utv. 2004/1186 og 1. mars 2012 i Utv. 2012/276.

1.3.3 Lønnsinntekter i privat tjeneste, beregning av dager etter «183-dagersregelen»

Det er det tidsrom arbeidstakeren har vært fysisk til stede i arbeidsstaten som skal tas i betraktning. Ethvert kalenderdøgn arbeidstakeren på noe tidspunkt har vært til stede i arbeidsstaten skal regnes med. Det skal altså gjøres fradrag for alle hele døgn arbeidstakeren har vært fraværende fra arbeidsstaten f.eks. på ferie e.l.

Eksempel

Dersom en arbeidstaker ankommer arbeidsstaten sent søndag kveld, arbeider hele uken og reiser hjem til bostedsstaten fredag kveld, har han hatt 6 kalenderdøgn i arbeidsstaten.

Ved opphold i flere land i løpet av inntektsåret må det foretas særskilt beregning for hvert enkelt land.

Bruker skatteavtalen betegnelsen inntektsår eller skatteår i stedet for kalenderår, er det inntektsåret/skatteåret i arbeidsstaten som skal legges til grunn ved beregning av oppholdets lengde.

1.3.4 Lønnsinntekter i privat tjeneste, særlig om beregning av 183-dager i løpet av en 12 måneders periode

I nyere skatteavtaler anvendes som regel uttrykket «183 dager i løpet av en 12 måneders periode», f.eks. i skatteavtalen med Storbritannia og den nordiske skatteavtalen. Dersom skattyter i løpet av en 12 måneders periode har oppholdt seg i arbeidsstaten i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager, vil vilkåret for skatteplikt til arbeidsstaten være oppfylt. Fortsetter skattyteren oppholdet etter utløpet av den første 12 måneders perioden vil også dette oppholdet medføre skatteplikt til arbeidsstaten. Hvis skattyter tar et nytt opphold etter utløpet av den første 12 måneders perioden skal det tas hensyn til tidligere opphold innenfor perioden, selv om disse opphold inngår i beregningen av en annen 12 måneders periode.

Eksempel

Skattyterens første opphold i arbeidsstaten varer fra og med 1. september år 1 til og med 30. april i år 2, i alt 242 dager.

Skattyterens annet opphold i arbeidsstaten varer fra og med 1. oktober i år 2 til og med 30. november i år 2, i alt 61 dager.

Det første oppholdet varte sammenhengende mer enn 183 dager. Han har da oppholdt seg i arbeidsstaten mer enn 183 dager i løpet av en 12 måneders periode, for eksempel perioden fra 1. september i år 1 til 31. august i år 2.

Det andre oppholdet, som varte i 61 dager, er isolert sett ikke over 183 dager. Den 12 måneders perioden som er aktuell å vurdere for det andre oppholdet er perioden fra og med 1. desember i år 1 til og med 30. november i år 2. I denne perioden har han oppholdt seg i arbeidsstaten fra og med 1. desember i år 1 til og med 30. april i år 2 og fra og med 1. oktober i år 2 til og med 30. november i år 2, i alt 151 + 61 dager, dvs. over 183 dager i en 12 måneders periode.

1.3.5 Lønnsinntekter i privat tjeneste, særlig om lønnsinntekt belastet fast driftssted

Ved vurderingen av om lønnsinntekten skulle vært belastet et fast driftssted i arbeidsstaten er det avgjørende hvor lønnskostnadene skal belastes etter prinsippene om tilordning av inntekter og kostnader til fast driftssted.

Som utgangspunkt må skattyter som påberoper seg unngåelse av dobbeltbeskatning i Norge sannsynliggjøre at det foreligger et fast driftssted i arbeidsstaten og at lønnen skal belastes/skulle ha vært belastet det faste driftsstedet i arbeidsstaten. Dette kan f.eks. gjøres ved å legge frem erklæring fra den andre statens skattemyndigheter som viser rettsgrunnlaget for arbeidstakerens skatteplikt. I utgangspunktet er det ikke tilstrekkelig bare å legge frem dokumentasjon som viser at vedkommende er skattlagt i den andre staten.

1.3.6 Lønnsinntekt i offentlig tjeneste

Hovedregelen i skatteavtalene er at lønn fra offentlige kilder kan beskattes i den stat som utbetalingen skriver seg fra, se f.eks. NSA art. 19 nr. 1. Dette gjelder også utbetaling av lønn fra regionale og kommunale myndigheter. Også lønn fra mer frittstående statsinstitusjoner omfattes av bestemmelsen, som f.eks. offentlige høyskoler og universiteter eller andre utdannings – eller forskningsinstitusjoner.

Det er ikke noen betingelse for artikkelens anvendelse at det gjelder lønn under «utøvelse av offentlige funksjoner». Dette vil imidlertid kunne være et vilkår i andre avtaler. I avtalene med USA og Australia utgjør ikke formuleringen «utøvelse av offentligrettslige funksjoner» noe kvalifiserende tilleggskrav utover at tjenesten er ytet den utbetalende stat, se FIN 21. november 2006 i Utv. 2006/1754. Om utsendte offentlige tjenestemenn til OECD og andre offentlige organisasjoner som såkalte secondees, se brev fra FIN av 10.04.2014.

I henhold til NSA art. 19 nr. 2 skal lønn bare kunne skattlegges i det land hvor arbeidet utføres, dersom mottakeren er skatteavtalemessig bosatt i denne staten og

  • er statsborger av denne stat, eller

  • ikke bosatte seg i denne stat utelukkende for å utføre arbeidet for den norske stat

I de fleste skatteavtaler omfatter ikke bestemmelsen om offentlig tjeneste lønnsarbeid knyttet til det offentliges forretningsvirksomhet, se f.eks. NSA art. 19 nr. 3. Eksempler på slik offentlig forretningsvirksomhet er NSB og Bring/Posten.

Utbetales godtgjørelsen fra en annen stat mv. skal inntekten som hovedregel unntas fra beskatning i Norge. Skatteavtalene har forskjellige regler for hvordan inntekten skal behandles ved ligningen i Norge.

Etter noen skatteavtaler kommer den alternative fordelingsmetoden direkte til anvendelse. Dette gjelder bl.a. NSA og skatteavtalene med Australia (art. 19 nr. 1, jf. art. 23 nr. 2 b)), Canada (art. 19 nr. 1 a) jf. art. 24 nr. 2 b)), Sveits (art. 19 nr. 1 a) jf. art. 23 nr. 1 b)) og Tyskland (art. 19 nr. 1 a), jf. art. 23 nr. 1 b)). Nærmere om unngåelse av dobbeltbeskatning etter den alternative fordelingsmetode, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 3.

Andre skatteavtaler inneholder et progresjonsforbehold som innebærer at den alternative fordelingsmetoden også skal anvendes i disse avtalene. Dette gjelder bl.a. avtalene med Spania (art. 19 nr. 1 a) jf. art. 24 b)) og Storbritannia (art. 19 nr. 1 a), jf. art. 28 nr. 2 b)). I noen skatteavtaler omfatter progresjonsforbeholdet ikke inntekter i offentlig tjeneste. Dette gjelder bl.a. avtalen med Italia (art. 24 nr. 3 a)). Nærmere om unngåelse av dobbeltbeskatning etter den alternative fordelingsmetode, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 3.

2 Skattenedsettelse, 1-årsregelen

2.1 Generelt

Ved arbeidsopphold utenfor riket av minst tolv måneders sammenhengende varighet kan skattyter påberope seg 1-årsregelen i sktl. § 2-1 tiende ledd og FSFIN § 2-1. Dette er en regel om nedsettelse av skatt og ikke en regel om opphør av alminnelig skatteplikt.

Bestemmelsen omfatter kun personer som er skattemessig bosatt i Norge. Dette innebærer at vedkommende må være skattemessig bosatt i Norge i hele tolvmånedersperioden.

Det gis bare nedsettelse av skatt på lønnsinntekt som er ervervet under utenlandsoppholdet.

Skattenedsettelsen beregnes etter de samme prinsipper som ved anvendelsen av den alternative fordelingsmetoden, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 3. Regelen gjelder ikke trygdeavgift. Om trygdeavgift, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng». Skatt på formue og annen inntekt kan ikke settes ned etter 1-årsregelen.

Skattyteren kan velge om han vil påberope seg 1-årsregelen eller reglene i skatteavtale om unngåelse av dobbeltbeskatning.

Om særregler for lønn fra den norske stat, se pkt. 2.9.

For at skattyter skal få skattenedsettelse på lønnsinntekt opptjent i utlandet må følgende vilkår være oppfylt:

  • Utenlandsoppholdet må være et arbeidsopphold

  • Utenlandsoppholdet må være av minst 12 måneders sammenhengende varighet

  • Skattyters opphold i Norge må ikke overskride tillatt antall dager, se nedenfor

  • Norge må ikke, i skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst, ha eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten. Det stilles ikke krav om at oppholdslandet faktisk skattlegger lønnen

  • Arbeidet må ikke hovedsakelig finne sted utenfor andre staters territorium og kontinentalsokler. Dette innebærer blant annet at 1-årsregelen normalt ikke gjelder for norske sjøfolk i internasjonal fart

For personer som mottar lønn fra den norske stat, er det lempet på kravet til utenlandsoppholdets sammenhengende varighet, se pkt. 2.9.2. Som lønn fra den norske stat regnes lønnsinntekt fra statlig forvaltning, forsvaret mv. For lønn fra statlig foretak som driver forretningsvirksomhet gjelder de ordinære reglene.

2.2 Inntekter som omfattes av skattenedsettelse

Det er bare lønnsinntekter for arbeid utført i utlandet som omfattes av reglene om skattenedsettelse etter 1-årsregelen. Med lønnsinntekt for arbeid utført i utlandet forstås også

  • naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser fra arbeidsgiver

  • feriepenger av arbeid utført i utlandet, innvunnet under utenlandsoppholdet

  • bonus opptjent ved arbeid i utlandet

  • lønn under tilfeldig og kortvarig stans i arbeidet på grunn av f.eks. velferdspermisjon, kursdeltakelse mv.

  • inntekt fra selvstendig oppdrag som ikke fyller vilkårene for å anses som virksomhet

  • sluttvederlag fra arbeidsgiver opptjent ved arbeid i utlandet.

Vurderingen av om bonus og sluttvederlag kan anses som opptjent i utlandet må bero på en vurdering av avtaleverket som regulerer utbetalingene (bonusavtale, sluttavtale mv) i det konkrete tilfellet.

Som lønnsinntekt regnes videre i den utstrekning utbetalingen erstatter lønnsinntekt, se FSFIN § 2-1-1 første ledd

  • sykepenger etter folketrygdloven kap. 8, herunder sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden

  • foreldrepenger etter folketrygdloven kap. 14 og

  • tilsvarende ytelser fra offentlig trygdeordning i annen stat eller fra privat forsikringsordning (finansiert av arbeidsgiver), men kun i den perioden personen ville hatt krav på slike ytelser fra den norske folketrygden dersom vedkommende hadde vært medlem av den norske folketrygden.

Dagpenger under arbeidsløshet, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger anses ikke som lønnsinntekt i denne sammenheng.

For andre substitutter for arbeidsinntekt må det foretas en konkret vurdering av hvorvidt inntekten kan anses som lønnsinntekt for arbeid utført i utlandet.

Lønnsinntekt for arbeid utført i Norge omfattes ikke av regelen selv om arbeidet er utført under tillatt opphold her. Om betydningen av arbeid utført i Norge for beregningen av tolvmånedersperioden, se pkt. 2.5.

Skattenedsettelsen vil gjelde uansett om lønnen blir utbetalt fra norsk eller utenlandsk arbeidsgiver. Det har ingen betydning om inntekten er beskattet eller ikke i utlandet, såfremt Norge ikke har eksklusiv beskatningsrett til inntekten etter skatteavtale.

Lønn og feriepenger som er opptjent i Norge, men utbetalt under utenlandsoppholdet, omfattes ikke av skattenedsettelsen.

Om et tilfelle der fordel ved kjøp av norske aksjer til underkurs i forbindelse med utenlandsopphold ikke ble ansett som lønnsinntekt i denne sammenheng, se URD 19. februar 2008 (Asker og Bærum) i Utv. 2008/881.

2.3 Krav til oppholdets art

Oppholdet i utlandet må være et arbeidsopphold, det vil si at hovedformålet må være å utføre personlige tjenester av økonomisk karakter i eller utenfor et tjenesteforhold, men ikke som ledd i virksomhet. I utgangspunktet vil kravet om arbeidsopphold være oppfylt dersom skattyter er i et ansettelsesforhold og arbeider minst 50 pst av full stilling. Se FSFIN § 2-1-3 første ledd.

Oppholdet vil fortsatt være et arbeidsopphold selv om

  • skattyter har arbeidsfrie dager på linje med det som er vanlig i oppholdsstaten

  • skattyter avvikler normale ferier under utenlandsoppholdet, for eksempel vanlige jule-, påske- og sommerferier

  • skattyter har avspaseringsperioder i utlandet såfremt avspaseringen er opptjent ved arbeid i utlandet som kvalifiserer for skattenedsettelse

  • skattyter bytter arbeidsgiver

  • det samlede arbeidsoppholdet foregår i flere land utenom Norge.

Oppholdet anses ikke som arbeidsopphold

  • når skattyter har et ansettelsesforhold, men etter avtale med arbeidsgiver ikke er forpliktet til å utføre noe arbeid eller

  • når skattyter arbeider mindre enn femti prosent av full stilling eller

  • når hovedformålet med utenlandsoppholdet er studier eller ferie som arbeidsgiver gir lønn for, eller

  • ved fravær fra arbeidet på grunn av sykdom, fødsel eller adopsjon når skattyter, før utreisen, visste eller burde ha visst at vilkårene for å motta sykepenger eller foreldrepenger i forbindelse med utenlandsoppholdet var oppfylt eller ville bli oppfylt i løpet av oppholdet, se FSFIN § 2-1-3 annet ledd.

Et utenlandsopphold kan skifte karakter underveis, f.eks. kan oppholdet skifte fra studieopphold til arbeidsopphold hvis en student avslutter eller tar en lengre pause fra studiene for å arbeide.

2.4 Krav til oppholdets lengde

Arbeidsoppholdet utenfor Norge må ha vart sammenhengende i minst 12 måneder. Fristen regnes fra dato til dato, slik at oppholdet i utlandet regnes fra og med første hele kalenderdøgn utenfor Norge til og med siste hele kalenderdøgn utenfor Norge, se FSFIN § 2-1-4 annet ledd. Dette medfører at dagen for utreise og dagen for hjemkomst ikke skal regnes med ved beregningen av de nevnte frister. Ved vurderingen av oppholdets lengde skal det kun medregnes tidsrom hvor personen er skattemessig bosatt i Norge.

Når Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten, og det derfor ikke kan gis fritak for norsk skatt på denne inntekten, kan arbeidsoppholdet i utlandet likevel regnes med ved beregningen av om det totale arbeidsoppholdet har vart i minst 12 måneder.

2.5 Tillatt opphold i Norge

Kortvarige opphold i Norge avbryter ikke arbeidsoppholdet i utlandet. Skattyter opptjener rett til å oppholde seg i Norge i inntil 6 dager for hver hele måned han har hatt arbeidsopphold utenfor riket. Alle døgn eller deler av døgn der skattyter har hatt opphold i Norge, skal anses som en dag ved beregningen av skattyters opphold i Norge, se FSFIN § 2-1-5 annet ledd.

Grunnlaget for tillatt opphold i Norge fastsettes ut fra hvor mange hele måneder, beregnet fra dato til dato, skattyter har hatt arbeidsopphold i utlandet.

Eksempel

Et arbeidsopphold i utlandet fra og med 3. mai til og med 2. august i det etterfølgende år, utgjør femten måneder og tillatt opphold i Norge er til sammen 90 dager. Et arbeidsopphold i utlandet fra og med 3. mai til og med 1. september året etter har også vart i femten måneder og tillatt opphold i Norge er til sammen 90 dager.

Det er ikke et krav at skattyter har «opptjent» dagene på forhånd før han oppholder seg i Norge.

Det tillatte oppholdet i Norge kan tas ut samlet, men kan ikke regnes med i 12-månedersperioden når oppholdet avslutter et arbeidsopphold i utlandet.

Det er i prinsippet uten betydning hva de tillatte oppholdsdagene i Norge brukes til ved vurderingen av hvorvidt det foreligger et arbeidsopphold etter § 2-1 tiende ledd. Et arbeidsopphold i utlandet vil imidlertid etter omstendighetene kunne anses som avbrutt hvis de tillatte oppholdsdagene brukes til å utføre arbeid i Norge. Dette gjelder særlig når de opptjente dagene tas ut som et samlet opphold i Norge av lengre varighet og dette oppholdet hovedsakelig brukes til å utføre arbeid her.

De tillatte oppholdsdagene i Norge må vurderes med utgangspunkt i den totale perioden som utenlandsoppholdet varer. Ved avslutningen av oppholdet må det vurderes om det er grunnlag for å endre ligningen for tidligere år, slik at det innrømmes skattenedsettelse hvis det viser seg at vilkårene for skattenedsettelse er oppfylt ut fra en gjennomsnittsberegning. Motsatt kan det være aktuelt å endre ligningen til skattyters ugunst hvis det viser seg at gjennomsnittlig opphold i Norge overstiger antall tillatte oppholdsdager.

Antall tillatte oppholdsdager i Norge kan ikke utvides selv om arbeidsinntekt opptjent i Norge under utlandsoppholdet skal skattlegges i Norge.

Må skattyter oppholde seg i Norge på grunn av forhold i arbeidsstaten som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken skattyter eller arbeidsgiver rår over, kan han oppholde seg i Norge i inntil tre dager ekstra for hver hele måned han har hatt arbeidsopphold utenfor riket, jf. FSFIN § 2-1-6 første ledd. Retten til utvidet opphold i Norge bortfaller når skattyters opphold i Norge ikke lenger skyldes upåregnelige forhold, FSFIN § 2-1-6 tredje ledd.

Med upåregnelige forhold menes hendelser, inngrep eller hindringer som ikke med rimelighet kunne tas i betraktning da arbeidsoppholdet ble påbegynt. Dette omfatter ytre begivenheter som krig, uro, stengte grenser, naturkatastrofer, samt egen alvorlig sykdom eller alvorlig sykdom hos personens ektefelle, samboer, mindreårige barn eller foreldre.

Alle døgn eller deler av døgn der skattyter har hatt opphold i Norge skal regnes med ved beregningen av skattyters opphold i Norge.

Eksempel:

Et arbeidsopphold i utlandet varer fra 3. mai i år 1 til 2. august i år 2. Tillatt opphold i Norge i denne perioden er som utgangspunkt til sammen 90 dager. I september i år 1 inntrer det uroligheter i oppholdslandet, som gjør at vedkommende kommer hjem til Norge den 5. september. Han reiser tilbake til arbeidslandet 4. oktober, da utenriksmyndighetene erklærer at det er forsvarlig. Ved arbeidsoppholdets slutt viser det seg at vedkommende til sammen har oppholdt seg i Norge i 120 dager. Det tillatte oppholdet er dermed som utgangspunkt overskredet med 30 dager. Disse 30 dagene ligger imidlertid innenfor det tidsrom da oppholdet i Norge skyldtes upåregnelige forhold. Som følge av urolighetene utvides tillatt opphold i Norge til inntil 135 dager (90 + (15 x 3)). Dermed har skattyter ikke overskredet grensen for tillatt opphold i Norge. Hadde det samlede oppholdet i Norge i perioden vært 121 dager, ville oppholdet i Norge vært overskredet med en dag, siden det bare var 30 dager som oppholdet i Norge skyldtes urolighetene.

2.6 Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnen

Det kan ikke gis nedsettelse av skatt på lønnsinntekten etter 1-årsregelen når Norge i henhold til en skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst har en eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten. Dette vil blant annet omfatte

  • lønn fra norsk offentlig forvaltning, unntatt lønn for tjenester ved offentlig forretningsvirksomhet, se pkt. 3.7

  • lønn fra privat arbeidsgiver i Norge når skattyters opphold i arbeidslandet ikke overstiger 183 dager, og arbeidsgiver ikke har fast driftssted i oppholdsstaten og det heller ikke foreligger arbeidsutleie til arbeidsgiver i arbeidslandet. Om 183-dagersregelen, se pkt. 12.2

En subsidiær beskatningsrett kan innebære at Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekt, se for eksempel NSA art. 26 nr. 2.

Skattyter kan likevel påberope seg 1-årsregelen i forhold til annen lønnsinntekt i utlandet, men unntaket innebærer at lønnsinntekt som bare kan skattlegges i Norge ikke skal være gjenstand for skattenedsettelse. Dette har praktisk betydning fordi oppholdet utenfor riket kan medregnes ved beregningen av arbeidsoppholdets lengde, også når Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten.

2.7 Arbeidsopphold utenfor riket som hovedsakelig finner sted utenfor andre staters territorium og kontinentalsokkel

Arbeidsopphold på Norges og andre lands kontinentalsokkel likestilles med opphold i vedkommende land, dersom formålet er å undersøke eller utnytte ressurser knyttet til havbunnen på den kontinentalsokkelen vedkommende befinner seg, se sktl. § 2-1 tiende ledd bokstav c nr. 2 annet punktum. Dette gjelder både i forhold til hva som skal anses som arbeidsopphold utenfor riket og i forhold til hva som er tillatt opphold i Norge under et slikt arbeidsopphold. Er formålet et annet, for eksempel en pumpestasjon for transport av norsk petroleum, vil et opphold på installasjonen ikke være omfattet av regelen om skattenedsettelse.

Lønn opptjent ved arbeidsopphold hovedsakelig utenfor andre staters territorium og kontinentalsokkel omfattes ikke av skattenedsettelsen, se sktl. § 2-1 tiende ledd bokstav c nr. 2 første punktum. Med hovedsakelig menes at skattyter i løpet av det aktuelle arbeidsoppholdet utenfor Norge samlet sett befinner seg mer utenfor enn innenfor andre staters territorium og kontinentalsokkel.

Skattyter kan likevel påberope seg 1-årsregelen i forhold til annen lønnsinntekt i utlandet, men det gis ikke skattenedsettelse i inntekt som ikke omfattes av 1-årsregelen etter § 2-1 tiende ledd bokstav c nr. 2. Dette har praktisk betydning fordi oppholdet utenfor Norge kan medregnes ved beregningen av arbeidsoppholdets lengde.

2.8 Gjennomføring av skattenedsettelse

Gjennomføringen av skattenedsettelse på lønnsinntekt som omfattes av 1-årsregelen skal skje ved at lønnsinntekten i utlandet skattlegges i Norge og at den samlede skatten settes ned med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnsinntekten i utlandet. Beregningen av skattenedsettelsen skal skje etter de samme prinsipper som ved alternativ fordeling etter skatteavtalene, se FSFIN § 2-1-8 og emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 3.

En skattyter som krever skattenedsettelse, må godtgjøre at vilkårene er oppfylt, se FSFIN § 2-1-9.

Hvor arbeidsoppholdet ikke har vart i 12 måneder når ligningen finner sted, og skattyter kan sannsynliggjøre at arbeidsforholdet vil vare i minst 12 måneder skal dette legges til grunn.

Ligningsmyndighetene kan etter mottak av selvangivelse og skjema RF-1150 be skattyter fremlegge dokumentasjon på arbeidsoppholdets lengde. Normalt er det tilstrekkelig å be om en bekreftelse fra arbeidsgiver om oppholdets forventede lengde og kopi av arbeidskontrakt eller utstasjoneringskontrakt. Ligningsmyndighetene kan også be om en oversikt over opphold i Norge (gjennomført og planlagt) i den aktuelle perioden angitt med fra/til dato, samt en angivelse av formålet med oppholdet i Norge.

Ligningsmyndighetene kan kreve at det sammen med dokumentasjon på fremmed språk legges ved oversettelse til norsk av autorisert translatør. Dette gjelder ikke dokumentasjon på et nordisk språk.

Regler om avkorting i personfradrag, i minstefradrag og av beløpsgrensene for trinnskatt til staten og tidfesting av inntekt kommer ikke til anvendelse i forhold til 1-årsregelen om skattenedsettelse. Dette har sammenheng med at skattyter anses skattemessig bosatt i Norge under utenlandsoppholdet.

2.9 Særregler ved lønn fra den norske stat

2.9.1 Generelt

For personer som mottar lønn fra den norske stat gjelder det særregler om krav til oppholdets lengde og om gjennomføringen av skattenedsettelsen. Personer som mottar lønn fra den norske stat kan bl.a. være personer som arbeider i

  • utenrikstjenesten, og er ansatt i Utenriksdepartementet

  • fredsstyrker og er ansatt i Forsvaret

  • Norges Bank, se FIN 15. desember 2000 i Utv. 2001/195

  • internasjonale organisasjoner eller institusjoner, og som er lønnet av den norske stat

For lønn fra statlig foretak som driver forretningsvirksomhet gjelder de ordinære reglene.

Lønn som faktisk utbetales av en privat arbeidsgiver, men av statlige midler øremerket til et bestemt antall personer til bestemte oppdrag, skal anses som lønn utbetalt fra den norske stat, se FSFIN § 2-1-2. Det er ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver mottar tilskudd fra staten når tilskuddet ikke er øremerket bestemte stillinger.

2.9.2 Krav til oppholdets lengde

Arbeidsoppholdet utenfor Norge må vare minst tolv måneder. Skattyter med lønn fra den norske stat (unntatt statlig forretningsvirksomhet), kan legge sammen flere arbeidsopphold i utlandet i løpet av en 30 måneders periode forutsatt at hvert av oppholdene er på minst seks måneder. Skattenedsettelsen gis bare for de perioder skattyter arbeider i utlandet.

Seks-, tolv- og 30-månedersfristene regnes fra dato til dato, slik at oppholdet i utlandet regnes fra og med første hele kalenderdøgn utenfor Norge til og med siste hele kalenderdøgn utenfor Norge. Dette medfører at dagen for utreise og dagen for hjemkomst ikke skal regnes med ved beregningen av de nevnte frister.

Ved anvendelse av bestemmelsen om delvis skattenedsettelse på lønn fra den norske stat kan skattyter ved beregningen av seks- og tolvmånedersperiodene ikke legge sammen arbeidsopphold utenfor riket med lønn fra den norske stat, med arbeidsopphold utenfor riket med lønn fra annen arbeidsgiver. Nærmere om delvis skattenedsettelse, se pkt. 2.9.3

Kortvarige opphold i Norge avbryter ikke arbeidsoppholdet i utlandet. Om tillatt opphold i Norge, se pkt. 2.4. Det tillatte oppholdet i Norge kan ikke regnes med i seks- eller tolvmånedersperioden når oppholdet avslutter et arbeidsopphold i utlandet.

2.9.3 Gjennomføring av skattenedsettelsen

Skattyter med lønn fra den norske stat (unntatt statlig forretningsvirksomhet) gis bare nedsettelse av skatt til kommune og fylkeskommune (men ikke trinnskatt og fellesskatt til staten) på lønnsinntekt som er ervervet under utenlandsoppholdet, jf. sktl. § 2-1 tiende ledd bokstav d. Trygdeavgift kan ikke nedsettes. Om trygdeavgift, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng». Skatt på formue og annen inntekt nedsettes ikke etter 1-årsregelen.

Gjennomføringen av skattenedsettelsen på lønnsinntekt som omfattes av 1-årsregelen skal skje ved at lønnsinntekten i utlandet skattlegges i Norge og at den samlede skatten settes ned med et beløp som tilsvarer den delen av skatten til kommune og fylkeskommune som faller på lønnsinntekten i utlandet.

Beregningen av skattenedsettelsen skal skje etter de samme prinsipper som ved alternativ fordeling etter skatteavtalene, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 3.

Regler om avkortning i personfradrag, i minstefradrag og av beløpsgrensene for trinnskatt til staten og tidfesting av inntekt kommer ikke til anvendelse i forhold til 1-årsregelen om skattenedsettelse. Dette har sammenheng med at skattyter anses skattemessig bosatt i Norge under utenlandsoppholdet.

I den grad det er betalt skatt av lønnsinntekten i oppholdsstaten, kan dobbeltbeskatning avhjelpes etter bestemmelsene i sktl. §§ 16-20 til 16-28. Det kan ikke gis nedsettelse av skatt etter 1-årsregelen og kreditfradrag for skatt betalt i utlandet i samme inntekt.

3 Særregler for visse lønnsinntekter

3.1 Utenlandske professorer, lærere og forskere

3.1.1 Intern rett

Utenlandske professorer, lærere og forskere som engasjeres ved norske læresteder, vil være skattepliktige til Norge for godtgjørelsen for undervisningen/forskningen som er utført under opphold i Norge, også om de anses bosatt i utlandet, jf. sktl. § 2-3 første ledd bokstav d.

Det er en forutsetning at arbeidet utføres «i tjeneste». I enkelte tilfeller vil engasjementet kunne være av så selvstendig karakter i forhold til den norske arbeidsgiver, og av så kort varighet at det vanskelig kan sies å være utført «i tjeneste». Dette vil f.eks. kunne være tilfelle for gjesteforelesere. Vedkommende vil i slike tilfeller ikke bli skattepliktig til Norge.

3.1.2 Skatteavtale

I den nordiske avtalen er det ingen særlige regler som omhandler professorer, lærere og forskere. Det må da vurderes konkret om skatteavtalens regel om lønnsinntekt, offentlig tjeneste eller studenter skal anvendes.

Enkelte andre skatteavtaler har slike bestemmelser, se f.eks. art. 15 i avtalen med USA, som i visse tilfeller fritar for skatt på inntekt av undervisnings- og forskningsarbeid i oppholdslandet når oppholdet der ikke ventes å overstige 2 år.

3.2 Flypersonell

3.2.1 Intern rett

Skatteloven har ingen særregler for flypersonell.

3.2.2 Skatteavtale, internasjonal fart

Skatteavtalene har normalt egne bestemmelser som angir hvor lønnsinntekter for personell ombord i fly i internasjonal fart skal skattlegges. Beskatningsretten er vanligvis lagt til den stat der det foretaket som driver flyet er hjemmehørende. Etter art. 15 nr. 4 a) i NSA skal slike lønnsinntekter bare skattlegges i vedkommendes bostedsstat, se St.prp. nr. 54 (2007-2008) art. IV.

3.2.3 Skatteavtale, innenriks fart

Beskatningsretten til lønnsinntekter for personell om bord i fly i innenriks fart følger vanligvis de vanlige regler om lønnsinntekter i art. 15. Etter art. 15 nr. 4 i NSA, skal slike lønnsinntekter bare skattlegges i vedkommendes bostedsstat, se St.prp. nr. 54 (2007-2008) art. IV.

3.3 Grensegjengere

Det er særskilte bestemmelser vedrørende «grensegjengere» mellom Norge og Finland og mellom Norge og Sverige i pkt. VI nr. 1 og 3 i protokollen til NSA. Se emnet «Utland – grensegjengere».

3.4 Sjøfolk

3.4.1 Intern rett, generelt

Det er ingen særregler i skatteloven om når sjøfolk anses skattemessig bosatt i Norge. Om beskatningen av norske sjøfolk, se emnet «Sjøfolk».

Skatteplikten for utenlandske sjøfolk mv. på norske skip, herunder skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), reguleres av sktl. § 2-3 første ledd bokstav h og av petroleumsskatteloven. Skatteplikten reguleres av sktl. § 2-3 første ledd bokstav h også når skipet går mellom havner i Norge.

Sjøfolk som ikke anses skattepliktig som bosatt i Norge, lignes av Sentralskattekontoret for utenlandssaker for inntekt om bord i norske skip.

3.4.2 Intern rett, bosatt utenfor Norden

Personer bosatt utenfor Norden er i følge sktl. § 2-3 første ledd bokstav h skattepliktig til Norge for inntekt om bord på skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) såfremt vedkommende er ansatt i tjeneste

  • hos rederiet, eller

  • hos norsk arbeidsgiver som driver virksomhet om bord.

Personer bosatt utenfor Norden, ansatt på skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) er ikke skattepliktig for sin hyreinntekt, jf. sktl. § 2-3 første ledd bokstav h nr. 3. Utfører skipet oppdrag på den norske kontinentalsokkelen, er hyreinntekten likevel skattepliktig etter petroleumsskatteloven.

Norske sjøfolk (norske statsborgere) som oppgir at de har flyttet utenfor Norden, vil bare omfattes av skattefritaket dersom de ikke lenger anses skattepliktig som bosatt i Norge, se emnet «Utland – skattemessig bosted».

3.4.3 Intern rett, bosatt i andre nordiske land

Personer bosatt i Norden utenfor Norge er i følge sktl. § 2-3 første ledd bokstav h nr. 1 og 2 skattepliktige til Norge for inntekt som

  • ansatt i tjeneste i rederiet om bord på norsk skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) eller Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

  • ansatt om bord på skip registrert i NOR eller NIS i tjeneste hos norsk eller utenlandsk arbeidsgiver som driver virksomhet om bord

  • ansatt i tjeneste på utenlandsregistrert fartøy

    • som eies eller drives av norsk rederi, eller

    • hos norsk rederi eller hos norsk arbeidsgiver som driver virksomhet om bord på slikt fartøy.

3.4.4 Skatteavtale

Lønnsinntekt av utført arbeid om bord på skip i nasjonal fart følger reglene i NSA art. 15 nr. 1 og 2.

De enkelte skatteavtaler vil normalt ha egne bestemmelser som gjelder sjøfolk i internasjonal fart, se NSA art. 15 nr. 3. Hvilken stat som i henhold til inngåtte skatteavtaler er tillagt beskatningsretten, og hvilke kriterier som er lagt til grunn for dette, varierer fra skatteavtale til skatteavtale. Løsningen av konkrete tilfeller må derfor finnes i den aktuelle avtalen.

I henhold til NSA kan lønnsinntekt opptjent om bord på dansk, finsk, færøysk, islandsk, norsk eller svensk skip i internasjonal fart beskattes i den stat hvis nasjonalitet skipet har, se art. 15 nr. 3. Skip som er befraktet på bareboat basis av et rederi i et nordisk land likestilles med skip som er registrert i vedkommende land. Inntekten skal også beskattes i bostedslandet, og det skal gis kreditfradrag for skatt betalt i flaggstaten. Nærmere om unngåelse av dobbeltbeskatning etter kreditmetoden, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 4.

For personer bosatt i Norge skal også lønnsinntekt opptjent på skip registrert i DIS (i Danmark) beskattes i Norge, selv om det ikke er betalt noen skatt i Danmark som det kan gis kreditfradrag for.

Inntekt av hyre (lønn) og mannskapslott (virksomhetsinntekt) på fiske-, selfangst- og hvalfangstfartøy er skattepliktig til det landet arbeidstakeren er bosatt, jf. NSA art. 15 nr. 4 b).

3.5 Tjenestemenn i internasjonale organisasjoner

3.5.1 Generelt

Det følger av lov 19. juni 1947 nr. 5 om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner mv. § 1 at visse personer som er tilknyttet internasjonale organisasjoner eller institusjoner, gjennom mellomfolkelig overenskomst som tiltres av Norge, kan innrømmes privilegier. Slike overenskomster er bl.a. inngått for FN og en del av FNs underorganisasjoner. Etter disse skal tjenestemenn være fritatt for å betale skatt av lønn og andre inntekter som utbetales av vedkommende organisasjon, se sktl. § 5-15 første ledd bokstav c.

En skattyter som påberoper seg skattefritak for lønn fra en internasjonal organisasjon, må fremlegge dokumentasjon som viser at han har vært ansatt i organisasjonen og at han er omfattet av det skattefritak for lønn som gjelder for vedkommende organisasjon. Dersom skattefritaket bare gjelder for visse stillinger i organisasjonen, må skattyter dokumentere at han har vært ansatt i en slik stilling. Utsendte eksperter og korttidsengasjerte vil ofte falle utenfor den gruppe tjenestemenn som nyter godt av skatteprivilegiet.

Særlige fritaksregler gjelder for personer tilknyttet Atlanterhavspakten (NATO-ansatte) med fast tjenestested i Norge, se nedenfor. Lignende overenskomster som de omtalte kan være inngått vedrørende andre internasjonale organisasjoner eller institusjoner. I tvilstilfeller bør sentral myndighet kontaktes.

Om skatteplikt for ansatte i EUs byråer, se FIN 8. desember 2009.

Ansatte i EU-kommisjonen vil ikke ha krav på skattefrihet på lønn fra EU-kommisjonen fordi EUs protokoll om privilegier og immunitet ikke er en del av EØS-avtalen og derfor ikke gjelder for Norge.

Om skatteplikt for ansatte i Verdensbanken, se FIN 15. januar 1999 i Utv. 1999/709.

Lønn fra Det europeiske råd for kjerneforskning (CERN) er skattefri i Norge når det betales en egen skatt av inntekten til CERN. Dette følger av Protokoll om privilegier og immunitet for Den Europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning som trådte i kraft 22. februar 2007.

3.5.2 Spesielt om internasjonale fredsstyrker

For personer som er skattemessig bosatt i Norge og som tjenestegjør i fredsstyrker er følgende ytelser skattefrie

  • tillegg som tilstås direkte fra FN/NATO (tillegget skal bl.a. kompensere kantinekostnader)

  • godtgjørelse fra den norske stat til dekning av økte levekostnader, og

  • frie besøksreiser til Norge

3.6 Utenlandske diplomater

Utenlandske diplomater og nærmere angitte utenlandske tjenestemenn med familier tilknyttet vedkommende utenriksrepresentasjon er fritatt for alminnelig skatteplikt, selv om de etter de vanlige regler skulle anses som bosatt i Norge og derfor skattepliktig hit. Dette følger av sktl. § 2-30 tredje ledd og FSFIN § 2-30-1. Om skatteplikt for visse inntekter, se FSFIN § 2-30-1 annet ledd.

3.7 Lønn fra den norske stat

3.7.1 Generelt

For personer som arbeider i utlandet og som mottar lønn fra den norske stat gjelder det visse særregler. Dette gjelder bl.a. personer som arbeider i

  • utenrikstjenesten, og er ansatt i Utenriksdepartementet

  • fredsstyrker og er ansatt i Forsvaret

  • Norges Bank, se FIN 15. desember 2000 i Utv. 2001/195

  • internasjonale organisasjoner eller institusjoner, og som er lønnet av den norske stat

Særreglene omfatter

3.7.2 Skattesatser

For skattyter som arbeider i utlandet med lønn fra den norske stat og som er skattepliktig som bosatt i Norge, brukes de ordinære skattesatser på inntekt vedrørende lønnen fra den norske stat. Deretter foretas eventuell nedsettelse av skatt etter 1-årsregelen. Nærmere om anvendelsen av 1-årsregelen for lønn fra den norske stat, se pkt. 2.9

Person som arbeider i utlandet for den norske stat og som er skattemessig bosatt i utlandet, skal ikke svare kommune-/fylkesskatt av lønnsinntekt fra den norske stat, se sktl. § 2-36 tredje ledd. Imidlertid skal det svares fellesskatt til staten av den alminnelige inntekt fastsatt med utgangspunkt i denne lønnen og trinnskatt av personinntekten, se SSV § 3-5 annet ledd. Personinntekt fastsettes hver for seg for lønn fra den norske stat for arbeid i utlandet og eventuell annen inntekt som er skattepliktig i Norge.

Om satsen for fellesskatt, se SSV § 3-5 annet ledd, jf. § 3-2 annet ledd annet strekpunkt.

Person skattemessig bosatt i utlandet kan ikke få skattenedsettelse etter 1-årsregelen.

3.7.3 Trygdeavgift

Norske statsborgere ansatt i den norske stat er pliktig trygdet selv om de anses skattemessig bosatt utenfor Norge. Det skal derfor utlignes trygdeavgift på lønn som skattlegges etter SSV § 3-5 annet ledd etter de vanlige regler, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng».

3.8 Lønnsinntekt på kontinentalsokkelen

3.8.1 Intern rett, bosatt i Norge

Om beskatning av sokkelarbeidere som er bosatt i Norge, se emnet «Sokkelarbeidere».

3.8.2 Intern rett, bosatt i utlandet

Utlendingers lønnsinntekt på kontinentalsokkelen kan skattlegges i Norge dersom arbeidet faller inn under petroleumsskatteloven. Utenlandske sokkelarbeidere lignes ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker.

3.8.3 Skatteavtale

Skatteavtale som Norge har inngått med det land hvor vedkommende anses bosatt vil kunne begrense skatteplikten til Norge. Følgende forhold må derfor avklares før en kan ta stilling til en eventuell norsk beskatningsrett

  • om Norge har inngått skatteavtale med vedkommendes bostedsstat

  • om avtalen også omfatter kontinentalsokkelen. (NSAs geografiske virkeområde er angitt i art. 3 nr. 1 a), se også emnet «Utland – allment om skatteavtaler».)

  • om arbeid på kontinentalsokkelen er regulert ved særskilte artikler eller gjelder den alminnelige artikkel vedrørende lønnsarbeid, eventuelt med spesielle modifikasjoner. (Se NSA art. 21, spesielt nr. 7 og nr. 1, 2 og 3, jf. HRD i Utv. 1993/12 (Rt. 1992/1401).)

4 Artister og sportsutøvere

4.1 Intern rett, bosatt i Norge

Det er ingen særregler for artister bosatt i Norge.

4.2 Intern rett, bosatt i utlandet

Artister som er bosatt i utlandet er ikke skattepliktige etter skatteloven, jf. sktl. § 2-35 første ledd. Disse er i stedet skattepliktige til staten for bruttoinntekten etter lov 13. desember 1996 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. (artistskatteloven), jf. artistskatteloven § 1.

Med utenlandsk artist, forstås person som er bosatt i utlandet, og som utøver økonomisk aktivitet som artist, herunder aktivitet som idrettsutøver eller ved opptreden med religiøst, politisk, sosialt eller veldedig innhold, jf. artistskatteloven § 2. Dette vil f.eks. gjelde skuespillere (ikke iscenesettere), sangere, musikere, tradisjonelle idrettsutøvere, golfspillere, ryttere og seilere mv. Plikt til å svare skatt av inntekt fra artistvirksomhet gjelder uavhengig av om inntekten tilfaller artisten selv, dennes representant/oppdragsgiver eller et foretak.

Artister som omfattes av artistskatteloven, lignes ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Skatteplikt etter artistskatteloven faller bort, og avløses av skatteplikt etter skatteloven, fra og med inntektsåret forut for det inntektsår da vilkårene i sktl. § 2-1 annet ledd for å anses bosatt er oppfylt, jf. artistskatteloven § 1 annet ledd første punktum. Om vilkårene for skattemessig bosted, se emnet «Utland – skattemessig bosted». En artist som blir skattepliktig som bosatt i Norge i 2016, skal lignes etter de alminnelige regler også for inntektsåret 2015. Om lønnsopplysningsplikt, se emnet «Lønnsopplysningsplikt», pkt. 2.6. Om arbeidsgiveravgift, se emnet «Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag», pkt. 4.6.

En artist bosatt i en annen EØS-stat som ikke anses skattemessig bosatt i Norge, kan etter inntektsårets utløp kreve å bli lignet etter skattelovens regler for begrenset skattepliktige. Trukket skatt etter artistskatteloven § 7 omgjøres da til forskuddstrekk eller forskuddsskatt, jf. artistskatteloven § 1 annet ledd. Artisten skal fortsatt lignes ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker, som utsteder skattekort med forskuddstrekk eller utskriver forskuddsskatt.

Se også emnet «Kunstnere».

Utenlandske artister som anses å ha tatt fast opphold i Norge, lignes ikke ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker.

Om takseringsregler for utenlandske artister, se forskrift 14. desember 2015 nr. 1474 om takseringsregler til bruk ved ligningen av utenlandske artister for inntektsåret 2016 etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv.

4.3 Skatteavtale

Artister og sportsutøvere som har inntekt av yrkesmessig opptreden i et annet land enn bostedslandet, skal etter NSA beskattes i den stat hvor virksomheten er utøvet, se art. 17 nr. 1. Om hvilke inntekter dette omfatter for sportsutøvere, se FIN 21. desember 1992 i Utv. 1993/1580 og FIN 28. februar 2006 i Utv. 2006/491. Er dobbeltbeskatning forebygget gjennom kreditmetoden, skal inntekten også beskattes i bostedslandet. Ellers skal slik inntekt unntas fra beskatning i bostedslandet. Progresjonsforbeholdet gjelder ikke slik inntekt.

5 Studenter

5.1 Intern rett

5.1.1 Norske studenter i utlandet

Norske studenter som oppholder seg i utlandet for å studere omfattes av de vanlige reglene om skattemessig bosted ved inn- og utflytting, se emnet «Utland – skattemessig bosted». Norske studenter som er skattemessig bosatt i Norge etter intern rett er fullt skattepliktige til Norge for alle sine inntekter og har krav på de alminnelige inntekts- og skattefradrag.

Om beskatning av personer som mottar stipend, lønn eller lignende ytelser i forbindelse med studiet, se emnene «Stipend», «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet», «Utgiftsgodtgjørelse» og «Utdanning – tilskudd og kostnader».

5.1.2 Utenlandske studenter i Norge

Utlendinger som oppholder seg i Norge for å studere er ikke skattepliktige i Norge for formue i og inntekt fra utlandet, jf. sktl. § 2-30 annet ledd. Dette gjelder også for utenlandske studenter som anses bosatt i Norge. Denne regelen omfatter ikke utenlandske universitetsstipendiater og tilsvarende, se FIN 8. september 2006 i Utv. 2006/1348. Annen inntekt og formue vil være skattepliktig etter de alminnelige regler, med mindre noe annet følger av skatteavtale.

5.2 Skatteavtale

Noen skatteavtaler har spesialbestemmelser som gjelder studenter og lærlinger av ulike kategorier. Bestemmelsene varierer både med hensyn til hvem som omfattes og i hvilken grad den norske beskatningsretten er redusert. Dette betyr at man alltid må vurdere den aktuelle avtalebestemmelse konkret.

I henhold til art. 20 i NSA skal en student eller forretningslærling være fritatt for beskatning av pengebeløp han mottar fra utlandet til sitt opphold, sin undervisning eller utdannelse. Det er et vilkår at oppholdet utelukkende er motivert i vedkommendes utdannelse eller opplæring. Når det gjelder studier er skattefritaket begrenset til studier som omfattes av offentlig økonomisk studieordning i studiestaten (i Norge Statens lånekasse for utdanning). Det er ikke krav om at studenten faktisk mottar eller har krav på slik studiestøtte. Universitetsstipendiater og tilsvarende omfattes ikke av art. 20 i NSA, se FIN 8. september 2006 i Utv. 2006/1348.

I flere skatteavtaler er det et vilkår for at en student som anses bosatt i Norge skal få skattefritak i utlandet for lønnsinntekt vedrørende arbeid utført i utlandet, at hensikten med arbeidet er å få praktisk erfaring i tilknytning til studiene. I slike tilfeller er heller ikke lønn utbetalt fra norsk arbeidsgiver skattepliktig til Norge. Det er bare bostedsstaten som kan beskatte slike inntekter, også når lønnen er utbetalt fra utenlandsk arbeidsgiver. Dersom arbeidsforholdet er formidlet av organisasjoner som ELSA, IAAS, AIESEC eller IAESTE og ikke overstiger 3 måneder, kan en legge til grunn at praksisen har den nødvendige tilknytning til studiene.

Det er særskilte bestemmelser vedrørende beskatningen av studenter fra Færøyene og Island i pkt. IX i protokollen til NSA.

6 Styrehonorar

6.1 Intern rett

6.1.1 Personer bosatt i Norge

Person bosatt i Norge er skattepliktig for styrehonorar fra utenlandsk selskap etter norsk intern rett, jf. sktl. § 2-1 niende ledd.

6.1.2 Personer bosatt i utlandet

En person som ikke er bosatt i Norge, er skattepliktig for lønn, honorar mv. som direktør, styremedlem, medlem av kontrollkomité o.l. i et selskap eller innretning som hører hjemme i Norge og for gratiale, tantieme eller lignende fra et slikt selskap mv., jf. sktl. § 2-3 første ledd bokstav e og f, selv om han ikke har oppholdt seg i Norge. Dette gjelder også pensjon som skriver seg fra verv som nevnt til personen selv, men ikke til ektefelle eller barn etter hans død. Se FIN 15. april 1996 i Utv. 1996/816. Slike personer lignes i klasse 0, jf. sktl. § 15-4 niende ledd, jf. syvende ledd. Om beregning av trinnskatt, se emnet «Personinntekt – trinnskatt». Om minstefradrag, se emnet «Minstefradrag».

6.2 Skatteavtale

Styregodtgjørelse og annet lignende vederlag kan vanligvis skattlegges i den stat hvor det selskap som utreder godtgjørelsen er hjemmehørende, se art. 16 i NSA. Etter skatteavtalen med USA skal styrehonorar skattlegges etter reglene for inntekt av fritt yrke.

Dersom Norge er bostedsland og dobbeltbeskatning i skatteavtalen er forebygget gjennom kreditmetoden, skal styregodtgjørelsen mv. også skattlegges i Norge. Ellers skal slik godtgjørelse unntas fra beskatning i Norge.

7 Pensjon, uføreytelser, livrente mv.

7.1 Intern rett

7.1.1 Personer bosatt i Norge

Pensjon, uføreytelser, livrente mv. utbetalt fra utenlandsk privat firma eller offentlig myndighet til personer bosatt i Norge, er skattepliktige hit, jf. sktl. § 2-1 niende ledd. Dette gjelder også pensjoner utbetalt fra internasjonale organisasjoner og institusjoner, herunder FN og NATO, selv om lønnsinntekt ville vært skattefri.

7.1.2 Personer bosatt i utlandet

I følge sktl. § 2-3 fjerde ledd skal det svares kildeskatt av pensjon, føderåd, livrente og lignende utbetalinger, herunder uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger til person som er skattemessig bosatt i utlandet etter norsk intern rett. Skatteplikten gjelder utbetalinger som er skattepliktig inntekt etter sktl. § 5-1 første ledd, § 5-40 eller § 5-42 bokstav b når utbetalingen skjer

  • fra folketrygden eller fra offentlig tjenestepensjonsordning,

  • fra person, selskap eller innretning som er skattepliktig til Norge, når mottakeren har opptjent pensjonspoeng i folketrygden eller

  • fra andre når det er gitt fradrag for innbetalingen etter sktl. § 6-46, § 6-47 eller § 6-72.

Om hva som er pensjoner, se emnet «Pensjon – allment», pkt. 1. Om hva som er føderåd, se emnet «Føderåd», pkt. 1. Utbetalt livrente er som utgangspunkt skattepliktig etter sktl. § 5-1, og faller dermed som utgangspunkt inn under reglene. Livrenter hvor skatteplikten i følge sktl. § 5-41 er begrenset til det som overstiger tilbakebetaling av premie for forsikringen, omfattes ikke. Om disse livrentene, se emnet «Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring)», pkt. 5.

Uføreytelser skattlegges som lønnsinntekt, se emnet «Personinntekt – lønn, pensjon, introduksjonsstønad og visse trygdeytelser», pkt. 8.

Andre ytelser enn uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger som faller inn under sktl. § 5-42 omfattes ikke av kildeskatteplikten. Dette gjelder for eksempel arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven, regelmessig personlige understøttelser og utdelinger fra legater mv.

7.1.3 Nærmere om pensjon og uføreytelser fra folketrygden eller offentlig tjenestepensjon

Det skal svares kildeskatt ved utbetaling av pensjon og uføretrygd fra folketrygden og pensjon og uføreytelser fra offentlig tjenestepensjonsordning til enhver person bosatt utenfor Norge etter norsk intern rett, jf. sktl. § 2-3 fjerde ledd bokstav a.

7.1.4 Nærmere om utbetalinger fra person, selskap eller innretning som er skattepliktig i Norge

Hvis mottakeren har opptjent pensjonspoeng i folketrygden, skal det svares kildeskatt ved utbetalinger av pensjon og uføreytelser

  • fra person, selskap eller innretning hjemmehørende i Norge og

  • fra person, selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet som er skattepliktig til Norge etter reglene om stedbunden beskatning, jf. sktl. § 2-3 første ledd bokstav b.

Se sktl. § 2-3 fjerde ledd bokstav b.

Det er uten betydning om opptjeningen av pensjonspoeng har sammenheng med arbeid som er utført for den som utbetaler pensjonen.

7.1.5 Nærmere om pensjon og uføreytelser fra personer, selskaper og innretninger som ikke er skattepliktig til Norge

Ved utbetaling av pensjon eller uføreytelser fra person, selskap eller innretning som ikke er skattepliktig til Norge, skal det svares kildeskatt hvis det er gitt fradrag for innbetalingen til pensjonsordningen etter sktl. § 6-46,§ 6-47 og § 6-72, se sktl. § 2-3 fjerde ledd bokstav c.

7.1.6 Skattesatser

Satsen for kildeskatten fastsettes i det årlige skattevedtaket. For 2016 er kildeskattesatsen 15 %, jf. Stortingets skattevedtak § 3-5 fjerde ledd første punktum.

7.1.7 Skattyter bosatt i annen EØS-stat

Skattyter bosatt i annen EØS-stat kan på visse vilkår kreve at skatten beregnes etter de samme regler som gjelder for personer som bor i Norge og skattyter gis da fradrag i inntekten etter reglene i sktl. § 6-71, se pkt. 15. For skattyter som får fradrag etter reglene i sktl. § 6-71, skal de ordinære skattesatsene for trinnskatt og skatt på alminnelig inntekt gjelde, se SSV § 3-5 fjerde ledd annet punktum.

7.1.8 Skattebegrensning

Om vilkårene for skattebegrensning for personer bosatt i annen EØS-stat, se emnet «Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne», pkt. 1.1.

7.1.9 Skattefradrag for pensjonister

Om vilkårene for skattefradrag for pensjonister bosatt i annen EØS-stat, se emnet «Skattefradrag for pensjonsinntekt», pkt. 2.4.

7.2 Skatteavtale

Skatteavtalene har forskjellige regler om i hvilket land pensjon og uføreytelser skal beskattes. Etter noen skatteavtaler kan alle pensjoner og uføreytelser bare beskattes i bostedslandet. Etter andre skatteavtaler kan alle eller noen typer av pensjoner og uføreytelser beskattes i utbetalingslandet. Det vil da følge av skatteavtalen om bostedslandet skal gi kreditfradrag for skatten i utbetalingslandet eller om bostedslandet skal unnta pensjonen eller uføreytelser fra beskatning.

Etter NSA art. 18 nr. 1 kan pensjon, livrente og utbetaling i henhold til sosiallovgivningen (i Norge folketrygdloven mv.) skattlegges både i utbetalingslandet og bostedslandet. Danmark, Finland og Sverige har vedtatt overgangsregler til de nye reglene i skatteavtalen fra 2009 som innebærer at Norge har eksklusiv beskatningsrett i visse tilfeller. Se St.prp. nr. 54 (2007-2008). Uføreytelser fra private og offentlige tjenestepensjonsordninger og andre private pensjonsordninger kan bare beskattes i bostedslandet, jf. NSA art. 22 nr. 1.

Er Norge bostedsland og pensjonen/uføreytelsen kan beskattes i utbetalingslandet og skatteavtalen anvender kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning, skal pensjonen også beskattes i Norge. Nærmere om unngåelse av dobbeltbeskatning etter kreditmetoden, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 4.

Er Norge bostedsland og pensjonen/uføreytelsen kan beskattes i utbetalingslandet og skatteavtalen anvender fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for å unngå dobbeltbeskatning, skal pensjonen unntas fra beskatning i Norge.

8 Sykepenger, foreldrepenger og dagpenger

8.1 Intern rett

8.1.1 Sykepenger mv. utbetalt av trygdemyndighetene

Offentlige trygdeytelser som for eksempel sykepenger, foreldrepenger og dagpenger ved arbeidsløshet til personer som anses skattemessig bosatt i Norge, er skattepliktig hit, jf. sktl. § 2-1 niende ledd.

Det er i utgangspunktet ikke hjemmel for å beskatte offentlige trygdeytelser som for eksempel sykepenger, foreldrepenger og dagpenger under arbeidsløshet til personer som ikke anses som bosatt/hjemmehørende i Norge.

8.1.2 Sykepenger mv. utbetalt av privat arbeidsgiver

Sykepenger utbetalt i arbeidsgiverperioden av privat arbeidsgiver, jf. ftrl. § 8-19, skal likevel behandles som lønnsinntekt, se pkt. 12.1.1. Forlater mottakeren av sykepenger Norge under arbeidsgiverperioden, opphører skatteplikten. Korte opphold i utlandet under sykdom kan imidlertid ikke anses å avbryte et «midlertidig opphold innen riket», dersom hensikten er å komme tilbake. Se FIN 19. august 1997 i Utv. 1998/564.

Det samme gjelder for utbetalinger fra privat arbeidsgiver utover det som følger av folketrygdloven og for utbetaling av foreldrepenger.

8.2 Skatteavtale

8.2.1 Sykepenger mv. utbetalt av trygdemyndighetene

Sykepenger, foreldrepenger og dagpenger under arbeidsløshet som utbetales av trygdemyndighetene, omfattes av skatteavtalenes artikkel om pensjoner mv. når denne inneholder en spesifikk henvisning til utbetalinger fra en kontraherende stat i henhold til sosiallovgivningen, se for eksempel NSA art. 18 som inneholder en slik henvisning. Er det ikke gjort noen henvisning anses sykepenger mv. som «annen inntekt».

8.2.2 Sykepenger mv. utbetalt av privat arbeidsgiver

Sykepenger utbetalt under arbeidsgiverperioden vil i forhold til skatteavtale være regulert av avtalebestemmelsen om lønn (se NSA art. 15). Det samme gjelder for utbetalinger fra privat arbeidsgiver utover det som følger av folketrygdloven og for utbetaling av foreldrepenger.

9 Utenlandstillegg

Med utenlandstillegg menes tillegg, refusjoner, ytelser, herunder ytelse i form av fri bolig mv., som skal dekke merkostnader som påløper ved utenlandsopphold av lengre varighet. Om beskatning av fri bolig, se nedenfor.

Godtgjørelser som er ment å kompensere for ekstra belastninger under vanskelige og ubehagelige leveforhold, eller for økt risiko for liv og helse, skal skattlegges som lønn med mindre ytelsen skal dekke kostnader i forbindelse med tjenesten. Det samme gjelder andre tillegg, ytelser mv. av lønnsmessig karakter.

Godtgjørelse til dekning av økte levekostnader som utbetales norske tjenestemenn i utlandet, er skattefri etter sktl. § 5-15 første ledd d. Om beskatning av fri bolig, se nedenfor.

Utenlandstillegg til andre skattytere er skattefritt så lenge utbetalingen er fastsatt i samsvar med satser, legitimasjonskrav og øvrige bestemmelser fastsatt i tariffavtale, og godtgjørelsen for ingen del er fastsatt for å gi arbeidsvederlag i tillegg til kostnadsdekningen, se skattebetalingsforskriften § 5-6-12 fjerde ledd.

10 Fri bolig i utlandet

Fordel ved fri bolig under arbeidsopphold i utlandet er i utgangspunktet skattepliktig både for privat og offentlig ansatte, se emnet «Bolig – fri bolig», pkt. 2.8.

11 Nettolønn

Når arbeidstaker har inngått avtale om nettolønn med arbeidsgiver må det skje en omregning av nettolønnen til skattepliktig bruttoinntekt (oppgrossing).

I HRD 11. mai 2016 (HR-2016-01050-A) kom Høyesterett (dissens 3-2) til at nettolønnen for en ansatt som var på arbeidsopphold i Qatar skulle grosses opp kun med norsk trygdeavgift. Det ble ikke betalt skatt i Qatar og i Norge fikk arbeidstakeren skattenedsettelse etter 1-årsregelen. Staten fikk ikke medhold i at nettolønnen skulle grosses opp med den skatt som ville ha vært betalt om 1-årsegelen ikke hadde kommet til anvendelse. Da det i resultatet verken ble betalt skatt i Norge eller i arbeidslandet, men bare norsk trygdeavgift, skulle nettolønnen grosses opp kun med den norske trygdeavgiften.

12 Fradrag, generelt

12.1 Personer bosatt i Norge

12.1.1 Generelt

Personer som er skattepliktig som bosatt i Norge og skattepliktig hit for lønnsinntekt opptjent i utlandet, har rett til fradrag på vanlig måte for kostnader knyttet til denne inntekten.

Har skattyter vært bosatt i Norge en del av året, er det fradragsrett for kostnader som knytter seg inntekt som er skattepliktig til Norge, jf. sktl. § 6-92 første punktum. Dette gjelder f.eks. reisekostnader, flyttekostnader mv. Tilsvarende gjelder fagforeningskontingenter og pensjonspremier.

Om minstefradrag, se emnet «Minstefradrag».

Personer som etablerer skatteplikt etter sktl. § 2-1 som bosatt i Norge etter intern rett, se emnet «Utland – skattemessig bosted», kan for de to første inntektsårene velge å kreve standardfradrag etter sktl. § 6-70 eller fradrag for de faktiske kostnadene som inngår i standardfradraget. Standardfradrag gis selv om skattyteren anses bosatt i et annet land i forhold til skatteavtale. Velges standardfradrag, må dette gjelde begge ektefellene, jf. sktl. § 6-70 fjerde ledd. Om fordeling av kostnader mellom ektefellene når de velger fradrag for faktiske kostnader, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere».

12.1.2 Overgang fra begrenset skatteplikt til skatteplikt som bosatt

Hvis skattyter går over fra å være begrenset skattepliktig hit til å bli skattepliktig hit som bosatt, kan det gis standardfradrag ved ligningen for de to første inntektsårene fra og med det år skattyter anses skattepliktig som bosatt etter norsk internrett. Dette gjelder selv om det i de tidligere år er gitt standardfradrag som følge av at skattyteren har vært begrenset skattepliktig hit.

Eksempel

En person flytter til Norge i august i år 1. I år 1 er han begrenset skattepliktig til Norge. 1. januar i år 2 blir han skattepliktig som bosatt.

Personen kan kreve standardfradrag ved ligningen for år 1, som begrenset skattepliktig.

Ved ligningen for år 2 og 3 kan han også kreve standardfradrag, men da som bosatt. Fra og med år 4 opphører retten til standardfradrag.

Om grensegjengere, se emnet «Utland – grensegjengere».

12.2 Personer bosatt i utlandet

12.2.1 Generelt

Utenlandske arbeidstakere som har begrenset skatteplikt etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd, har som utgangspunkt rett til fradrag for kostnader knyttet til inntekt som er skattepliktig til Norge. I stedet for å kreve fradrag for faktiske kostnader, kan disse velge å kreve standardfradrag etter sktl. § 6-70.

Velger skattyter å kreve fradrag for faktiske kostnader, gjelder fradragsretten for følgende kostnader knyttet til den lønnsinntekt som beskattes i Norge

  • fradrag for faktiske kostnader av den art som inngår i minstefradraget som et alternativ til minstefradraget

  • fradrag for arbeidsreise

  • merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, herunder kost, losji og besøksreiser dersom vilkårene for øvrig er oppfylt

  • gjeldsrenter på lån knyttet til fast eiendom som skattyteren eier i Norge under forutsetning av at gjeldsrentene ikke dekkes av inntekter av den faste eiendommen

Disse skattyterne har ikke rett til særfradrag for enslige forsørgere etter sktl. § 6-80.

12.2.2 Utenlandske sokkelarbeidere

Utenlandske sokkelarbeidere (bosatt innenfor eller utenfor EØS) som utelukkende er skattepliktige etter petroleumsskatteloven, kan velge mellom standardfradrag og å bruke nettometoden på utgiftsgodtgjørelser/naturalytelser til dekning av kost og besøksreiser dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Denne valgadgangen gjelder uavhengig av arbeidsoppholdets lengde.

12.2.3 Utenlandske sjøfolk

Sjøfolk som bare er begrenset skattepliktig til Norge etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav h, skal ha standardfradrag, jf. sktl. § 6-70 første ledd bokstav c. De kan ikke velge å kreve fradrag for faktiske kostnader. Se også emnet «Sjøfolk».

12.3 Tidfesting av kostnader ved inntreden eller opphør av skatteplikt til Norge

Ikke-betalte fradragsberettigede kostnader som er knyttet til arbeidsinntekter som beskattes i Norge, kan fratrekkes på det tidspunkt skattyters skatteplikt som bosatt i Norge etter intern rett opphører eller skattyter avslutter et midlertidig opphold her med begrenset skatteplikt. Tilsvarende kan kostnader som er betalt før innflytting og som refererer seg til inntekter som er skattepliktige i Norge, fratrekkes i det år skatteplikten inntrer, jf. sktl. § 14-3 fjerde ledd bokstav d.

13 Nærmere om standardfradrag

13.1 Standardfradragets størrelse

Standardfradraget er 10 % regnet av den arbeidsinntekt som inngår i grunnlaget for minstefradraget, se emnet «Minstefradrag». Fradraget kan ikke settes høyere enn kr 40 000.

For personer med begrenset skatteplikt skal inntekter som er skattepliktig etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav e og f, f.eks. styrehonorar, ikke inngå i grunnlaget for beregning av standardfradraget.

Introduksjonsstønad til nyankomne innvandrere etter kap. 3 i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) anses ikke som arbeidsinntekt og inngår derfor ikke i grunnlaget for beregning av standardfradrag.

13.2 Hvilke fradrag omfattes ikke av standardfradraget

I tillegg til standardfradraget kan det gis følgende inntektsfradrag/fradrag i skatt når vilkårene for øvrig er oppfylt

  • minstefradrag

  • særskilt fradrag for sjøfolk

  • fradragsberettiget tilskudd til norsk offentlig eller privat pensjonsordning i arbeidsforhold samt utenlandsk pensjonsordning etter sktl. § 6-72 (EØS)

  • fradragsberettiget fagforeningskontingent

  • kreditfradrag i norsk skatt for skatt betalt til utlandet.

13.3 Hvilke fradrag standardfradraget erstatter

Andre fradrag enn de som er nevnt ovenfor, faller bort når det gis standardfradrag. De mest aktuelle fradragene som bortfaller er

  • fradrag for faktiske kostnader av den art som inngår i minstefradraget, se sktl. § 6-30

  • fradrag for arbeidsreise, se sktl. § 6-44

  • merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, herunder kost, losji og besøksreiser, se sktl. § 6-13. Dette gjelder også fradrag etter pendlerreglene, se emnet «Merkostnader – pendler med hjem i utlandet».

  • gjeldsrenter, se sktl. § 6-40, herunder fradrag for tillagt fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold

  • fradragsberettiget underholdsbidrag, se sktl. § 6-52

  • særfradrag for uførhet etter forskrift 4. oktober 2013 nr. 1209 om overgangsregler til endringer i skattereglene for uførepensjon

  • særfradrag for enslige forsørgere etter sktl. § 6-80

  • særfradrag for sykdomsutgifter etter lov av 9. desember 2011 nr. 52 (overgangsregler til sktl. § 6-83)

  • skattefradrag for pensjonsinntekt, jf. § 16-1

  • skattefradrag for sparebeløp i boligspareordningen for ungdom (BSU), jf. § 16-10

  • foreldrefradrag, se sktl. § 6-48

  • innbetaling til individuell pensjonsavtale (IPS), se sktl. § 6-47 første ledd bokstav c

  • underskudd i virksomhet, se sktl. § 6-3

  • tap ved realisasjon av aksjer, se sktl. § 10-31

  • særskilt fradrag for fiskere, se sktl. § 6-60

  • inntektsfradrag for utenlandsk skatt, se sktl. § 6-15

  • fradrag for gave til visse organisasjoner, se sktl. § 6-50

14 Forholdet mellom standardfradrag og fradrag for merkostnader ved overnatting utenfor hjemmet

14.1 Generelt

Ved arbeidsopphold utenfor hjemmet må det skilles mellom yrkesreise/yrkesopphold på den ene side og besøksreise/pendleropphold på den annen side av hensyn til fradragsretten for kostnader og den skattemessige behandling av utgiftsgodtgjørelse og naturalytelser vedrørende

  • kost, småutgifter og losji, og

  • reisekostnader mellom sted for arbeidsopphold og hjemmet

Om skillet mellom yrkesopphold/pendleropphold og mellom yrkesreise/besøksreise, se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».

Om de særlige regler for fri transport mellom helikopterbase på land og plattform på norsk kontinentalsokkel, se emnet «Sokkelarbeidere», pkt. 2.3.2.

14.2 Skattyter som er på yrkesreise med overnatting (yrkesopphold) utenfor hjemmet

14.2.1 Fradragsrett for merkostnader

Skattyter som er på yrkesreise med overnatting utenfor hjemmet, har krav på fradrag for merkostnader under yrkesoppholdet. Det er også fradragsrett for kostnader til reise hjem, når reisen er en yrkesreise.

Fradragsretten på yrkesreise gjelder uavhengig av om skattyterens hjem er i Norge eller i utlandet.

Det gis ikke fradrag for kostnader til yrkesreise/yrkesopphold, når skattyter får standardfradrag ved ligningen.

Nærmere om vilkårene for fradrag og størrelsen av fradrag for yrkesreise/yrkesopphold, se emnene om merkostnader.

14.2.2 Utgiftsgodtgjørelse til dekning av merkostnader i forhold til hjemmet

Godtgjørelse til dekning av kost, losji og reise hjem på yrkesreise med overnatting utenfor hjemmet, behandles som hovedregel etter nettometoden uavhengig av om hjemmet er i eller utenfor EØS-området. Dette gjelder selv om skattyteren får standardfradrag ved ligningen.

Slik godtgjørelse utbetalt til bokføringspliktig skattyter innenfor vedkommendes virksomhet, skal inntektsføres i regnskapet og behandles som en del av bruttoinntekten. Fradrag gis for faktiske kostnader såfremt vilkårene for dette foreligger.

14.2.3 Naturalytelse som dekker merkostnader i forhold til hjemmet

Naturalytelse som bare dekker fradragsberettigede merkostnader, se ovenfor, er ikke skattepliktig. Dette gjelder også for bokføringspliktige. Dette gjelder selv om skattyteren får standardfradrag ved ligningen.

14.3 Skattyter som arbeider i Norge og pendler til bolig i Norge

14.3.1 Fradragsrett for merkostnader i forhold til et norsk hjem

Skattyter vil ved pendleropphold i Norge utenfor sitt norske hjem, ha krav på fradrag for merkostnader til kost, losji og besøksreiser hjem på vanlig måte i forhold til sitt norske hjem, se emnene om merkostnader og emnet «Bosted – skattemessig bosted». Fradraget vil inngå i standardfradraget dersom dette benyttes, jf. pkt. 12.

14.3.2 Utgiftsgodtgjørelse til dekning av merkostnader i forhold til et norsk hjem

I de tilfeller hvor arbeidsgiver yter godtgjørelse til dekning av merkostnader ved pendleropphold i Norge utenfor det norske hjemmet, behandles i utgangspunktet godtgjørelsen etter nettometoden ved ligningen, se emnene om merkostnader og emnet «Utgiftsgodtgjørelse».

Nettometoden for utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til kost, losji og besøksreise til hjemmet, gjelder likevel ikke for pendlere som får standardfradrag for utenlandske arbeidstakere ved ligningen for vedkommende inntektsår, se FSFIN § 5-11-1 annet ledd. Godtgjørelsen er da skattepliktig arbeidsinntekt med bruttobeløpet. Dette gjelder både for personer som anses skattemessig bosatt i Norge og for personer som er begrenset skattepliktige her. Det gis i slike tilfeller ikke fradrag i alminnelig inntekt for merkostnadene i tillegg til standardfradraget.

14.3.3 Naturalytelse som dekker kostnader i forhold til et norsk hjem

Har skattyter fri kost under et pendleropphold (ikke yrkesopphold) skal vedkommende skattlegges for kostbesparelsen. Derimot skal skattyter ikke skattlegges for verdien av fritt losji dersom vedkommende ville hatt fradragsrett dersom han hadde betalt losjikostnadene selv.

For skattyter som får standardfradrag for utenlandske arbeidstakere ved ligningen for vedkommende inntektsår, beskattes verdien av fri kost, fritt losji og/eller fri besøksreise alltid som lønn. Dette gjelder både for personer som anses skattemessig bosatt i Norge og for personer som er begrenset skattepliktige her. Det gis i slike tilfeller ikke fradrag for merkostnader i alminnelig inntekt i tillegg til standardfradraget.

Om behandling av sokkelarbeidere, se emnet «Sokkelarbeidere».

14.4 Skattyter som arbeider i Norge og pendler til bolig i utlandet

14.4.1 Fradragsrett for merkostnader i forhold til et utenlandsk hjem i en annen stat

Skattyter som pendler til sitt virkelige hjem i utlandet, kan kreve fradrag for merkostnader til kost, losji og besøksreise til hjemmet ved å bo utenfor det virkelige hjemmet i den andre staten, se emnet «Merkostnader – pendler med hjem i utlandet». Kostnadene vil inngå i standardfradraget dersom dette benyttes, jf. pkt. 12.

14.4.2 Utgiftsgodtgjørelse til dekning av merkostnader i forhold til et utenlandsk hjem i en annen stat

I de tilfeller hvor arbeidsgiver yter godtgjørelse til dekning av merkostnader til kost, losji og besøksreiser ved pendleropphold i Norge utenfor det virkelige hjem i annen stat og skattyter har fradragsrett for merkostnadene, se ovenfor, behandles i utgangspunktet godtgjørelsen etter nettometoden ved ligningen, se emnet «Merkostnader – pendler med hjem i utlandet» og emnet «Utgiftsgodtgjørelse».

Nettometoden gjelder likevel ikke for utgiftsgodtgjørelse til dekning av slike kostnader, dersom skattyter får standardfradrag for utenlandske arbeidstakere ved ligningen for vedkommende inntektsår, se FSFIN § 5-11-1 annet ledd. Godtgjørelsen er da skattepliktig arbeidsinntekt med bruttobeløpet. Dette gjelder både for personer som anses skattemessig bosatt i Norge og for personer som er begrenset skattepliktige her. Det gis i slike tilfeller ikke fradrag i alminnelig inntekt for merkostnader i tillegg til standardfradraget. Dette gjelder selv om godtgjørelsen til besøksreiser er utmålt for å dekke merkostnader i forhold til et norsk hjem, mens skattyter velger å kreve fradrag for merkostnader i forhold til sitt hjem i en annen stat.

14.4.3 Naturalytelse som dekker kostnader ved fravær fra et utenlandsk hjem i en annen stat

Har skattyter fri kost under et pendleropphold (ikke yrkesopphold) skal vedkommende skattlegges for kostbesparelsen. Derimot skal skattyter ikke skattlegges for verdien av fritt losji dersom vedkommende ville hatt fradragsrett dersom han hadde betalt losjikostnadene selv.

For skattyter som får standardfradrag for utenlandske arbeidstakere ved ligningen for vedkommende inntektsår, beskattes verdien av fri kost, fritt losji eller fri besøksreise likevel alltid som brutto lønn. Dette gjelder både for personer som anses skattemessig bosatt i Norge og for personer som er begrenset skattepliktige her. Det gis i slike tilfeller ikke fradrag for merkostnader i alminnelig inntekt.

Om behandling av sokkelarbeidere, se emnet «Sokkelarbeidere».

14.5 Skattyter som har arbeidsopphold med overnatting utenfor Norge

Om fradragsrett for skattyter som har arbeidsopphold med overnatting utenfor Norge, se emnet «Merkostnader – arbeidsopphold med overnatting utenfor Norge».

15 Særskilt fradragsrett for person bosatt innenfor EØS-området som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge

15.1 Generelt

Personlig skattyter bosatt innenfor EØS-området med begrenset skatteplikt etter sktl. § 2-3, kan på visse vilkår kreve fradrag som om skatteplikten gjaldt all inntekt og formue, jf. sktl. § 6-71. Personer som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven kan også kreve fradrag etter sktl. § 6-71 dersom vilkårene for øvrig er oppfylt, se FIN 9. januar 2006 i Utv. 2006/332. Fradragsretten omfatter alle ordinære fradrag, se pkt. 15.2.

Fradragsretten omfatter også gjeldsrenter, men vilkårene er noe annerledes enn for ordinære fradrag. Skattyter som krever fradrag for gjeldsrenter, blir skattepliktige for finansinntekter, se pkt. 15.3.

15.2 Ordinære fradrag

Fradragsretten omfatter i utgangspunktet alle ordinære fradrag etter skattelovens alminnelige regler, jf. sktl. § 6-71 første ledd. Dette innebærer bl.a. at personfradrag og minstefradrag mv. ikke skal avkortes.

Fradrag etter denne regelen er betinget av at hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt av arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet, beskattes i Norge. Er minst 90 % av inntekten beskattet i Norge, kan det legges til grunn at vesentlighetskravet er oppfylt, se Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) kap. 9.5.1.1.

Sammenligningsgrunnlaget er i utgangspunktet skattyters inntekt før fradrag i de ulike land. Den norske delen av sammenligningsgrunnlaget fastsettes på samme måte som ved fastsetting av personinntekt etter sktl. kap. 12. Den utenlandske delen av sammenligningsgrunnlaget fastsettes etter tilsvarende prinsipper.

Ektefellenes samlede inntekt legges til grunn ved vurderingen av om hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt beskattes i Norge.

Samboere er i utgangspunktet ikke likestilt med ektefeller ved anvendelsen av sktl. § 6-71 første ledd. Kreves fradrag for kostnader der samboere etter ordinære fradragsregler skal ses under ett, må samboers inntekt tas i betraktning ved vurderingen av om en tilstrekkelig del av den samlede inntekten er skattepliktig i Norge. Dette vil for eksempel gjelde krav om foreldrefradrag for samboere med felles barn, se FIN 17. februar 2006 i Utv. 2006/489.

15.3 Fradrag for gjeldsrenter og skatteplikt for finansinntekter

15.3.1 Fradrag for gjeldsrenter

Fradrag for alle gjeldsrenter er betinget av at hele eller tilnærmet hele skattyterens samlede inntekt (globalinntekt) beskattes i Norge det aktuelle inntektsår. Er minst 90 % av inntekten beskattet i Norge, kan det legges til grunn at vesentlighetskravet er oppfylt, se Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) kap. 11.4.3.1.

Sammenligningsgrunnlaget er i utgangspunktet skattyters totale inntekt før fradrag i de ulike land. Den norske delen av sammenligningsgrunnlaget er brutto inntekter som er skattepliktige i Norge etter sktl. § 2-3. Ved fastsettingen av den utenlandske delen av sammenligningsgrunnlaget må det anvendes samme inntektsbegrep som i norsk rett.

Det gis ikke fradrag for gjeldsrenter, når skattyteren får standardfradrag ved ligningen.

Skattyter som krever fradrag for gjeldsrenter med hjemmel i sktl. § 6-71, må dokumentere at vilkårene for fradrag er oppfylt.

Har skattyter inntekt av virksomhet eller fast eiendom i utlandet som er unntatt fra beskatning i Norge etter skatteavtale, skal fradraget for gjeldsrenter begrenses på samme måte som for personer bosatt i Norge, jf. sktl. § 6-91.

Ved anvendelsen av skatteloven § 6-91 skal personer med begrenset skatteplikt til Norge likestilles med personer som er bosatt i Norge etter både intern rett og skatteavtale. Dette betyr at fradraget for gjeldsrenter bare skal begrenses når skattyter har fast eiendom eller virksomhet i et land som Norge har en skatteavtale med som anvender fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for å unngå dobbeltbeskatning. Fradraget for gjeldsrenter skal likevel ikke reduseres som følge av at skattyter eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat der skatteavtalen mellom Norge og den annen stat bygger på fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for unngåelse av dobbeltbeskatning, jf. skatteloven § 6-91 første ledd annet punktum. Når skattyter har krav på og krever helt eller delvis fradrag for gjeldsrentene i den annen EØS-stat, avkortes fradraget i Norge tilsvarende, jf. skatteloven § 6-91 første ledd tredje punktum.

For skattyter som har virksomhet eller annen fast eiendom enn bolig og fritidseiendom i sitt hjemland gjelder følgende:

  • Skattyter fra Belgia, Italia eller Kroatia har ikke rett til rentefradrag i Norge. Alle rentene vil bli fordelt til fradrag i utlandet etter skatteloven § 6-91. Eventuell bolig/fritidsbolig skattyter eier i tillegg vil da bare inngå i verdien av skattyters samlede eiendeler, jf. skatteloven § 6-91 annet ledd annet punktum og tredje ledd annet punktum.

  • Skattyter fra Belgia, Italia eller Kroatia som både har fast eiendom eller virksomhet i sitt hjemland og skattepliktig formue i Norge i form av fast eiendom eller virksomhet som drives gjennom et fast driftssted her, har rett til et forholdsmessig rentefradrag.

  • Skattyter fra øvrige EØS-land som har fast eiendom eller virksomhet i sitt hjemland har rett til fullt rentefradrag i Norge.

Har skattyter fast eiendom eller virksomhet i et annet land enn sitt hjemland, skal fradraget for gjeldsrenter begrenses når den faste eiendommen eller virksomheten ligger i et land som Norge har en skatteavtale med som anvender fordelingsmetoden for å unngå dobbeltbeskatning. Dette gjelder likevel ikke om han har bolig eller fritidsbolig i et EØS-land der skatteavtalen mellom Norge og den annen stat bygger på fordelingsmetoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. I tillegg til Belgia, Italia, og Kroatia gjelder denne begrensningen i fradragsretten for: Barbados, Benin, Bosnia Hercegovina, Brasil, Egypt, Elfenbenskysten, Filippinene, Indonesia, Israel, Jamaica, Kenya, Kina, Malaysia, Marokko, Montenegro, Nederlandske Antiller, Pakistan, Sri Lanka, Sør-Korea, Trinidad og Tobago, Tunisia, USA, Zambia og Zimbabwe.

Skattytere fra samtlige EØS-land som ikke har fast eiendom eller virksomhet i utlandet, har rett til fullt rentefradrag i Norge.

Oppfyller ikke skattyter 90 % kravet, men har gjeldsrenter til fremme av virksomhet som er skattepliktig i Norge, gis likevel fradrag for disse gjeldsrentene, jf. sktl. § 6-40 fjerde ledd.

15.3.2 Skatteplikt for finansielle inntekter

En skattyter med begrenset skatteplikt som krever fradrag for gjeldsrenter etter samme regler som for bosatte, skal beskattes for renteinntekter og andre finansielle inntekter med kilde i Norge, se sktl. § 2-3 tredje ledd. Skatteplikten omfatter renteinntekter og andre finansielle inntekter fra en debitor som er bosatt eller hjemmehørende i Norge, eller som har fast driftssted her. Det er en forutsetning at skatteavtalen gir Norge adgang til å beskatte renteinntekten.

16 Skattetrekk

16.1 Generelt

Plikt til å foreta norsk skattetrekk påhviler også utenlandske arbeidsgivere som har norske eller utenlandske arbeidstakere i sin virksomhet i Norge. Det er uten betydning for trekkplikten hvor lønnen utbetales.

16.2 Arbeidsutleie

Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre, svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker for at pliktene og ansvaret etter skattebetalingsloven oppfylles, jf. sktbl. § 4-1 annet ledd. Pliktene og ansvaret påhviler også den som oppgir å være arbeidsgiver i saker etter § 23 tredje ledd og § 24 annet ledd i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

De ansvarlige kan avtale at en av dem skal utføre pliktene etter skattebetalingsloven. Slik avtale fritar likevel bare for disse pliktene når og så langt dette bestemmes av skatteoppkreveren.

17 Lønnsopplysningsplikt og registrering av lønnskostnader

Utenlandske næringsdrivende i Norge er pliktige til å registrere lønn mv. på hver arbeidstaker, jf. lignl. § 5-2.

Lønnsopplysningsplikten vedrørende arbeidstakere knyttet til virksomheten i Norge, gjelder uansett hvor og til hvem lønnen utbetales, hvor lønnskostnaden regnskapsmessig belastes og uten hensyn til arbeidstakerens bostedsland. Ved arbeidsutleie påhviler lønnsopplysningsplikten de samme som er pålagt plikten etter skattebetalingsloven, jf. lignl. § 5-10 andre ledd, jf. sktbl. § 4-1 annet ledd.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.